2.1 Sammendrag

       Alle nordiske land har i ca 20 år hatt egen lovgivning om svangerskapsavbrudd. Det er selvbestemt svangerskapsavbrudd i Danmark og Sverige. I Finland og Island tas avgjørelsen av legenemnd.

       Det framholdes at det i de nordiske land synes å være en tendens til lavere aborttall i 1993 sammenlignet med siste halvdel av 1980-årene. Finland og Island har færrest svangerskapsavbrudd pr. 1.000 kvinner i fruktbar alder. Antallet er høyest i Sverige, etterfulgt av Danmark og Norge. I alle de nordiske land er aborthyppigheten høyest i aldersgruppen 20-24 år. Svangerskapsavbrudd pr. 1.000 levendefødte viser nedadgående tendens i de nordiske land, unntatt Island. Sverige hadde i 1993 flest abortinngrep i prosent av levendefødte (29 %), mens Finland og Island hadde færrest (15-16 %), og Norge 25 %.

2.2 Komiteens merknader

       Komiteen ser det som positivt at svangerskapsavbrudd blant unge jenter er synkende i alle de nordiske landene. Komiteen mener derfor at det er grunnlag for å få ned uønskede svangerskap ytterligere, dersom det settes inn flere og bedre tiltak rettet særlig mot målgruppene ungdom i de største byene og yngre kvinner. Det vises blant annet til et prosjekt på Stovner i Oslo der aborttallene er halvert etter at bydelen igangsatte en rekke tiltak. Oslo har fortsatt de høyeste aborttallene i gruppen 15-24 år. Samtidig har det vært en gledelig nedgang i antall svangerskapsavbrudd blant tenåringer i Oslo på litt over 13 % fra 1990 til 1993. Komiteen mener færre svangerskapsavbrudd kan forklares med det målrettede arbeidet blant tenåringer for å forebygge uønskede svangerskap. Komiteen mener derfor at svangerskapsforebyggende tiltak i storbyene bør prioriteres.

       Komiteen vil peke på at Norge ligger relativt høyt på abortstatistikken i forhold til andre land det kan være naturlig å sammenligne oss med. Statistikk fra 1990 viser at f.eks både Nederland, England, Frankrike og Australia har lavere aborttall enn Norge. (Kilde: Induced Abortion. A world review 1990.)

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og medlemmet Annelise Høegh fra Høyre, er imidlertid kjent med at aborttallene i Norge og de nordiske landene er lave sett i en global sammenheng.

       Flertallet tror dette i stor grad kommer av bedre opplysning og prevensjonsveiledning i våre land sammenlignet med andre land. Flertallet er kjent med at Sverige og Danmark har en lovgivning som i likhet med Norge gir kvinnen rett til selvbestemt abort innen et visst tidsrom. Sammenholdt med disse landene ligger Norge relativt gunstig an når det gjelder utviklingen i aborttallene. Flertallet har merket seg at det i Norge er store geografiske variasjoner i aborttallene, samt at storbyene ligger langt høyere enn landsgjennomsnittet. Den samme tendensen finner vi også i Sverige og Danmark.

       Flertallet er kjent med at registreringen og statistikken utarbeides forskjellig fra land til land og kan i noen tilfeller være beheftet med usikkerhet slik at den ikke kan legges til grunn for entydige konklusjoner. Flertallet mener tallene fra land hvor abort utføres illegalt, er beheftet med stor usikkerhet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, har merket seg at abortlovgivningen ikke er lik i de nordiske land. I Norge, Sverige og Danmark er det selvbestemt abort, mens det er en legenemnd som fatter avgjørelser om svangerskapsavbrudd i Finland og Island basert på om kriteriene for abort er innfridd. Det er interessant å registrere at aborttallene i Finland og Island er langt lavere enn i Norge, Sverige og Danmark. Dette tyder på at lovverket også har betydning for antallet aborter som blir utført.