1.1 Sammendrag

       Finansdepartementet legger fram melding om virksomheten til Norges Bank, Kredittilsynet, Statens Banksikringsfond, Statens Bankinvesteringsfond, Oslo Børs og Verdipapirsentralen i 1994. Meldingen bygger i stor grad på årsberetningene fra disse institusjonene. Framstillingen er imidlertid på enkelte punkter ført fram utover årsskiftet 1994-95. Meldingen reflekterer først og fremst virksomheten i institusjonene og er ikke ment å gi en helhetlig og fullt ut uttømmende oversikt over alle sider ved utviklingen i det norske finansmarkedet og de nevnte institusjonene. Årsberetningen fra Norges Bank, Kredittilsynet, Statens Banksikringsfond, Oslo Børs og Verdipapirsentralen følger som utrykte vedlegg til meldingen.

       Etter lov om Norges Bank og pengevesenet (sentralbankloven) § 28 skal Norges Banks årsmelding, revidert årsregnskap, samt representantskapets uttalelse om protokollene til hovedstyret, sendes departementet for å bli lagt fram for Kongen og meldt til Stortinget. Meldingen blir lagt fram for Stortinget i samsvar med dette.

       Departementet tar i meldingen med en redegjørelse for Kredittilsynets virksomhet. Redegjørelsen bygger på Kredittilsynets årsmelding for 1994. Departementet mottar hvert år i henhold til kredittilsynsloven § 8 Kredittilsynets årsmelding.

       Som ledd i myndighetenes tiltak under bankkrisen ble Statens Banksikringsfond og Statens Bankinvesteringsfond opprettet. Meldingen inneholder også en omtale av disse fondenes virksomhet i 1994, basert på fondenes årsrapporter som departementet mottar etter henholdsvis lov av 15. mars 1991 om Statens Banksikringsfond § 8 og lov av 29. november 1991 om Statens Bankinvesteringsfond § 6.

       Det er i tillegg tatt med en omtale av virksomheten til Oslo Børs og Verdipapirsentralen, som har viktige oppgaver innen det norske verdipapirmarkedet. Denne delen bygger på årsmeldingene fra disse to institusjonene. Departementet mottar børsens årsmelding etter børsloven § 5-4.

       Som i tidligere kredittmeldinger blir det også redegjort for virksomheten til statsbankene og Folketrygdfondet, og det blir gitt en oversikt over innenlandske og utenlandske statslån.

       I et vedlegg til meldingen gis en oversikt over saker behandlet av Finansdepartementet i 1994 etter finansinstitusjonsloven, forsikringsvirksomhetsloven, banklovene og enkelte andre lover.

       Det er i meldingen redegjort for utviklingen på finansmarkedene og viktige regelverksendringer som følge av tilleggsavtalen til EØS-avtalen.

       Det er videre i meldingen redegjort for rapportering til EFTAs overvåkingsorgan - EFTA Surveillance Authority (ESA) - om gjennomføring av EØS-avtalens rettsakter om finansielle tjenester i norsk regelverk.

       Regnskapslovutvalget ble oppnevnt ved kgl. res. 16. mars 1990 for å vurdere regnskapslovgivningen. Utvalgets avsluttende utredning ble avgitt 27. oktober 1995. Utredningen ble sendt på høring 27. desember 1995 med høringsfrist innen utgangen av mars 1996.

       Banklovkommisjonen, som ble nedsatt ved kgl. res. 6. april 1990, gjennomgår nå finansinstitusjons- og kredittlovgivningen med sikte på modernisering, samordning og revisjon. Kommisjonens oppgave er å foreslå klare, lovregulerte rammebetingelser for finansinstitusjonene. Et siktemål er at lovreguleringen skal ta høyde for utviklingen på finansmarkedene. Dette betyr at lovgivningen bør utformes slik at den får en langsiktig og generell karakter og at den gir rom for nødvendige tilpasninger til endrede forhold. Kommisjonens arbeid skal imidlertid avpasses i forhold til regler som nylig har vært gjenstand for revisjon.

       Kommisjonen avga 15. desember 1994 sin første utredning med forslag til ny lov om finansavtaler og finansoppdrag til Justisdepartementet ( NOU 1994:19 ). Forslaget innebærer en regulering av forholdet mellom finansinstitusjoner og kunden, dvs. en kontraktsrettslig regulering av banktjenester og bankavtaler, så som avtaler om innskuddskonto, betalingsoppdrag, utlån og kausjon. Kommisjonen avga 28. november 1995 sin utredning nr. 2 med forslag til regler om sikringsfondsordninger og offentlig administrasjon. Denne utredningen ble sendt på høring av Finansdepartementet 30. november 1995, med høringsfrist 29. februar 1996. Arbeidet med utredningen nr. 3 om offentligrettslige regler om betalingssystemer og kontokortsystemer pågår. Kommisjonen har også i oppgave å foreslå en samordnet lovgivning for finansinstitusjoner for å gjøre regelverket mer oversiktlig og tilgjengelig. Arbeidet med en mer generell revisjon av finansinstitusjonslovgivningen vil munne ut i utredning nr. 4.

       Revisorutvalget ble ved kgl. res. 28. januar 1994 nedsatt for å gjennomgå sider ved revisorlovgivningen. Utvalgets mandat består bl.a. i å:

-	vurdere revisors ansvar, plikter og oppgaver, og foreslå hvordan regelverket skal være

-	vurdere behovet for endringer i reglene om revisjonsplikt i revisorloven og annen lovgivning med unntak av lovgivning som bare gjelder stat og kommune

-	vurdere kravene til utdanning og kompetanse for revisorer

-	ta stilling til om det er hensiktsmessig å opprettholde at bestemte revisjonspliktige må bruke en særskilt kategori revisor, og retningslinjene for dette systemet

-	vurdere hvordan myndighetene kan organisere forvaltningen av revisor- og revisjonsspørsmål, samt Kredittilsynets og Revisorrådets rolle.

       Utvalgets arbeid er noe forsinket, og utredningen ventes avgitt i 1996.

       Verdipapirhandellovutvalget ble ved kgl. res. 31. januar 1994 oppnevnt for å gjennomgå regelverket for verdipapirmarkedet og foreslå nødvendige endringer, bl.a. som følge av EØS-avtalen. Utvalget la frem sin første delutredning 16. desember 1994. Delutredningen inneholder forslag til nye regler som skal erstatte verdipapirhandellovens kapitler om fondsmegling, verdipapirhandel gjennom fondsmeglerforetak og aktiv forvaltningsservice. Det vises til Ot.prp. nr. 15 (1995-1996) . Siste delutredning fra dette utvalget ble avgitt 19. desember 1995 og ble sendt på høring 21. februar 1996.

1.2 Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Kjell Engebretsen, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A. Meland, fra Venstre, Lars Sponheim, fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, og representanten Stephen Bråthen, finner at Kredittmeldingen kommer til behandling i Stortinget alt for seint. Denne Kredittmeldingen, som behandles i mai 1996 gjelder året 1994. Stortingets behandling blir i alt for stor grad en historisk betinget gjennomgang som derfor sjelden kan være veiledende for de berørte institusjoner fordi rammevilkår og forhold for øvrig ofte er vesentlig endret i mellomtiden.

       Komiteen vil derfor be Regjeringen sørge for at Stortinget (med virkning for virksomheten i 1996) mottar Kredittmeldingen for et kalenderår senest ved utløpet av oktober i det derpåfølgende kalenderår.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, har for øvrig ingen merknader.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil peke på at internasjonalisering av finansielle tjenester under EØS-avtalen (og for øvrig i henhold til GATS-avtalen) har et stort potensiale for å åpne opp for misbruk og å utløse svindelforsøk. Det er derfor viktig at kontrollrutiner og -regler er så strenge som mulig. Regjeringen bør derfor konsekvent legge seg på det strengeste mulig alternativ i de relevante direktiv. Disse medlemmer viser til at Regjeringen har fulgt EFTAs Overvåkningsorgans tolkning av direktiv på dette område både når det gjelder direktiv om forbrukerkreditt, UCIT og 1. og 2. bankdirektiv med bare ett unntak. Regjeringen har en for passiv holdning til kritikk reist av EFTAs Overvåkningsorgan i « letter of formal notice » til Regjeringen. Regjeringen benytter seg ikke i tilstrekkelig grad av muligheten for å argumentere for den tolkning Regjeringen selv har valgt. Det understrekes at bak « letter of formal notice » ikke ligger samme grundige saksbehandling som i tilknytning til de senere ledd i en tvist mellom et EØS-land og overvåkningsorganet. Adgangen til å få saken overprøvet av EFTA-domstolen er også viktig i denne sammenheng. Disse medlemmer mener derfor at Regjeringen i større grad bør vise selvstendighet i forhold til EFTAs Overvåkningsorgans tolkninger av EØS-implementering av regelverk i norsk lov.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse vil også peke på at den parlamentariske kontroll og oppfølging av EØS-avtalen er avhengig av tidlig informasjon og vil fremme følgende forslag:

       « Regjeringen oppfordres til å innføre rutiner hvoretter Stortinget fortløpende blir informert om korrespondanse mellom EFTAs Overvåkningsorgan og Regjeringen. »