Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

2. Komiteens merknader

     Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Anneliese Dørum, Eirin Faldet, Rolf Terje Klungland, Rune E. Kristiansen og Leif Lund, fra Senterpartiet, Eva Lian, Morten Lund og Terje Riis-Johansen, fra Høyre, Tore A. Liltved og Arild Lund, fra Sosialistisk Venstreparti, Børre Rønningen, og fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, viser til at Husbanken fra 1996 har gått over til et nytt rentesystem som bl.a. innebærer at kundene kan velge mellom lån med flytende og fast rente. Av proposisjonen fremgår det at renta på flytende lån vil bli på 5,6 % i 3. kvartal og at renta på lån med 5 års bindingstid vil bli 6,4 % i 2. halvår 1996. Med en videreføring av rentenivået pr. i dag ser det ut til å bli ytterligere nedgang i 4. kvartal. Komiteen har merket seg at dette er gunstige lånevilkår.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader og forslag i Innst.S.nr.40 (1995-1996) Om Husbankens rentevilkår og subsidieprofil, der disse partier foreslo at Stortinget skulle fastsette renten på husbanklån og at rentetrappen med subsidie-element ble opprettholdt. Disse medlemmer tar til etterretning at flertallet vedtok en omlegging av rentefastsettingen på husbanklån, noe som innebærer at husbankrenten automatisk skal følge markedsrenten.

       Komiteen viser til Stortingets vedtak i forbindelse med Innst.S.nr.40 (1995-1996) hvor det fremgår at låntakere med tilsagn før 1996 skal få tilbud om overgang til det nye rentesystemet. Komiteen har merket seg at departementet foreslår at overgang til det nye rentesystemet skal gjøres obligatorisk.

       Komiteen ser ikke bort fra at enkelte låntakere som er i starten på rentetrappen, i tre måneder vil kunne få en rente som er 0,1 % høyere enn den de ellers ville ha hatt. Det gjelder låntakere med ordinære og selektive husbanklån som i 1996 har en startrente på 5,5 %. Den flytende renten vil i 3. kvartal bli 5,6 %. Rentedifferansen vil således utgjøre bare omlag 40 kroner pr. måned. I 4. kvartal antas husbankrenten å gå ytterligere ned, noe som innebærer at ingen låntakere vil få dårligere rentetilbud i 2. halvår 1996 enn de ville fått med en videreføring av gjeldende rentesystem.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ser fordelen ved å ha et mest mulig ensartet rentesystem i Husbanken og slutter seg derfor til departementets forslag om at overgangen til det nye rentesystemet gjøres obligatorisk.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at dersom overgangen til nytt rentesystem skal gjøres obligatorisk, må de låntakere som er i starten av rentetrappa og for kunder med utbedringslån, og som dermed har en lavere rente enn det nye systemet vil kunne tilby for øyeblikket, få beholde den gunstigere renten inntil overgang til fast eller flytende rente gir lavere renteutgifter for den aktuelle låntaker. Disse medlemmer viser til at departementet antyder rentenedgang i 4. kvartal. Det vil kunne gi flytende rente på 5,5 % eller lavere fra dette tidspunkt. For å ivareta behovet til de låntakere som har rente på 5,5 % foreslår disse medlemmer at overgangen til nytt rentesystem for disse gruppene først gjøres obligatorisk fra 1. oktober 1996, slik at disse låntakerne unngår en renteoppgang i de tre månedene fra juli til oktober. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Overgangen til nytt rentesystem gjøres obligatorisk fra 1. oktober 1996 for lån med rente på 5,5 % »

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er enig i at det er fordeler knyttet til at overgangen til nytt rentesystem gjøres obligatorisk og har sluttet seg til dette. Dette medlem vil imidlertid understreke at dette er et brudd med forutsetningene i Innst.S.nr.40 (1995-1996). Dette medlem er enig med Senterpartiets og Sosialistisk Venstrepartis medlemmer i at dette gir en uheldig virkning for låntakere som befinner seg i starten av rentetrappen, som nok vil få en høyere rente enn det nye systemet tilbyr i en overgangsperiode.

       For å bøte på dette ville dette medlem primært ønsket å gå inn for at ovennevnte låntakere innbetaler samme terminbeløp som i 2. kvartal ut året 1996, men vil i stedet stemme for Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartis forslag om at overgangen for disse låntakere gjøres obligatorisk først fra 1. oktober 1996.

       Komiteen viser til at låntakere som har husbanklån på særvilkår skal opprettholde den nominelle rentetrappa som gjelder i 1996 inntil de når nivået på den til enhver tid gjeldende renten Husbanken kan tilby. Låntakerne får så valget mellom fast og flytende rente, med fradrag av 1 prosentpoeng som fast rentefordel i forhold til andre låntakere i Husbanken. Komiteen er enig i det, og viser til at låntakerne i denne gruppen har særlig lav inntekt og betalingsevne.

       Komiteen har merket seg at lån til utbedring med tilsagn i perioden 1969-75 har en rente på 4,5 %. Det foreslås at låntakere med slike lån må gå over til det nye rentesystemet, men med en personlig rentefordel på 1 prosentpoeng. Komiteen er enig i dette.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at låntakere som har husbanklån på særvilkår har 2 prosentpoeng lavere rente når lånet er under renteopptrapping i rentetrappen og 1 prosentpoeng lavere rente enn den til enhver tid gjeldende topprente. Disse medlemmer vil understreke at denne gruppe av låntakere har særlig lav inntekt og betalingsevne. Disse medlemmer mener denne gruppen i det nye rentesystemet bør beholde den rentefordel de har hatt ved 2 prosentpoeng lavere rente i opptrappingsperioden. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at lån med særvilkår bør få et fradrag av 2 prosentpoeng som fast rentefordel i forhold til andre låntakere i Husbanken.Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til komiteens merknader i Innst.S.nr.40 (1995-1996) hvor spørsmålet om administrasjonskostnader knyttet til ulike grupper låntakere kan variere. Det vises der bl.a. til at det er kommunene som administrerer ordningene med etableringslån og at Boligsamvirket selv tar ansvar for betjening av lån i borettslag. Flertallet forutsetter at Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 1997 vil komme med en vurdering av disse forhold.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen i St.meld. nr. 34 (1994-1995) la opp til påslag i rentemarginen på 0,5 prosentpoeng for å dekke Husbankens administrasjonsutgifter. Disse medlemmer minner om komiteens merknad i Innst.S.nr.40 (1995-1996) hvor det står:

       « Komiteen viser til at Husbankens administrasjonskostnader knyttet til ulike grupper låntakere kan variere, bl.a. tar Boligsamvirket selv ansvar for betjening av lån i borettslag, og det er kommunene som administrerer ordningene med etableringslån og utbedringslån. Et flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, ber departementet vurdere konsekvensene av en mulig redusert rentemargin for lån knyttet til boligbyggelag som deltar i risikofondet. »

       Disse medlemmer viser også til Innst.S.nr.83 (1995-1996) hvor et flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, ba Regjeringen om en nærmere vurdering av gradert rentemargin for kommuner og boligsamvirke. Disse medlemmer kan ikke se at Regjeringen så langt har fulgt opp dette. Disse medlemmer etterlyser Regjeringens oppfølging av flertallets anmodning.

       Disse medlemmer vil understreke følgende merknad i Innst.S.nr.40 (1995-1996):

       « Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener at Husbanken bør kunne differensiere rentemarginene, slik at felleslån til boliger i regi av kommuner og borettslag, sikret i Stiftelsen for Boligsamvirkets Fond mot Husleietap eller tilsvarende forsikringsordninger, gis en lavere margin enn individuelle lån. Disse medlemmer finner det på denne bakgrunn naturlig at felleslån med full sikkerhet for Husbanken ikke bør gis et rentepåslag utover 0,2 prosentpoeng. Disse medlemmer mener det derfor vil være riktig med en mulighet til differensiering av rentemarginen og eventuelt vurdere å erstatte rentemarginen med et administrasjonsgebyr. »

       Disse medlemmer viser til ovenstående og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Felleslån til boliger i regi av kommuner og borettslag, sikret i Stiftelsen for Boligsamvirkets Fond mot Husleietap eller tilsvarende sikringsordninger gis et rentepåslag på 0,2 prosentpoeng. »

       Komiteens medlem frå Sosialistisk Venstreparti vil vise til partiets merknader og framlegg i Innst.S.nr.40 (1995-1996) « om Husbankens rentevilkår og subsidieprofil » der Sosialistisk Venstreparti gjekk imot marknadstilpassinga av Husbankens tilbod.

       Dette medlem vil be Regjeringa nøye fylgje konkurransesituasjonen i bank- og kredittmarknaden. Konkurransen er hard med tilbod på rentevilkår som gjev press på rentemarginen i ulike bank- og kredittinstitusjonar. Samtidig registrerer ein at omlegginga til tilskottsordning for ungdom i etableringsfasa, funksjonshemma og andre med låge inntekter, i Husbanken, så langt ikkje har vore nokon suksess.

       Dette medlem vil bl.a. med bakgrunn i dette kome tilbake til Husbankens ulike tilskots- og låneordningar ved eit seinare høve og føreset vidare at skisserte overgangsordningar i St.prp. nr. 52 (1995-1996) for kundar med utbetringslån og lån på særvilkår får kompensasjon i høve til inngått låneavtale.