1. Sammendrag

Stortingsrepresentant Jan Simonsen har den 7. mars 1996 fremsatt følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som medfører strenge tilleggsstraffer for fanger som rømmer under soning ved norske fengsler. »

       I begrunnelsen for forslaget viser forslagsstiller til at det i fjor rømte 177 fanger fra norske fengsler, noe som er en økning på 12 % fra året før. De mange rømningene viser at det er behov for flere og sikrere lukkede anstalter. Det må vises tilbakeholdenhet med å innvilge permisjoner, og bemanningen må økes betraktelig. I tillegg er det nødvendig å innføre ordninger som reduserer fangenes ønsker om å rømme.

       I dag vil en fange som rømmer få permisjonskarantene og risikerer deretter en strengere vurdering av permisjonssøknadene. Fanger som rømmer kort tid før løslatelse får tillegg i soningstiden, vanligvis på 7-8 dager. Ettersom disse tiltak ikke er avskrekkende nok, bør det gis lovhjemmel for betydelige tilleggsstraffer som fortrinnsvis fastsettes i forbindelse med domfellelsen, eventuelt gjennom en ny rettssak. Stortinget bør få anledning til å drøfte ulike reaksjonsformer som vil innebære en tilleggsstraff som nevnt, for derved å redusere motivasjonen for rømninger.

2. Komiteens merknader

      Komiteen har merket seg at forslagsstillerens initiativ har sitt utspring i en reportasje i Aftenposten, der det bl.a. fremgår at antall rømninger fra norske fengsler i 1995 var 177 og at antall rømninger de siste 3 årene er steget med nesten 40 %. Videre har komiteen merket seg at forslagsstillerens poeng med forslaget er « å sikre Stortinget anledning til å drøfte ulike reaksjonsformer som innebærer en betydelig tilleggsstraff for fanger som rømmer fra norske fengsler, for derigjennom å redusere motivasjonen for rømninger ».

       Komiteen viser til brev av 30. april 1996 fra Justisdepartementet jf. vedlegg, hvor det fremgår at departementet mener at det ikke er grunnlag for å karakterisere rømninger som et voksende problem. Komiteen konstaterer imidlertid at det fremgår av statistikken at antall rømninger i 1995 er det høyeste siden 1989. Relativt sett gikk antall rømninger ned fra 1989 til 1992, men har økt noe de siste årene.

       Komiteen er selvsagt av den oppfatning at rømninger ikke bør forekomme. Det er svært uheldig når eksempelvis rømte fanger begår nye forbrytelser mens de er på rømmen. Ekstra uheldig er dette når det er snakk om voldsforbrytere, slik forslagsstilleren omtaler i sin begrunnelse.

       Komiteen viser til de straffereaksjonsformer som praktiseres i dag ved rømninger, og konstaterer at fengselsloven gir anledning til forlengelse av anbringelsestiden på inntil en måned ved brudd på orden eller slett forhold for øvrig.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at departementet vurderer en revisjon av fengselsloven, og at det arbeides med en revisjon av straffeloven. Flertallet vil derfor be departementet vurdere ordningen med tilleggsstraffer ved rømninger i forbindelse med revisjon av disse lovene.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er enig med departementet i at rømninger fra norske fengsler ikke er et stort og voksende problem, selv om en de siste 2-3 årene har hatt en liten relativ øking. Disse medlemmer anser det ikke realistisk at det ikke vil kunne forekomme rømninger fra norske fengsler. Det forhindrer ikke at ikke forbedringer i forhold til dagens situasjon er mulig, og disse medlemmer forutsetter at departementet og fengselsledelsen jevnlig vurderer forbedringer.

3. Komiteens tilråding

  Komiteen viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende

       Dok.nr.8:65 (1995-1996) - forslag fra stortingsrepresentant Jan Simonsen om strenge tilleggsstraffer for fanger som rømmer fra fengsler - oversendes Regjeringen til utredning og uttalelse.

Vedlegg: Brev fra Justisdepartementet, statsråden, til justiskomiteen, datert 30. april 1996.

       Jeg viser til brev fra komiteen av 27. mars 1996.

       Vedlagte statistikk over antall innsettelser og antall rømte i perioden 1989 - 1995 gir ikke grunnlag for å karakterisere rømninger som et stort og voksende problem. Det fremgår at med et stigende antall personer i fengsel pr. år, rømmer relativt færre fanger.

       Fengselsloven bestemmer i § 26 at en innsatt som under oppholdet i anstalten gjør seg skyldig i brudd på orden og disiplin eller slett forhold forøvrig, kan refses med blant annet innsettelse i enerom for en tid av inntil en måned eller frihetsberøvelse med inntil en måned, slik at denne tiden ikke regnes med i anbringelsestiden. Tilsvarende bestemmelser er tatt inn i § 35.2 i fengselsreglementet. I tillegg kan det i henhold til fengselsloven § 26, jf fengselsreglementet § 35.1 anvendes disiplinærtiltak som ikke er refselser, herunder utelukking fra undervisning og tap av begunstigelser.

       Departementet vurderer for tiden spørsmålet om eventuell revisjon av fengselsloven.

       Forøvrig vil jeg også vise til straffelovkommisjonens pågående arbeid med revisjon av straffeloven.

Oversikt over antall innsettelser og antall rømte - 1989-1995