Komiteen har merket seg at forslagsstillerens initiativ har sitt utspring i en reportasje i Aftenposten, der det bl.a. fremgår at antall rømninger fra norske fengsler i 1995 var 177 og at antall rømninger de siste 3 årene er steget med nesten 40 %. Videre har komiteen merket seg at forslagsstillerens poeng med forslaget er « å sikre Stortinget anledning til å drøfte ulike reaksjonsformer som innebærer en betydelig tilleggsstraff for fanger som rømmer fra norske fengsler, for derigjennom å redusere motivasjonen for rømninger ».

       Komiteen viser til brev av 30. april 1996 fra Justisdepartementet jf. vedlegg, hvor det fremgår at departementet mener at det ikke er grunnlag for å karakterisere rømninger som et voksende problem. Komiteen konstaterer imidlertid at det fremgår av statistikken at antall rømninger i 1995 er det høyeste siden 1989. Relativt sett gikk antall rømninger ned fra 1989 til 1992, men har økt noe de siste årene.

       Komiteen er selvsagt av den oppfatning at rømninger ikke bør forekomme. Det er svært uheldig når eksempelvis rømte fanger begår nye forbrytelser mens de er på rømmen. Ekstra uheldig er dette når det er snakk om voldsforbrytere, slik forslagsstilleren omtaler i sin begrunnelse.

       Komiteen viser til de straffereaksjonsformer som praktiseres i dag ved rømninger, og konstaterer at fengselsloven gir anledning til forlengelse av anbringelsestiden på inntil en måned ved brudd på orden eller slett forhold for øvrig.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at departementet vurderer en revisjon av fengselsloven, og at det arbeides med en revisjon av straffeloven. Flertallet vil derfor be departementet vurdere ordningen med tilleggsstraffer ved rømninger i forbindelse med revisjon av disse lovene.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er enig med departementet i at rømninger fra norske fengsler ikke er et stort og voksende problem, selv om en de siste 2-3 årene har hatt en liten relativ øking. Disse medlemmer anser det ikke realistisk at det ikke vil kunne forekomme rømninger fra norske fengsler. Det forhindrer ikke at ikke forbedringer i forhold til dagens situasjon er mulig, og disse medlemmer forutsetter at departementet og fengselsledelsen jevnlig vurderer forbedringer.