Dok.nr.8:60 (1995-1996) - forslag fra stortingsrepresentantene Terje Riis-Johansen, Marit Arnstad og Syver Berge om å forby bruk av veksthormoner i norsk matproduksjon og om å forby omsetning av matvarer som er produsert ved hjelp av veksthormoner.

       Det vises til brev fra næringskomiteen av 29. mars og til forslag fra de tre stortingsrepresentantene.

       I teksten er begrepet veksthormon brukt gjennomgående. Vi antar at forslagsstillerne mener flere hormoner som kan brukes som vekstfremmere i husdyrproduksjonen og ikke bare veksthormon som er ett av flere slike hormoner og stoffer som har en hormonell effekt på stoffskiftet og som kan brukes som vekstfremmere. Som en klargjøring vil legge følgende til grunn:

       Med bruk av vekstfremmende stoffer forstås i denne sammenheng: Administrering av biologisk aktive substanser (preparater) til produksjonsdyr i den hensikt å øke produksjonsutbyttet i husdyrholdet uten at dyrene på forhånd er satt tilbake som følge av sykdom. Selv om mange medisiner til dyr direkte eller indirekte vil virke vekstfremmende, er det i denne sammenheng kun snakk om bruk av stoffer til friske dyr utelukkende for å oppnå bedre produksjonsøkonomi uten at preparatene har eller er ment å ha noen helbredende eller forebyggende effekt på sykdom.

       Det finnes en rekke stoffer som benyttes som vekstfremmende, og i dette notatet omtales følgende:

       Stoffer som har en eller annen hormonell effekt på stoffskiftet hos dyrene på en slik måte

-	at tilveksten er raskere,

-	at fôrutnyttelsen blir bedre,

-	at fordelingen av kjøtt og fett i kroppen påvirkes,

-	at kjøttets kvalitet påvirkes og/eller forbrenningen nedsettes.

       De vekstfremmende stoffene med hormonell effekt er enten identiske med naturlig forekommende hormoner

       eller

       det er stoffer som fungerer på samme måte som naturlige hormoner

       eller

       de påvirker ulike sider av stoffskiftet som styres av hormoner.

       Mange av de aktuelle stoffene benyttes i terapeutisk sammenheng der den vekstfremmende effekten er irrelevant i forhold til den helbredende hensikten med bruken. Den vekstfremmende effekten oppnås for visse stoffer ved at dyrene gis langt større mengder enn det som er nødvendig for å oppnå hovedeffekten ved terapeutisk behandling eller av det naturlig forekommende hormon.

       De vekstfremmende stoffene med hormonell effekt grupperes etter hvilke deler av hormonsystemet de påvirker eller har sitt utspring fra. De viktigste er:

1.	Kjønnshormoner og stoffer som har samme virkning på stoffskiftet som disse.

2.	Somatropin (på norsk kalt veksthormon ) og hormoner som styrer mengden av veksthormon i kroppen.

3.	Tyreostatika som virker hemmende på effekten av skjoldbrukshormonet som styrer energiomsetningen i kroppen.

4.	ß-adrenerge agonister (eller ß-agonister) er stoffer som virker som visse binyremarghormoner (f.eks. adrenalin).

Kommentarer til teksten i forslagsdokumentet

       I og med at det dreier seg om en rekke ulike stoffer med ulik effekt på stoffskiftet, representerer bruken av stoffene som vekstfremmere også ulik risiko for dyre- og/eller folkehelsen. Det er således ikke gitt at det er relevant med felles bestemmelser som gjelder alle sammen under ett. Kunnskapen om effekten av de ulike stoffene varierer også.

       Det er ikke riktig at man i forbindelse med internasjonal handel kan innføre handelshindringer med henvisning til « føre var »-prinsippet. Dette prinsippet kan ikke anvendes dersom det i internasjonale fora eksisterer kunnskaper som i stort omfang klargjør risikoforhold f.eks. ved bruk av legemidler til dyr. Dersom enhver helserisiko ikke er klarlagt 100 %, vil ikke dette være tilstrekkelig argumentasjon for å iverksette handelshindrende tiltak selv om et land har fastsatt et høyt beskyttelsesnivå.

       Det anføres i forslaget at « EU har innført midlertidig forbud mot bruk av veksthormoner og mot import av kjøtt som er produsert ved hjelp av veksthormoner. I EØS-avtalen har Norge unntak fra dette regelverket. »

       Norge har ikke unntak fra EUs bestemmelser om bruk av hormoner som vekstfremmere i husdyrproduksjonen. Vi har unntak fra bestemmelsene om at kravet til produkter fra tredjeland angående bruk av hormoner, må være like strenge som kravene til produktene i EØS. Dersom en her faktisk mener veksthormon og bare det, så har EU et midlertidig forbud mot å godkjenne dette til bruk på melkekyr for å øke melkeproduksjonen. EU har ikke fellesbestemmelser om bruk av veksthormoner i kjøttproduksjon. Forøvrig er slik bruk mindre vanlig, men det kan brukes som vekstfremmer både til storfe og svin.

Bestemmelser i EØS-avtalen om stoffer med hormonell effekt som vekstfremmere

1.	Forbud mot bruk av kjønnshormoner og stoffer med lignende effekt på levende dyr med unntak av fastsatt terapeutisk bruk.

2.	Forbud mot bruk av tyreostatika og stilbener (ikke-naturlige kjønnshormoner) til dyr.

3.	Forbud mot omsetting og import fra tredjeland av levende dyr eller kjøtt fra dyr som er gitt ulovlige hormoner (unntak for avlsdyr på nærmere bestemte vilkår).

4.	Krav om kontroll med levende dyr i besetning og på slakteri, herunder også krav til at slakt/dyr kan spores tilbake til besetning.

5.	Krav om kontroll med fremstilling, forhandling distribusjon og salg av forbudte stoffer.

6.	Krav til metoder for påvisning av restmengder i produkter av stoffer med hormonell eller tyreostatisk virkning.

7.	Midlertidig forbud (frem til 31.12.90) mot bruk av BST (bovint somatropin dvs storfeets veksthormon) til bruk til melkekyr.

Norsk regelverk i relasjon til bruk av stoffer med hormonell effekt som vekstfremmere

       Bestemmelser om bruk av legemidler til dyr er bl.a. gitt med hjemmel i legemiddelloven og veterinærloven. Det er Statens legemiddelkontroll som behandler søknader om godkjenning av legemidler til dyr. I dag er det ikke søkt om og da heller ikke godkjent noen preparater som inneholder hormoner for bruk som vekstfremmere til dyr og det er heller ikke gitt tillatelse til å bruke slike preparater med såkalt godkjenningsfritak.

       Det er med andre ord i strid med gjeldende bestemmelser å anvende spesialpreparater med hormoner som vekstfremmere til friske dyr.

       Norge har implementert EØS-avtalens bestemmelser om overvåking og kontroll av levende dyr og kjøtt med tanke på restkonsentrasjoner. Videre har vi forbud mot omsetning av melk fra dyr som har fått bovint somatropin (storfeets veksthormon). Bestemmelser gitt med hjemmel i legemiddelloven dekker i stor grad kravene til kontroll som er nevnt under pkt. 5 ovenfor. Det er Statens legemiddelkontroll og Statens helsetilsyn som er forvaltningsorganer i denne sammenheng.

       Det er vedtatt forskrift om forbud og bearbeiding og frambud av kjøtt fra dyr som eventuelt er gitt de aktuelle vekstfremmere.

       Med den sistnevnte forskrift har Norge i gavnet implementert EØS-avtalens bestemmelser om bruk av de aktuelle hormonelle stoffene som vekstfremmere. Det som gjenstår er et eksplisitt forbud mot å gi visse preparater til produksjonsdyr, nærmere bestemmelser om journalføring av bruken av kjønnshormoner i terapeutisk sammenheng og dessuten visse tilsynsregler. Med dagens generelle bestemmelser er det likevel lovstridig å gi hormoner som vekstfremmere til dyr.

       Bakgrunnen for at det har tatt noe tid å implementere bestemmelsene i EØS-avtalen på dette punkt, er hovedsakelig at bestemmelsene i de aktuelle direktivene har et meget omfattende virkeområde. Dette virkeområdet deles i Norge mellom en rekke lover som enten forvaltes av Landbruksdepartementet eller Sosial- og helsedepartementet. Det har vært vanskelig å klargjøre hjemmelsgrunnlaget for å implementere de ulike bestemmelsene. Det må også bemerkes at en eventuell bruk av stoffer med hormonell effekt som vekstfremmere til produksjonsdyr, ville vært i strid med gjeldende norske bestemmelser også før implementeringen av EØS-bestemmelsene. I løpet av den pågående overvåkingen av dyr og kjøtt er det ikke blitt påvist forekomst av rester av slike stoffer i Norge.

Oppsummering av status i Norge

       Norge har med visse begrensninger implementert følgende bestemmelser som er inkludert i EØS-avtalen:

1.	Forbud mot bruk av kjønnshormoner og stoffer med lignende effekt på levende dyr med unntak av fastsatt terapeutisk bruk.

2.	Forbud mot bruk av tyreostatika og stilbener (ikke-naturlige kjønnshormoner) til dyr.

3.	Forbud mot omsetting og import fra tredjeland av levende dyr eller kjøtt fra dyr som er gitt ulovlige hormoner (unntak for avlsdyr på nærmere bestemte vilkår).

4.	Krav om kontroll med levende dyr i besetning og på slakteri, herunder også krav til at slakt/dyr kan spores tilbake til besetning.

5.	Krav om kontroll med fremstilling, forhandling, distribusjon og salg av forbudte stoffer.

6.	Krav til metoder for påvisning av restmengder i produkter av stoffer med hormonell eller tyreostatisk virkning.

7.	Midlertidig forbud (frem til 31.12.90) mot godkjenning av BST (bovint somatropin dvs storfeets veksthormon) til bruk til melkekyr.

       Gjennom bestemmelser gitt med hjemmel i veterinærloven, legemiddelloven og kjøttkontrolloven vil det være lovstridig å gi kjønnshormoner, tyreostatika, veksthormon eller ß-agonister som vekstfremmere til produksjonsdyr.

       Det er med andre ord ikke riktig å si at Norge ikke har forbud mot å bruke stoffer med hormonell effekt som vekstfremmere til dyr. Vi har også bestemmelser som forbyr omsetning av matvarer som er produsert ved hjelp av slike stoffer.

       Det er min oppfatning at vi allerede har et regelverk og en kontrollvirksomhet som i tilstrekkelig grad hindrer bruken av vekstfremmere og derved også forekomsten av rester av slike matvarer. Det må likevel understrekes at det til enhver tid legges vekt på å tilpasse regelverket på dette punkt i forhold til endringer i situasjonen. Målsettingen er at myndighetene har den nødvendige kontroll med matproduksjonen slik at vekstfremmere ikke skal representere noen helserisiko for folk eller dyr.