1. Innledning

1.1 Riksrevisjonens oppgaver og mål

       Riksrevisjonen har 9. mai 1996 lagt fram melding til Stortinget om virksomheten i 1995. Meldingen er trykt i Dok.nr.2 (1995-1996).

       Riksrevisjonen er Stortingets kontrollorgan i forhold til forvaltningen.

       Riksrevisjonens oppgaver følger av Grunnlovens § 75 k, lov om statens revisionsvæsen av 8. februar 1918 og Stortingets instrukser og vedtak. Den overordnede oppgave er å føre kontroll med at statens midler brukes og forvaltes på en økonomisk forsvarlig måte og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.

       Riksrevisjonen har bl.a. ansvar for å:

       I tillegg til revisjons- og kontrolloppgavene skal Riksrevisjonen veilede og orientere forvaltningen i spørsmål som angår regnskap og økonomi, bl.a. for å medvirke til at regnskapet innrettes på en måte som gir forvaltningen et godt grunnlag for kontroll og styring av virksomheten.

       Revisjonsaktivitetene inndeles i:

       Riksrevisjonen oversender Stortinget følgende dokumenttyper:

Aktuelle utviklingstrekk i forvaltningen

       På flere områder innenfor forvaltningen skjer det endringer som har betydning for Riksrevisjonens arbeid. Det er bl.a. under utarbeidelse et nytt rammeverk for statlig økonomiforvaltning/styring. Dette omfatter nytt statlig økonomireglement med tilhørende funksjonelle krav, og nytt sentralt statsregnskap. Det igangsettes også flere større IT-prosjekter i forvaltningen.

       Innenfor flere områder pågår det omstruktureringer/omorganisering med bl.a. økt effektivitet og reduksjon i omfang og kostnader som siktemål. Det er for øvrig en generell utvikling i retning av at stadig flere virksomheter som tidligere var en del av statsforvaltningen blir skilt ut som selvstendige rettssubjekter.

       Det er planlagt en omfattende omstrukturering av forsvaret med bl.a. betydelig reduksjon i driftsbudsjettene, men med vekt på økte investeringer. Det største utbyggingsprosjektet er Forsvarets relokalisering i forbindelse med ny hovedflyplass på Gardermoen.

       Innenfor utdannings- og forskningsområdet pågår omfattende utdanningsreformer, og en omstrukturering av statlige forskningsinstitutter.

       I justissektoren er politi- og lensmannsetaten inne i en omorganiseringsprosess. Det er også opprettet nye enheter knyttet til informasjonsteknologi, hvor formålet bl.a. er fagstøtte og samordning av informasjon og IT i justissektoren.

       Gjennomføringen av store statlige enkeltprosjekter, som f.eks. Gardermoen-utbyggingen og nytt Rikshospital, er ressurskrevende også på revisjonssiden.

1.2 Organisasjon og personale

       Meldingen gir en oversikt over Riksrevisjonens ledelse og organisasjon. Det nåværende kollegium er valgt for perioden 1. juli 1994 - 30. juni 1998 og hadde i 1995 følgende sammensetning:

       Av administrative saker nevnes spesielt kollegiets behandlingen av endret organisasjon i Riksrevisjonen.

       Riksrevisjonen var i 1995 organisert i fem fagavdelinger og en administrasjonsavdeling. I løpet av 1995 er det gjennomført en omorganisering, og endret organisasjon er etablert fra 1. januar 1996.

       Riksrevisjonen har som mål å være ledende på området offentlig revisjon. For bl.a. å oppnå en kvalitativt bedre og mer effektiv revisjon har Riksrevisjonen funnet det nødvendig å spesialisere revisjonen i større grad enn tidligere. I den endrede organisasjonen er det opprettet en egen avdeling for forvaltningsrevisjon og en spesialavdeling som skal revidere forvaltningsbedriftene, stiftelser og fond mv, samt føre kontroll med statsrådens myndighetsutøvelse i statsselskaper mv. Regnskapsrevisjon for øvrig er fordelt på fire regnskapsrevisjonsavdelinger.

       Denne endringen medførte at det ble opprettet syv avdelinger mot tidligere seks, og 35 seksjoner mot tidligere 25 kontorer. Det var derfor nødvendig med en del nyrekruttering til ledersjiktet. De fleste lederstillinger ble besatt i løpet av høsten 1995. Alle øvrige medarbeidere i etaten fikk deretter anledning til å sette opp tre prioriterte ønsker for plassering i ny organisasjon. Ved omplasseringen fikk ca 70 % av de tilsatte sin førsteprioritet imøtekommet. Organisasjonsendringen har skjedd i nært samarbeid med tjenestemannsorganisasjonene.

       Riksrevisjonen ønsker å gi medarbeiderne gode betingelser for kompetanseutvikling, og gir bl.a. stipend til videreutdanning. Riksrevisjonen satser også på interne opplæringsprogram. Ett av disse er hospitantordningen i Edb-kontoret, som bl.a. skal gi kompetanse som edb-revisor.

       Innføringen av den nye veiledningen i regnskapsrevisjonsmetodikk har vært sentral. Den har vært gjennomført som kontorvis opplæring for alle tilsatte i tillegg til at det har vært arrangert fagseminar for ledere. Utviklingen og etableringen av felles standarder innen revisjonsmetode har medført en reduksjon i antallet sentrale opplæringstiltak i Riksrevisjonen de senere år. I 1995 har for øvrig enkelte interne opplæringstiltak blitt utsatt pga. arbeidet med endret organisasjon.

       Riksrevisjonen har i 1995 innført et stillingsvurderingssystem. Systemet innebærer at alle stillinger skal beskrives etter en mal, og på bakgrunn av beskrivelsene vurderes for innplassering i Riksrevisjonens stillingsstruktur. Stillingsvurderingen vil bl.a. være en del av grunnlaget for lønnsfastsettelse. En egen partssammensatt stillingsvurderingskomité skal vurdere stillingsbeskrivelsene. Alle ledige stillinger i endret organisasjon skal beskrives og vurderes før utlysning. Allerede besatte stillinger skal beskrives og vurderes først etter 1. januar 1997.

       Arbeidet med å utrede lokal lønnspolitikk og et eventuelt nytt lønnssystem er igangsatt.

       Totalt hadde Riksrevisjonen i 1995.440 stillingshjemler. 410 hjemler var besatt ved årsskiftet og 18 stillinger var under tilsetting. 101 stillinger var knyttet til stedlig revisjon utenfor Oslo.

       I forbindelse med endret organisasjon innførte Riksrevisjonen tilsettingsstopp fra mars 1995 inntil prosessen med rekruttering til leder- og rådgiverstillinger og innplassering av medarbeiderne var avklart. Kun 10 personer tiltrådte (41 sluttet) i løpet av året, og dette medførte at etaten hadde mange ledige stillinger ved årsskiftet.

       Sykefraværet i Riksrevisjonen i 1995 var i gjennomsnitt 4,85 % (3,7 %).

       Handlingsplan for likestilling er fulgt opp i 1995. Ved tilsetting av 22 ledere i ny organisasjon pr 1. januar 1996 er det tilsatt 11 kvinner. Ved syv tilsettinger på ekspedisjonssjefs-/avdelingsdirektørnivå er det tilsatt fire kvinner. Flere av de nytilsatte lederne tiltrer sine stillinger i 1996, og er derfor ikke medregnet i oversikten nedenfor. I alt er kvinneandelen i Riksrevisjonen på 50,4 % mot 49,8 % i 1994.

1.3 Riksrevisjonens aktiviteter

       I kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling til Dok.nr.2 (1994-1995), jf Innst.S.nr.149 (1994-1995), uttaler komiteen:

       Komiteen er kjent med at revisjonsloven og instruksen for Riksrevisjonen på flere punkter er foreldet, og ser det som ønskelig at Riksrevisjonen forbereder de nødvendige endringer.

       I forbindelse med planarbeidet for 1996 er det vedtatt å gjennomgå og vurdere nåværende lov og instruks. Arbeidet vil bli igangsatt høsten 1996.

       Det er Riksrevisjonens målsetting til enhver tid å bruke ressursene på de områder som fremstår som viktige ut fra en vurdering av risiko og vesentlighet. Det har i 1995 vært arbeidet med å videreutvikle metoder som hjelpemiddel for prioritering av arbeidsområder. Arbeidet med utvikling av styringsverktøy for revisjonsaktivitetene vil fortsette i 1996. Det skal bl.a. utvikles et nytt plan- og rapportsystem og arbeidet med å evaluere og videreutvikle revisjonsveiledningene skal igangsettes.

       Riksrevisjonen har i 1995 anskaffet særskilt edb-utstyr til revisjon av likningsforvaltningen m.v. Dette utstyret gir tilgang til brukersystemene ved alle landets likningskontorer og sentrale databaser i Skattedirektoratet. Denne anskaffelsen gir mulighet til en kvalitativt bedre og mer effektiv revisjon av de aktuelle områder.

Revisjonsarbeidet

       Revisjonsarbeidet er i hovedsak gjennomført som planlagt, men den pågående omorganiseringsprosess medførte bl.a. at en del planlagte prosjekter i forvaltningsrevisjon ble utsatt.

       Resultatet av revisjonen viser at kvaliteten på regnskapene gjennomgående er god. Riksrevisjonen har også hatt en god dialog med reviderte etater om de saker som har vært behandlet.

       Riksrevisjonens merknader til statsregnskapet er i det vesentligste tatt opp i de konstitusjonelle antegnelser, mens andre saker er tatt opp direkte med administrasjonen. Riksrevisjonens antegnelser til statsregnskapet for 1994 fremkommer i Dok.nr.1 (1995-1996).

       I Dok.nr.1 er tatt opp til sammen 56 saker, bl.a. 16 saker vedrørende regnskap/årsavslutning, 12 saker vedrørende tilskudd og 6 saker vedrørende anskaffelser.

       Det ble gitt antegnelser til 48 av sakene, og 8 saker ble tatt opp til orientering.

       I tillegg er følgende enkeltsaker oversendt Stortinget i 1995:

Dok.nr.3:06 (1994-1995) En undersøkelse om anskaffelse og bruk av edb i statsforvaltningen.

       Undersøkelsen peker bl.a. på at de fleste av departementene har utarbeidet egne strategier for IT-utvikling, men at det i liten grad er utarbeidet IT-strategi for underliggende etater eller for statsforvaltningen som helhet. Dette kan medføre at bl.a. mulighetene for besparelser ved samordning av kjøp ikke blir utnyttet. Undersøkelsen ble oversendt Stortinget til orientering.

Dok.nr.3:07 (1994-1995) Antegnelse vedrørende boligvirksomheten i Forsvaret

       Hovedkonklusjonen i undersøkelsen var at Forsvarets boligordning var komplisert og dels uoversiktlig, og at det var en del mangler ved praktiseringen av ordningen. Saken ble foreslått desidert Til observasjon.

Dok.nr.3:08 (1994-1995) Om Riksrevisjonens deltakelse i revisjonen av Den europeiske romfartsorganisasjon (European Space Agency) i en fireårsperiode (1991-1994)

       Rapporten gir en oversikt og gjennomgang av ulike sider ved Norges medlemskap i ESA, og Riksrevisjonens arbeid i revisjonskommisjonen. Saken ble oversendt Stortinget til orientering.

Dok.nr.3:09 (1994-1995) Bruk av overtid i staten

       Undersøkelsen viste at overtidsbruken i forvaltningen hadde økt fra 1992 til 1993, og at det var en del mangler ved administrasjonens styring med overtidsbruken. Saken ble oversendt Stortinget til orientering. Det ble varslet at bruken av overtid vil bli fulgt opp med en ny undersøkelse på et senere tidspunkt.

Dok.nr.3:01 (1995-1996) En gjennomgåelse og vurdering av antegnelsene til statsregnskapene for 1988-1993 desidert Til observasjon

       Av saker tatt opp i perioden anså Riksrevisjonen 104 saker som avsluttet. 23 saker stod fortsatt til observasjon, av disse var 13 saker fra perioden 1988-1992.

Dok.nr.3:02 (1995-1996) Forvaltning av bilateral bistand til India og Nicaragua

       Undersøkelsen ga grunnlag for en del merknader til forvaltningen av bistandsmidlene, bl.a. i forhold til vurdering av måloppnåelse og rapportering fra de ulike prosjektene. Antegnelsen ble foreslått desidert Til observasjon.

Dok.nr.3:03 (1995-1996) Avsluttende revisjon av forvaltningsbedriften Televerket

       En sak vedrørende to egenutviklede datasystemer ble foreslått desidert Kan passere. En sak om Televerkets Nye Muligheter og en undersøkelse om kryssubsidiering av Televerkets konkurranseutsatte virksomhet ble oversendt til orientering.

Dok.nr.3:04 (1995-1996) Riksrevisjonens konstitusjonelle kontroll med statsrådens (departementets) myndighetsutøvelse i saker som gjelder aksjeselskaper, statsforetak og enkelte organer m.v. organisert ved særskilt lov, herunder Norges Bank, for 1994.

       Riksrevisjonen hadde ingen merknader til statsrådens myndighetsutøvelse.

       Når det gjelder regnskapsrevisjonsaktivitene viser det at selv om omfanget av anmerkninger til reviderte etater varierer betydelig, er det likevel noen områder hvor det for flere etaters vedkommende er påpekt svakheter og mangler.

       I forbindelse med statlige anskaffelser har administrasjonen i flere tilfeller fått anmerkninger for mangelfull etterlevelse eller kunnskap om sentrale bestemmelser vedrørende statlig innkjøpsvirksomhet. Det har også vært gitt merknader i forbindelse med mangler ved de interne administrative regler og mangelfull etterkontroll.

       Revisjonen av tilskuddsforvaltningen har i en del tilfeller konkludert med anmerkninger til bl.a. upresis målformulering og svakheter ved evaluering og vurdering av oppnådde resultater. Det er også gitt merknader til overordnede retningslinjer for departementenes tilskuddsforvaltning, og til deres kontroll og oppfølging av underliggende etaters tilskuddsforvaltning.

       Innenfor IT-området/anskaffelser har det i flere større IT-prosjekter vært pekt på svakheter, både mht. organisering, styring og kostnadskontroll.

       Oppfølging av nye edb-baserte økonomisystemer i forvaltningen krever store ressurser fra Riksrevisjonen. Som for tidligere år har det også i 1995 vært brukt mye ressurser i forbindelse med brukstillatelser og revisjon av slike systemer, særlig fordi systemene stadig blir mer komplekse og omfangsrike. For enkelte av systemene som har vært vurdert er det bl.a. påpekt mangler ved dokumentasjonen, og noen av systemene synes ikke å være tilstrekkelig tilpasset de statlige regnskapsordningene. Det er også påpekt svakheter ved rutiner og retningslinjer i forbindelse med sikkerhet. For enkelte av systemene er det avdekket så store mangler at det ikke har vært mulig å godkjenne regnskapene.

       Med hensyn til forvaltningsrevisjonsaktivitetene viser generelt sett de gjennomførte forvaltningsrevisjonsprosjektene et behov for flere undersøkelser av effektivitet, styring og kontroll med bruk av offentlige midler. Antallet gjennomførte undersøkelser forventes å øke i de kommende år.

       Det er gjennomført en undersøkelse av bruk av konsulenttjenester i ett departement og dets underliggende etater. Undersøkelsen viste at verken departementet eller etatene hadde utarbeidet strategier og tilfredsstillende retningslinjer for kjøp av konsulenttjenester. Kontrollen av utvalgte kjøp viste at det heller ikke i praksis var etablert forsvarlige rutiner på området.

       En undersøkelse vedrørende edb, sårbarhet og sikkerhet i tre større, forskjelligartede virksomheter medførte merknader til rutiner og prosedyrer for sikkerheten omkring systemene. Dette gjelder områder som bl.a. strategier for edb-virksomheten, rutiner for oppdatering og rapportering av endringer i systemene og rutiner for adgangskontroll til lønns- og økonomisystemene. Undersøkelsen avdekket også at det manglet katastrofeplaner.

       I en undersøkelse av kontrollen med fellesinnkrevingen av skatt og folketrygdavgift ble det avdekket svikt i denne og i den overordnede styring av fellesinnkrevingen.

       En undersøkelse av forvaltningen av statlige garantiordninger viste at det innenfor dette området er en del svakheter knyttet bl.a. til evaluering, selvfinansiering, rammeutnyttelse og avtalemessige forhold.

       Gjennomførte undersøkelser er normalt oversendt Stortinget enten som egne saker i Dok.nr.3-serien eller omtalt i Dok.nr.1. Riksrevisjonen har også gjennomført undersøkelser hvor forholdene er avklart med administrasjonen.

       De gjennomførte ettersyn har bl.a. avdekket svakheter i rutiner mht sikkerhet, uklare ansvarsområder og mangler ved kontroll- og avstemmingsrutiner. Innenfor materiellområdet er det gitt merknader til bl.a. materiellregnskapsføring. Internkontroll er for øvrig et område hvor det gjennomgående kan gjøres forbedringer.

       Riksrevisjonen har også i 1995 lagt vekt på rådgivning og veiledning i reviderte etater. God kommunikasjon med reviderte etater er viktig for bl.a. å påvirke at administrasjonen følger opp de områder hvor det avdekkes mangler. Riksrevisjonen har også hatt som målsetting å samarbeide med administrasjonen for å medvirke til etablering av tilfredsstillende internkontrollsystemer, og møter stadig økende forståelse for dette i reviderte etater. Deltakelse som observatører i prosjekter for økonomi- og regnskapssystemer har vært sentralt i dette arbeidet.

       Medarbeidere i Riksrevisjonen underviste bl.a. ved universiteter og høgskoler, Forsvarets stabsskoler og Hærens forvaltningsskole.

       De senere årene er sakene Riksrevisjonen behandler blitt omfattet med større interesse enn tidligere, og det kommer mange henvendelser fra media. Det blir nå regelmessig sendt ut pressemeldinger i forbindelse med oversendelse av dokumenter til Stortinget. Arbeidet med å få en logo og en ny grafisk profil for Riksrevisjonen ble påbegynt i 1995.

1.4 Internasjonalt samarbeid og faglige kontakter

       Riksrevisjonen deltar i flere sammenhenger i internasjonalt revisjonssamarbeid. Riksrevisjonen har også gitt bistand til oppbyggingen av andre lands revisjonsorganer.

       Ett av satsingsområdene for bistand i 1995 har vært de baltiske land, hvor det er etablert en nordisk gruppe for revisjonsbistand. Fra norsk side har samarbeidet vært konsentrert til Estland. Målet med bistanden har vært å øke kompetansen og å effektivisere revisjonsarbeidet til den estiske riksrevisjonen.

       Norge ved NORAD bidrar med bistandsmidler for utvikling av et samarbeid mellom norsk og zambisk riksrevisjon for å bidra til at den zambiske riksrevisjon settes i stand til å utføre en bedre revisjonsinnsats. Samarbeidet vil innebære bistand til utvikling av opplæringsprogrammer, revisjonsveiledninger, standarder for planlegging og rapportering og arbeidspapirer. Bistandsprogrammet inneholder også komponenter som tilsier innkjøp av forskjellig teknisk utstyr.

       Riksrevisjonen har som tidligere år deltatt aktivt i det nordiske revisjonssamarbeidet og skal bl.a. delta i et felles nordisk forvaltningsrevisjonsprosjekt som er planlagt gjennomført i 1996. Et viktig formål med dette prosjektet er å fremme kompetanseutvikling og erfaringsutveksling innenfor forvaltningsrevisjon.

       Det er for første gang etablert et nordisk samarbeid om revisjon av tilskudd gitt til en internasjonal organisasjon (UNICEF). Arbeidet er planlagt avsluttet i 1996.

       Riksrevisjonen deltok på International Organisation of Supreme Audit Institutions (INTOSAI) XV kongress i Kairo høsten 1995 hvor Norge ble valgt som medlem til styret i INTOSAI for en periode på seks år. Riksrevisjonen har videre deltatt i INTOSAIs arbeidsgruppe for miljørevisjon som var ett av kongressens hovedtema og i en ekspertgruppe for IT-revisjon.

       Riksrevisjonen har ytet bistand til IDI (INTOSAI Development Initiative). Dette programmet omfatter opplæring av statlige revisjonsorganer i utviklingsland. Et fornyet program for IDI for perioden 1996 - 2000 ble vedtatt på kongressen i Kairo.

       I tillegg var Riksrevisjonen i 1995 representert i flere internasjonale organisasjoner.

       Revisjonsarbeidet vedrørende det opprinnelige F-16 jagerflyprogrammet har vært gjennomført som planlagt. Denne revisjonen forutsettes avsluttet innen utgangen av 1997.

       Årsmeldingen inneholder videre en oversikt over Riksrevisjonens budsjett og regnskap for 1995. Regnskapet revideres av statsautorisert revisor Finn Berg Jacobsen, som Stortingets presidentskap har oppnevnt som revisor. Revisjonsberetning er sendt Stortinget.

2. Komiteens merknader

      Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Dagny Gärtner Hovig, Rita Tveiten og Tom Thoresen, fra Senterpartiet, Edvard Grimstad og Marit Tingelstad, fra Høyre, Petter Thomassen og Jan P. Syse, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjellbjørg Lunde, fra Kristelig Folkeparti, Dag Jostein Fjærvoll, og fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, viser til at Riksrevisjonens oppgave er nedfelt i Grunnloven, lov og instruks gitt av Stortinget. Komiteen er tilfreds med at Riksrevisjonen i forbindelse med planarbeidet for 1996 har vedtatt å starte arbeidet med å gjennomgå og vurdere nåværende lov og instruks.

       Riksrevisjonen er Stortingets kontrollorgan og har en uavhengig stilling i forhold til forvaltningen. Komiteen vil understreke at det aldri må herske tvil om slik uavhengighet.

       Komiteen konstaterer at i alt 8 enkeltsaker er oversendt i særskilte dokument til Stortinget i 1995. Komiteen er tilfreds med denne ordningen. Dette gir Stortinget anledning til å gå grundigere inn i det enkelte sakskompleks, samt bidrar til at Stortinget holdes mer fortløpende orientert om saker av betydning for kontrollarbeidet. Komiteen mener videre at dette muliggjør en bedre og mer aktiv kontroll med at Stortingets vedtak og forutsetninger blir fulgt opp av forvaltningen.

       Komiteen er enig i at de gjennomførte forvaltningsrevisjonsprosjektene viser et klart behov for flere undersøkelser av effektivitet, styring og kontroll med bruk av offentlige midler.

       Komiteen har spesielt merket seg Riksrevisjonens undersøkelser av bruk av konsulenttjenester i statsforvaltningen. Videre har komiteen merket seg at Riksrevisjonen har avdekket mangelfull etterlevelse og kunnskaper om sentrale bestemmelser vedrørende statlig innkjøpsvirksomhet, i tillegg til at revisjon av tilskuddsforvaltningen i en del tilfeller har konkludert med upresise målformuleringer og svakheter ved evaluering og vurdering av oppnådde resultater. Videre er det gitt merknader til overordnede retningslinjer for departementenes tilskuddsforvaltning og til deres kontroll og oppfølging av underliggende etaters tilskuddsforvaltning. Komiteen har også merket seg at det i Riksrevisjonens undersøkelser innenfor IT-området/anskaffelser i flere større IT-prosjekter har vært pekt på svakheter både mht. organisering, styring og kostnadskontroll.

       Komiteen har merket seg Riksrevisjonens målsetting med å prioritere ressursene ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger, og at det arbeides kontinuerlig med å videreutvikle metoder som hjelpemidler for prioritering av arbeidsområder.

       Videre har komiteen merket seg Riksrevisjonens aktive internasjonale virksomhet, herunder deltakelse i ulike råd og fora, i tillegg til bistand ved oppbyggingen av andre lands revisjonsorganer.

       Komiteen er kjent med at Riksrevisjonen i 1995 har gjennomført en omorganisering og at endret organisasjon er etablert fra 1. januar 1996. Komiteen har merket seg at 70 % av de tilsatte fikk sin førsteprioritet imøtekommet. Komiteen har videre merket seg at Riksrevisjonen for bl.a. å oppnå en kvalitativt bedre og mer effektiv revisjon har funnet det nødvendig å spesialisere revisjonen i større grad enn tidligere, og at det i forbindelse med omorganiseringen er opprettet en egen avdeling for forvaltningsrevisjon og en spesialavdeling som skal revidere forvaltningsbedriftene, stiftelsene og fonds mv. samt føre kontroll med statsrådens myndighetsutøvelse i statsselskapene mv. Komiteen har forventinger til opprettelsen av den nye forvaltningsrevisjonsavdelingen og ser frem til resultatene av dette arbeidet.

       Komiteen har med tilfredshet merket seg at rekrutteringen av kvinner til lederstillinger er økende. Det er bra fordeling mellom kvinner og menn totalt. Komiteen vil imidlertid bemerke at kvinneandelen i gruppene revisjonsrådgiver/prosjektleder og hovedrevisor synes lav sett i forhold til andelen av kvinner på lavere nivå.

       Det er komiteens syn at Riksrevisjonen skal ha de nødvendige ressurser som trengs for å ivareta sin funksjon på en effektiv, resultatorientert og forsvarlig måte.

       Til slutt i årsmeldinga er Riksrevisjonens budsjett og regnskap fremstilt. Komiteen har ingen merknader til dette.

3. Komiteens tilråding

       Komiteen viser ellers til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende

       Dok.nr.2 (1995-1996) - Riksrevisjonens melding om virksomheten i 1995 - vedlegges protokollen.