Den videre fremstilling bygger i hovedsak på Kreditttilsynets årsmelding for 1994, som ble gitt av styret 18. januar 1995.

3.1 Kredittilsynets styre og administrasjon i 1994

3.1.1 Sammendrag

       Det er i meldingen redegjort for Kredittilsynets styre og administrasjon i 1994.

       Kredittilsynets samlede utgifter for 1994 var 67,7 mill. kroner. Lønninger, trygder og pensjoner utgjorde 40,7 mill. kroner og tilsvarer en økning på 15 % i forhold til 1993. Den sterke økningen skyldes først og fremst at antall stillinger har økt med 27 % de siste to årene. Til driftsutgifter, reiseutgifter, kompetanseutvikling, kjøp av konsulenttjenester og organisasjonsutvikling, ble det i 1994 brukt 23 mill. kroner. Det ble brukt 2,1 mill. kroner til edb-investeringer. I forbindelse med Granskningsutvalgets arbeid, jf. pkt. 3.3.5, ble det brukt 1,9 mill. kroner, som inngår i beløpene over.

       Kredittilsynets utgifter dekkes etter kredittilsynsloven § 9 av de institusjoner som er under tilsyn ved begynnelsen av budsjettåret og skal fordeles på de ulike institusjonene etter omfanget av tilsynsarbeidet. Det totale utlikningsbeløpet for 1994 utgjorde 63,35 mill. kroner. Finansdepartementet kan bestemme at utgiftene i tilknytning til Granskningsutvalgets arbeid, helt eller delvis skal refunderes av de institusjoner hvor oppdragene har vært utført, jf. tilsynsloven § 2 syvende ledd.

       Finansdepartementet vedtok 30. juni 1994 at utgiftene i forbindelse med Granskningsutvalgets arbeid i 1993 fullt ut skal refunderes av de institusjonene hvor oppdragene har vært utført. Et krav på 424.155 kroner ble rettet til Sparebanken Rana for utgifter i forbindelse med granskningen av forhold i Hemnes Sparebank, som ble innfusjonert i Sparebanken Rana 1. mai 1991. Sparebanken Rana påklaget departementets vedtak ved brev 10. november 1994. Kredittilsynet har behandlet klagen og i brev 26. januar 1996 til departementet tilrådet delvis omgjøring av vedtaket 30. juni 1994. Klagen er nå til behandling i departementet.

3.1.2 Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

3.2 Kredittilsynets granskningsutvalg

3.2.1 Sammendrag

       I 1990 opprettet Kredittilsynet, i samråd med Finansdepartementet, et utvalg (Granskningsutvalget) som skulle granske finansinstitusjoner som har hatt betydelige soliditetsproblemer. Granskningsutvalgets arbeid fortsatte i 1994.

       Utvalgets virksomhet i 1994 har vært konsentrert om granskningen av Den Norske Hypotekforening, Rogalandsbanken, Kreditkassen og Kreditkassens datterselskap, Østlandske Stenexport befatning med prosjektene K/S Apollo Air 1 og K/S Airbus A320. Rapporter vedrørende Christiania Bank og Kreditkasse (Kreditkassen), Rogalandsbanken, K/S Airbus og K/S Apollo er oversendt ØKOKRIM.

       Kredittilsynet orienterte i brev 10. mars 1995 departementet om at granskningsutvalgets innstilling vedrørende Kreditkassen ble oversendt ØKOKRIM for vurdering av om det foreligger grunnlag for etterforskning. Av Kredittilsynets oversendelsesbrev til ØKOKRIM 10. mars 1995 fremgår det at innstillingen, i tillegg til en fremstilling av historien frem til krisen for banknæringen generelt og for Kreditkassen spesielt, gir en omfattende vurdering av tapsbringende engasjementer, regnskapsførselen og ansvarsforholdene omkring disse. Innstillingen er i sin helhet unntatt offentlighet med hjemmel i offentlighetsloven § 6 nr. 5.

3.2.2 Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

3.3 Utenlandske forsikringsselskapers kjøp og videresalg av norske obligasjoner i 1984-85

3.3.1 Sammendrag

       Saken om salg av norske obligasjoner til utenlandske investorer i 1984-85 er omtalt i Kredittmeldingen 1991 og 1992. I Kredittmeldingen 1993 er det opplyst at Kredittilsynet 28. oktober 1994 anmodet påtalemyndigheten (Riksadvokaten) om å gjenoppta etterforskningen bl.a. på bakgrunn av opplysninger mottatt fra Riksadvokaten på Guernsey. Riksadvokaten besluttet 27. februar 1995 at henleggelsen av saken etter bevisets stilling opprettholdes. Riksadvokatens vurdering bygger, etter det som er opplyst, på arten av de nye opplysninger som foreligger og tidsaspektet i forhold til menneskerettighetskonvensjonen art. 6 (1) om « rettergang innen rimelig tid ».

       Finansdepartementet har tatt Riksadvokatens beslutning til etterretning. Stortingets finanskomité er underrettet om dette ved departementets brev av 24. mars 1995.

3.3.2 Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

3.4 Forretnings- og sparebanker i 1994

3.4.1 Sammendrag

       Ved utgangen av 1994 var det 150 banker i Norge. Av dette er det 17 forretningsbanker, hvorav 3 banker er utenlandsk eid. I tillegg er tre utenlandske banker representert i Norge med filialer. Det er i alt 132 norske sparebanker. I 1994 har 4 utenlandske banker meldt om filialetablering. To av bankene har vært etablert som bank i Norge ved datterselskap før de nå oppretter filial og avvikler datterselskapet. Den norske Bank fikk 8. mars 1995 tillatelse av Finansdepartementet til å etablere filialer i Sverige og Tyskland, og 29. februar 1996 til å etablere filial i Danmark.

       Både forretnings- og sparebankene hadde gode resultater i 1994. Forretningsbankene forbedret sitt driftsresultat etter tap fra 0,5 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital i 1993 til om lag 1,3 % i 1994. Sparebankene har ikke hatt tilsvarende resultatutvikling i 1994, og resultatet ble redusert fra 2 % i 1993 til om lag 1,4 % i 1994. Både for forretnings- og sparebankene viste bokførte tap i 1994 en vesentlig reduksjon som følge av tilbakeføringer av tidligere tapsavsetninger. Forretnings- og sparebankene hadde i 1994 samlede verdipapirtap på 1.226 mill. kroner, mot en samlet gevinst på 3.295 mill. kroner i 1993.

       Forretningsbankenes utlån til kunder var om lag uforandret fra 1993, og utgjorde ved slutten av 1994.265 mrd. kroner. Sparebankenes utlån til kunder økte i samme periode fra 213 mrd. kroner til 225 mrd. kroner. Forretningsbankene fikk økte innskudd fra kunder i løpet av 1994. Ved utgangen av 1994 hadde forretningsbankene innskudd fra kunder for 197 mrd. kroner, en økning på 6 mrd. kroner fra året før. I sparebankene økte innskuddene fra kunder i samme periode med 8 mrd. kroner fra 192 mrd. kroner til 200 mrd. kroner.

       Ved utgangen av 1993 tilfredsstilte alle bankene utenom Fokus Bank det lovbestemte egenkapitalkravet på 8 %. Ved utgangen av 1994 tilfredsstilte alle bankene dette kravet.

       Som følge av forbedret kvalitet på bankenes utlånsporteføljer de senere årene har Kredittilsynet valgt å legge større vekt på kredittprosessen og kravene til dokumentasjon og kvalitetssikring, enn på detaljert gjennomgang av bankenes utlånsporteføljer og tapsengasjementer. Kapitalforvaltning, risikobevissthet, kompetanse og styrings- og kontrollsystemer har vært sentrale temaer for tilsynsarbeidet i 1994. Kredittilsynet fastsatte i 1994 en forskrift om internkontroll for forretningsbanker og sparebanker.

       Kredittilsynet gjennomførte i 1994 49 inspeksjoner i banker, finansieringsselskaper og kredittforetak, mot 52 inspeksjoner året før.

       Våren 1994 ble det avdekket uregelmessige forhold i tilknytning til Fokus Banks heleide eiendomsselskap, Fokus Eiendom AS, i forbindelse med selskapets overtakelse og videresalg av aksjer i kjøpesenteret Farmandstredet i Tønsberg. Det er i meldingen redegjort nærmere for saken.

3.4.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til komiteens innstilling til Dok.nr.8:58 (1995-1996) Forslag fra Fridtjof Frank Gundersen om at tidligere bankaksjonærer gis kompensasjon for tap pga. at myndighetene erklærte aksjene for verdiløse.

       Komiteen har for øvrig ingen merknader.

3.5 Forsikringsselskaper i 1994

3.5.1 Sammendrag

       Ved utgangen av 1994 var det 46 ordinære norske skadeforsikringsselskaper og 7 norske kredittforsikringsselskaper. Ved utgangen av 1994 var det 10 norske livsforsikringsselskaper.

       Strand Kredittforsikring AS ble i januar 1993 satt under offentlig administrasjon da selskapet ikke lenger var i stand til å dekke sine forpliktelser. Samtidig ble morselskapet Star Holding AS satt under offentlig administrasjon. Det er i meldingen redegjort nærmere for Kredittilsynets behandling av saken.

Skadeforsikring

       I 1994 dekket de 3 største skadeforsikringsselskapene 73 % av markedet for skadeforsikring målt etter premieinnbetalinger. Et stort antall selskaper har en svært beskjeden markedsandel.

       Skadeforsikringsselskapene sett under ett hadde et dårligere driftsresultat i 1994 enn i 1993. Reduksjonen i driftsresultatet for 1994 skyldes for en stor grad reduserte finansinntekter som følge av kurstap og nedskrivninger av verdipapirporteføljen.

       Alle skadeforsikringsselskaper oppfylte ved årsskiftet 1994/95 kravet til en kapitaldekning på 5,75 % av vektet balanse.

Kredittforsikring

       Det var 7 kredittforsikringsselskaper i Norge i 1994, hvorav fire selskaper var under avvikling. Kredittforsikringsmarkedet ble også i 1994 preget av en viss tilbakegang, men selskapenes samlede driftsresultat på 20 mill. kroner er omtrent uforandret fra 1993.

Livsforsikring

       Ved utgangen av 1994 var det 10 norske livsforsikringsselskaper: Alfa, David, Forenede Liv, Gjensidige, Kommunal Landspensjonskasse, Norske Liv, Samvirke, UNI Storebrand, Vesta Liv og Vital. De tre største selskapene (UNI Storebrand, Kommunal Landspensjonskasse og Vital) hadde 76 % av livselskapenes samlede forvaltningskapital.

       Driftsresultatet i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital i livsforsikringsnæringen under ett falt fra 3,4 % i 1993 til 1,1 % i 1994. Driftsresultatene er korrigert for tilleggsavsetninger. Svekkelsen av resultatet skyldes i stor grad at mens rentefallet i 1993 ga selskapene store kursgevinster i verdipapirmarkedet har renteoppgangen i 1994 påført selskapene tap.

       Driftsresultatet for livsforsikringsselskapene som helhet var i 1992 2,4 mrd. kroner. Det tilsvarende resultatet i 1993 var 6,7 mrd. kroner. Tre av livselskapene hadde et negativt driftsresultat i 1994.

       Samtlige selskaper hadde ved utgangen av 1994 en kapitaldekning som er høyere enn minstekravet på 5,75 %. Bare ett selskap hadde en kapitaldekning som var lavere enn kravet på 8 % som vil gjelde ved utgangen av 1997. Den gjennomsnittlige kapitaldekningen gikk opp fra 11 % til 12,2 % i 1994.

       I løpet av 1993 ble det iverksatt flere tiltak med sikte på å bedre soliditeten i norske livsforsikringsselskaper.

       Den 22. januar 1993 påla Kredittilsynet Alfa Livsforsikring AS (Alfa) å oppfylle de forutsetninger som lå til grunn for garantiplanen innen bransjen individuell rente- og pensjonsforsikring for perioden 1986-1991. Det er i meldingen redegjort nærmere for saken.

Pensjonskasser og pensjonsfond

       Finansdepartementet fastsatte 19. februar 1993 forskrift om forsikringsvirksomhetslovens anvendelse på pensjonskasser og pensjonsfond.

       Nye standardvedtekter ble fastsatt for kommunale pensjonskasser i desember 1994, og for private pensjonskasser i første halvår 1995, først for pensjonskasser for enkeltforetak og senere for konsernpensjonskasser.

       Kredittilsynet fører tilsyn med pensjonskasser og pensjonsfond. Etter de funn som ble gjort under Kredittilsynets 9 inspeksjoner i 1993 varslet Kredittilsynet en markert innsats i 1994. Det ble i 1994 gjennomført i alt 15 inspeksjoner i kommunale, fylkeskommunale og private pensjonskasser. I et par tilfeller avdekket Kredittilsynet kritikkverdig egenhandel. I en pensjonskasse ble det avdekket grunnleggende svikt ved derivathandel som påførte pensjonskassen et betydelig økonomisk tap. ØKOKRIM har tatt ut tiltale mot tidligere daglig leder av pensjonskassen. Tidligere styreleder har vedtatt et forelegg på 35.000 kroner.

       Kredittilsynet utarbeidet bl.a. på bakgrunn av erfaringene med disse sakene høsten 1994 et rundskriv til alle institusjoner under tilsyn med råd ved eventuell bruk av derivater og et rundskriv om etiske retningslinjer for ansatte med ansvar for forvaltning av verdipapirer i finansinstitusjoner m.v.

3.5.2 Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

3.6 Finansieringsforetak

3.6.1 Sammendrag

       Etter en periode med fall i forvaltningskapitalen, økte finansieringsselskapenes forvaltningskapital i løpet av 1994 med 20 %. Selskapene har hatt en særlig sterk vekst i leiefinansieringsvirksomheten (leasing).

       Ved utgangen av 1994 var det registrert 44 finansieringsselskaper og 13 kredittforetak.

       I 1994 ble det utført 4 inspeksjoner i finansieringsforetak.

3.6.2 Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

3.7 Verdipapirhandel

3.7.1 Sammendrag

Innledning

       Kredittilsynet fører tilsyn med verdipapirhandelen og med at lovgivningen om verdipapirhandel blir overholdt, jf. kredittilsynsloven § 34. Det blir ført tilsyn med transaksjoner og institusjoner. Transaksjonstilsynet har også i 1994 vært høyt prioritert. I 1994 ble tre saker sendt til ØKOKRIM.

       I 1994 hadde forvaltningskapitalen i verdipapirfondene en moderat vekst i forhold til 1993.

Fondsmeglerforetak

       Det ble gjennomført stedlig tilsyn i alle de 31 fondsmeglerforetakene i 1994.

       Inntjeningen i fondsmeglerbransjen ble vesentlig redusert i 1994 sammenlignet med rekordåret 1993.

Forvaltningsselskapene

       Forvaltningskapitalen i verdipapirfondene økte moderat i 1994 i forhold til 1993. Forvaltningskapitalen i aksjefondene pr. 31. desember 1994 var 15 mrd. kroner, mot 14,2 mrd. kroner ved utgangen av 1993. Forvaltningskapitalen i obligasjonsfondene pr. 31. desember 1994 var 21,2 mrd. kroner, mot 22,6 mrd. kroner ved utgangen av 1993.

       Det ble gjennomført ordinært tilsyn i om lag halvparten av forvaltningsselskapene.

Derivatmarkedet

       Handel med opsjoner og terminer til verdipapirer er regulert i verdipapirhandelloven kap. 2a. Ny forskrift om handel med opsjoner og terminer ble fastsatt 8. desember 1994 (opsjonsforskriften). Standardvilkår for handel med opsjoner og futures ved Oslo Børs og clearing av handel i Norsk Opsjonssentral ble fastsatt av børsstyret ved Oslo Børs 12. desember 1994. Forskriften inneholder generelle og offentlige rammer for handelen i verdipapirderivater, mens detaljregler av mer privatrettslig karakter fastsettes av børsstyret i standardvilkårene.

3.7.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, har ingen merknader.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader og forslag i Innst.O.nr.48 (1995-1996) vedrørende verdipapirhandel. Disse medlemmer er kritiske til at markedet for verdipapirhandel, gjennom endringer i lov om verdipapirhandel, er ytterligere liberalisert i Norge. Disse medlemmer mener at Kredittilsynets funksjon er betydelig svekket gjennom lovendringene fordi lovmessig styring langt på vei er erstattet med krav til etikk og selvkontroll i selskapene.

       Som en konsekvens av dette bør Kredittilsynets funksjon, praksis og fullmakter underkastes selvstendig drøftelse med sikte på en vesentlig styrking av tilsynets kontroll med aktørene i verdipapirhandelsektoren i forbindelse med oppfølgingen av NOU 1996:2 - Verdipapirhandellovutvalgets innstilling II.

       Disse medlemmer har for øvrig ingen merknader.

3.8 Eiendomsmegling

3.8.1 Sammendrag

       Foretak med særskilt tillatelse fra Kredittilsynet og advokater med bevilling kan drive eiendomsmeglingsvirksomhet.

       Ved utgangen av 1994 var det registrert 288 eiendomsmeglerforetak, en økning på 16 i forhold til 1993. Det var på samme tidspunkt om lag 900 advokater som stille garanti for eiendomsmeglingsvirksomhet.

       I 1994 ble det gjennomført 42 stedlige tilsyn. Kontrollen avdekket enkelte forhold med alvorlige rutinesvakheter. To bevillinger ble inndratt. Også i 1994 ble påstått ulovlig eiendomsmegling undersøkt.

       Det ble i 1994 videre lagt stor vekt på å undersøke soliditetsutviklingen i eiendomsmeglerforetakene. Antallet eiendomsmeglerforetak med negativ egenkapital har vært tilnærmet uendret i 1994. I løpet av året var 19 meglerforetak insuffisiente, dvs. ca 7 % av alle foretakene. Vekst i provisjonsinntektene for eiendomsmeglerforetakene medførte en økt inntjening på 28 % i 1994 sammenlignet med 1993.

3.8.2 Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

3.9 Inkassovirksomhet

3.9.1 Sammendrag

       Kredittilsynet skal føre tilsyn med inkassovirksomheten. Inkassovirksomhet kan utøves når den eller de som har den faglige ledelsen av inkassovirksomheten har inkassobevilling fra Kredittilsynet eller norsk advokatbevilling.

       Rapporteringen til Kredittilsynet for de to første tertialer i 1994 viste en svak nedgang i innkomne inkasso-oppdrag i forhold til samme periode året før. Videre viste rapporteringen en økning i innkasserte midler på ca 20 % i forhold til samme periode i 1993.

       Ved utgangen av 1993 var 133 inkassovirksomheter under tilsyn, hvorav 23 var boligbyggelag.

       Soliditetskontroll ble særlig vektlagt etter innføring av egenkapitalkrav for inkassoforetak med begrenset ansvar fra 1. januar 1995. Inkassoforetak med svak økonomi er derfor spesielt fulgt opp i 1994.

       Høsten 1994 fastsatte Kredittilsynet nærmere regler om inkassovirksomheters inntektsføring av inkassosaker under utførelse, jf. forskrift 4. november 1994 nr. 997 .

3.9.2 Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

3.10 Låne- og garantiformidlere

3.10.1 Sammendrag

       I 1994 drev 11 foretak låneformidlingsvirksomhet. Av disse var 5 rene låneformidlingsforetak og 6 fondsmeglerforetak.

3.10.2 Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

3.11 Regnskap og revisjon

3.11.1 Sammendrag

Regnskap

       Kredittilsynet har en rekke forvaltningsoppgaver innen generell regnskapsvirksomhet i forbindelse med regnskapsloven, tilsynsloven og årsoppgjørskapitlet i aksjeloven. Kredittilsynet har også ansvar for utvikling av regelverket for de instanser som er underlagt tilsynsloven, i tillegg til enkelte generelle regnskapsbestemmelser. I 1994 ble ordningen med autorisasjon av regnskapsfører underlagt tilsyn fra Kredittilsynet. Kredittilsynet behandler også klager på Brønnøysundregisterets avslag på søknader om ettergivelse av gebyr ved for sent innsendte årsoppgjør m.v.

Revisjon

       Kredittilsynet fører tilsyn med revisorer og ivaretar forvaltningsoppgaver med å gi autorisasjoner/registreringer, ajourføre det offentlige revisorregisteret og behandle dispensasjonssøknader. I 1994 ble det godkjent 153 registrerte revisorer og 85 statsautoriserte revisorer.

       I 1994 ble det behandlet 120 saker om revisorers yrkesutøvelse mot 65 i 1993. 32 revisorer ble fratatt sin bevilling eller valgte frivillig å melde seg ut av revisorregisteret i forbindelse med kontroll. Det ble gitt streng irettesettelse overfor 26 revisorer og ordinær irettesettelse eller kritikk overfor 35 revisorer. I 27 saker fant Kredittilsynet ikke grunn til reaksjon.

       Det ble i 1994 utført 92 stedlige tilsyn. I tillegg er det gjennomført temakontroll hos 88 revisorer.

3.11.2 Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

3.12 Finansdepartementets delegering av myndighet til Kredittilsynet

3.12.1 Sammendrag

       Arbeidet med å finne en hensiktsmessig arbeidsdeling mellom Kredittilsynet og Finansdepartementet fortsetter, bl.a. på bakgrunn av nytt regelverk. Ved brev 24. mars 1994 til Kredittilsynet ble myndigheten etter en rekke bestemmelser delegert fra Finansdepartementet til Kredittilsynet. De prinsipper og forutsetninger som tidligere delegeringsvedtak bygger på, er videreført. I brevet 24. mars 1994 uttalte departementet bl.a.:

« Departementet finner grunn til å presisere at den delegerte myndighet gjelder for kurante saker og at saker av viktighet og/eller av prinsipiell karakter, etter saksforberedelse, skal oversendes departementet for avgjørelse. Dette gjelder også for tidligere delegert myndighet. »

       Delegeringsvedtaket 24. mars 1994 og tidligere delegeringsvedtak fulgte som trykt vedlegg til Kredittmeldingen 1993 (St.meld. nr. 13 (1994-1995)). Departementet har senere foretatt noen enkeltdelegeringer.

       Kredittilsynet har i brev 9. november 1994 fremmet forslag til rutiner for rapportering av vedtak truffet etter delegering fra Finansdepartementet. Forslaget tar sikte på å sikre departementet innsyn i viktige enkeltsaker og i de forskrifter og retningslinjer som fastsettes for tilsynsenhetene. Videre tar forslaget sikte på å gi departementet nødvendig oversikt over den forvaltningspraksis som følges ved avgjørelse av øvrige saker. Finansdepartementet sluttet seg til de foreslåtte rapporteringsrutiner ved brev 14. desember 1994. Rapporteringen ble iverksatt fra og med januar 1995. Det vises til vedlegg med oversikt over delegeringsvedtak.

3.12.2 Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.