Komiteen viser til at bakgrunnen for denne proposisjonen i hovedsak er oppfølgingen av St.meld. nr. 22 (1992-1993), jf. Innst.S.nr.167 (1992-1993).

       Komiteen har merket seg at den nye befalsordningen i likhet med den reviderte befalsordningen bygger på de tre hovedelementene:

-	utdanningsordningen,

-	avansementsordningen,

-	disponeringsordningen.

       Komiteen er enig i at den reviderte befalsordningen i hovedsak har fungert godt, men at den i lys av de endringer og utfordringer Forsvaret står overfor gir for liten fleksibilitet og mulighet for samordning. Komiteen viser til at det fremtidige Forsvaret vil bestå av en kvantitativ mindre krigsorganisasjon med teknologisk svært avansert materiell og utstyr. Denne utviklingen stiller stadig strengere krav til Forsvarets personell både med hensyn til kvalitet og kompetanse. Komiteen har merket seg at den nye befalsordningen inneholder elementer som i sterkere grad enn tidligere ivaretar hensynet både til vertikale og horisontale karrieremuligheter. Dette er etter komiteens mening spesielt viktig i forhold til den teknologiske utviklingen av militært materiell, men også av hensyn til endringene innenfor det sivile utdanningssystemet og kravet til ledelse.

       Komiteen viser til at Forsvarets viktigste hovedoppgave i fredstid er styrkeproduksjon og vedlikehold av krigsstrukturen. I tillegg skal Forsvaret ivareta andre viktige funksjoner som stiller stadig høyere krav til det tjenestegjørende personellet. For å imøtekomme framtidens krav til fleksibilitet er komiteen enig i at Forsvaret har behov for en befalsordning som angir prinsippene og hovedretningslinjene for utdanning og disponering av personellet.

       Komiteen har merket seg at den nye utdanningsordningen er en oppfølging av komiteens tidligere merknader, jf. Innst.S.nr.167 (1992-1993) og er utarbeidet på grunnlag av Forsvarets mål, oppgaver og framtidige utfordringer.

       Komiteen har videre merket seg at den nye utdanningsordningen er tilpasset de utdanningspolitiske mål og retningslinjer som gjelder i samfunnet for øvrig.

       Komiteen har merket seg at hovedrammen for utdanningsvirksomheten i Forsvaret i stor grad vil være felles for de tre forsvarsgrenene, men at det også vil være behov for forsvarsgrenvise tilpasninger.

       Komiteen er enig i at personellet i større grad gjøres ansvarlig for egen karriere med hensyn til utdanning og erfaringsbakgrunn. Komiteen mener i likhet med departementet at grunnlaget for karriere i Forsvaret skal baseres på den enkelte offisers realkompetanse i forhold til de krav som settes til den enkelte stilling.

       Komiteen har merket seg at Forsvarets behov for sivil utdanning som hovedprinsipp skal tilegnes ved sivile utdanningsinstitusjoner. Komiteen viser til at utdanningsordningen i Forsvaret blir delt inn i tre grupper. Komiteen mener det er viktig at personell med sivil utdanning tilsvarende krigsskole 1- og krigsskole 2-nivå som yrkestilsettes som befal gis kvalifiserende militærfaglig utdanning.

       Komiteen har merket seg at departementet legger opp til en avansementsordning som gjør at nytteperioden av befalet i de lavere tjenestestillinger økes. Komiteen er enig i at grunnlaget for avansement skal være befalets realkompetanse. Komiteen har merket seg endringen i avansementsordningen kan føre til at perioden fram til befalet oppnår kapteins grad blir noe lengre. Komiteen forutsetter at disse endringene ikke fører til negative konsekvenser for lønns- og pensjonsutviklingen i forhold til dagens avansementsordning til kaptein. Komiteen er enig i at tilsetting i høyere grad normalt skal skje når befalet har konkurrert seg til stilling som er tillagt slik høyere grad.

       Komiteen har merket seg at departementet for tiden vurderer endringer i gradssystemet i Forsvaret, og at departementet vil legge resultatet fram for Stortinget.

       Komiteen har merket seg at den kombinerte disponeringsordningen foreslås videreført. Komiteen er enig i at overgangen fra beordringssystemet til søknadssystemet nå vil skje ved avansement til kaptein, eller etter 10 års tjenestegjøring som løytnant, alt etter hva som inntreffer først. Komiteen vil understreke at departementet bør legge til rette for at den enkelte gis mulighet til å innvirke på sin beordring. Komiteen vil likevel peke på at Forsvarets behov for kvalifisert personell i samtlige tjenestestillinger må være styrende for disponeringssystemet.

       Komiteen viser til at Stortinget har vedtatt lov om tjenestegjøring i internasjonale fredsoperasjoner, Ot.prp. nr. 56 (1994-1995) , jf. Innst.O.nr.33 (1995-1996) og Besl.O.nr.36 (1995-1996). Komiteen mener at disponeringen av yrkesbefal til internasjonal tjeneste skal skje gjennom målrettet kompetanseoppbygging før og nyttiggjøring av ervervet kompetanse etter tjenesten. Komiteen vil peke på at både tjeneste i internasjonale fredsoperasjoner og tjeneste ved norske utenriksstasjoner normalt må reflekteres med nødvendig vekt i karriere- og tjenestegjøringsplaner.

       Komiteen har merket seg behovet for overgangsordning ved innføring av ny befalsordning. Komiteen ber departementet vurdere behovet for smidige overgangsordninger for befal som nå er i utdanningssituasjon. Komiteen slutter seg til at den nye befalsordning gjøres gjeldende innen 1. september 1998.

       Komiteen har merket seg at departementet foreslår å justere gradsnivået for hva som skal være militære embeter og at dette vil bidra til en reduksjon i antall embeter. Komiteen er enig i at det tilstrebes en bedre likestilling mellom militære og sivile lederstillinger i Forsvaret og statens virksomhet for øvrig i forhold til hva som defineres som embeter.

       Komiteen har merket seg at departementet vurderer å endre dagens system med « Råd i tilsettingssaker » for militære tjenestemenn og erstatte disse med « Tilsettingsråd » med tilsettingsmyndighet. Komiteen har videre merket seg at departementet vil fremme forslag til endringer i Lov om yrkesbefal.

       Komiteen viser til at departementet foreslår å legge ned « Det rådgivende utvalg for avskjed med redusert lønn for yrkesbefal » og at avgjørelsesmyndighet for slike søknader tillegges Forsvarets Overkommando.

       Komiteen er enig i dette.