5.1 Sammendrag

       Det understrekes i meldingen at tilsyn med praktisering av lov om svangerskapsavbrudd og den fosterdiagnostiske virksomheten må ses som en del av det generelle tilsynsansvaret, og integreres i Helsetilsynets og fylkeslegenes løpende virksomhet. Det redegjøres for regelverket som regulerer dette.

       Det redegjøres for tre undersøkelser som er foretatt av Statens helsetilsyn om henholdsvis abortnemndas avslag på begjæring om svangerskapsavbrudd etter lov om svangerskapsavbrudd § 2 b (sosiale grunner), om praktisering av helsepersonellets reservasjonsrett og om nemndbehandlede svangerskapsavbrudd på indikasjon etter § 2 c (skade, sykdom, utviklingsavvik hos fosteret. Av resultatene fra undersøkelsene framholdes spesielt at det hovedsakelig er svært alvorlige/dødelige utviklingsavvik som danner grunnlag for begjæring om svangerskapsavbrudd etter § 2 c, og at nemndene har en relativt lik praksis. Dette gjelder også vurdering av levedyktighet basert på diagnose. Det uttales at det ikke er holdepunkter for å påstå at det utføres flere svangerskapsavbrudd etter § 2 c i 1994 enn i de foregående år der det er stilt diagnosen Down syndrom hos fosteret.

       Undersøkelsen vedrørende helsepersonellets reservasjonsrett viser at i tillegg til helsepersonell som har reservert seg mot å utføre eller assistere ved abortinngrep, har personell reservert seg mot stell og pleie av kvinnen. Reservasjonsretten gjelder ikke for dem som gir kvinnen stell, pleie og behandling før og etter inngrepet, og det uttrykkes derfor behov for at Statens helsetilsyn og fylkeslegene gjennom sitt tilsyn følger opp praktiseringen av loven og forskriften på dette punkt.

       Det framholdes at Norge sammen med de øvrige nordiske land, har gode melde- og registreringssystemer vedrørende svangerskap og fødsel sett i forhold til øvrige land det er naturlig å sammenligne seg med, men at utviklingen innen fosterdiagnostikk gjør at det i dag er vanskelig å få den ønskede oversikt. Dagens meldesystem inneholder ikke opplysninger om det er foretatt fosterdiagnostiske undersøkelser og resultatet av slike. Det uttrykkes derfor behov for et samordnet melde- og registreringssystem som ivaretar de mål som er satt for melde- og registreringssystemene for fødsler, svangerskapsavbrudd og fosterdiagnostisk virksomhet. Man bør ifølge meldingen basere seg på de organer og institusjoner som allerede er etablert.

       Medisinsk fødselsregister (MFR) skal gi oversikt over helseforholdene i forbindelse med svangerskap og fødsel. Det påpekes at melde- og rapporteringsordningene for fosterdiagnostikk bør ses i sammenheng med de som gjelder for fødsler og svangerskapsavbrudd, og at melderutinene til MFR derfor bør utvides til å omfatte alle avsluttede svangerskap etter 12. uke. Videre legges også rapportering om fosterdiagnostikk (medisinsk-genetiske servicefunksjoner) til MFR. Det vil gi løpende og samlet oversikt over virksomheten på disse områdene, og gi MFR mulighet for å ivareta oppgaven med overvåking av misdannelser. Det understrekes at det må etableres et system som både ivaretar hensynet til personvernet og hensynet til korrekt grunnlag for statistikk.

       Det framholdes at det ikke bør skje en oppsplitting av kunnskap, innsikt og ansvar hva gjelder tilsynsfunksjonen og overvåking av dette området. På denne bakgrunn finner Regjeringen at det ikke er riktig å foreslå nye særskilte tilsynsorganer.

5.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, vil påpeke at reservasjonsretten i henhold til loven kun kan gis til de som utfører eller assisterer ved selve abortinngrepet. Helsepersonell som gir kvinnen stell og pleie, har ifølge dagens lov ikke adgang til å reservere seg. Etter de erfaringer som er gjort, er flertallet kjent med at selv om en del leger, operasjonssykepleiere og anestesisykepleiere har reservert seg, er det fortsatt svært få som benytter seg av denne retten, og at det i dag ikke skaper noe problem for sykehusenes arbeid. Flertallet ser derfor ingen grunn for at dagens lov skal endres på dette området.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, vil derimot peke på at en undersøkelse foretatt av Helsetilsynet viser at også helsepersonell som i henhold til loven ikke har adgang til å reservere seg, har brukt reservasjonsretten. Det er bl.a. kjent at enkelte kommuneleger i primærhelsetjenesten har påberopt seg reservasjonsrett både ved foreskriving av prevensjon og ved anmodning om innleggelse for svangerskapsavbrudd før 12. uke. Dette flertallet mener dette er uakseptabelt og ber Regjeringen følge opp loven og forskriftene slik at reservasjonsretten kun gjøres gjeldende overfor helsepersonell som har en slik rett. I den forbindelse er det av avgjørende betydning at Statens helsetilsyn følger opp med det tilsyn og den kontroll som er nødvendig, for å se til at lov og forskrifter overholdes.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og medlemmet Annelise Høegh fra Høyre, vil vise til at det ikke er belegg for å påstå at det i dag utføres flere svangerskapsavbrudd etter lovens § 2 c enn tidligere med f.eks. diagnosen Down syndrom. Flertallet konstaterer at kunnskap om fosteret som den nye teknologien gir oss, ikke synes å ha ført til endret praksis når det gjelder avveiningen mellom hensynet til moren og hensynet til barnet ut fra fosterets graderte vern. Undersøkelser foretatt av Statens helsetilsyn og fylkeslegene, viser at det i hovedsak er ved svært alvorlige eller dødelige utviklingsavvik det er gitt grunnlag for begjæring om svangerskapsavbrudd etter § 2 c.

       Komiteen er kjent med at Statens helsetilsyn ba Kvinneklinikken ved Regionsykehuset i Trondheim foreta en undersøkelse av nemndbehandlingen ved avslag etter § 2 b. Komiteen har merket seg at praksisen i denne nemnda er at i de tilfellene der kvinnen er i tvil om hun vil gjennomføre svangerskapsavbrudd, avslås søknaden. Komiteen støtter denne praksisen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, mener at Norge har gode melde- og registreringssystemer for svangerskap og fødsel sett i forhold til øvrige land det er naturlig å sammenlikne seg med. Flertallet vil peke på at det er behov for en bedre samordning av dagens melde- og registreringssystem, men at det neppe er behov for å opprette nye registre. Medisinsk fødselsregister (MF) bør utvides til å omfatte alle avsluttede svangerskap etter 12. uke, slik at dette gjelder både fødsler, spontanaborter og svangerskapsavbrudd. Flertallet slutter seg til at det ikke er behov for å endre melde- og registreringssystemene før 12. svangerskapsuke.

       Komiteen slutter seg til forslaget om at det nedsettes en arbeidsgruppe som skal vurdere de praktiske konsekvenser av endringer i meldesystemet for avsluttede svangerskap etter 12. uke. Videre skal arbeidsgruppen se på rapportering fra de som driver medisinsk-genetiske servicefunksjoner, om personvernet blir ivaretatt, de økonomiske konsekvensene og at det gis korrekt grunnlag for statistikken.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i dag er mangelfull rapportering og koordinering av innsamlede data vedrørende svangerskap og fødsel, og at det således ikke finnes statistikk over hvor mange senaborter som blir utført som følge av at det blir påvist skade på fosteret. Dagens meldesystem inneholder ikke opplysninger om det er foretatt fosterdiagnostiske undersøkelser og resultatet av disse. Disse medlemmer er av den oppfatning at kunnskap om praksis er en forutsetning for å kunne praktisere forsvarlige grenser, og foreslår derfor at det utarbeides et standardskjema der det i tillegg til statistiske opplysninger om type og omfang av utviklingsavvik skal påføres antall aborter foretatt etter påvist avvik. Opplysningene bør tas inn i Medisinsk fødselsregister (MF), eventuelt kan det opprettes et særskilt landsomfattende statistisk register for senaborter.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å opprette en landsomfattende statistisk registreringsordning for registrering av antall aborter totalt og antall aborter foretatt etter påvist avvik. »

       Disse medlemmer viser til at helsepersonell som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å utføre eller assistere ved abortinngrep, etter loven har rett til fritak fra dette. Enkelte kan ut fra sin samvittighet også ha problemer med å delta i andre oppgaver i tilknytning til abortinngrepet. Disse medlemmer vil ikke utvide reservasjonsadgangen i loven, men mener arbeidsgiver i slike tilfeller bør vise romslighet i forhold til de det gjelder, slik at de slipper å gå på akkord med sin samvittighet.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 1.