Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Dagny Gärtner Hovig, Rita Tveiten og Tom Thoresen, fra Senterpartiet, Edvard Grimstad og Marit Tingelstad, fra Høyre, Petter Thomassen og Jan P. Syse, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjellbjørg Lunde, fra Kristelig Folkeparti, Dag Jostein Fjærvoll, og fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, viser til at Riksrevisjonens oppgave er nedfelt i Grunnloven, lov og instruks gitt av Stortinget. Komiteen er tilfreds med at Riksrevisjonen i forbindelse med planarbeidet for 1996 har vedtatt å starte arbeidet med å gjennomgå og vurdere nåværende lov og instruks.

       Riksrevisjonen er Stortingets kontrollorgan og har en uavhengig stilling i forhold til forvaltningen. Komiteen vil understreke at det aldri må herske tvil om slik uavhengighet.

       Komiteen konstaterer at i alt 8 enkeltsaker er oversendt i særskilte dokument til Stortinget i 1995. Komiteen er tilfreds med denne ordningen. Dette gir Stortinget anledning til å gå grundigere inn i det enkelte sakskompleks, samt bidrar til at Stortinget holdes mer fortløpende orientert om saker av betydning for kontrollarbeidet. Komiteen mener videre at dette muliggjør en bedre og mer aktiv kontroll med at Stortingets vedtak og forutsetninger blir fulgt opp av forvaltningen.

       Komiteen er enig i at de gjennomførte forvaltningsrevisjonsprosjektene viser et klart behov for flere undersøkelser av effektivitet, styring og kontroll med bruk av offentlige midler.

       Komiteen har spesielt merket seg Riksrevisjonens undersøkelser av bruk av konsulenttjenester i statsforvaltningen. Videre har komiteen merket seg at Riksrevisjonen har avdekket mangelfull etterlevelse og kunnskaper om sentrale bestemmelser vedrørende statlig innkjøpsvirksomhet, i tillegg til at revisjon av tilskuddsforvaltningen i en del tilfeller har konkludert med upresise målformuleringer og svakheter ved evaluering og vurdering av oppnådde resultater. Videre er det gitt merknader til overordnede retningslinjer for departementenes tilskuddsforvaltning og til deres kontroll og oppfølging av underliggende etaters tilskuddsforvaltning. Komiteen har også merket seg at det i Riksrevisjonens undersøkelser innenfor IT-området/anskaffelser i flere større IT-prosjekter har vært pekt på svakheter både mht. organisering, styring og kostnadskontroll.

       Komiteen har merket seg Riksrevisjonens målsetting med å prioritere ressursene ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger, og at det arbeides kontinuerlig med å videreutvikle metoder som hjelpemidler for prioritering av arbeidsområder.

       Videre har komiteen merket seg Riksrevisjonens aktive internasjonale virksomhet, herunder deltakelse i ulike råd og fora, i tillegg til bistand ved oppbyggingen av andre lands revisjonsorganer.

       Komiteen er kjent med at Riksrevisjonen i 1995 har gjennomført en omorganisering og at endret organisasjon er etablert fra 1. januar 1996. Komiteen har merket seg at 70 % av de tilsatte fikk sin førsteprioritet imøtekommet. Komiteen har videre merket seg at Riksrevisjonen for bl.a. å oppnå en kvalitativt bedre og mer effektiv revisjon har funnet det nødvendig å spesialisere revisjonen i større grad enn tidligere, og at det i forbindelse med omorganiseringen er opprettet en egen avdeling for forvaltningsrevisjon og en spesialavdeling som skal revidere forvaltningsbedriftene, stiftelsene og fonds mv. samt føre kontroll med statsrådens myndighetsutøvelse i statsselskapene mv. Komiteen har forventinger til opprettelsen av den nye forvaltningsrevisjonsavdelingen og ser frem til resultatene av dette arbeidet.

       Komiteen har med tilfredshet merket seg at rekrutteringen av kvinner til lederstillinger er økende. Det er bra fordeling mellom kvinner og menn totalt. Komiteen vil imidlertid bemerke at kvinneandelen i gruppene revisjonsrådgiver/prosjektleder og hovedrevisor synes lav sett i forhold til andelen av kvinner på lavere nivå.

       Det er komiteens syn at Riksrevisjonen skal ha de nødvendige ressurser som trengs for å ivareta sin funksjon på en effektiv, resultatorientert og forsvarlig måte.

       Til slutt i årsmeldinga er Riksrevisjonens budsjett og regnskap fremstilt. Komiteen har ingen merknader til dette.