1. Innledning

    Til Stortinget.

       Følgende forslag fremmes i dokumentet:

       Stortinget ber Regjeringen iverksette tiltak for å sikre voksne elever plass i videregående opplæring.

       Stortinget ber Regjeringen utrede spørsmålet om å oppheve aldersbegrensningen knyttet til lovfestet rett, slik at alle som ønsker videregående opplæring i Norge får rett til det. Utredningen bør ta utgangspunkt i praktiske, administrative, og økonomiske konsekvenser av en slik omlegging. »

       Forslaget begrunnes med at voksne har fått svekket sine muligheter for videregående opplæring etter Reform 94, og behovet for langsiktige løsninger. Forslagsstillerne mener følgende fire alternative måter å sikre voksne elever plass på, bør vurderes: Øremerke midler til å opprette ekstraklasser i fylker som oppfyller dekningsgraden på 375 %, øke prosentsatsen til f.eks. 400, utforme en egen rettighetsordning for elever over 18-20 år, utvide den lovfestede retten til å gjelde alle, uavhengig av alder.

2. Komiteens merknader

       Komiteen er kjent med at voksne uten rett til videregående opplæring har problemer med å få skoleplass. De har også problemer med å få fullført utdanningen. Dette gjelder spesielt kvinner som søker helse- og sosialfag. Komiteen mener det er viktig at voksne som ikke har fått videregående utdanning, får mulighet til å ta en utdanning. Det er også viktig at elever som ikke har rett til skoleplass, får fullføre en påbegynt utdanning. Dette må løses ved at fylkeskommunene må overholde forskriftene om omfanget. Seks fylker har i dag ikke oppfylt omfangsforskriftene. Departementet må derfor påse at fylkeskommunene overholder omfangsforskriftene.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til Innst.S.nr.200 (1991-1992) hvor et flertall gikk inn for å gi all ungdom fra 16 til 19 år en lovfestet rett til 3 års kompetansegivende videregående opplæring og tilsvarende lovfestet plikt for fylkeskommunene til å tilby slik opplæring. Rettigheten som er innført for elever mellom 16 og 19 år, har fungert positivt for denne gruppen ungdommer. Fylkeskommunene er videre gjennom forskrifter pålagt å opprettholde en dekningsgrad på 375 % av gjennomsnittlig årskull 16-19-åringer, dette for å sikre voksne uten rett og elever som gjør omvalg, en skoleplass.

       Flertallet mener at departementet, hvis det viser seg at 375 % er et for lavt omfang for å kunne gi voksne en opplæringsplass, bør vurdere å øke omfanget. Flere fylker hadde et omfang på 400 % før reformen trådte i kraft. Dette er også viktig for å kunne opprettholde et desentralisert skoletilbud.

       Flertallet mener at rettigheter knyttet til videregående opplæring for voksne elever må bli vurdert i forbindelse med stortingsmeldingen om etter- og videreutdanning. Flertallet mener at for å løse « flaskehalser » bl.a. på helse- og sosialfag bør det opprettes ekstraklasser/plasser i fylker som har oppfylt omfangsforskriftene. Flertallet mener departementet bør vurdere å fastsette kvoter til voksne elever uten rett. F.eks. har Nordland fylkeskommune vedtatt at det skal settes av to plasser i hver klasse til voksne elever, og opprettet ekstraklasser for voksne elever.

       Et flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at det i statsbudsjettet ble satt av 20 mill. kroner for å opprette ekstraklasser for voksne og ungdom uten rett til videregående opplæring.

       Komiteen vil understreke at alle som får en skoleplass, må være sikret å kunne fullføre videregående utdanning.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen mener at en av de uheldige konsekvensene av Reform 94 er at unge søkere som ikke omfattes av den lovfestede retten til videregående opplæring, ofte blir stående uten opplæringstilbud i den videregående skolen. Disse medlemmer mener at dette er en konsekvens som det flertall som sto bak den lovfestede retten for aldersgruppen 16-19 år, burde ha overskuet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre mener at all ungdom skal få et tilbud om en treårig kompetansegivende opplæring. Disse medlemmer viser til at Høyre ved behandling av budsjettet for 1996, bidro til å skape flertall for en bevilgning på 20 mill. kroner til ekstraklasser for unge uten opplæringstilbud. Disse medlemmer vil understreke at fylkeskommunene har et særlig ansvar, og at deres bidrag til å kunne gi flere unge voksne et opplæringstilbud bl.a ligger i å oppfylle målet om en dekningsgrad på 375 %.

       Disse medlemmer mener for øvrig at denne problemstillingen bør drøftes ved behandling av den stortingsmelding om livslang læring som Stortinget har bedt om.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at et betydelig antall voksne elever ikke får plass i videregående skole, hovedsakelig fordi dimensjoneringen på 375 % er for lav for å møte behov fra elever som er eldre enn de som i dag har rettighet. Rettigheten som er innført for elever mellom 16 og 19 har fungert positivt for denne gruppen ungdommer. Statistikken viser at svært mange av de avviste søkerne ikke har tidligere utdanning på videregående skole nivå. Dette er dramatisk fordi de da ikke vil få den grunnutdannelse som arbeidslivet og høyere utdanning krever. Svært mange av de avviste søkerne er kvinner.

       Dette medlem viser til at de eneste alternativene for de avviste søkerne er private videregående skoler eller privatistkurs i regi av frivillige kursorganisasjoner, som for svært mange blir alt for kostbart.

       Dette medlem viser til at det i statsbudsjettet ble bevilget 20 mill. kroner for å opprette ekstraklasser for voksne søkere. Dette medlem mener dette kan være en måte å møte behovet på. Dette medlem viser videre til komiteens flertallsmerknad om å be departementet vurdere en statlig overtagelse av Gerhard Schønnings skole i Trondheim til en statlig voksenopplæringsinstitusjon.

       Dette medlem har i dokumentforslaget antydet flere mulige løsninger på hvordan Regjeringen kan søke å løse dette betydelige problemet, og tror ikke de tiltak flertallet tar til ordet for er tilstrekkelig. Dette medlem vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen iverksette tiltak for å sikre voksne elever plass i videregående opplæring. »

       « Stortinget ber Regjeringen utrede spørsmålet om å oppheve aldersbegrensningen knyttet til lovfestet rett, slik at alle som ønsker videregående opplæring i Norge får rett til det. Utredningen bør ta utgangspunkt i praktiske, administrative, og økonomiske konsekvenser av en slik omlegging. »

       Komiteen mener at tiltak for å sikre voksnes mulighet til å ta videregående opplæring må vurderes i sammenheng med stortingsmeldingen om etter- og videreutdanning.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 1

       Stortinget ber Regjeringen iverksette tiltak for å sikre voksne elever plass i videregående opplæring.

Forslag 2

       Stortinget ber Regjeringen utrede spørsmålet om å oppheve aldersbegrensningen knyttet til lovfestet rett, slik at alle som ønsker videregående opplæring i Norge får rett til det. Utredningen bør ta utgangspunkt i praktiske, administrative, og økonomiske konsekvenser av en slik omlegging.

4. Komiteens tilråding

     Komiteen viser til det som står ovenfor, og rår Stortinget til å gjøre følgende

       Stortinget ber Regjeringen vurdere tiltak for å sikre voksne elever plass i videregående opplæring i forbindelse med stortingsmeldingen om etter- og videreutdanning.