1. Sammendrag av proposisjonen

1. Formål og bakgrunn

       I tråd med Forsvarets styringskonsept vil departementet legge vekt på å utforme rammer og retningslinjer for forvaltning av yrkesbefalet.

       Hensikten med de endringer som foreslås i forhold til nåværende befalsordning er i første rekke å gi Forsvaret større muligheter til å delegere, forenkle forvaltningen, større fleksibilitet, bedre kontinuitet i stilling og legge til rette for mer fleksible karriereveier.

       Departementet har funnet det nødvendig med en gjennomgripende vurdering av Den reviderte befalsordning for å finne fram til en ordning som tilfredstiller framtidens krav til en samordnet og fleksibel personellforvaltning.

2. Tidligere befalsordninger

       Forsvarets befalsordning har gjennomgått mange endringer gjennom årene. I 1957 vedtok Stortinget « det utvidete beordringssystemet », der avansements- og tjenesteplaner sto i fokus. I 1966 ble « Den utvidete befalsordningen » fremmet for Stortinget. Her ble blant annet opprykk til høyere grad prosentbestemt etter et kvotesystem. De viktigste endringene var blant annet å innføre et beordringssystem som skulle gi muligheter for en friere og mer hensiktsmessig disponering av befalet.

       Dagens befalsordning - også kalt « Den reviderte befalsordningen », ble inndelt i en utdanningsordning, avansementsordning og en disponeringsordning. Det utvidete beordringssystemet ble i Den reviderte befalsordningen erstattet med en kombinert disponeringsordning, hvor befalet i den første del av sin tjenestetid ble disponert etter et beordringssystem og i den siste del etter et søknadssystem. På lik linje med Befalsordningen av 1966 er Den reviderte befalsordning av juni 1983 fram til i dag endret flere ganger.

3. Erfaringer

       I St.meld. nr. 22 (1992-1993) « Om utdanning i Forsvaret », jf. Innst.S.nr.167 (1992-1993), ble det konstatert at Den reviderte befalsordningen i hovedsak hadde fungert godt, men det ble samtidig pekt på at den er lite fleksibel og derfor delvis til hinder for en effektiv forvaltning av personellet i et Forsvar under omstilling.

       Utdanningsordningen er spesielt innrettet mot « vertikal » karriere. Den « horisontale » karriere, som legger vekt på en faglig karriereutvikling ved å gi tilleggsutdanning innenfor det enkelte fagfelt, har fått for liten oppmerksomhet. Mangelen på horisontale karrieremuligheter i nåværende ordning, har ført til en for stor vektlegging på vertikal karriereutvikling som innen enkelte områder har bidratt til manglende dybdekompetanse på grunn av hyppig skifte av tjenestestilling.

       Dagens utdanningsordning inneholder mange gode elementer som vil danne basis for prinsippene i en framtidig utdanning av befal. Erfaringene med å kombinere teoretisk utdanning med praktisk erfaring har gitt en god kompetanseutvikling. Systemet med livslang læring synes å gi gode muligheter for faglig og personlig utvikling som virker motiverende.

       For å beholde prinsippet om livslang læring og at befal skal veksle mellom skolegang og tjeneste, vil det i tillegg til å drive tradisjonell undervisning ved skoleinstitusjoner, være et behov for å se på alternative måter å drive kompetanseutvikling for blant annet å redusere antall beordringer.

       I den tiden befalet er undergitt beordringssystemet gis det i dag avansement etter differensierte normer knyttet til utdanningsnivå. Avansementsordningen gir alt yrkesbefal rett til normalavansement til kaptein, men tjenestetiden i grad som fenrik og løytnant avhenger av hvilket utdanningsnivå den enkelte offiser har. Ved fastsetting av normalavansement til kaptein har alt yrkesbefal oppnådd kapteins grad tidlig i karrieren uten at kapteinsgraden alltid er knyttet til kommandomessige forhold.

       Tiden i grad på løytnants- og fenriksnivå er kort og fører til at avdelingene har en for ung alderssammensetning av befal. Dette gjør at erfaringsnivået blir for lavt og kontinuiteten for liten. I en tid der det fokuseres på kvalitet, må dette også gjenspeiles på soldat- og befalsutdanningen. Det vil derfor være viktig å finne fram til en avansementsordning som sikrer at befalet kan disponeres lengre i stillinger der Forsvaret har behov for dette.

       Det generelle problemet med den nåværende disponerings- og tjenesteordning er at den medfører stor rotasjon i de militære stillinger ved at befalet tjenestegjør i relativt kort tid i hver stilling. I tillegg til å skifte tjenestested skifter befalet hyppig mellom ulike stillinger innenfor hvert tjenesteområde slik at kontinuiteten i hver stilling ofte er mindre enn ønskelig.

       Dagens utstrakte bruk av midlertidige beordringer av kortere varighet er en lite ønskelig situasjon. En endring av avansementsordningen, slik det foreslås i denne proposisjonen, vil kunne avhjelpe denne situasjonen. Men det vil fortsatt være behov for å opprettholde dagens mulighet til å beordre befal som er på søknadssystemet til midlertidig tjenestegjøring der vakanser oppstår.

4. Forslag til ny befalsordning

       Forsvarsdepartementet foreslår at en ny befalsordning, i likhet med den eksisterende ordning, baseres på tre hovedelementer:

       Den nye utdanningsordningen er utarbeidet på grunnlag av Forsvarets mål, oppgaver og framtidige utfordringer. Den er tilpasset de utdanningspolitiske mål og retningslinjer som gjelder i samfunnet for øvrig. Utdanningsordningen blir mer fleksibel når det åpnes for å gjennomføre fordypningsutdanning ved universiteter og høgskoler både før og etter den to- årige grunnleggende befalsutdanning, slik at dette kan kvalifisere til innplassering på krigsskole 1- eller krigsskole 2-nivå etter nærmere regler. Den to-årige grunnleggende befalsskoleutdanningen med minimum et skoleår og et praksisår vil bli opprettholdt.

       For å redusere utdanningskostnader og løse opp særskilte bindinger, vil departementet gi anledning til å godskrive relevant sivil utdanning som tid i grad, regnet før fullført grunnleggende befalsutdanning.

       I spesielle stillinger, eksempelvis i viktige prosjektstillinger der det er av vital interesse for Forsvaret å ha tilstrekkelig kontinuitet, vil det kunne bli gitt mulighet for avansement innen samme tjenestestilling.

       Avansementsordningen for befal vil bli tilrettelagt etter følgende rammer:

       Forsvarsdepartementet foreslår fortsatt å opprettholde en kombinert disponeringsordning med et beordings- og søknadssystem, men med visse endringer i forhold til dagens ordning. For å imøtekomme framtidens krav om spisskompetanse innenfor ulike områder, skal Forsvaret i framtiden legge til rette for utvikling av både horisontale og vertikale karriereveier for offiserer på alle gradsnivåer. Tilsetting som kaptein eller høyere grad skal foretas etter søknad mot stilling og medfører overgang til søknadssystemet.

       Departementet foreslår ny disponeringsordning etter følgende rammer:

       For å sikre tilstrekkelig rekruttering av kvalifisert befal til internasjonale fredsoperasjoner, vil departementet sørge for at det blir utarbeidet karriere- og tjenesteplaner innenfor dette området.

       Ved vurdering av eventuelle overgangsordninger for innføring av ny befalsordning, har departementet lagt vekt på å komme fram til en kortest mulig overgangsperiode. Departementet forslår derfor at alt yrkesbefal pr. 1. september 1998, og senere, skal forvaltes etter Den nye befalsordningen.

5. Generelle endringer i forvaltningen av yrkesbefal

       Med bakgrunn i at det er vel 750 militære embeter i Forsvaret, mener departementet det nå er riktig og hensiktsmessig å endre nedre grense for hva som skal være militære embeter fra gradsnivået oberstløytnant/kommandørkaptein til oberst II/kommandør II. På denne måten ønsker departementet å få et bedre samsvar mellom antall militære embeter i Forsvaret og embeter innen statsforvaltningen for øvrig. Endringen får ingen innvirkning for de som allerede er utnevnt til embetsmenn, men vil på sikt redusere antall militære embeter fra vel 750 til omkring 200.

       Departementet drøfter hensiktsmessigheten av å endre dagens system med « Råd i tilsettingssaker » for militære tjenestemenn, og erstatte disse med « Tilsettingsråd » med tilsettingsmyndighet. På den måten kan yrkesbefalet i fredstid gis sterkere medbestemmelsesrett i tilsettingssaker, og komme på linje med det som er regelen og praksis for statens øvrige tjenestemenn. Det fremmes imidlertid ingen forslag til endring.

       For å oppnå en likebehandling og en forenkling i forvaltningen, vil departementet også fremme forslag om å harmonisere yrkesbefalsloven og tjenestemannsloven slik at avgjørelsesmyndigheten i avskjedssaker blir tillagt et kollegialt råd, som for andre statstjenestemenn. Forslaget vil ikke innebære at yrkesbefalet, etter en harmonisering, får et dårligere stillingsvern enn andre tjenestemenn. Det lovmessige oppsigelsesvernet for yrkesbefal vil ikke bli endret.

       For å tilpasse ordningen med avskjed med redusert lønn for yrkesbefal til de avgangsstimulerende tiltakene som Forsvaret innførte, jf. St.meld. nr. 31 (1993-1994) foreslår departementet at det rådgivende utvalg for avskjed med redusert lønn for befal legges ned, og avgjørelsesmyndighet for søknad om avgang med redusert lønn for yrkesbefal tillegges Forsvarets overkommando. De økonomiske tilbudene i ordningen foreslås bedret.

6. Administrative og økonomiske konsekvenser

       De detaljerte bestemmelsene for iverksettelsen av den nye befalsordning skal innarbeides i et nytt personellreglement som skal erstatte dagens Tjenestereglement for Forsvaret. Med bakgrunn i den nye utdanningsordningen og St.meld. nr. 22 (1992-1993) « Om utdanning i Forsvaret », vil det i tillegg bli utarbeidet et felles utdanningsreglement for Forsvaret.

       De forslag som er lagt fram i forbindelse med en ny befalsordning for Forsvaret vil i det alt vesentligste legge rammmene for en mer fleksibel forvaltning av befal hvor det på sikt forventes reduserte driftsutgifter. Størrelsen på kostnadsreduksjonen er vanskelig å forutsi, men ved å begrense antall beordringer og redusere flyttehyppigheten vil vesentlige innsparinger kunne oppnås. I tillegg vil større kontinuitet blant nøkkelpersonell i viktige materiellprosjekter bedre kunne sikre prosjektenes framdrift og dermed unngå unødige fordyrelser. Innføring av moderne undervisningsmetoder ved hjelp av blant annet bruk av forkjellige former for fjernundervisning, vil på sikt kunne gi en økt nytteeffekt av de midler som avsettes til kompetanseoppbygging av yrkesbefalet.

       En bedring av de økonomiske vilkårene for avskjed med redusert lønn for befal vil isolert sett føre til høyere utgifter. Men sett i sammenheng med at overtallig befal vil ha krav på full lønnsutbetaling vil tiltaket likevel være lønnsomt.

2. Komiteens merknader

    Komiteen viser til at bakgrunnen for denne proposisjonen i hovedsak er oppfølgingen av St.meld. nr. 22 (1992-1993), jf. Innst.S.nr.167 (1992-1993).

       Komiteen har merket seg at den nye befalsordningen i likhet med den reviderte befalsordningen bygger på de tre hovedelementene:

       Komiteen er enig i at den reviderte befalsordningen i hovedsak har fungert godt, men at den i lys av de endringer og utfordringer Forsvaret står overfor gir for liten fleksibilitet og mulighet for samordning. Komiteen viser til at det fremtidige Forsvaret vil bestå av en kvantitativ mindre krigsorganisasjon med teknologisk svært avansert materiell og utstyr. Denne utviklingen stiller stadig strengere krav til Forsvarets personell både med hensyn til kvalitet og kompetanse. Komiteen har merket seg at den nye befalsordningen inneholder elementer som i sterkere grad enn tidligere ivaretar hensynet både til vertikale og horisontale karrieremuligheter. Dette er etter komiteens mening spesielt viktig i forhold til den teknologiske utviklingen av militært materiell, men også av hensyn til endringene innenfor det sivile utdanningssystemet og kravet til ledelse.

       Komiteen viser til at Forsvarets viktigste hovedoppgave i fredstid er styrkeproduksjon og vedlikehold av krigsstrukturen. I tillegg skal Forsvaret ivareta andre viktige funksjoner som stiller stadig høyere krav til det tjenestegjørende personellet. For å imøtekomme framtidens krav til fleksibilitet er komiteen enig i at Forsvaret har behov for en befalsordning som angir prinsippene og hovedretningslinjene for utdanning og disponering av personellet.

       Komiteen har merket seg at den nye utdanningsordningen er en oppfølging av komiteens tidligere merknader, jf. Innst.S.nr.167 (1992-1993) og er utarbeidet på grunnlag av Forsvarets mål, oppgaver og framtidige utfordringer.

       Komiteen har videre merket seg at den nye utdanningsordningen er tilpasset de utdanningspolitiske mål og retningslinjer som gjelder i samfunnet for øvrig.

       Komiteen har merket seg at hovedrammen for utdanningsvirksomheten i Forsvaret i stor grad vil være felles for de tre forsvarsgrenene, men at det også vil være behov for forsvarsgrenvise tilpasninger.

       Komiteen er enig i at personellet i større grad gjøres ansvarlig for egen karriere med hensyn til utdanning og erfaringsbakgrunn. Komiteen mener i likhet med departementet at grunnlaget for karriere i Forsvaret skal baseres på den enkelte offisers realkompetanse i forhold til de krav som settes til den enkelte stilling.

       Komiteen har merket seg at Forsvarets behov for sivil utdanning som hovedprinsipp skal tilegnes ved sivile utdanningsinstitusjoner. Komiteen viser til at utdanningsordningen i Forsvaret blir delt inn i tre grupper. Komiteen mener det er viktig at personell med sivil utdanning tilsvarende krigsskole 1- og krigsskole 2-nivå som yrkestilsettes som befal gis kvalifiserende militærfaglig utdanning.

       Komiteen har merket seg at departementet legger opp til en avansementsordning som gjør at nytteperioden av befalet i de lavere tjenestestillinger økes. Komiteen er enig i at grunnlaget for avansement skal være befalets realkompetanse. Komiteen har merket seg endringen i avansementsordningen kan føre til at perioden fram til befalet oppnår kapteins grad blir noe lengre. Komiteen forutsetter at disse endringene ikke fører til negative konsekvenser for lønns- og pensjonsutviklingen i forhold til dagens avansementsordning til kaptein. Komiteen er enig i at tilsetting i høyere grad normalt skal skje når befalet har konkurrert seg til stilling som er tillagt slik høyere grad.

       Komiteen har merket seg at departementet for tiden vurderer endringer i gradssystemet i Forsvaret, og at departementet vil legge resultatet fram for Stortinget.

       Komiteen har merket seg at den kombinerte disponeringsordningen foreslås videreført. Komiteen er enig i at overgangen fra beordringssystemet til søknadssystemet nå vil skje ved avansement til kaptein, eller etter 10 års tjenestegjøring som løytnant, alt etter hva som inntreffer først. Komiteen vil understreke at departementet bør legge til rette for at den enkelte gis mulighet til å innvirke på sin beordring. Komiteen vil likevel peke på at Forsvarets behov for kvalifisert personell i samtlige tjenestestillinger må være styrende for disponeringssystemet.

       Komiteen viser til at Stortinget har vedtatt lov om tjenestegjøring i internasjonale fredsoperasjoner, Ot.prp. nr. 56 (1994-1995) , jf. Innst.O.nr.33 (1995-1996) og Besl.O.nr.36 (1995-1996). Komiteen mener at disponeringen av yrkesbefal til internasjonal tjeneste skal skje gjennom målrettet kompetanseoppbygging før og nyttiggjøring av ervervet kompetanse etter tjenesten. Komiteen vil peke på at både tjeneste i internasjonale fredsoperasjoner og tjeneste ved norske utenriksstasjoner normalt må reflekteres med nødvendig vekt i karriere- og tjenestegjøringsplaner.

       Komiteen har merket seg behovet for overgangsordning ved innføring av ny befalsordning. Komiteen ber departementet vurdere behovet for smidige overgangsordninger for befal som nå er i utdanningssituasjon. Komiteen slutter seg til at den nye befalsordning gjøres gjeldende innen 1. september 1998.

       Komiteen har merket seg at departementet foreslår å justere gradsnivået for hva som skal være militære embeter og at dette vil bidra til en reduksjon i antall embeter. Komiteen er enig i at det tilstrebes en bedre likestilling mellom militære og sivile lederstillinger i Forsvaret og statens virksomhet for øvrig i forhold til hva som defineres som embeter.

       Komiteen har merket seg at departementet vurderer å endre dagens system med « Råd i tilsettingssaker » for militære tjenestemenn og erstatte disse med « Tilsettingsråd » med tilsettingsmyndighet. Komiteen har videre merket seg at departementet vil fremme forslag til endringer i Lov om yrkesbefal.

       Komiteen viser til at departementet foreslår å legge ned « Det rådgivende utvalg for avskjed med redusert lønn for yrkesbefal » og at avgjørelsesmyndighet for slike søknader tillegges Forsvarets Overkommando.

       Komiteen er enig i dette.

3. Komiteens tilrådning

    Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å fatte slikt

       Det fastsettes en nedre grense for militære embeter til gradsnivå oberst II/kommandør II som beskrevet i kap. 5.5.1 i St.prp. nr. 38 (1995-1996).

       Det fastsettes ny ordning med avskjed på redusert lønn som beskrevet i kap. 5.5.4 i St.prp. nr. 38 (1995-1996).