12.1 SAMMENDRAG

       For å sikre et tilfredsstillende hjemmelsgrunnlag for reguleringer av forsikringsteknisk art, tar Regjeringen sikte på at tjenestepensjonsordningene skal reguleres i en egen lov. Dermed vil forsikringsselskapet kunne gis en selvstendig plikt til å oppfylle regler for tjenestepensjonsordningene uavhengig av det avtalemessige grunnlag.

       Det vises til at spørsmålet om ny opptjeningsmodell i TPES lenge har vært et sentralt tema i den pensjonspolitiske debatten. Særlig har det vært drøftet om nåværende ordning bør erstattes med krav om lineær pensjonsopptjening, dvs. at pensjonsrettigheter opptjenes forholdsmessig ut fra den til enhver tid gjeldende lønn. Både høringsutkastet til TPES-forskrift av 1992, det reviderte 1994-utkastet og Pensjonsforsikringsutvalget har forslag om lineær opptjening. Det gis i meldingen noen typeeksempler på hvordan lineær opptjening vil virke i forhold til dagens opptjeningsprofil, og det redegjøres for enkelte av høringsuttalelsene til Pensjonsforsikringsutvalgets behandling av dette spørsmålet. Regjeringen legger vekt på at lineær opptjening vil styrke eldre arbeidstakeres stilling på arbeidsmarkedet siden innbetalingene til tjenestepensjonsordningene de siste årene vil bli lavere enn ved dagens opptjeningsmodell. Videre framholdes det at en obligatorisk overgang til lineær opptjening vil øke sammenlignbarheten mellom ordninger, og vil kunne øke den enkeltes innsikt i egne pensjonsrettigheter. Som konklusjon på drøftingen uttales at Regjeringen vil gå inn for obligatorisk overgang til lineær opptjening i TPES-ordninger, men at kravet begrenses til framtidig opptjening for den enkelte arbeidstaker. Det vil dermed ikke være krav om å oppjustere den eksisterende premiereserven til det som ville eksistert om lineær opptjening hadde foregått hele tiden. Dette sikrer gradvis overgang til lineær opptjening.

       Det redegjøres for dagens ordning, tidligere framsatte forslag og høringsuttalelser til disse angående spørsmålet om medregning av opptjente pensjonsrettigheter i tidligere arbeidsforhold. Regjeringen legger i sitt videre arbeid med TPES-ordningen til grunn at det fortsatt skal være valgfritt å ha bestemmelser i den enkelte bedriftsordning om medregning av ansattes pensjonsopptjening hos tidligere arbeidsgivere. Regjeringen foreslår derfor at den forsikrede skal ha rett til den delen av forsikringsytelsene som er opptjent, også ved korte ansettelsesforhold.

       Et annet spørsmål som drøftes i meldingen er hvilken dekningsprosent TPES-ordninger skal kunne gi, og om det slik som i folketrygden skal være et knekkpunkt som markerer redusert opptjening av rettigheter. Regjeringen mener at det bør legges vekt på å gi skattefavoriserte tjenestepensjoner en forbedret fordelingsprofil, gjennom maksimal kompensasjonsgrad og knekkpunkt. For det videre arbeidet med regelverksspørsmålene vil Regjeringen som et utgangspunkt legge til grunn en maksimal tillatt kompensasjonsgrad (for TPES og folketrygden samlet) på 90 % for lønnsgrunnlag mellom 6 og 9 G, og 60 % mellom 9 og 12 G, dvs. med 9 G som knekkpunkt. Påbegynt opptjening i en ordning skal kunne fortsette etter de opprinnelige forutsetninger med hensyn til kompensasjonsgrad.

       For å motivere til fortsatt arbeid blant eldre arbeidstakere og samtidig styrke likebehandling av arbeidstakere med og uten tjenestepensjon, vil Regjeringen i det videre regelverksarbeid med tjenestepensjonsordningene legge til grunn at det, som i folketrygden, bør kreves 40 års opptjening for full pensjon. Gjennom pensjonsopptjening under omsorgsfravær vil en sikre at kvinner og menn ikke forskjellsbehandles vedrørende opptjeningstid i framtiden.

       Som konklusjon på drøftingen av medlemskapskriterier går Regjeringen inn for å endre medlemskravene for å gi deltidsansatte og personer med lav lønn sterkere tilknytning til TPES-ordningen i den enkelte bedrift.

       For i størst mulig utstrekning å unngå begrensninger i eiendomsretten til opptjent pensjon, foreslår Regjeringen at den forsikrede skal ha rett til den delen av forsikringsytelsene som er opptjent, også ved korte ansettelsesforhold. Unntaket er der ansettelsesforholdet er så kort at det av administrative grunner er lite hensiktsmessig å beregne en fripoliseverdi.

       Etter dagens TPES-regler er det mulig å holde nyansatte med mindre enn 10 år igjen til pensjonsalderen, utenfor ordningen. Denne grensen er tidligere foreslått senket til fem år. I spørsmålet om hvorvidt denne grensen bør opprettholdes eller ikke, har Regjeringen kommet til at dagens fritaksperiode på 10 år bør opprettholdes.

       Under drøftingen av premiefond framholdes det at Regjeringen vurderer å åpne for tilbakeføring av tidligere ubeskattede premiefondsmidler når fondet overstiger et visst antall ganger årets premie. Hvilket nivå premiefondet må ligge på for å tillate tilbakeføring og de skattemessige konsekvensene av en slik tilbakeføring vil bli vurdert nærmere.

       Det påpekes at fradragsretten for innbetalinger til premiefondet gir mulighet for i gode tider å avsette midler til dekning av den årlige premie i tider hvor inntjeningen er dårlig. Fradragsretten innebærer samtidig en skattemessig avsetning for å møte framtidige utgifter til pensjonspremier. Denne framskutte fradragsretten gir en skattekreditt for bedriften. Det uttales at det fortsatt er ønskelig å gi adgang til avsetning til framtidig dekning for sikring av de ansattes rettigheter, men fradragsretten bør begrenses til et nivå som er tilstrekkelig for å ivareta dette hensynet. Regjeringen vil derfor vurdere nærmere en reduksjon av dagens tak på 10 ganger årets premie.

       Avkastning på premiefond er i dag fritatt for inntektsbeskatning. Premiefondet inngår heller ikke i grunnlaget for formuesskatten. Det framholdes at dette innebærer en betydelig skattemessig stimulans til å innbetale midler på premiefond, uavhengig av hvilket behov som foreligger for å utjevne pensjonspremieutgiftene. Det er etter Regjeringens syn ikke grunnlag for å skattefavorisere plasseringer på premiefond utover den skattefavorisering som ligger i at avsetningen til premiefond - innenfor visse begrensninger - er fradragsberettiget i bedriftens skattbare inntekt. Regjeringen mener på bakgrunn av dette at avkastningen på premiefondet bør skattlegges løpende og at premiefondet bør inngå i grunnlaget for formuesskatten.

12.2 KOMITEENS MERKNADER

       Komiteen viser til at dagens premieberegning skjer ved at det hvert år fastsettes en ny årlig nominelt konstant premie for hvert år fram til pensjonsalderen. Dette fører til at premien øker med lønnen. Komiteen peker på at dette systemet kan føre til at delvis opptjent pensjon fra tidligere tjenesteforhold lett kan bli uforholdsmessig lite verdt i forhold til det opptjeningstiden tilsier. Den årlige premieinnbetalingen for den enkelte vil heller ikke alltid fullt ut reflektere økningen i pensjonsforpliktelse som følger av det samme året. Videre vil det i perioder med høy lønnsvekst bli slik at premieinnbetalingene blir høye for arbeidstakere som nærmer seg pensjonsalderen. Dette kan bidra til utstøte eldre arbeidstakere. Dagens system innebærer også et problem for den enkelte arbeidstakeren i å få et reelt inntrykk av sine pensjonsrettigheter.

       Komiteen viser til at Regjeringen foreslår overgang til obligatorisk lineær opptjening i TPES-ordninger. Dette innebærer at det hvert år avsettes midler som må anses å tilsvare pensjonsmessige merforpliktelser som følge av opptjening i det samme året. Komiteen viser til at lineær opptjening vil innebære at man momentant vil justere pensjonspremien for lønnsvekst, noe som vil gi en svakere stigning av premieinnbetalingene i perioder med høy lønnsvekst. Lineær opptjening vil alltid gi lavere rettigheter for arbeidstakeren i starten av karrieren fordi man tar hensyn til garantert rente på en annen måte. Komiteen viser videre til at Regjeringen vil foreslå at dette kravet begrenses til framtidig opptjening for den enkelte arbeidstaker. Dette innebærer at det ikke fremmes krav om å oppjustere den eksisterende premiereserven til det nivå som ville reflektert at lineær opptjening hadde foregått hele tiden, noe som vil begrense bedriftenes eventuelle merkostnader på kort sikt. Komiteen er enig i dette.

       Komiteen viser til at hvis en nyansatt som har tjent opp pensjon hos en eller flere tidligere arbeidsgivere blir tatt opp som medlem i en bedrifts TPES-ordning, skjer det en medregning dersom tidligere opptjening påvirker hvor stor pensjonsopptjeningen blir innenfor denne bedriftens pensjonsplan. Medregning vurderes i dag forskjellig mellom ulike bedrifter.

       Komiteen mener at bestemmelser om medregning av ansattes pensjonsopptjening hos tidligere arbeidsgivere fortsatt må være frivillig. Komiteen vil her peke på den uensartede praktiseringen av dette og hensynet til bedriftenes egne personalpolitiske vurderinger og behov for tilpassede ordninger. Komiteen vil også peke på faren for at obligatorisk medregning kan føre til at arbeidsgivere vil ha høyere kostnader ved å ansette en arbeidstaker med opptjente tjenestepensjonsrettigheter enn ved å ansette andre, og videre at enkelte bedrifter vil få økte kostnader som følge av en slik endring.

       Komiteen vil peke på behovet for at den enkelte ansatte bør få en mulighet til kunnskap om opptjente pensjonsrettigheter i ulike arbeidsforhold. Komiteen har merket seg at Regjeringen vil ta initiativ til at selskapene skal få etablert et registreringssystem hvor man kan få en samlet oversikt over rettighetene. Dette kan også være viktig av hensyn til pårørende. Komiteen er enig i et slikt tiltak.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at tjenestepensjonsordningen fører til at høytlønte får en samlet kompensasjonsgrad på linje med lavtlønte. Flertallet er derfor enig med Regjeringen i at fordelingsprofilen for skattefavoriserte tjenestepensjoner bør forbedres. Flertallet viser til at folketrygdens system innebærer full opptjening opp til 6 G, og deretter 1/3 opptjening opp til 12 G og deretter ingen opptjening. Flertallet viser til at Regjeringen som et utgangspunkt vil legge til grunn en maksimal tillatt kompensasjonsgrad på 90 % for lønnsgrunnlag mellom 6 og 9 G, og 60 % mellom 9 og 12 G, dvs. med 9 G som knekkpunkt. Flertallet er enig i dette. Flertallet understreker at en slik endring ikke må gis tilbakevirkende kraft, dvs. at en legger til grunn at påbegynt opptjening i en ordning skal kunne fortsette etter de opprinnelige forutsetninger.

       Flertallet understreker at det må tas hensyn til personer som allerede har påbegynt opptjening, slik at disse ikke får endret opptjeningskrav for full pensjon, slik det er forutsatt i meldinga.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, vil vise til at en skattefavorisering også berettiger at det stilles fordelingspolitiske krav til ordningen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, vil vise til at Regjeringen foreslår at det i det videre regelverksarbeidet med tjenestepensjonsordningene i privat sektor legges til grunn at det, som i folketrygden, bør kreves minst 40 års opptjeningstid for full pensjon. Det er ikke foreslått en tilsvarende økning for de offentlige tjenestepensjonsordningene, men i meldingen er det bl.a. sagt at hvis kravet om full opptjening også i de offentlige tjenestepensjonsordningene blir satt til 40 år, ville en få et mer enhetlig system.

       Etter flertallets oppfatning vil det på bakgrunn av de utfordringer Velferdsmeldingen beskriver, være et naturlig skritt at minste opptjeningstid i tjenestepensjonsordningene heves fra dagens nivå på 30 år.

       Flertallet mener at en økt minste opptjeningstid i private og offentlige tjenestepensjonsordninger til 35 år vil være et godt bidrag til arbeidslinjen, og at dette vil støtte opp om andre nødvendige tiltak for å bedre incentivene til å stå lenger i arbeid. Flertallet ser imidlertid at spørsmålet om utvidet opptjeningstid i såvel offentlig som privat sektor trenger en nærmere utredning, bl.a. må konsekvensene av at tjenestepensjonsordningene i kommunal sektor er avtalefestet, vurderes.

       En utvikling over tid i retning av økende levealder, bedret folkehelse og mindre slitende arbeidsmiljø vil også gjøre det mer naturlig å stimulere til lengre yrkesaktivitet.

       Flertallet vil vise til omtalen av kvinners pensjonsmessige stilling i forbindelse med at opptjeningstiden blir utvidet, og til forslaget om omsorgsopptjening i TPES som nå utredes. En utvidelse av opptjeningstiden vil ikke svekke kvinners pensjonsmessige stilling, dersom det samtidig vurderes en tilstrekkelig omfattende omsorgsopptjening i tjenestepensjonsordningen på tilsvarende måte som den omsorgsopptjeningen som er foreslått for TPES i Velferdsmeldingen.

       Etter flertallets oppfatning bør en utvidelse av opptjeningstiden kunne gjøres gjeldende for personer som på grunn av alder ikke har kunnet opparbeide tjenestepensjonsrettigheter. For dem som allerede har påbegynt opptjening, legges det til grunn uendret opptjeningskrav for full pensjon.

       Flertallet legger videre til grunn at det i tråd med Regjeringens forslag blir adgang til å lukke de nåværende private TPES-ordninger ved innføring av omsorgsopptjening.

       Flertallet vil be om at Regjeringen i forbindelse med forslag om ny lov om tjenestepensjoner etter skatteloven kommer tilbake med utredning om økt minste opptjeningstid fra 30 til 35 år for rett til full pensjon både når det gjelder offentlige og private tjenestepensjonsordninger, innføring av omsorgsopptjening og adgang til å lukke nåværende ordninger.

       Komiteen mener det er positivt at Regjeringen vil ta initiativ til å lette tilgangen for deltidsansatte til TPES ved at ordningen gjøres tilgjengelig også ved lavere antall arbeidstimer pr. uke. Dette er særlig viktig for kvinner, da en stor andel er deltidsansatt.Komiteen viser til at dagens ordning åpner for at personer med lav lønn og deltidsarbeidende kan utelukkes fra medlemskap i de enkelte bedriftsordningene. Videre kan det stilles krav til ungdom under 25 år om fem års ansettelse og krav om fem år og minimum 130 ukers ansettelse med minimum 20 uker pr. år for sesongarbeidere for å få medlemskap. Det kan også stilles krav om at arbeidstakeren skal ha en viss tid igjen til pensjonsalderen, høyst 10 år ved opptakelse i pensjonsordningen. Det er gitt anledning til som alminnelig vilkår å kreve at arbeidstakeren har en arbeidstid som minst utgjør halvparten av full arbeidstid og at han har vært i arbeidsgivers tjeneste i minst ett år.

       Komiteen peker på at folketrygdens ytelser alene vil gi minst den samme dekningen i forhold til lønn som pensjonsordningen og den stipulerte folketrygdytelsen sammenlagt vil gi for enkelte grupper med lav lønn. Imidlertid kan lønnssituasjonen for denne gruppen endre seg slik at unntaket vil kunne få betydning for opptjeningstid m.v.

       Når det gjelder kravet om arbeidstid, krav til ungdom under 25 år, krav til lønnsnivå og krav til deltidsarbeidende og sesongarbeidere, mener komiteen at begrunnelsen for disse unntakene fra den generelle medlemsretten er svak. Komiteen mener derfor kriteriene bør endres for denne gruppen slik at de gis en sterkere tilknytning til TPES-ordningen i den enkelte bedrift.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at Regjeringen foreslår at grensen for lengden på ansettelsesforhold som gir rett til den delen av forsikringsytelsen som er opptjent, settes til 6 måneder. Flertallet støtter dette forslaget.

       Komiteen viser til at det i dag er anledning til å holde nyansatte med mindre enn 10 år igjen til ordningens pensjonsalder utenfor bedriftens tjenestepensjonsordning. Denne muligheten kan styrke eldre arbeidstakeres muligheter til å få nytt arbeid de siste 10 år før pensjonsalderen fordi krav om tjenestepensjonsordning uansett ville medført en merkostnad for arbeidsgiver. Komiteen ser at denne unntaksbestemmelsen kan medføre at likebehandlingsprinsippet i tjenestepensjonsordningene svekkes, men ser også risikoen for at eldre arbeidsløse øker sin risiko for å bli utstøtt fra arbeidsmarkedet. Komiteen mener derfor at dagens fritaksperiode på 10 år bør opprettholdes.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til muligheten for en sentral registrering av at det er opptjent TPES-pensjon på den enkeltes hånd og at et slikt register kan lette koordineringsarbeidet for berørte parter ved beregning av opptjente rettigheter. Flertallet har merket seg at Regjeringen vil utrede dette spørsmålet i forbindelse med det videre arbeidet med TPES-reglene.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har videre merket seg at Regjeringen ikke vil gå inn for at utbetaling av alle pensjonsytelser fra ulike tjenestepensjonsordninger fra siste pensjonsinnretning gjennomføres. Dette flertallet er enig i dette og peker på at de ulike ordninger er utformet på individuelt grunnlag og at dette vanskeliggjør en slik ordning.

       Dette flertallet har merket seg at Regjeringen vil vurdere å åpne for tilbakeføring av tidligere ubeskattede premiefondsmidler når fondet overstiger et visst antall ganger årets premie.

       Dette flertallet har merket seg at Regjeringen vil vurdere nærmere en reduksjon av dagens tak på 10 ganger årets premie for adgang til avsetning til framtidig dekning for sikring av de ansattes rettigheter med skattemessig fradragsrett. Dette flertallet mener at det prinsipielt ikke bør være anledning til å få skattekreditt for avsetninger som overstiger det nivå som er tilstrekkelig for å ivareta de ansattes pensjonsrettigheter.

       Dette flertallet viser til at avkastning på premiefond i dag er fritatt for inntektsbeskatning og at premiefondet heller ikke inngår i beregningsgrunnlaget for formuesskatt. Dette flertallet mener at den skattefavorisering som ligger i adgangen til avsetning med skattefradrag, ivaretar hensynet til en fornuftig fondsoppbygging. Dette flertallet mener på denne bakgrunn at avkastningen på premiefondet bør skattlegges løpende, og at premiefondet bør inngå i grunnlaget for formuesskatten.

       Komiteen mener det er viktig å lage et regelverk for TPES som gjør det mulig også for små bedrifter å etablere slike ordninger. I denne sammenheng mener komiteen at også bedrifter med mindre enn 5 ansatte skal kunne etablere slike ordninger og ber Regjeringen ta hensyn til dette i det videre arbeidet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens forslag om å redusere adgangen til avsetning på premiefond under dagens tak på 10 ganger årets premie i TPES-ordningen. Disse medlemmer viser videre til regelen om at tilskudd til premiefondet ikke må overstige 150 % av årets premie, som setter grense for den årlige avsetningen til fondet. Disse medlemmer mener at bedriftenes avsetningsmulighet ikke må svekkes med hensyn til sikring av de ansattes rettigheter.

       Disse medlemmer viser videre til forslag fra Regjeringen om både å inntekts- og formuesbeskatte premiefond. Disse medlemmer viser til at selv om avkastningen på premiefondet ikke beskattes fortløpende, blir uttak fra fondet, dvs. pensjonene, beskattet med inntektsskatt. Disse medlemmer viser til at beskatning kan vanskeliggjøre oppbygging av pensjonsordning for ansatte i private bedrifter. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn ikke støtte forslaget til innstramming.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti mener at opptjeningstiden i de private pensjonsordningene må være lik opptjeningstiden i de offentlige tjenestepensjonsordningene. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om å øke opptjeningstiden i de private tjenestepensjonsordningene fra 30 til 40 år. Disse medlemmer vil peke på at selv med innføring av obligatorisk opptjening under omsorgsfravær vil mange kvinner få problemer med å oppnå full opptjening. Disse medlemmer vil videre peke på at også langtidsutdannede og tidvis arbeidsledige vil tape på Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet har merket seg Regjeringens argumentasjon for å innføre høyeste tillatte dekningsprosent og knekkpunkt, og særlig den sterke fokusering på det forhold at tjenestepensjonsordningene er delvis skattefinansiert. Regjeringens forsøk på nærmest å samordne TPES med de offentlige tjenestepensjonene kan disse medlemmer ikke støtte. Arbeidstakere med høyere inntekter har fått de mest merkbare følgene av reduseringen av tilleggspensjonene, samtidig som disse har fått et utvidet betalingsansvar. Disse medlemmer er ikke enig i at denne gruppes pensjonsvilkår skal ytterligere svekkes gjennom TPES-ordningen. Det regelverk som gjelder på dette punkt i dag, vil det etter disse medlemmers mening være naturlig å videreføre uendret. Disse medlemmer har også merket seg at Regjeringen sier at det valgte hovedalternativ er et minstekrav, og at det i det videre oppfølgingsarbeidet vil bli vurdert enda strammere regelverk på dette punkt.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet mener at opptjeningstiden i de private tjenestepensjonsordningene må være de samme som de offentlige tjenestepensjonene. Regjeringens forslag om å heve opptjeningstiden til 40 år i TPES og beholde 30 år i de offentlige tjenestepensjonene føyer seg inn i rekken av forslag som vil svekke privat sektor som sådan. Selv om det innføres obligatorisk omsorgspoeng for personer som har ulønnet omsorgsarbeid for små barn, oppnår neppe kvinner 40 års opptjening i sin tjenestepensjon. Dessuten vil langtidsutdannede og personer som tidvis er arbeidsledige, tape spesielt på Regjeringens standpunkt. Disse medlemmer savner Regjeringens forklaring på den forskjellsbehandling det legges opp til mellom offentlige og private tjenestepensjonsordninger på dette vitale punktet, og vil gå mot Regjeringens standpunkt om krav til 40 års opptjeningstid i TPES.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at forslaget om pensjonsopptjening under omsorgsfravær reiser en rekke spørsmål som meldinga i liten grad berører. Disse medlemmer har merket seg at det har vært reist tvil om den foreslåtte poolordningen er i strid med EØS sitt forsikringsdirektiv. Ved at man ikke krever 40 års opptjeningstid vil også problematikken rundt omsorgsfravær bli vesentlig redusert. Disse medlemmer vil gå imot at det innføres en ordning med pensjonsopptjening under omsorgsfravær.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet har merket seg at Regjeringen vil vurdere en reduksjon av dagens tak på 10 ganger årets premie for avsetning til premiefond til fremtidig dekning av de ansattes rettigheter i den private tjenestepensjonen. Etter disse medlemmers vurdering er dagens regler tjenlige til det formålet de er tiltenkt. Store svingninger i næringslivets inntekter og redusert adgang til fondsavsetninger for tjenestepensjonene vil svekke disse. Regjeringens ensidige fokusering på skattekreditten som innvilges, er bare ett av mange argumenter. Det forhold at disse midlene i realiteten ikke er bedriftens eiendom, men de ansattes, gjør at disse medlemmer ikke deler Regjeringens sterke bekymring med hensyn til den innvilgede skattekreditt, og vil følgelig opprettholde dagens avsetningsmuligheter innenfor tjenestepensjonsordningen.

       Disse medlemmer har også merket seg at Regjeringen vil beskatte de avsatte midler på premiefond for såvel inntekts- som formuesskatt. Heller ikke denne skatteskjerpelsen vil disse medlemmer være med på. Alle disse angrepene på de private tjenestepensjonsordningene vil i sum resultere i at færre arbeidstakere vil bli omfattet av tjenestepensjonsordninger, i tillegg til at ordningene gjennomgående vil bli mindre verdt for den enkelte. Etter disse medlemmers vurdering er det fortsatt viktig å stimulere til at flere arbeidstakere skal være omfattet av en tjenestepensjonsordning enn hva som er tilfelle i dag hvor kun 40 % av de ansatte i privat sektor er omfattet av en tjenestepensjonsordning. I et slikt perspektiv vil fortsatt skattestimulans være av stor viktighet.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet ønsker ikke en innføring av opptjening av pensjonspoeng under omsorgspermisjon i TPES. En slik ordning er ikke gjort gjeldende i kommunale tjenestepensjoner og vil dessuten påføre bedriftene økede omkostninger.

       Innføring av tak på opptjening i TPES i form av « knekkpunkt » og øvre grense for opptjening virker på dette medlem unødvendig. En ytterligere komplisering av regelverket og praktiseringen av dette med de konsekvenser det får for de berørte er ikke i overensstemmelse med dette medlems ønske om en forenkling av pensjonssystemet. Dette medlem kan heller ikke se at gjeldende ordning har medført noe problem på dette området og vil ikke gå inn for de endringer som foreslåes i meldingen.

       Når det gjelder Regjeringens forslag om å begrense muligheten til avsetning i premiefond vil dette medlem vise til bekymringen for folketrygdens fremtid som er et resultat av manglende fondsoppbygging. Dette medlem vil ikke endre muligheten for slike avsetninger av hensyn til sikkerheten for dekning av fremtidige forpliktelser og arbeidstakernes rettigheter.

       Dette medlem viser igjen til faren for ytterligere komplisering av regelverk og praksis når det gjelder de private tjenestepensjonsordninger. Ifølge Norges Forsikringsforbund vil en omlegging til løpende skattlegging av avkastning på premiefond og innlemming av premiefondet i grunnlaget for formuesskatt føre til nettopp dette fordi overskuddsfondet og premiefondet da må deles og behandles hver for seg. Slik er ikke praksis i dag. « Hva av dagens fellesfond som egentlig er overskuddsmidler og hva som opprinnelig skriver seg fra premiefond, kan neppe gjøres rede for, » uttaler Forsikringsforbundet i sitt notat til møte med Fremskrittspartiets stortingsgruppe. Dette medlem anser det lite hensiktsmessig å innføre slik beskatning da midlene i siste omgang beskattes ved utbetaling. Dette medlem vil også vise til Kredittilsynets understreking av behovet for stabilitet og langsiktighet i forsikringsordningene som fremgår av s. 304 i St.meld. nr. 35 (1994-1995).

       Dette medlem vil ikke støtte et forslag om beskatning av den akkumulerte verdi av livrenterettigheter. Den økte verdi inneholder liten realitet for eieren før den kommer til utbetaling og bør derfor ikke beskattes.