2. Norges Banks virksomhet i 1994
2.1 Ledelse og administrasjon
2.1.1 Sammendrag
Det er i meldingen redegjort for Norges Banks ledelse og administrasjon.
I Kredittmeldingen 1993 (St.meld. nr. 13 (1994-1995)) var det en omtale av Norges Banks ressursbruk. Som en oppfølging av dette har departementet bedt Norges Bank redegjøre for utviklingen i effektiviseringstiltakene det siste året, samt å redegjøre for sentralbankens personal- og lønnspolitikk. Brev av 18. oktober 1995 fra Norges Bank vedrørende dette er gjengitt i meldingen.
Det er etter departementets syn viktig at også institusjoner og etater som i mindre grad møter konkurranse i markedet driver sin virksomhet effektivt. Departementet har merket seg at Norges Bank vil foreta en kritisk gjennomgang av bankens oppgaver og ressursbruk på de forskjellige områder, og at det tas sikte på at dette over tid skal føre til nedgang i samlet ressursbruk. Departementet har videre merket seg måltallet for reduksjon i ressursbruken, og vil be Norges Bank om en årlig rapport om utviklingen og eventuelle avvik som ledd i arbeidene med de årlige kredittmeldingene. Departementet legger til grunn at lønnsfastsettelsen i Norges Bank fastsettes innenfor de rammer og retningslinjer som er trukket opp i St.meld. nr. 40 (1987-1988), og at utgangspunktet for forhandlinger om lønnsreguleringer er at lønnsutviklingen skal følge tilsvarende utvikling som i staten.
2.1.2 Komiteens merknader
Komiteen har ingen merknader.
2.2 Norges Banks virksomhet i 1994
2.2.1 Sammendrag
Betalingsmiddel og betalingsformidling
Ved utgangen av 1994 var det sedler for 37.999 mill. kroner i omløp. Årsgjennomsnittet var 34.676 mill. kroner , som er en økning på litt under 11 % sammenlignet med 1993. De fire siste årene har seddelomløpet økt med 25 %.
Verdien av mynt i omløp var 2.455 mill. kroner ved slutten av året. Årsgjennomsnittet var 2.277 mill. kroner. Dette er en økning på 6,2 % i forhold til 1993.
Salget av mynter i forbindelse med Sykkel-VM i 1993 ble avsluttet 31. oktober 1994. Det ble solgt 6.390 gullmynter og 9.288 av hver sølvmynt, totalt 18.576 sølvmynter. Restopplaget vil bli smeltet om.
Salget av gullmynten som ble gitt ut i forbindelse med Grieg-jubileet i 1993 ble avsluttet 31. desember 1994. Det ble solgt ca 5000 mynter. Restopplaget vil bli smeltet om.
Norges Banks hovedstyre vedtok 23. mars 1994 å utgi en mynt i forbindelse med Frigjøringsjubileet i 1995. Mynten er fremstilt i sølv (925 Ag), har pålydende 50 kroner og er preget i et antall på 50.000.
I 1986 ble det etablert et kontaktutvalg for betalingsformidling. I utvalget deltar de to bankforeningene, Postdirektoratet, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon, Finansieringsselskapenes Forening, Kredittilsynet, Datatilsynet, Forbrukerrådet og Norges Bank. Utvalget hadde to møter i 1994. Der drøftet en bl.a. prinsipielle spørsmål rundt gebyrlegging av bruk av betalingsterminaler og partenes holdninger til etablering av fordelskortordninger. En diskuterte også opprettelsen av et forum for småpengekort, og et slikt forum ble opprettet i januar 1995.
Norges Bank arbeider for å forbedre oppgjørssystemet mellom bankene. Siktemålet er i første omgang å ta i bruk et system for dekningskontroll av bankenes transaksjoner mot sine oppgjørskonti i Norges Bank og senere å gå over til kontinuerlig oppgjør. Nå foretas oppgjør en gang pr. dag.
Bankene og Norges Bank gjennomførte i 1994 en kartlegging av betalingsmønsteret i betalingssystemene, og Norges Bank påbegynte arbeidet med en kartlegging av kostnadene i betalingsformidlingen. Sistnevnte ble avsluttet tidlig i 1995. (Resultatene er publisert i bankens tidsskrift Penger og Kreditt nr. 1/95.)
Oppgaver og rådgivning i forbindelse med penge-, kreditt- og valutapolitikken
Før Revidert nasjonalbudsjett 1994 sendte sentralbanken brev til departementet om pengepolitikk under flytende kurser med tilrådning om hvorledes pengepolitikken bør utformes så lenge kronen flyter. Brevet ble fulgt opp i Revidert nasjonalbudsjett 1994, i forbindelse med fremleggelsen av budsjettet 6. mai ble forskriften om den norske krones kursordning endret. Den nye forskriften erstattet forskriften av 8. januar 1993, og var i hovedsak en presisering og utdyping av den praksis som hadde vært fulgt siden kronen begynte å flyte 10. desember 1992. Forskriften regulerer den operative utøvelsen av pengepolitikken. I § 2 heter det:
| « Norges Banks løpende utøvelse av pengepolitikken skal rettes inn mot stabilitet i kronens verdi målt mot europeiske valutaer, med utgangspunkt i kursleiet siden kronen begynte å flyte den 10. desember 1992. Ved vesentlige endringer i kursen skal virkemidlene innrettes med sikte på at valutakursen etterhvert skal bringes tilbake til utgangsleiet. Det gjelder ikke svingningsmarginer med tilhørende plikt for Norges Bank til å intervenere i valutamarkedet. » |
Det ble samtidig presisert at rentenivået må tilpasses slik at en unngår vedvarende og omfattende intervensjoner, og at det ikke vil være aktuelt å benytte så sterke virkemidler for å holde kronekursen som innenfor et fastkursregime.
Gjennom 1993 ble bankenes behov for sentralbankfinansiering betydelig redusert, og folioinnskuddsrenten overtok D-lånsrentens rolle som gulvrente fra sommeren 1993. Fra februar 1994 var bankene stort sett i innskuddsposisjon i Norges Bank. Gjennomsnittlig sentralbankfinansiering ble således negativ, og var -0,1 mrd. kroner i 1994 mot 30,1 mrd. kroner i 1993. Som følge av endringene i likviditetssituasjonen ble bankenes D-lånsramme i 1994 redusert i to omganger, hhv. i april og juli.
I 1994 ble det foretatt flere justeringer i forskriften om bankenes låneadgang i Norges Bank. Med virkning fra 1. mars ble en banks maksimale F-lånsadgang nedjustert fra 1,5 til 1 ganger bankenes beregningsgrunnlag. Med virkning fra 1. september ble det innført delvis sikkerhet for bankenes D-lån i Norges Bank.
Norges Bank kan etter sentralbankloven § 19 tredje ledd gi banker kreditt på spesielle vilkår når særlige forhold tilsier det. Slike lån hadde et betydelig omfang gjennom bankkrisen. I 1994 fikk to banker slike lån. Gjennomsnittlig trekk på slike lån var 1,4 mrd. kroner mot 1,6 mrd. kroner i 1993. Trekket avtok gjennom året.
Som omtalt i Nasjonalbudsjettet 1996 har departementet sendt på høring et forslag om i hovedsak å avvikle emisjonsforskriften hjemlet i penge- og kredittloven. Dette vil eventuelt innebære at krav om forhåndsgodkjenning faller bort.
Banker, kredittforetak og finansieringsselskap som skal drive valutavirksomhet må ha autorisasjon fra Norges Bank. Institusjonene er underlagt begrensninger mht. hvilken valutarisiko de kan utsette seg for. Norges Bank har ansvar for å kontrollere at posisjonsgrensene overholdes. I 1994 ble 15 overtredelser registrert, mot 28 i 1993.
Norges Bank har i en årrekke deltatt i gjensidige kredittavtaler med andre sentralbanker. Avtalene med de nordiske sentralbanker og EUs sentralbanker er i praksis av begrenset betydning siden den norske kronen nå ikke lenger har noen fastkurstilknytning.
Norges Bank ble i mars 1994 anmodet av IMF om å assistere ved klarering av Sierra Leones restanser til IMF gjennom å yte et kortsiktig lån til Sierra Leone. Alle transaksjoner skjedde ved interne overføringer mellom konti i IMF og innenfor samme dag. Transaksjonene medførte ingen kostnader for Norges Bank og ble vurdert å innebære en minimal risiko for Norge.
Valutaregulering
Norges Banks forskrift om valutaregulering medfører i dag i liten grad oppgaver av tradisjonell valutakontrollmessig art.
Det ble i 1994 gjennomført følgende endringer i valutaforskriften:
| - | Kap. 3 Valutamessig status. Det ble gjort en redaksjonell omredigering for å lette forståelsen av forskriftens bestemmelser om fysiske personers valutamessige status. |
| - | Kap. 16 Betalingskort (nytt kapittel). Det ble tatt inn en bestemmelse om at norske selskaper som utsteder betalingskort (kredittkort/kontokort), som kan brukes i utlandet av innlendinger, er pålagt å rapportere dette til Norges Bank. Bestemmelsen er begrunnet med at kortbasert betalingsformidling over landegrensene vil øke, og bestemmelsen er således viktig både av statistiske og kontrollmessige årsaker. |
| - | Kap. 17 Valutakommisjonærer (tidligere kapittel 16). Det ble tatt inn en presisering om at valutakommisjonærer som omsetter reisevaluta på vegne av en valutabank ikke skal ha valutaposisjoner i egne bøker. Reisevalutaen som omsettes skal inngå i valutabankens posisjoner og rapporteres av valutabanken. |
Annen virksomhet
Som ledd i Finansdepartementets arbeid med å effektivisere statlig økonomiforvaltning er det under utvikling en ny kontostruktur i Norges Bank. Tilknyttet denne kontostrukturen arbeides det med et EDB-basert verktøy for kontoinformasjon og statlig budsjettoppfølging. Norges Bank har også en tilsynsrolle knyttet til de avtaler som er inngått mellom staten og de finansinstitusjoner som er med i ordningen. Norges Bank skal videre, i samarbeid med Finansdepartementet, arbeide aktivt med å effektivisere statlig betalingsformidling.
For å utnytte ledig kapasitet i Norges Banks Seddeltrykkeri, er det satset på eksportoppdrag som vil redusere kostnad pr. seddel levert til Norges Bank. Dersom seddeltrykkeriets satsing på eksportmarkedet ikke lykkes, vil bedriften måtte tilpasse kapasiteten til å dekke behovet for nye norske sedler, ved siden av eksisterende oppdrag for det offentlige.
Norges Bank yter driftskreditt til fiskeindustrien etter retningslinjer fastsatt av Stortinget. Garantirammen for 1994 var på 300 mill. kroner. Rammen for 1995 er uendret.
Ved utgangen av 1994 var antall engasjementer 24. Syv engasjementer ble avsluttet, og tre nye kom til i løpet av året. Norges Bank regner med et tap knyttet til et av de mindre engasjementene i 1994. Det er ennå ikke kjent hva det endelige tapet blir, da bobehandlingen ikke er avsluttet. Tapet blir belastet låneordningens tapsfond.
Norges Bank administrerer også enkelte statlige kredittordninger overfor fiskerinæringen. Det vises til omtale i bankens årsberetning.
Norges Bank administrerer også enkelte statlige kredittordninger overfor fiskerinæringen. Det vises til omtale i bankens årsberetning.
Norges Bank har et samarbeid med Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND), noe som er en videreføring av et langvarig samarbeid med Distriktenes utbyggingsfond om engasjementsoppfølging.
Norges Bank har hatt ansvaret for plassering og forvaltning av Folketrygdfondets bankinnskudd fram til mai måned i 1994. Etter dette har Folketrygdfondet selv overtatt disse plasseringene. Norges Bank blir nå brukt som bankkontakt og til ordinære banktjenester.
2.2.2 Komiteens merknader
Komiteen har ingen merknader.
2.3 Regnskap og budsjett for 1994
2.3.1 Sammendrag
Det er i meldingen redegjort for Norges Banks regnskap og budsjett for 1994.
Norges Banks årsresultat etter kursreguleringer og ekstraordinære inntekter/kostnader var for 1994 et tap på 1,9 mrd. kroner, mot en gevinst på 14,4 mrd. kroner året før.
Norges Banks samlede renteinntekter i 1994 var 10,8 mrd. kroner, mot 11,8 mrd. kroner i 1993. Renteinntektene fra innenlandske sektorer var i 1994 på 1,6 mrd. kroner, mot 3,2 mrd. kroner i 1993. Renteinntektene fra utenlandske sektorer i 1994 var 9,2 mrd. kroner, mot 8,6 mrd. kroner året før.
Norges Banks netto driftskostnader og investeringskostnader var i 1994 på 692 mill. kroner, mot 668 mill. kroner i 1993. Personalkostnader utgjorde i 1994 til sammen 427 mill. kroner, mot 429 mill. kroner året før.
For 1994 ble det avsatt 6,7 mrd. kroner til overføringsfondet, mot 1,3 mrd. kroner i 1993. Overføringen fra fondet til statskassen for 1994 utgjorde 8,2 mrd. kroner, mot 9,5 mrd. kroner året før, og dette ble ført som inntekt i statsregnskapet for 1995.
2.3.2 Komiteens merknader
Komiteen har ingen merknader.
2.4 Endring av vilkår i refinansieringsavtalen for Sparebanken Nord-Norge
2.4.1 Sammendrag
Sparebanken Nord-Norge ble refinansiert gjennom diverse støttetiltak fastsatt i en avtale inngått 6.-8. oktober 1989 mellom Sparebankenes sikringsfond, Norges Bank, Kredittilsynet og Finansdepartementet. Til tre av støttetiltakene var det knyttet vilkår om forrentning og tilbakebetaling. De tre punktene i avtalen er gjengitt i meldingen.
Refinansieringen og omstendighetene omkring denne er omtalt i St.meld. nr. 24 (1989-1990) « Om Kredittilsynets, Norges Banks og Finansdepartementets behandling av Sparebanken Nord-Norge ». Det vises også til omtale av denne saken i Revidert nasjonalbudsjett 1994 (St.meld. nr. 2 (1993-1994)), s. 56-58, St.meld. nr. 13 (1994-1995) (Kredittmeldingen 1993) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (1995-1996) for budsjetterminen 1996 (saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden 1996) s. 29.
Sparebanken Nord-Norge ba i brev 16. juli 1993 til Sparebankenes sikringsfond om endring av refinansieringsavtalen slik at vilkårene om forrentning og tilbakebetaling bortfalt. I brev 7. september 1993 fra Sparebankenes sikringsfond til Norges Bank, Kredittilsynet og Finansdepartementet opplyste Sparebankenes sikringsfond at det fant å kunne samtykke i frafallelse av vilkårene. Bakgrunnen for dette var at Sparebankenes sikringsfond planla salg av sin beholdning av grunnfondsbevis i Sparebanken Nord-Norge, og mente at klausulen om tilbakebetaling av grunnfondet ville svekke mulighetene til å selge grunnfondsbevisene. Sparebankenes sikringsfond ba om samtykke fra Norges Bank, Kredittilsynet og Finansdepartementet til å frafalle vilkårene om forrentning og tilbakebetaling.
Sparebankenes sikringsfond mente at klausulene om forrentning og tilbakebetaling måtte tolkes slik at Sparebanken Nord-Norge ikke hadde plikt til å tilbakebetale tilskuddene. Klausulene hadde kun til formål å sikre likebehandling av tilskuddene fra Sparebankenes sikringsfond og Norges Bank, slik at i den grad Sparebanken Nord-Norge valgte å tilbakebetale til Sparebankenes sikringsfond, skulle Norges Bank ha tilsvarende betaling.
Norges Bank sluttet seg til Sparebankenes sikringsfonds syn om at verken Norges Bank eller Sparebankenes sikringsfond hadde krav på tilbakebetaling.
Kredittilsynet har i brev 14. februar 1994 til Finansdepartementet tilrådet departementet å samtykke til at vilkårene om forretning og tilbakebetaling frafalles. Kredittilsynet la vekt på at en fjerning av vilkårene i refinansieringsavtalen vil lette Sparebanken Nord-Norges mulighet til å skaffe ny ansvarlig kapital og dermed vil kunne medvirke til å styrke bankens kapitaldekning.
Finansdepartementet ba i brev 14. mars 1994 til Norges Bank om en nærmere redegjørelse for Norges Banks standpunkt i saken. Norges Bank svarte ved brev 15. april 1994.
Departementet har vurdert spørsmålet om tolkningen av tilbakebetalingsklausulene. Etter ordlyden i avtalens pkt. 1 er det etter departementets vurdering klart at Sparebanken Nord-Norge har en rett, men ikke en plikt til å tilbakebetale et beløp tilsvarende grunnfondstilskuddet til Sparebankenes sikringsfond. Gjennom den henvisning som er gjort fra avtalens pkt. 6 til pkt. 1, var det etter departementets syn uklart om Sparebanken Nord-Norge sto tilsvarende fritt til å tilbakebetale beløpet på 500 mill. kroner til Norges Bank, eller om Norges Bank hadde et selvstendig krav på tilbakebetaling.
Departementet fant, på bakgrunn av avtalens uklare ordlyd, å måtte legge avgjørende vekt på den forståelsen av avtalen som Norges Bank og Sparebankenes sikringsfond er enige om, og som også understøttes av uttalelser Norges Bank har innhentet fra deltakerne på møtene. Departementet sluttet seg derved til Sparebankenes sikringsfonds og Norges Banks syn om at refinansieringsavtalen ikke gir Norges Bank et selvstendig krav på tilbakebetaling. Departementet besluttet etter dette å ikke reise innvendinger overfor Sparebankenes sikringsfond og Norges Bank mot at klausulene om forrentning og tilbakebetaling frafalles. Departementet besluttet å heller ikke reise innvendinger mot Norges Banks avtale med Sparebankenes sikringsfond om en kompensasjon på 40 mill. kroner for å frafalle sin klausul. Departementet meddelte ved brev 27. desember 1995 Sparebankenes sikringsfond, Norges Bank og Kredittilsynet om sitt standpunkt i saken.
Det er etter dette enighet om at klausulene i refinansieringsavtalen for Sparebanken Nord-Norge om tilbakebetaling og forrentning av tilskuddene fra Sparebankenes sikringsfond og Norges Bank frafalles, og at Norges Bank mottar en økonomisk kompensasjon på 40 mill. kroner for dette. Dette innebærer at Norges Bank ikke har rett til ytterligere tilbakebetaling fra Sparebanken Nord-Norge.
2.4.2 Komiteens merknader
Komiteen har ingen merknader.
2.5 Primærhandlerordning
2.5.1 Sammendrag
I Nasjonalbudsjettet 1995 er det gitt en redegjørelse for Norges Banks ønske om å etablere en såkalt primærhandlerordning i forbindelse med omsetning av statspapirer. Hensikten med primærhandlerordningen vil i første rekke være å styrke likviditeten i statsobligasjonsmarkedet. Norges Banks planer om en slik ordning reiste en del rettslige spørsmål som måtte avklares før ordningen kunne etableres. Bl.a. var det reist spørsmål om deltakelse i primærhandlersystemet ville være å anse som fondsmegling etter verdipapirhandelloven. I brev til Norges Bank datert 8. desember 1994 uttalte Finansdepartementet bl.a. følgende:
| « Utfra en konkret vurdering finner Finansdepartementet at deltakelse i det primærhandlersystemet Norges Bank planlegger, ikke er å anse som fondsmegling etter verdipapirhandelloven. Det forutsettes da at handelen kun foretas utfra primærhandlerens egenbeholdning. |
| Departementet har ikke merknader til at banker bør kunne drive primærhandlervirksomhet utenfor bankens fondsavdeling. Utkast til ny forskrift om fondsmeglerforetaks egenhandel har nylig vært på høring. Departementet mener at det i den nye forskriften bør tas inn et unntak fra kravet til at bank som har fondsavdeling skal utføre verdipapirhandel for bankens regning gjennom egen fondsavdeling, jf. verdipapirhandelloven § 21. » |
I forskrift 7. juli 1995 nr. 681 om fondsmeglerforetaks egenhandel er det fastsatt at « bank som stiller forpliktende kjøps- og salgskurser for statsobligasjoner etter avtale med Norges Bank, kan utføre denne virksomheten utenfor bankens fondsavdeling ».
2.5.2 Komiteens merknader
Komiteen har ingen merknader.