1. Sammendrag

       Stortingsrepresentant Erling Folkvord har den 14. mars 1996 fremsatt følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å oppnevne en granskingskommisjon som skal gjennomgå alle aspekter ved Juklerød-saken og denne sakens utgangspunkt i Holtane-saken. Det er nødvendig at kommisjonen får en bredest mulig sammensetning slik at både de rettslige, de menneskerettslige og de psykiatriske forhold blir belyst. »

       I begrunnelsen for forslaget vises det til at Arnold Juklerød i 1968 sto i spissen for et forsøk på å forhindre nedleggelse av skolen i Holtane skolekrets. Juklerød ble tvangsinnlagt på Gaustad første gang i november 1971, og utskrevet i juni 1972. Diagnosen var bygd på at Juklerød skulle ha utviklet en kverulantparanoia i forbindelse med skoleaksjonen. I 1995 fikk Juklerød en uforbeholden innrømmelse fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet om at hans såkalte vrangforestillinger i Holtane-saken hadde vært riktige. I 1974 ble han på nytt tvangsinnlagt på Gaustad og ble blant annet holdt i isolat i lange perioder. I 1985 ble Juklerød utskrevet fra Gaustad sykehus. I 1986 ble han fraktet til Reitgjerdet for judisiell observasjon. Denne resulterte i en kommisjonsrapport som konkluderte med at det ved innleggelsene i 1971 og 1974 ikke hadde vært mulig å finne sikre positive holdepunkter for alvorlig sinnslidelse. En ny kommisjon som avla sin rapport i 1988, konstaterte at Juklerød led av en symptomfri sinnssykdom. I 1990 ble Juklerød dømt til 60 dagers fengsel i Oslo byrett.

       Forslagsstiller mener det bør gjøres en uavhengig undersøkelse av hvordan dette kunne gå til. Blant annet fordi det er ønskelig å unngå at slike overgrep skjer igjen, er det nødvendig med en fullstendig og uavhengig granskning av det sakskomplekset som kalles Juklerød-saken.

2. Komiteens merknader

       Komiteen viser til at Juklerød-saken har versert over en lang rekke år, og at det dreier seg om en meget spesiell sak hvor det har vært reist alvorlige anklager mot norsk psykiatri og offentlig forvaltning. Komiteen forutsetter at saker som er så omstridte og omdiskuterte som saken til Arnold Juklerød, og som reiser sentrale spørsmål ved bruken av psykiatri og offentlig saksbehandling, blir nøye undersøkt av de ansvarlige departementer, og at de faglige, politiske og prinsipielle spørsmålene som denne saken reiser blir sett nøye på i forbindelse med fremtidig lovarbeid, eksempelvis i forbindelse med arbeidet med lov om psykisk helsevern.

       Komiteen viser til at det finnes et stort antall mennesker i Norge som mener seg utsatt for urimelig behandling av offentlige myndigheter, og mener det vil være betenkelig om Stortinget legger opp til en praksis der enkelte slike saker følges opp i form av egne granskingskommisjoner. Selv om Juklerød-saken er spesiell, mener komiteen at det ikke er naturlig for Stortinget å anbefale en så ekstraordinær fremgangsmåte som nedsettelse av en egen granskingskommisjon vil være.

       Komiteen viser til at Stortinget har etablert en ordning med en oppreisningserstatning bl.a. for enkeltpersoner som er blitt dårlig behandlet av offentlige myndigheter. Det er etablert et eget utvalg, Billighetserstatningsutvalget, som behandler søknader om billighetserstatning. I 1995 behandlet dette utvalget 272 saker, hvorav 118 søkere fikk medhold, og ble bevilget erstatning. I løpet av 1995 kom det inn 725 billighetserstatningssøknader. Flere av de sakene som utvalget har behandlet de siste årene gjelder påstander om feilaktig grunnlag for innleggelse ved psykiatriske institusjoner.

       Komiteen regner med som en selvfølge at de offentlige instansene som blir kritisert gjennom de vedtakene som blir gjort i billighetserstatningssakene tar kritikken alvorlig og forsøker å treffe tiltak som kan forhindre at liknende ting skjer i fremtiden. Tilsvarende forutsetter komiteen som nevnt innledningsvis at så omstridte saker som Juklerød-saken tas på alvor av de ansvarlige myndigheter og at de overordnete instanser foretar de nødvendige kontrolltiltak, og eventuelt følger opp med endring av rutiner eller regelverk. Komiteen vil i den forbindelse understreke at kravet til kontroll og oppfølging fra ansvarlige myndigheters side er særlig sterkt på et område der enkeltpersoner utsettes for tvang, slik tilfellet er innen psykiatrien.

3. Komiteens tilråding

       Komiteen viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende

       Dok.nr.8:70 (1995-1996) - forslag fra stortingsrepresentant Erling Folkvord om at Stortinget skal be Regjeringa om å oppnevne en granskingskommisjon til å granske Juklerød-saken, fra dens begynnelse i striden om nedleggelse av Holtane skole og fram til dens avslutning ved Gaustad sykehus' handlinger overfor Arnold Juklerød - avvises.