1. Sammendrag
Oppmerksomheten om bruk av veksthormoner i husdyrproduksjon har økt den senere tiden. Flere land tillater bruk av veksthormoner. Bruk av veksthormoner har flere betenkelige sider, bl.a. knyttet til forbrukersikkerhet, dyrehelse og etiske regler for husdyrproduksjon.
Det er ikke vitenskapelig bevist at matvarer som er produsert ved hjelp av veksthormoner kan forårsake helseskader for mennesker. Det uttrykkes imidlertid sterk mistanke om at hormonoverskudd i kjøtt tas opp i menneskekroppen og dermed kan påvirke flere prosesser som er knyttet til hormonreguleringen. Disse hormonprosessene er så kompliserte at det er vanskelig å vurdere konsekvensene av opptak av veksthormoner. « Føre var-prinsippet » må derfor legges til grunn i slike spørsmål.
I Uruguay-runden ble det inngått en egen avtale om veterinære og plantesanitære tiltak, SPS-avtalen. SPS-avtalen hjemler bruk av « føre var-prinsippet » der det ikke finnes sikker vitenskapelig dokumentasjon.
Bruk av veksthormoner bidrar til mer sykdom og dermed økt bruk av antibiotika og andre medisiner i husdyrproduksjon. Bruk av veksthormoner fører således til dårligere dyrehelse. Det er dessuten moralsk og etisk uforsvarlig å basere produksjon av mat på bruk av unødvendige og skadelige stoffer.
EU har innført et midlertidig forbud mot bruk av veksthormoner og mot import av kjøtt som er produsert ved hjelp av veksthormoner. I EØS-avtalen har Norge unntak fra dette regelverket.
Norge har ikke noe regelverk som forbyr bruk av veksthormoner. Det er heller ikke forbudt å omsette matvarer som er produsert ved hjelp av veksthormoner.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om:
- | forbud mot bruk av veksthormoner i norsk matproduksjon. |
- | forbud mot omsetning av matvarer som er produsert ved hjelp av veksthormoner.» |