11.1 SAMMENDRAG

       Det vises innledningsvis til at statens pensjonspolitiske oppgaver er knyttet til flere områder og funksjoner. Med hensyn til hovedvalg og regelverksutforming for ytelsessiden i TPES pekes særlig på ansvaret for den overordnede fordelingspolitikken og på statens rolle som arbeidsgiver, som normgiver for offentlig sektor og som reguleringsmyndighet. Det understrekes at en rekke samfunnshensyn som gjelder likebehandling, likestilling, omfordeling og forsikringsmessig solidaritet må trekkes inn i gjennomgangen av enkelte sentrale prinsipper for utforming av et kollektivt tjenestepensjonssystem.

       Det redegjøres for Pensjonsforsikringsutvalgets syn på spørsmålet om forsikringselement og livslang pensjonsytelse og for hva enkelte av høringsuttalelsene til utvalgets innstilling mente om dette. Det understrekes at et viktig hensyn i skattereformen er å likestille ulike spareformer. Gitt at tjenestepensjonsforsikring skal skattestimuleres, mener Regjeringen at det bør stilles krav om forsikringselement. Regjeringen mener videre at det for slike tjenestepensjonsordninger bør settes krav om livsvarig utbetaling, som ett av flere uttrykk for forsikringsmessig solidaritet.

       I drøftingen av aldersbegrensninger i TPES redegjøres det også for Pensjonsforsikringsutvalgets gjennomgang og for enkelte av høringsuttalelsene. Regjeringen vil for sin del legge særlig vekt på de langsiktige konsekvensene ved vurderingen av aldersgrensespørsmålet i TPES-ordningene. Det vises til behovet for å øke den faktiske pensjonsalderen i Norge, og Regjeringen går derfor inn for at en som et nødvendig bidrag til dette opprettholder en normal aldersgrense på 67 år i de pensjonsordningene som reguleres av TPES-forskriftene. Regjeringen vil dessuten i oppfølgingen av meldingen fremme forslag om lovendring som utelukker at en tjenestepensjonsordning i seg selv gir saklig grunn til oppsigelse.

       Under drøftingen av kvinneperspektivet og pensjonspolitiske likestillingsspørsmål framholdes det at innføringen av poengopptjening i folketrygden ved omsorgsoppgaver fra og med 1992 var et viktig pensjonsmessig likestillingstiltak. Det vises til beregninger som sier at etter dette vil kvinner og menn fra kull født midt i 1960-årene og utover få den samme gjennomsnittlige opptjeningstiden i folketrygden, om lag 37-38 år. Regjeringen legger vekt på at private pensjonsordninger skal støtte opp under de alminnelige likestillingshensyn pensjonspolitikken er bygd på, og det framholdes at utformingen av TPES-ordningen må sikre at de likestillingspolitiske hensyn som tas i folketrygden, blir ivaretatt. Det vil i forbindelse med utarbeidelsen av nytt regelverk for TPES etter Regjeringens mening være særlig viktig også å få til en godt fungerende ordning som ivaretar samme funksjon - pensjonsopptjening ved omsorgsfravær etter nærmere regler - innen privat tjenestepensjon. Regjeringen vil derfor foreslå at det settes som betingelse for fortsatt skattemessig favorisering at TPES-ordninger har obligatorisk pensjonsopptjening under omsorgsfravær som gir omsorgspoeng i folketrygden. Regjeringen vil sikre bedriftene kostnadsmessig handlefrihet i forbindelse med regelendringen ved at det blir anledning til å lukke eksisterende ordninger og opprette en ny TPES-ordning for nyansatte etter at regelendringen har trådt i kraft.

       Under drøftingen av likebehandling ved folketrygdendringer og betydningen av reelle nettoordninger i TPES heter det at fordi Regjeringen legger vekt på at folketrygden skal være bærebjelken i det samlede pensjonssystemet, er det ikke grunn til å pålegge arbeidsgivere i privat sektor et bruttoliknende ansvar for de samlede pensjonsytelsene. Regjeringen vil derfor ikke gå inn for å pålegge bedriftene å ta hensyn til eventuelle folketrygdendringer i sine pensjonsplaner.

       Spørsmålet om det bør opprettes innskuddsbaserte alternativ til ytelsesbasert TPES, tas opp i meldingen, og det vises til at Pensjonsforsikringsutvalget i sin innstilling har foreslått at det åpnes for dette. Det redegjøres for slike ordninger i andre land og for høringsuttalelser om dette spørsmålet. Regjeringen går for sin del ikke inn for at det skal kunne opprettes innskuddsbaserte ordninger innenfor TPES. Hovedbegrunnelsen er knyttet til spørsmålet om hvem som skal bære den finansielle risikoen ved ordningen. Det framholdes at den finansielle risikoen i ytelsesbaserte ordninger tas av arbeidsgiver sammen med forsikringsselskapet, mens den ved innskuddsbaserte ordninger fullt ut legges på arbeidstaker. Det legges vekt på den pensjonspolitiske forskjellen som ligger i at en innskuddsbasert ordning ikke gir noen garanti for den framtidige pensjonsytelsen. Videre framholdes at pensjonspolitiske kvinnehensyn vanskelig kan ivaretas innenfor innskuddsbaserte ordninger. Regjeringen vil også understreke betydningen av å ikke utvide skattestimulansen til nye typer private pensjonsordninger.

11.2 KOMITEENS MERKNADER

       Komiteen har merket seg at det eksisterer flere argumenter for at det åpnes for innskuddsbaserte ordninger.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil likevel legge vekt på at det er uheldig at arbeidstaker skal bære den finansielle risiko. Dette vil være tilfelle i innskuddsbaserte ordninger ved at ytelsen vil reflektere innbetalinger tillagt avkastning på fondskapitalen. Flertallet peker på at slike ordninger vil favorisere personer med lang opptjeningstid og høy inntekt. Ordningen virker derfor også uheldig for en rekke kvinner.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser videre til at det verken kan framføres pensjonspolitiske, skattepolitiske eller nasjonaløkonomiske hensyn som tilsier en utvidelse av skattestimulanser til private pensjonsordninger.

       Dette flertallet mener at en utvidelse av antallet ordninger til også å omfatte innskuddsbaserte alternativ, vil bidra til økt omfang av private pensjonsordninger og dermed være i strid med dette.

       Dette flertallet viser til at krav til et forsikringselement i private pensjonsordninger vil redusere at folketrygdens fordelingsprofil blir motvirket fordi kapitalen til den som dør vil tilfalle forsikringskollektivet. Uten et forsikringselement vil kapitalen tilfalle dødsboet. En livslang pensjon vil i praksis innebære et forsikringselement fordi forsikringskollektivet må bære risikoen med hensyn til forsikredes levetid.

       Dette flertallet viser til merknader under kap. 10, og understreker at ulike spareformer bør skattemessig likebehandles. Dette flertallet mener at det ikke bør være en offentlig oppgave å subsidiere sparing som kan overføres ved arv. Det bør derfor stilles krav til at skattefavoriserte tjenestepensjonsordninger skal være en livslang ytelse uavhengig av levealder. Dette flertallet viser til at levealderen øker, og at stadig flere vil ha en lang pensjonisttilværelse. En livslang utbetaling vil gi den enkelte bedre økonomiske muligheter til å påvirke sin situasjon som eldre pensjonist. Dette flertallet peker på at dette spesielt vil være gunstig for kvinner som i gjennomsnitt lever lenger enn menn. Dette flertallet peker videre på at oversiktligheten blir bedre ved et felles regelverk for TPES-ordningene. Ordningene blir dermed lettere å administrere.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknader under kap. 3 om behovet for å øke yrkesdeltagelsen spesielt blant eldre. En senking av aldersgrensen i TPES vil bidra til at den gjennomsnittlige pensjoneringsalderen senkes, og at forsørgingsbyrden totalt sett øker. Disse medlemmer mener derfor at TPES-ordningen i størst mulig grad bør støtte opp under den alminnelige aldersnorm i folketrygden på 67 år.

       Komiteen mener at eldre arbeidstakere bør sikres en reell valgfrihet til å fortsette fram til fylte 70 år. Det er derfor viktig at tjenestepensjonsordninger ikke bidrar til utstøting av eldre arbeidstakere. Komiteen har her merket seg at Regjeringen vil fremme forslag om lovendring som utelukker at en tjenestepensjonsordning i seg selv gir saklig grunn til oppsigelse. Komiteen er enig i dette prinsippet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at opptjeningstiden for kvinner og menn i folketrygden vil nærme seg hverandre. Dermed faller etterhvert ulik opptjeningstid bort som faktor i den pensjonsmessige nivåulikhet. Flertallet mener at den samme utjevning også bør skje innenfor TPES ved at det innføres vilkår som ivaretar hensynet til opptjening av pensjonsrettigheter ved omsorgsfravær. Flertallet understreker at utforming av slike regler må gi muligheter for gradvis tilpasning slik at bedriftene ikke får brå endringer i kostnadene.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at TPES-ordningene i dag reguleres gjennom forskrifter. Dette flertallet er enig i at det er behov for å utarbeide en egen lov for tjenestepensjonsordningene.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet viser til lovverket for Statens Pensjonskasse og pensjonsordningen for sykepleiere m.v. og vil peke på at det ikke er tilstrekkelig med en fullmaktslov.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens forslag om å at det innføres obligatorisk pensjonsopptjening under omsorgsfravær i TPES-ordningene. Disse medlemmer viser til at Statens Pensjonskasse allerede har en ordning med medregning av permisjonstid som fullt pensjonsgivende for en del typer permisjoner. Disse medlemmer peker videre på at de kommunale pensjonsordningene ikke godskriver ulønnede permisjoner. Disse medlemmer går inn for at regelverket blir likt i de ulike tjenestepensjonsordningene på dette området. Disse medlemmer støtter forslag om opprettelse av en landsomfattende pool-ordning for finansiering av denne ytelsen i TPES-ordningene.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det er behov for at de private pensjonsordninger, både TPES og EPES, innebærer en større grad av valgmulighet for ulike ordninger tilpasset den enkelte pensjonssparer enn det som er tilfelle i dag. Disse medlemmer vil vise til at de rigide regler som i dag finnes for tjenestepensjonsordningenes utforming, innebærer at eldre arbeidstakere som ansettes i en bedrift med kollektiv ordning, ikke kan påregnes å tas opp i ordningen. Dette hindrer mobilitet i den senere fase av arbeidstakernes yrkeskarriere og virker diskriminerende overfor dem som likevel bytter arbeid.

       Den rigide reguleringen medfører også at svært mange arbeidsgivere er tilbakeholdne med å etablere pensjonsordninger i bedriftene, noe som igjen medfører at svært mange arbeidstakere i dag i privat sektor ikke har en tjenestepensjonsordning. Det er vanskelig å etablere slike ordninger i de små og mellomstore bedriftene. Mange deler av privat sektor som ikke har tjenestepensjonsordninger, har en stor andel ansatte som burde hatt tilleggsdekning utover folketrygden, f.eks. arbeidsområder som har mange deltids- og korttidsansatte - typiske kvinnearbeidsplasser.

       Disse medlemmer mener derfor at det bør gis større valgmulighet for arbeidsgiver i utformingen av TPES-ordningen i fremtiden. Regjeringens forslag i Velferdsmeldingen innebærer en innsnevring av alle disse valgmulighetene. Disse medlemmer ønsker tvert imot å åpne for slik valgfrihet. Disse medlemmer vil spesielt peke på at innskuddsbaserte ordninger vil ha en positiv virkning på utbredelsen av TPES i arbeidslivet, fordi arbeidsgiveren ikke vil ha noen usikkerhet knyttet til fremtidige pensjonsytelser. Betalingen for pensjonsytelsene skjer i innskuddsåret. Disse medlemmer vil understreke at det finnes en rekke positive argumenter for innskuddsbaserte ordninger:

-	Det gjør det enklere for den enkelte arbeidstaker å holde oversikt over hvor mye en til enhver tid har opptjent av rettigheter.

-	Opparbeidede rettigheter kan lettere knyttes til den enkelte arbeidstaker, noe som bedrer mobiliteten for den eldre del av arbeidsstokken.

-	Innskuddsordninger forenkler den tekniske oppbyggingen av fond.

-	En innskuddsbasert ordning vil gjøre det mulig å gi større fleksibilitet de siste arbeidsårene for en rekke arbeidstakere.

       Disse medlemmer vil videre understreke at for de bedrifter som velger å etablere en ytelsesbasert ordning, må det være mulig å etablere en tidsbegrenset ytelsesordning. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til regelverk for innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger i forbindelse med den bebudede proposisjon om regelverk for de private tjenestepensjonsordningene.»

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet går inn for livslang utbetaling basert på forsikringselementet og den omfordelingseffekt dette gir, når det gjelder TPES. Når det gjelder EPES er det etter dette medlems oppfatning riktig at oppsparte midler i ordningen i sin helhet tilfaller forsikringstakeren eller hans/hennes etterlatte i rett opp- eller nedadstigende linje.