11.1 Sammendrag

       Det redegjøres innledningsvis for hvordan celler og vev fra aborterte fostre kan brukes i medisinsk forskning, vaksineutvikling, diagnostikk og behandling.

       Det vises til at Regjeringen i september 1993 oppnevnte ei arbeidsgruppe for å utrede spørsmålet om bruk av celler og vev fra aborterte fostre. Arbeidsgruppas innstilling foreligger som NOU 1994:22 Bruk av celler og vev fra aborterte fostre.

       Det redegjøres for hovedkonklusjonene i den enstemmige innstillingen som bl.a. går ut på at bruk av celler og vev fra aborterte fostre kan skje på særskilte vilkår, begrenset til medisinsk forskning, herunder vaksineutvikling/framstilling, diagnostikk og til transplantasjon ved alvorlig sykdom hvor det ikke foreligger andre behandlingsalternativer eller hvor tidligere behandlingsformer har hatt begrenset effekt. Arbeidsgruppa foreslår at kvinnens samtykke skal innhentes før bruk av forstervev til medisinsk forskning, diagnostikk og behandling. Det legges i innstillingen avgjørende vekt på at beslutningen om svangerskapsavbrudd ikke må koples til spørsmålet om bruken av fostervevet, og at det forhold at fostervev kan benyttes til noe nyttig, ikke må påvirke kvinnens avgjørelse om hvorvidt hun skal begjære svangerskapsavbrudd. Forespørselen om kvinnens samtykke til bruk av fostervev må derfor først stilles når beslutningen om begjæring om svangerskapsavbrudd er tatt. Det foreslås i innstillingen at helsepersonell som deltar i forsknings- og behandlingsforsøk hvor vev fra aborterte fostre benyttes, bør ha anledning til reservasjonsrett av samvittighetsgrunner.

       Det redegjøres for høringen der forslagene til arbeidsgruppa i hovedsak fikk tilslutning fra institusjoner med tilknytning til helsevesenet, mens de møtte motstand særlig fra Kirkens organer og fra organisasjoner som har et restriktivt syn på svangerskapsavbrudd.

       Det uttales at Regjeringens mål om fortsatt reduksjon i antall uønskede svangerskap og svangerskapsavbrudd er primært og skal aldri vurderes opp mot muligheten for å anvende celler og vev fra aborterte fostre til medisinske formål. Det framholdes at anvendelse av fostervev må vurderes i forhold til den grunnleggende etiske forpliktelse det er å hjelpe mennesker og helbrede eller lindre sykdom. Celler og vev kan utnyttes til det beste for alvorlig syke mennesker. Det vil derfor bli fremmet forslag til regulering av bruk av celler og vev fra aborterte fostre i tråd med de hovedprinsipper og den form for regulering som framgår av NOU 1994:22 . Lovforslaget vil bli fremmet som et nytt kapittel i lov om medisinsk bruk av bioteknologi. Den enkelte helsearbeiders egne individuelle vurderinger skal ikke avgjøre hvorvidt en pasient skal få den nødvendige behandling. Helsepersonellets reservasjonsrett skal fortsatt kun være knyttet til selve abortinngrepet. Det vil derfor ikke bli gitt adgang til utvidet reservasjonsrett for helsepersonell.

       Det uttales at det ikke finnes holdepunkter for at generell kunnskap om mulig bruk av fostervev kan påvirke kvinnens beslutning om hun skal begjære svangerskapsavbrudd, og at forslagene i NOU 1994:22 til reguleringer dessuten vil sikre at beslutningen om anvendelse ikke påvirker beslutningen om svangerskapsavbrudd. Det framholdes at det ikke skal kreves samtykke fra mannen, og at han heller ikke bør ha krav på forhåndsinformasjon.

       Det understrekes at en eventuell framtidig bruk av føtalt fostervev i medisinsk behandling må utføres som en del av godkjente, kontrollerte kliniske studier. Protokollene må derfor forelegges de regionale forskningsetiske komiteer. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet tar sikte på å endre komiteenes mandat, slik at det blir adgang til innsyn i komiteenes tilrådinger.

       Statens helsetilsyn skal utarbeide retningslinjer for respektfull og likeartet behandling av abortmaterialet.

11.2 Komiteens merknader

       Komiteen vil understreke at det overordnede målet er å redusere antallet uønskede svangerskap og aborter, og at dette målet er overordnet de medisinske og faglige muligheter som bruk av fostervev gir.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet og lederen, Hornslien, Kristoffersen, Løbak Thoresen og Øye fra Arbeiderpartiet, slutter seg til vurderingene om at celler og vev fra aborterte fostre kan benyttes til medisinsk forskning under forutsetting av at klare vilkår er oppfylt.

       Flertallet viser til at meldingen bebuder at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med tillegg til bioteknologiloven som gjør det mulig å benytte fostervev til forskning og behandling av fostre i mors liv og etter fødsel. Det forutsettes at kvinnen som har avgitt et foster ved abort, skal forespørres før vev kan benyttes fra det aborterte fosteret. Flertallet ser positivt på bruk av vev fra fostre både til forskning, utvikling av vaksiner og til transplantasjonbehandling og støtter derfor forslaget i meldingen.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, vil understreke at henvendelsen om bruk av fostervev ikke må kobles til spørsmålet om svangerskapsavbrudd.

       Dette flertallet mener det skal være forbudt å gjøre bruk av fostervev innen familien. Bruk av fostervev må derfor anonymiseres.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har forståelse for at helsepersonell som deltar i forskning hvor bruk av fostervev forekommer, kan komme i alvorlige etiske dilemmaer, og støtter derfor forslaget i NOU 1994:22 om å innføre en reservasjonsrett for helsearbeidere som av samvittighetsgrunner vil reservere seg mot å arbeide med fostervev.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at det i dag er svært få som arbeider med forskning på celler og vev fra aborterte foster. Disse medlemmer mener det ikke vil skape nevneverdige problemer å gi disse en reservasjonsrett. Disse medlemmer vil presisere at dette skal gjelde kun det helsepersonell som deltar i forskning på celler og vev fra aborterte fostre, og er ikke ment å åpne for reservasjonsrett for andre grupper.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil vise til merknader og forslag i Innst.S.nr.214 (1992-1993) og Innst.O.nr.67 (1993-1994) der disse partiene ba Regjeringen fremme forslag om at det skal være forbudt med forskning på og bruk av celler og vev fra aborterte foster. Disse medlemmer kan ikke se at nye opplysninger fra Regjeringen tilsier at et slikt prinsipielt standpunkt, basert på etiske og moralske vurderinger, nå bør fravikes.

       Bruk av celler og vev fra aborterte fostre reiser etter disse medlemmers mening betydelige etiske problemer. Det er grunn til å tro at behovet for fostre fra provoserte aborter vil øke drastisk etterhvert som bruksmulighetene øker og flere behandlingsmåter blir mulige. Disse medlemmer mener det vil være svært vanskelig å skille abortavgjørelsen fra spørsmålet om det aborterte foster kan brukes til å fremme liv og helse.

       Disse medlemmer vil understreke at celler og vev fra aborterte fostre ikke under noen omstendigheter må fremskaffes i den hensikt å skaffe materiale til forskning, diagnostikk eller behandling.

       Disse medlemmer vil understreke at selv om bruk av fostervev foreløpig vil ha begrenset behandlingsnytte, vil dette endre seg i fremtiden. I Russland prøver man f.eks. bruk av fostervev i behandling av benbrudd som ikke vil gro. Både cerebral parese, schizofreni og Parkinsons sykdom er tilstander hvor bruk av fostervev og -celler kan være effektive. Det samme gjelder fremtidig behandling av kreft. Det kreves flere fostre til hver behandling, og sansynligvis kan bare 1 av 3 provoserte aborter benyttes. Dess flere behandlingsmåter som blir mulig, dess større vil presset bli for å få flere aborterte foster å bruke.

       Disse medlemmer viser til eksempler der forskning og bruk av celler og vev fra aborterte forstre har ført til viktige medisinske framskritt som f.eks. vaksine mot røde hunder. Imidlertid mener disse medlemmer at en åpning for forskning på og bruk av celler og vev fra aborterte fostre ikke bare vil stille oss overfor svært vanskelige etiske avveininger, men også i vesentlig grad styre forskningsinnsatsen inn mot nettopp dette. Dermed vil en lovendring også kunne komme til fortrengsel for medisinsk forskning og utvikling med andre metoder og andre områder som ikke reiser de samme etiske dilemmaer. Meldingen viser selv til genterapi som et alternativ til forskning og bruk av celler og vev fra aborterte fostre.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget går imot forskning på og bruk av fosterceller og -vev fra provoserte aborter og medisinsk bruk av slikt materiale. »

       Disse medlemmer har forståelse for at helsepersonell som deltar i forskning hvor bruk av fostervev forekommer, kan komme i alvorlige etiske dilemmaer, og vil åpne for reservasjonsrett av samvittighetsgrunner for de som må arbeide med fostervev, hvis slik bruk skulle bli tillatt.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om reservasjonsrett av samvittighetsgrunner for helsepersonell som må arbeide med fosterceller og -vev fra provoserte aborter. »

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at bruk av fostervev fra aborterte foster reiser betydelige etiske problemer. Et grunnleggende prinsipp i den kristne-humanistiske kultur har vært at mennesket er et mål i seg selv, ikke bare et middel for andre. Dette sikrer enkeltmennesket respekt og beskyttelse, og det betyr at et menneskeliv, uansett om det er ungt eller gammelt, ikke skal utnyttes selv om det kan hjelpe andre mennesker. Det betraktes f.eks. som uetisk å eksperimentere med dødende mennesker, selv om de er i koma og ikke føler det som foregår. Like uetisk vil det være å bruke organer fra henrettede fanger til transplantasjon.

       Dette medlem vil peke på at ved å åpne for bruk av fostervev fra provoserte aborter, legges det til rette for å bruke et menneskefoster som middel for å hjelpe andre. Dette innebærer et skifte i vårt syn på mennesket.

       Dette medlem vil også peke på at de norske transplantasjonslovene skal sikre at døende mennesker ikke skal bli misbrukt. Hjernedødkriteriene er bl.a. så strenge at nyfødte og spedbarn ikke kan oppfylle kriteriene. Norske leger kan derfor ikke transplantere organer fra døde nyfødte. Ved å åpne for å bruke vev og celler fra foster, går en i realiteten bort fra hjernedødkriteriene og gjeninnfører hjertedød som dødskriterium.

       Dette medlem mener bruk av fostervev og -celler fra provoserte aborter i behandlingsøyemed, der en i prinsippet tar liv for så i neste omgang behandle for å redde liv, er uakseptabelt. Det bryter med det menneskesyn vi hittil har hatt. Dette medlem kan derfor ikke støtte en slik bruk av foster.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 1.