Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Dagny Gärtner Hovig, Tom Thoresen og Rita Tveiten, fra Senterpartiet, Edvard Grimstad og Marit Tingelstad, fra Høyre, lederen og Jan P. Syse, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjellbjørg Lunde, fra Kristelig Folkeparti, Dag Jostein Fjærvoll og fra Fremskrittspartiet, Arve Lønnum, har merket seg at Riksrevisjonens undersøkelse har avdekket svakheter når det gjelder Nærings- og energidepartementets/underliggende etaters bruk av konsulenter både mht. valg av konsulent, kontraktsinngåelse, gjennomføring og evaluering av konsulentoppdrag.

       Komiteen registrerer at departementet selv anfører at eksterne konsulenter bare skal nyttes såfremt departementet/vedkommende etat ikke selv har den nødvendige kompetansen til å løse problemet innen en fastsatt tidsramme. Komiteen mener imidlertid at manglende planer i forkant, samt mangelfull evaluering i etterkant, gir dårlige forutsetninger for å holde konsulentbruken innenfor forsvarlige rammer.

       Komiteen viser til at Riksrevisjonens undersøkelse har avdekket en rekke svakheter forut for inngåelse av konsulentkontrakter. Hverken departementet eller etatene har utarbeidet noen strategi for kjøp av konsulenttjenester og oppdragsbeskrivelse foreligger i flere tilfeller ikke, eller er lite presise. Over halvparten av kjøpene er foretatt som direkte kjøp eller etter forhandlinger med kun en leverandør, og kun en av de undersøkte etater har ført anbudsprotokoll, hvor etter regelverket valg av leverandør og begrunnelse for innkjøpsmetode skal fremgå dersom offentlig anbud ikke er benyttet. Komiteen kan etter dette ikke se at konkurransehensynet kan være tilstrekkelig ivaretatt, slik dette kommer til uttrykk i forskrift for kjøp av varer og tjenester til staten. Komiteen finner det ikke akseptabelt at statens eget regelverk ikke følges opp av departementet når det gjelder denne type kjøp.

       Komiteen stiller seg undrende til at det i flere tilfeller ikke er inngått skriftlig avtale, eller avtalene er mangelfulle, bl.a. slik at det mangler klausuler om total- eller timepris. Komiteen finner det f.eks. uakseptabelt at dette aldri avtales ved kjøp av advokatbistand og at påløpte utgifter heller ikke spesifiseres ved slike oppdrag, og komiteen legger uten videre til grunn at dette forholdet blir rettet opp i senere kontrakter.

       Komiteen registrerer videre at det er avdekket svakheter mht intern kontroll med konsulentoppdrag og manglende evaluering av de foretatte kjøp, samt at det i mange tilfeller er utbetalt mer enn opprinnelig avtalt.

       Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens konklusjon om at de mangelfulle forhold vedrørende strategi, retningslinjer og gjennomføring og vurdering av de enkelte kjøp medfører risiko for at kjøp av slike tjenester ikke alltid foretas på den for staten beste måte, med de kostnads- og resultatmessige konsekvenser dette kan ha.

       Komiteen viser også til at det fremgår av korrespondansen mellom Riksrevisjonen og departementet at departementet og de underliggende etater er innstilt på å rette opp en del av de skjevheter som Riksrevisjonen påpeker, og at dette arbeidet allerede er igangsatt.

       Komiteen finner det svært lite tilfredsstillende at departementets/de underliggende etaters bruk av konsulenttjenester medfører at offentlige midler ikke forvaltes på best mulig måte, og komiteen legger dessuten til grunn at departementet vil ta Riksrevisjonens undersøkelse og anbefalinger på alvor, slik at de svakheter som er avdekket når det gjelder departementets bruk av eksterne konsulenter snarest mulig blir utbedret.

       Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon.