1. Samandrag

      Regjeringa gjer i proposisjonen framlegg om å omdisponere 270,6 mill. kroner på budsjettet for utviklingshjelp i 1996. Av dette er 128 mill. kroner knytta til ubrukte løyvingar frå 1995. Forslaga til omfordeling har m.a. samanheng med at forhandlingane om den ellevte kapitalpåfyllinga i Det internasjonale utviklingsfondet (IDA), som vart avslutta i mars 1996, resulterte i at det norske tilskotet vart mindre enn løyvinga til føremålet i 1996. Elles har forslaga til omdisponeringar samanheng med at framdrifta for prosjekt og program av ulike årsaker er blitt utsett eller at planar og rammevilkår er endra, slik at det er blitt ledige midlar. Dei ledige midlane blir i hovudsak føreslege omfordelte til ulike tiltak i Afrika; m.a. er det føreslege 30 mill. kroner til humanitær hjelp i Liberia, Sierra Leone, Rwanda og Burundi, 40 mill. kroner til gjeldstiltak i Uganda og sosiale tiltak m.v. i Eritrea og Sør-Afrika, 70 mill. kroner til helse og utdanning gjennom UNDP og UNICEF og frivillige organisasjonar og 50 mill. kroner til parallellfinansiering for prosjekt i Angola, Mosambik og Tanzania. I tillegg blir det føreslege ei tilleggsløyving på 50 mill. kroner til tiltak i Midtausten.

       Det vert opplyst i proposisjonen at det er 8.987 mill. kroner til disposisjon til utviklingshjelp i 1996 inkludert 415 mill. kroner i ubrukte løyvingar som er overførde frå budsjetterminen 1995.

2. Komiteen sine merknader

     Komiteen viser til omfattende gjennomgang av bistandspolitikken i Innst.S.nr.229 (1995-1996). I denne innstillingen er også spørsmål om økonomiske og administrative konsekvenser, rapportering etc. omtalt.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil understreke at Regjeringens forslag innebærer en stor omdisponering av midler på inneværende års budsjett. Flere av omdisponeringene er meget knapt og generelt beskrevet og begrunnet. Disse medlemmer vil peke på at dette er en praksis som har utviklet seg over noe tid. Disse medlemmer vil vise til merknader i Innst.S.nr.229 (1995-1996) om rapportering og administrative og økonomiske konsekvenser og forventer på denne bakgrunn en bedring i praksis og rutiner.

       Disse medlemmer viser til at behovet for ressursoverføringer til de fattigste landene ikke er redusert. Dersom Regjeringen anser ledige midler på budsjettet som et problem, så bør man gjennomgå innretningen på bistanden og de prioriteringer som blir gjort fra NORADs side. Disse medlemmer viser i så måte også til Innst.S.nr.229 (1995-1996).

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet er imot alle økninger, bortsett fra kap. 191, post 76, som han støtter. Dette medlem er for alle forslag til reduksjoner.

3. Komiteen si tilråding

       Komiteen har elles ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjere slikt

       På statsbudsjettet for 1996 vert det gjort følgjande endringar:

Auke:

Reduksjonar

Vedlegg 1: Brev frå utanrikskomiteen i Stortinget til statsråden for utviklingshjelp, datert 24. mai 1996:

       I forbindelse med utenrikskomiteens behandling av ovennevnte sak vil en be om å få svar på følgende spørsmål innen torsdag 30. mai 1996:

       Under kap. 0150 Utviklingshjelp til Afrika, post 71 Tanzania, gir departementet uttrykk for « uro i høve til politiske og sivile rettar » i Zanzibar (i Tanzania) og konkluderer slik: « Ein følgjer utviklinga nøye før ein går i gang med nye prosjekt. Ein gjer framlegg om å redusere løyvinga med 45 mill. kroner. »

       Under kap. 0180 Samarbeid med næringslivet, post 73 Parallellfinansiering, gir departementet derimot uttrykk for at « Ei rekkje nye prosjekt er klare for finansiering i dei fattigaste landa i Afrika » og viser bl.a. til at « I Tanzania er det behov for midlar til transformatorstasjonar ». Under denne budsjettposten er konklusjonen at « Ein gjer framlegg om ei tilleggsløyving på 50 mill. kroner ».

       Det synes å være en viss sprik mellom den kritiske holdningen til nye prosjekter som uttrykkes i forbindelse med landprogrammet (post 71) og den ukritiske holdningen som uttrykkes til bundne leveranser til Tanzania under ordningen med parallellfinansiering.

       Kan statsråden forklare denne tilsynelatende diskrepans? Begrunnes denne alene ut fra forholdene i Zanzibar, eller er departementet egentlig reservert med hensyn til å gå i gang med nye prosjekter generelt i Tanzania?

Vedlegg 2: Brev frå statsråden for utviklingshjelp til utanrikskomiteen i Stortinget, datert 30. mai 1996:

       Det vises til Utenrikskomiteens brev av 24. mai 1996.

       I forbindelse med vårens omfordelingsproposisjon ble kapittel 0150 Utviklingshjelp til Afrika post 71 Tanzania, foreslått redusert med kr 45 mill. Bakgrunnen for dette var lavere forbrukstakt enn forutsatt som følge av:

       Proposisjonens formulering om uro over politiske og sivile rettigheter viser til situasjonen på Zanzibar, den ene av to parter i unionen Tanzania. Den tekniske gjennomføringen av valgene til president og nasjonalforsamling på Zanzibar i oktober 1995 gikk uten særlige problemer, men klare indikasjoner på manipulasjoner under opptellingen gjør at det hefter stor usikkerhet ved resultatet som gjorde det sittende regjeringspartiet CCM til vinner. Giversamfunnet har samstemmig gitt uttrykk for bekymring over valgprosessen og den påfølgende spente situasjonen på Zanzibar, og oppfordret unionsregjeringen til å gripe inn i saken. En rekke sentrale givere, blant dem Norge, Sverige, Danmark, Storbritannia og Nederland avventer planlegging og igangsetting av nye tiltak inntil situasjonen er mer avklart.

       Når det gjelder situasjonen på fastlands-Tanzania, vurderes situasjonen annerledes og gjennomføring av den norske bistanden foregår tilnærmet normalt. Imidlertid førte regjeringsskiftet til noen omprioriteringer fra myndighetenes side. Dette har ført til forsinkelser i utbetalingen. Videre holder Norge og andre givere tilbake midler til betalingsbalansestøtte i påvente av resultatene av Tanzanias oppfølging av anbefalinger fra en gjennomgang av landets skatte- og avgiftssystem som følge av de misligheter som ble avdekket under den forrige regjeringen.

       Økningen på kapittel 0180 Samarbeid med næringslivet post 73 Paralellfinansiering, innebærer en støtte til energisektoren og har sin bakgrunn i Tanzanias vanskelige strømforsyningssituasjon, hvor hyppige utkoblinger har hatt store konsekvenser for landets produksjon og økonomi. Tiltakene har høyeste prioritet fra tanzaniske myndigheters side, og Norge har vært en av flere samarbeidspartnere i samfinansieringsprosjekter med bilaterale og multilaterale givere.