1. Sammendrag

     Kommunal- og arbeidsdepartementet foreslår i proposisjonen endringer i rentevilkårene for Den Norske Stats Husbank. Endringene gjelder rentevilkårene for lån med tilsagn før 1996. Forslaget er en oppfølging av St.meld. nr. 34 (1994-1995) Om Husbankens rentevilkår og subsidieprofil, jf. Innst.S.nr.40 (1995-1996), St.prp. nr. 1 (1995-1996) Kommunal- og arbeidsdepartementet, St.prp. nr. 16 (1995-1996) Om endringar i Husbankens rente- og avdragsvilkår, jf. Innst.S.nr.83 (1995-1996).

       Fra 1996 tilbyr Husbanken lån med flytende og fast rente til sine nye låntakere. Stortinget har vedtatt at låntakere med tilsagn før 1996 skal få dette tilbudet fra 1. juli 1996, hvilket krever et nytt stortingsvedtak. Overgangen til det nye rentesystemet er gjort obligatorisk og alle lån vil dermed være knyttet til det nye rentesystemet i Husbanken fra 1. juli 1996.

       Departementet viser til at det nye rentesystemet over løpetida på lånet vil gi låntakerne gunstige rentevilkår, jamfør at renta på lån med flytende rente er 5,8 % i 2. kvartal 1996 og renta på lån med 5-års rentebinding er 7,2 % i 1. halvår 1996. I 3. kvartal vil den flytende renta bli redusert til 5,6 %, og med en videreføring av rentenivå pr. i dag, der det ser ut til å bli en ytterligere nedgang i 4. kvartal 1996. Renta på lån med 5-års rentebinding blir redusert til 6,4 % i 2. halvår 1996.

       Den aktuelle utestående lånemassen er på tilsammen omlag 81 mrd. kroner.

       Overgangsordningene som foreslås i proposisjonen vil etter departementets vurdering ikke være i strid med Grunnlovens § 97 om tilbakevirkende kraft.

       Departementet foreslår en forenkling og opprydding av avdragsvilkårene. Dette medfører ingen realitetsendringer i forhold til gjeldende vedtak.

2. Komiteens merknader

     Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Anneliese Dørum, Eirin Faldet, Rolf Terje Klungland, Rune E. Kristiansen og Leif Lund, fra Senterpartiet, Eva Lian, Morten Lund og Terje Riis-Johansen, fra Høyre, Tore A. Liltved og Arild Lund, fra Sosialistisk Venstreparti, Børre Rønningen, og fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, viser til at Husbanken fra 1996 har gått over til et nytt rentesystem som bl.a. innebærer at kundene kan velge mellom lån med flytende og fast rente. Av proposisjonen fremgår det at renta på flytende lån vil bli på 5,6 % i 3. kvartal og at renta på lån med 5 års bindingstid vil bli 6,4 % i 2. halvår 1996. Med en videreføring av rentenivået pr. i dag ser det ut til å bli ytterligere nedgang i 4. kvartal. Komiteen har merket seg at dette er gunstige lånevilkår.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader og forslag i Innst.S.nr.40 (1995-1996) Om Husbankens rentevilkår og subsidieprofil, der disse partier foreslo at Stortinget skulle fastsette renten på husbanklån og at rentetrappen med subsidie-element ble opprettholdt. Disse medlemmer tar til etterretning at flertallet vedtok en omlegging av rentefastsettingen på husbanklån, noe som innebærer at husbankrenten automatisk skal følge markedsrenten.

       Komiteen viser til Stortingets vedtak i forbindelse med Innst.S.nr.40 (1995-1996) hvor det fremgår at låntakere med tilsagn før 1996 skal få tilbud om overgang til det nye rentesystemet. Komiteen har merket seg at departementet foreslår at overgang til det nye rentesystemet skal gjøres obligatorisk.

       Komiteen ser ikke bort fra at enkelte låntakere som er i starten på rentetrappen, i tre måneder vil kunne få en rente som er 0,1 % høyere enn den de ellers ville ha hatt. Det gjelder låntakere med ordinære og selektive husbanklån som i 1996 har en startrente på 5,5 %. Den flytende renten vil i 3. kvartal bli 5,6 %. Rentedifferansen vil således utgjøre bare omlag 40 kroner pr. måned. I 4. kvartal antas husbankrenten å gå ytterligere ned, noe som innebærer at ingen låntakere vil få dårligere rentetilbud i 2. halvår 1996 enn de ville fått med en videreføring av gjeldende rentesystem.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ser fordelen ved å ha et mest mulig ensartet rentesystem i Husbanken og slutter seg derfor til departementets forslag om at overgangen til det nye rentesystemet gjøres obligatorisk.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at dersom overgangen til nytt rentesystem skal gjøres obligatorisk, må de låntakere som er i starten av rentetrappa og for kunder med utbedringslån, og som dermed har en lavere rente enn det nye systemet vil kunne tilby for øyeblikket, få beholde den gunstigere renten inntil overgang til fast eller flytende rente gir lavere renteutgifter for den aktuelle låntaker. Disse medlemmer viser til at departementet antyder rentenedgang i 4. kvartal. Det vil kunne gi flytende rente på 5,5 % eller lavere fra dette tidspunkt. For å ivareta behovet til de låntakere som har rente på 5,5 % foreslår disse medlemmer at overgangen til nytt rentesystem for disse gruppene først gjøres obligatorisk fra 1. oktober 1996, slik at disse låntakerne unngår en renteoppgang i de tre månedene fra juli til oktober. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Overgangen til nytt rentesystem gjøres obligatorisk fra 1. oktober 1996 for lån med rente på 5,5 % »

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er enig i at det er fordeler knyttet til at overgangen til nytt rentesystem gjøres obligatorisk og har sluttet seg til dette. Dette medlem vil imidlertid understreke at dette er et brudd med forutsetningene i Innst.S.nr.40 (1995-1996). Dette medlem er enig med Senterpartiets og Sosialistisk Venstrepartis medlemmer i at dette gir en uheldig virkning for låntakere som befinner seg i starten av rentetrappen, som nok vil få en høyere rente enn det nye systemet tilbyr i en overgangsperiode.

       For å bøte på dette ville dette medlem primært ønsket å gå inn for at ovennevnte låntakere innbetaler samme terminbeløp som i 2. kvartal ut året 1996, men vil i stedet stemme for Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartis forslag om at overgangen for disse låntakere gjøres obligatorisk først fra 1. oktober 1996.

       Komiteen viser til at låntakere som har husbanklån på særvilkår skal opprettholde den nominelle rentetrappa som gjelder i 1996 inntil de når nivået på den til enhver tid gjeldende renten Husbanken kan tilby. Låntakerne får så valget mellom fast og flytende rente, med fradrag av 1 prosentpoeng som fast rentefordel i forhold til andre låntakere i Husbanken. Komiteen er enig i det, og viser til at låntakerne i denne gruppen har særlig lav inntekt og betalingsevne.

       Komiteen har merket seg at lån til utbedring med tilsagn i perioden 1969-75 har en rente på 4,5 %. Det foreslås at låntakere med slike lån må gå over til det nye rentesystemet, men med en personlig rentefordel på 1 prosentpoeng. Komiteen er enig i dette.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at låntakere som har husbanklån på særvilkår har 2 prosentpoeng lavere rente når lånet er under renteopptrapping i rentetrappen og 1 prosentpoeng lavere rente enn den til enhver tid gjeldende topprente. Disse medlemmer vil understreke at denne gruppe av låntakere har særlig lav inntekt og betalingsevne. Disse medlemmer mener denne gruppen i det nye rentesystemet bør beholde den rentefordel de har hatt ved 2 prosentpoeng lavere rente i opptrappingsperioden. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at lån med særvilkår bør få et fradrag av 2 prosentpoeng som fast rentefordel i forhold til andre låntakere i Husbanken.Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til komiteens merknader i Innst.S.nr.40 (1995-1996) hvor spørsmålet om administrasjonskostnader knyttet til ulike grupper låntakere kan variere. Det vises der bl.a. til at det er kommunene som administrerer ordningene med etableringslån og at Boligsamvirket selv tar ansvar for betjening av lån i borettslag. Flertallet forutsetter at Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 1997 vil komme med en vurdering av disse forhold.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen i St.meld. nr. 34 (1994-1995) la opp til påslag i rentemarginen på 0,5 prosentpoeng for å dekke Husbankens administrasjonsutgifter. Disse medlemmer minner om komiteens merknad i Innst.S.nr.40 (1995-1996) hvor det står:

       Disse medlemmer viser også til Innst.S.nr.83 (1995-1996) hvor et flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, ba Regjeringen om en nærmere vurdering av gradert rentemargin for kommuner og boligsamvirke. Disse medlemmer kan ikke se at Regjeringen så langt har fulgt opp dette. Disse medlemmer etterlyser Regjeringens oppfølging av flertallets anmodning.

       Disse medlemmer vil understreke følgende merknad i Innst.S.nr.40 (1995-1996):

       Disse medlemmer viser til ovenstående og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Felleslån til boliger i regi av kommuner og borettslag, sikret i Stiftelsen for Boligsamvirkets Fond mot Husleietap eller tilsvarende sikringsordninger gis et rentepåslag på 0,2 prosentpoeng. »

       Komiteens medlem frå Sosialistisk Venstreparti vil vise til partiets merknader og framlegg i Innst.S.nr.40 (1995-1996) « om Husbankens rentevilkår og subsidieprofil » der Sosialistisk Venstreparti gjekk imot marknadstilpassinga av Husbankens tilbod.

       Dette medlem vil be Regjeringa nøye fylgje konkurransesituasjonen i bank- og kredittmarknaden. Konkurransen er hard med tilbod på rentevilkår som gjev press på rentemarginen i ulike bank- og kredittinstitusjonar. Samtidig registrerer ein at omlegginga til tilskottsordning for ungdom i etableringsfasa, funksjonshemma og andre med låge inntekter, i Husbanken, så langt ikkje har vore nokon suksess.

       Dette medlem vil bl.a. med bakgrunn i dette kome tilbake til Husbankens ulike tilskots- og låneordningar ved eit seinare høve og føreset vidare at skisserte overgangsordningar i St.prp. nr. 52 (1995-1996) for kundar med utbetringslån og lån på særvilkår får kompensasjon i høve til inngått låneavtale.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:

Forslag 1

       Felleslån til boliger i regi av kommuner og borettslag, sikret i Stiftelsen for Boligsamvirkets Fond mot Husleietap eller tilsvarende sikringsordninger gis et rentepåslag på 0,2 prosentpoeng.

Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 2

       Overgangen til nytt rentesystem gjøres obligatorisk fra 1. oktober 1996 for lån med rente på 5,5 %

4. Komiteens tilråding

      Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre slikt

       Gjeldande vedtak om Husbankens rente- og avdragsvilkår, sist endra 14. desember 1995, vert erstatta med følgjande vedtak:

1. Rentevilkår

1.1 Ordinære vilkår

       Husbanken kan tilby lån med fast og flytande rente. Den flytande renta vert fastsett på bakgrunn av gjennomsnittleg rente på kortsiktige statspapir over ein gitt observasjonsperiode før kvar rentejustering. Den faste renta vert fastsett på bakgrunn av renta på statsobligasjonar med ei gjenståande løpetid som omlag svarar til bindingstida på lånet. I både tilfelle skal det leggjast til ein margin på 0,5 prosentpoeng.

       Kommunal- og arbeidsdepartementet får fullmakt til å fastsetje nærare retningsliner for val av statspapir, observasjonsperiode, rentejusteringar og tilbod om fastrentelån.

1.2 Spesielle vilkår

       Utleigelån med tilsegn til og med 31. desember 1993 skal ha 10 års rentefritak frå utbetaling av lånet. Låna følgjer så rentevilkåra i punkt 1.1.

       Lån med tilsegn frå før 1996 gitt med særvilkår, skal følgje den renteopptrapping som opprinneleg vart fastsett inntil dei når den til kvar tid gjeldande lågaste rente i Husbanken med fråtrekk av 1 prosentpoeng. Lånet følgjer så rentevilkåra omtalt i punkt 1.1 med fråtrekk av ein permanent rentefordel på 1 prosentpoeng.

       Utbetringslån på sosialt grunnlag til eldre og funksjonshemma med tilsegn i perioda 1969-75, følgjer rentevilkåra omtalt i punkt 1.1 med fråtrekk av ei permanent rentefordel på 1 prosentpoeng.

2. Avdragsvilkår

       Avdrag vert betalt som annuitetslån, serielån eller ein annan fast avdragsplan som vert fastsett av Husbanken. Husbanken får fullmakt til å fastsetje nærare vilkår, her medrekna eventuell avdragsfri periode og nedbetalingstid innafor ei samla løpetid på inntil 30 år.

       For lån med tilsegn før 1996 skal avdragsvilkåra i regelen følgje den avdragsplan som gjeld pr. 30. juni 1996. Løpetida kan i regelen ikkje aukast utover gjeldande løpetid.

3. Andre vedtak

3.1

       Renter og avdrag skal betalast i kvartalsvise terminar. Husbanken kan tilby hyppigare terminforfall. Kommunar og borettslag tilknytta sikringsordningar mot husleigetap, kan få tilbod om halvårlege terminar. Ved misleghald av lån får Husbanken høve til å påleggje låntakar månedlege termininnbetalingar.

3.2.

       Renta skal betalast etterskotsvis.

3.3.

       Kommunal- og arbeidsdepartementet kan gje utfyllande regler og fastsetje mindre avvik frå rente- og avdragsvilkåra. Departementet kan delegere til Husbanken å gjere avvik frå utlånsvilkåra i individuelle tilfelle.

3.4.

       Ved mellombels og kortvarige betalingsvanskar kan Husbanken innvilge utsetjing med betaling av renter og avdrag.

       Avdrag kan leggjast til slutten av løpetida på lånet.

       Personlege låntakarar kan ved mellombels svikt i inntekt gjere om renter for inntil 2,5 år til tilleggslån. Renta og avdragssatsen for tilleggslånet er dei same som for hovudlånet. Ved utsetjing av rente- og avdragsinnbetalingar skal lånet inklusive eventuelle tilleggsslån vere tilstrekkeleg sikra.

       I særlege tilfelle kan kravet om tilstrekkeleg pantesikring vika.

4. Iverksetjing

       Dette vedtak gjeld frå 1. juli 1996.