2. Komiteens merknader
Komiteen viser til brev fra Administrasjonsdepartementet der det fremgår at det er satt i verk to ulike prosjekter.
Det ene prosjektet går ifølge Statsråden direkte på prismåling, og er gitt til Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene. Dette utvalget er bedt om å vurdere statistiske kilder for prismåling for norskproduserte matvarer i ulike ledd.
Et annet prosjekt, om kartlegging av konkurranseforhold og prisdannelse i matvaremarkedet, er ifølge Statsråden under iverksettelse.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at priser og inntekter fastsettes i markedet, og at dette også i hovedsak er tilfellet for videreforedling og omsetning av jordbruksvarer. Unntatt er melk og kjøttvarer som er omfattet av prisregulering på engrosprisene.
Disse medlemmer er av den oppfatning at selv om en skulle klare å kartlegge prisene på de ulike jordbruksvarer på ulike ledd, vil det være vanskelig å fastsette om de observerte prisene er « riktige » i forhold til prisene i jordbruksavtalen, fordi det i hovedsak er fri prissetting på matvarer i videreforedling og omsetning.
Disse medlemmer viser til at forslaget ikke sier noe om hva som skal gjøres dersom en eventuell kontroll skulle gi som resultat at priseffekten ikke er som tilsiktet.
Disse medlemmer viser til den nylig fremlagte SIFO-rapport nr. 3 som kan indikere at det er på mellomleddet gevinsten av prisreduksjonene til produsenten, er blitt borte. Dessuten stilles det i rapporten spørsmål om ikke den rasjonalisering som har funnet sted innenfor detaljhandelen burde slått mer gjennom i forbrukerprisene.
Disse medlemmer viser til at rapporten anbefaler at konkurransemyndighetene følger med i hele verdikjeden, for å sikre at reduksjon i pris fra produsent føres videre til forbruker.
Disse medlemmer viser til brev av 28. februar 1996 fra Administrasjonsdepartementet til komiteen, hvor det fremgår at Regjeringen vurderer effektiviseringspotensialet som betydelig i såvel videreforedling som distribusjon av matvarer.
Disse medlemmer viser til at de prosjekter som er satt i gang er knyttet til konkurranseforholdene og rammebetingelsene, slik at de er rettet inn mot forhold som kan påvirkes gjennom de virkemidler som benyttes i landbruks-, nærings- og konkurransepolitikken.
Disse medlemmer vil understreke det ansvaret som påligger Konkurransetilsynet når det gjelder å sørge for at det er effektiv konkurranse i alle ledd i verdikjeden.
Disse medlemmer mener derfor at det må legges til rette for en effektiv konkurranse gjennom alle ledd. Med en tett oppfølging fra konkurransemyndighetene vil dette bidra til å sikre at effekten av reduksjon i pris fra produsent føres videre til forbruker.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer forslag om å avvise Dok.nr.8:24 (1995-1996).
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at det er blitt lagt fram ulike beregninger for prisutviklingen på norskproduserte matvarer, og at disse til dels har ulike konklusjoner. Disse medlemmer mener det er svært viktig å få fram de faktiske forhold, og mener derfor det bør iverksettes en kontinuerlig resultatkontroll som følger prisutviklingen på varene som omfattes av jordbruksavtalen. Kontrollen må gjelde helt fram til forbruker og bli gjort kontinuerlig. Disse medlemmer mener at en slik resultatkontroll må gi Stortinget mulighet til systematisk tilgang på informasjon om hvordan den konkrete politikk slår ut og bidra til å sikre at de vedtak som gjøres i Stortinget avspeiles i prisene til forbruker.
Disse medlemmer mener at aktuelle aktører til å utføre arbeidet med å samle inn data og sammenstille en slik resultatkontroll kan være Statistisk sentralbyrå, Statens institutt for forbruksforskning eller Forbrukerrådet.
Disse medlemmer mener derfor de tiltak som er nevnt i brev fra Administrasjonsdepartementet av 28. februar 1996 ikke tilfredsstiller de nødvendige behov.
Disse medlemmer vil dessuten understreke behovet for å sikre forbrukerne god tilgang på god kvalitetsmat. Prioritering av lavere pris til forbrukerne må ikke føre til svekking av kvaliteten på mat og den nasjonale matvareberedskapen.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen sette i verk en ordning med kontinuerlig kartlegging av prisutviklingen på norskproduserte matvarer for å kontrollere om forbrukerne oppnår den priseffekt som er tilsiktet gjennom de vedtak som gjøres i Stortinget. »
Komiteens medlemmer fra Høyre støtter prinsippet om at lavere produksjonspriser på matvarer må avspeiles i lavere priser til forbruker.
Disse medlemmer ser det som unødvendig å bygge opp nye byråkratiske kontrollinstanser.
Disse medlemmer viser til den nylig fremlagte SIFO-rapport som viser at det er på mellomleddet gevinsten av prisreduksjonene til produsenten, er blitt borte.
Dessuten stilles det i rapporten spørsmål om ikke den rasjonaliseringen som har funnet sted innenfor detaljhandelen burde slått mer igjennom i forbrukerprisene. Rapporten anbefaler at konkurransemyndighetene følger med i hele verdikjeden fra produsent til forbruker, for å sikre at reduksjon i pris fra produsent føres videre til forbruker. Disse medlemmer støtter denne konklusjonen og vil på denne bakgrunn anbefale at kontrollfunksjonene legges til Konkurransetilsynet.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå:
« Stortinget ber Regjeringen pålegge Konkurransetilsynet skjerpet overvåking av konkurranseforholdene på matvaresektoren. Det bes spesifikt å vektlegge kontrolloppgavene overfor mellomleddet på matvaremarkedet. »
Komiteens medlem, representanten Roy N. Wetterstad, ser på den feilslåtte landbrukspolitikken som viktigste årsak til at det fremdeles er høye priser på matvarer fra norsk landbruk. Dette medlem viser til klare påvisninger fra bl.a. Næringslovutvalget om at Samvirkeorganisasjonene, Norske Meierier, Gartnerhallen, Norske Eggsentraler og Norsk Kjøttsamvirke kontrollerer markedet. For å oppnå fri konkurranse og riktige forbrukerpriser må den offentlige reguleringen av frukt- og grøntmarkedene og av egg og fjørfe oppheves. Etableringshindre for private meierier må fjernes og det må bli lettere å kunne etablere seg som melkeprodusent. Fri import av matvarer vil dessuten kunne gi forbrukerne lavere priser og bredere tilbud.
Dette medlem viser til den nylig fremlagte SIFO-rapporten « Matpriser i endring ». Her blir det påvist at det er bøndenes egne monopol- og oligopolvirksomheter som har fått økt sin prisandel fra 1989 og frem til i dag. Det er med andre ord ikke dagligvaregrossistene og detaljistene som har skodd seg på bøndenes reduserte fortjeneste. Tvert imot har bruttofortjenesten i dagligvarebransjen trolig ikke vært lavere enn i dag. Dette medlem viser videre til at også Konkurransetilsynet har laget en betenkning som imøtegår Bondelagets påstander.
Dette medlem mener at det korporative mønsteret som norsk landbruk bygger på må opphøre, slik at markedet og den frie konkurransen kan begynne å fungere. Da vil priskommisjoner eller andre kontrollorganer bli overflødig. I mellomtiden bør Konkurransetilsynet ha monopol- og oligopolvirksomhetene i landbruket under nøye oppsikt.