Innledning

       Landbruksdepartementets melding om praktiseringen av jord- og konsesjonslovgivningen gjelder årene 1993-95. Meldingen inneholder i hovedtrekk en oversikt over endringene i regelverket og statistikk som viser deler av departementets, fylkeslandbruksstyrenes og kommunenes virksomhet i løpet av perioden. Statistikkdelen gir opplysninger om utfallet av saker etter jord- og konsesjonslovgivningen, saker om bo- og driveplikt etter odelsloven og om odelsfrigjøring samt om hvilke organ som har fattet vedtaket.

       Bl.a. med bakgrunn i St.prp. nr. 8 (1992-1993) og Innst.S.nr.92 (1992-1993) er det vedtatt en ny jordlov 12. mai 1995. Departementet har videre startet arbeidet med å gjennomgå konsesjonsloven og tilgrensende lovverk.

Endringene i regelverket

       De føringene som er lagt inn i St.prp. nr. 8 (1992-1993) Landbruk i utvikling, jf Innst.S.nr.92 (1992-1993), ble fulgt opp i Ot.prp. nr. 72 (1993-1994) lov om jord, jf Innst.O.nr.36 (1994-1995) og Besl.O.nr.46 (1994-1995). Den nye lov om jord ble sanksjonert 12. mai 1995. Samtidig ble det foretatt endringer i konsesjonsloven og odelsloven. Lovendringene har gjort det nødvendig å endre forskriftene og delegasjonsbestemmelsene.

       Omorganiseringen av landbruksetatene lokalt og regionalt ble gjennomført ved Ot.prp. nr. 71 (1992-1993) , jf Innst.O.nr.97 (1992-1993) og Besl.O.nr.118 (1992-1993). Oppfølgingen av forpliktelser i henhold til EØS-avtalen er foretatt gjennom Ot.prp. nr. 5 (1994-1995) , jf Innst.O.nr.14 (1994-1995) og Besl.O.nr.23 (1994-1995).

Statistikk

Forkjøpsretten

       Fylkeslandbruksstyrene har brukt forkjøpsrett etter konsesjonsloven § 2 for å tilgodese landbruksnæringen i 92 tilfeller i 1995, 51 tilfeller i 1994 og 48 tilfeller i 1993. Departementet har i 1995 avgjort 40 saker som gjaldt klage over at forkjøpsrett var gjort gjeldende. Tallene for 1994 og 1993 er på henholdsvis 35 og 26. Fylkeslandbruksstyrets vedtak ble stadfestet i 25 saker i 1995, mens klagen ble tatt til følge og vedtaket om forkjøp omgjort i 15 av disse sakene. I 1994 ble 22 av fylkeslandbruksstyrenes vedtak stadfestet, mens klagen ble tatt til følge og vedtaket om forkjøp omgjort i 13 av disse sakene. I 1993 ble 18 vedtak stadfestet og 8 vedtak omgjort.

       Det er i 1995 avgjort 152 saker som gjaldt klage over at forkjøpsrett ikke var nyttet. Tallene for 1994 og 1993 er henholdsvis på 117 og 125. Fylkeslandbruksstyrets vedtak er stadfestet av departementet i 132 saker i 1995, mens klagen er tatt til følge og forkjøpsrett nyttet i 20 av disse klagesakene. I 1994 er fylkeslandbruksstyrets vedtak stadfestet i 98 saker, mens klagen er tatt til følge og forkjøpsrett nyttet i 19 av klagesakene. Tallene for 1993 er 108 og 17.

       Når forkjøpsretten nyttes har overdrageren rett til å gå fra klagen etter « angrefristbestemmelsen » i konsesjonsloven § 15. Denne adgang til å gå fra avtalen er brukt i 40 tilfeller i 1995, 28 tilfeller i 1994 og 23 tilfeller i 1993.

       Dette innebærer at forkjøpet kan gjennomføres i 57 av de i alt 97 tilfellene i 1995 hvor statens forkjøpsrett er nyttet. I 1994 kan forkjøpet gjennomføres i 29 av de i alt 57 tilfellene hvor statens forkjøpsrett er nyttet og i 1993 34 av de i alt 57 tilfellene hvor statens forkjøpsrett er nyttet.

       I 1992 ble det i alt nyttet forkjøpsrett i 67 tilfeller. Sett i forhold til tallene for 1992 er antall forkjøpssaker i 1993 og 1994 redusert med 10 saker. Antallet forkjøp økte i 1995 til 97. Antallet saker hvor forkjøpet kan gjennomføres var 49 i 1992 mot 34 i 1993, 29 i 1994 og 57 i 1995.

Ekspropriasjon

       Avgjorte ekspropriasjonssaker viser at tvungen avståelse fortsatt er et virkemiddel som nyttes bare i særlige tilfelle.

Odelsfrigjøring

       Ses antallet saker i femårsperioden under ett, er antallet saker hvor eiendommer odelsfrigjøres relativt stabilt over tid bortsett fra i 1994 hvor departementet innvilget åtte og avslo fire odelsfrigjøringssøknader.

Frivillige erverv

       Fylkeslandbruksstyrene har i 1995 kjøpt 21 eiendommer med totalt 7.228 dekar for videresalg til rasjonaliseringsformål. I forbindelse med Gardermo-utbyggingen har fylkeslandbruksstyret ervervet eiendommer med et totalareal på ca 3.523 dekar for å nytte disse til makeskifte og som tilleggsareal til landbrukseiendommer som blir berørt av utbyggingen. I 1994 kjøpte fylkeslandbruksstyrene 13 eiendommer med totalt 3.844 dekar for videresalg til rasjonaliseringsformål. Tallene for 1993 er 9 eiendommer med totalareal på 4.755 dekar. Gjennomgående er det små eiendommer som erverves på denne måten.

Vanhevd

       Departementet iverksatte høsten 1995 en undersøkelse om vanhevdsbestemmelsen. Resultatet av undersøkelsen viser at bestemmelsen blir lite anvendt. Undersøkelsen viser at de lokale landbruksmyndigheter og fylkesmennene gjennom aktiv rådgivning søker frivillige ordninger for vanhevda og unytta jord. De lokale landbruksmyndigheters kontakt med eieren resulterer som regel i at sakene løses ved frivillige ordninger før fylkesmennene får kunnskap om de enkelte tilfellene.

Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord

       Når det gjelder omdisponeringssaker etter jordloven ble det i perioden 1993-95 omdisponert i alt 10.538 dekar til skogplanting. Ordningen med statstilskudd til etablering av skog på jordbruksarealer ute av drift viste seg ikke å gi de resultater som var forventet.

       Dersom arealer omdisponert til skogplanting holdes utenfor, ble i 1995 i alt 10.324 dekar dyrka jord omdisponert, mens avgangen på dyrka jord var 7.709 dekar. I 1994 er 9.486 dekar dyrka jord blitt omdisponert, mens avgangen på dyrka jord har vært 4.889 dekar. I 1993 ble i alt 8.080 dekar dyrka jord omdisponert, mens avgangen på dyrka jord var 4.456 dekar.

       Det er grunn til å peke på at avgangen dyrka og dyrkbar jord ved reguleringsplaner fortsatt utgjør hoveddelen av den totale avgangen av dyrka og dyrkbar jord.

Delingsbestemmelsene i jordloven § 12 (§ 55)

       Fylkeslandbruksstyrene og kommune/landbruksnemndene har avgjort 21.289 delingssaker i 1993-95. Det er gitt samtykke til fradeling i 19.475 tilfeller, mens fradeling er nektet i 1.814 tilfeller.

Finansiering av jordkjøp

       Jordfondets kapital pr. 1. januar 1993 var 62,5 mill. kroner. Fondets kapital er den samme ved utgangen av 1995. Det er ikke bevilget nye midler til fondet siden 1978.

       Utestående kapital i eiendommer pr. 31. desember 1995 er ca 47 mill. kroner. Saldoen på fondet er etter dette ca 15,5 mill. kroner.

Konsesjonsavgjørelser

       I 1993-95 ble det avgjort 14.177 søknader om konsesjon på erverv av fast eiendom. De fleste søknadene er innvilget. Avslagene sett under ett utgjør ca 3,7 % av det totale antall saker. Avslagsprosenten for 1992 var på 3,9 og 1991 4,2.

Bo- og driveplikt

       Fylkeslandbruksstyrene avgjorde 4.374 søknader om fritak fra bo- og/eller driveplikten i løpet av 1993-95. Kommunene avgjorde til sammen 796 bo- og drivepliktssaker i 1993-95. I perioden 1993-95 er 257 saker avslått. Dette utgjør 5 % av de avgjorte sakene. Avslagsprosenten for 1992 var på 4,7 og i 1991 på 6,9.

       Det har vært en gradvis nedgang i sakstilfanget og en økning av antall innvilgede varige fritak. Årsaken til endringene er ikke klarlagt.

       I 1993-95 mottok fylkeslandbruksstyret 198 klager. Departementet behandlet i samme periode 102 klager. Av disse ble fylkeslandbruksstyrets vedtak stadfestet i 65 saker, mens vedtakene er endret i 37 saker.

Unntak fra konsesjonsplikten

       I medhold av konsesjonsloven § 2 siste ledd ble det i 1993-95 behandlet 83 søknader om unntak fra konsesjonsplikten. Det ble gitt unntak fra konsesjonsplikten i 71 tilfeller, og 12 søknader ble avslått.

       Som tidligere er det gitt unntak fra konsesjonsplikten i søknader hvor det mer er tale om formelle enn reelle eiendomsoverføringer.

Rettssaker m.v.

       I 1995 er det avsluttet fem rettssaker vedrørende jord- og konsesjonslovgivningen. Staten vant en og tapte en av sakene. Tre av sakene ble forlikt. I 1994 er det avsluttet tolv rettssaker. Staten vant fire av sakene og tapte fire. Fire av sakene ble forlikt. I tillegg opptrådte staten som hjelpeintervenient i en sak i 1994 og i en sak i 1995. Den part staten støttet vant saken. I 1993 er det avsluttet fem rettssaker vedrørende jord- og konsesjonslovgivningen. Staten vant fire av sakene. En sak ble forlikt.

       Norge har fått kritikk av Den europeiske menneskerettighetskommisjon for lang behandlingstid i forbindelse med en odelsløsningssak der det ble søkt om odelsfrigjøring. Den aktuelle odelsløsningssaken tok nærmere 6 år fra saken ble brakt inn for herredsretten til den ble endelig avgjort av Høyesterett. Kjernen i kritikken i Kommisjonens rapport er rettet mot den administrative behandling av odelsfrigjøringssaken. Departementet har satt i verk visse tiltak for å hindre like lang saksbehandlingstid av disse sakene i fremtiden, bl.a. er avgjørelsesmyndigheten lagt til fylkeslandbruksstyret.

Praktiseringen av ny lovgivning

Jordloven

       Jordloven gir virkemidler for offentlig styring av landets arealressurser. Loven forutsettes anvendt slik at de mål som er lagt i St.prp. nr. 8 (1992-1993) blir fulgt. Det er sentralt å arbeide for en bruksstruktur som gir grunnlag for stabile arbeidsplasser i landbruket.

       Ved den skjønnsmessige avveiningen av saker etter jordloven skal det legges hovedvekt på bosetting, sysselsetting og på hva som vil føre til driftsmessig gode løsninger.

Bestemmelsene om bo- og driveplikt etter odelsloven og konsesjonsloven

       Ved vurderingen av om det skal gis fritak for bo- og driveplikt vektlegges bl.a. eiendommens avkastningsevne, husforholdene, behov for tilleggsjord i området, hvilken betydning det har å holde jordbruksarealet på eiendommen i hevd, bosetting og muligheten for å skaffe seg en inntekt man kan leve av.