Vedlegg 2: Brev fra Miljøverndepartementet, statsråden, til energi- og miljøkomiteen, datert 23. mai 1996.
Vedrørende spørsmål til St.meld. nr. 40 - Barskogmeldingen
Behovet for å verne større sammenhengende skogområder
En vesentlig svakhet med dagens vern av barskog er at det er vernet få store områder. Dette har også vært ett av hovedpunktene i den kritikken vernet har fått fra faglig hold både nasjonalt og internasjonalt. Størrelsesfordelingene for arealet av de enkelte verneområdene viser at det er mange små områder og for få store til å dekke variasjonen i naturforholdene innen det enkelte området. Mangelen på store områder tillater heller ikke at skogens naturlige dynamikk, og endringsprosesser som skogbrann og store stormfellinger, får virke uhindret. I små verneområder vil da konsekvensene for stabiliteten til artssamfunnene og de økologiske funksjonene bli for store.
Andelen av « villmarkspregede » områder, dvs. områder som ligger lenger enn 5 km fra tyngre tekniske inngrep, har avtatt dramatisk fra århundreskiftet og utgjør i Sør-Norge (sør for Nordland) kun 5 % av arealet. Det meste av dette er fjellområder. Kun 1 % av det produktive skogarealet ligger lenger enn 5 km fra nærmeste bilveg.
Historisk har det meste av skogarealet i landet blitt utnyttet til ulik næringsvirksomhet. I dag kan bare 0,5 % av skogarealet sies å være urskog, dvs, urørt skog. Dersom vi ser på arealer som er så lite påvirket av inngrep at de fortsatt kan defineres som naturskoger, så utgjør disse en andel på 10-20 % av skogarealet. Andelen av naturskog avtar for hvert år. Årlig bygges omlag 2000 km med nye skogsveier. Dette følges så opp med skogsdrift som endrer skogarealene.
Hittil er bare 19 områder med et barskogareal større enn 10 km2 vernet. I forbindelse med registreringene er det kartlagt 40 områder med et totalareal større enn 10 km2. Kun 16 av disse har et større barskogareal enn 10 km2. Disse er derimot svært utsatt for inngrep, og det haster med å sikre disse restene.
Et verneomfang på 120 km2 produktiv barskog vil sammen med den foreslåtte nasjonalparkplanen, sikre anslagsvis halvparten av disse 40 områdene. Disse må sikres dersom vi fortsatt skal kunne ha en viktig andel med større barskogområder som ikke er påvirket av nyere inngrep fra skogbruket. Etter en totalvurdering anser departementet et verneomfang på 120 km2 som tilstrekkelig. Det vil imidlertid fortsatt være behov for å videreutvikle mål og virkemidler i den næringsrettede skogpolitikken, da vern av skog uansett bare vil omfatte en liten del av skogarealet. Miljøverndepartementet vil i samarbeid med Landbruksdepartementet og næringen følge opp dette arbeidet innenfor rammen av « Levende skog »-prosjektet.