Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Brenden, Eriksen, Hauglid og Skaug, fra Senterpartiet, Galtung og Jakobsen, fra Høyre, Godal og Hernæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Bjørn, fra Kristelig Folkeparti, Næss, og fra Fremskrittspartiet, lederen, Røsjorde, har under behandlingen av St.prp. nr. 70 (1994-1995) foretatt en rekke befaringer og høringer i alle regioner. Komiteen har således møtt representanter fra samtlige 18 HV-distrikter, sammen med representanter for regimenter og distriktskommandoer.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, viser til at bakgrunnen for de forslag som fremgår av proposisjonen hviler på Innst.S.nr.141 til St.prp. nr. 27 (1993-1994), samt bl.a. Himleutvalget som utredet og ga en anbefaling om Heimevernets fremtidige fredsorganisasjon.

       Flertallet vil understreke hva en samlet forsvarskomité uttrykte i Innst.S.nr.150 (1992-1993):

« Komiteen vil understreke at det er vesentlig å bevare Heimevernet som en landsomfattende, desentralisert og identifiserbar del av landforsvaret. »

       Flertallet viser på denne bakgrunn til flertallsmerknaden fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet i Innst.S.nr.141 (1993-1994) hvor det bl.a. ble uttalt følgende:

« Det forutsettes at departementet i den videre samordning fortsatt legger til grunn målsettingen om at Heimevernet skal bevares som en landsomfattende, desentralisert og identifiserbar del innenfor landforsvaret. Flertallet vil påpeke at det innenfor denne rammen må finnes fram til mer rasjonelle løsninger enn i dag der hovedmålsettingen må være å få det best mulige landforsvaret for de ressurser som stilles til disposisjon. »

       Medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader i samme proposisjon sålydende:

« Disse medlemmer vil understreke den viktige rollen Heimevernet er forutsatt å skulle ha i det framtidige landforsvaret og at Heimevernet i det nye forsvarskonseptet er gitt oppgaver som går utover de tradisjonelle HV-oppgavene. Disse medlemmer mener derfor at Stortinget må gis anledning til å behandle den proposisjon om Heimevernets fredsorganisasjon og samordningen mellom Hæren og Heimevernet på fritt grunnlag, slik at en kan velge løsninger som gir Heimevernet mulighet til å fylle sin nye rolle på en best mulig måte og som kan gi den mest mulige kostnadseffektive samordning mellom HV og Hæren. »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, viser videre til uttalelser gitt av Heimevernets landsråd som i hovedtrekkene går mot departementets forslag til fredsorganisasjon for Hær - Heimevern. Flertallet slår fast at Heimevernets landsråd er etablert med hjemmel i heimevernsloven og er gjennom råd, utvalg og nemndstruktur som sådan et bindeledd mellom det sivile samfunn og Forsvaret som gjennom denne strukturen engasjerer ca 5.500 personer på landsbasis. Flertallet vil understreke at gjennom reduksjonen av hærstrukturen på landsbasis vil Heimevernet utgjøre den dominerende del av landforsvaret i store deler av landet. Uavhengig av modellvalg for fredstidsorganisasjonen vil dette få betydning for de fremtidige oppgaver som tildeles Heimevernet. Flertallet viser til at Langtidsmeldingen ikke forutsetter store endringer i Heimevernets personellstyrke som hittil har vært ca 90.000. Flertallet vil imidlertid understreke at dersom det defineres økte landmilitære behov som gjør at personellressurser må skiftes over fra Sjøheimevernet (SHV) og Luftvernheimevernet (LVHV) for å dekke behovene, bør en moderat styrkeheving vurderes dersom en gjennom en slik omfordeling svekker SHV og LVHV.

       Flertallet forutsetter at den totale styrkemålsetting tar hensyn til operative vurderinger gjort av Forsvarssjefen.

       Flertallet har merket seg at proposisjonen ikke legger opp til endringer for Heimevernets skoler. Flertallet vil derfor understreke at HV-skolene på Dombås og Torpo fortsetter sin virksomhet for å dekke HVs behov som tidligere. Flertallet slår videre fast at utdanning av HVs utskrevne sersjanter (HV-USK) fortsetter under HV-04 sitt ansvar gjennom utdanningen på Kongsvinger.

       Flertallet slår fast at Generalinspektøren for Heimevernet (GIHV), som forsvarsgrensjefene, står direkte under Forsvarssjefen og er utøver og rådgiver for denne i spørsmål som angår Heimevernet. Flertallet forutsetter at GIHV fortsatt skal være Forsvarssjefens utøver når det gjelder forvaltning, utdanning, taktikk og mobiliseringsforberedelser for HV, samt at GIHV også skal være Forsvarssjefens rådgiver når det gjelder HVs utvikling, valg av materiell og organisering av HVs enheter.

       Flertallet legger til grunn at HVs råds-, utvalgs- og nemndstruktur slik dagens lovgiving anviser videreføres uendret.

       Flertallet viser til at proposisjonen i svært liten grad har omtalt Sjøheimevernet og Luftvernheimevernet. Flertallet viser i den sammenheng til svar på de spørsmål komiteen under sin behandling har forelagt departementet og som følger som trykt vedlegg til denne innstilling. Flertallet slår fast at utdanning og bruk av SHV og LHV ikke endres gjennom den foreliggende innstilling.

       Flertallet viser til at proposisjonens overordnede målsetting er å utforme en landforsvarsstruktur der kommandoforholdene er like i fred og krig, en struktur der Heimevernets distriktsstaber samordnes med Hærens territorielle regimenter. Flertallet viser til at proposisjonen bare berører fredsorganisasjonen. Flertallet har merket seg at dette vil bety at de enkelte samordnede enheter etableres med én sjef. Flertallet har under sine befaringer og høringer registrert at det er betydelige organisasjonsmessige forskjeller i de ulike deler av landet, noe som ikke vil kunne danne grunnlag for en i alle henseende enhetlig landforsvarsstruktur over det ganske land. Flertallet har òg registrert at det ved enkelte foreslåtte sammenslåtte landforsvarsstaber, vil sjefen måtte ivareta funksjoner som regimentsjef, HV-distriktssjef, skolesjef og plasskommandant samtidig. Andre steder vil sjefen for den sammenslåtte stab bare bære « to hatter ». Flertallet vil anta at dette i praksis vil måtte bety en videre delegasjon av myndighet til annet stabspersonell, noe som vil virke mot den overordnede målsetting for HV slik den er beskrevet i Innst.S.nr.150 (1992-1993) og gjentatt i Innst.S.nr.141 (1993-1994).

       Flertallet vil understreke behovet for å øke samarbeidet mellom de territorielle regimenter og HV-distriktsstabene. Flertallet har gjennom sine befaringer observert at det på en rekke steder, der de bygningsmessige forhold tillater det, allerede foregår et utstrakt samarbeide. Flertallet vil ut fra en totalvurdering vise til at en ko-lokalisering av HV-distriktsstaber med regimentstaber, der dette er praktisk mulig, vil være hensiktsmessig. Det forutsettes at dette ikke må medføre uforholdsmessig store investeringer. Dette vil etter flertallets mening kunne åpne opp for en økt « samhandel » der en finner samarbeidsmønstre i fred som vil dekke de administrative behov for tjenester og over tid kunne bidra til å tilpasse stabenes størrelse til de reelle behov.

       Flertallet vil peke på at en ko-lokalisering og økt bruk av tekniske hjelpemidler vil danne grunnlag for en mer rasjonell arbeidsdeling innenfor f.eks.:

-	lager og verkstedtjenester

-	depot/intendanturtjeneste

-	administrasjonstjenester som transport, post, renhold, kjøkken og kantinedrift, materiell og økonomihåndtering

-

utdanning

       Flertallet vil imidlertid understreke at graden av samhandel vil være avhengig av de lokale forhold, knyttet bl.a. til om ko-lokalisering vil være mulig.

       Flertallet vil på denne bakgrunn og som en følge av en totalvurdering avvise departementets forslag om en samordning av Heimevernets distriktsstaber og Hærens territorielle regimenter.

       Flertallet slår videre fast at rollen til Generalinspektøren for Heimevernet forblir som i dag. De selvstendige heimevernsdistrikter og den direkte linje mellom GIHV og HV-distriktssjefene opprettholdes.

       Flertallet vil behandle de enkelte ko-lokaliseringsforslag under de respektive distriktskommandoer lenger bak i innstillingen.

       Komiteens mindretall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at bakgrunnen for forslaget om omorganisering av Heimevernet er ønsket om å oppnå et mest mulig enhetlig landforsvar med en organisasjon og med kommandoforhold som er mest mulig like i fred og krig. Det har også vært viktig å oppnå en mer rasjonell kosteffektiv organisasjon for fredsdriften av landforsvaret.

       Mindretallet viser også til at de synspunkter et flertall i forsvarskomiteen i Innst.S.nr.141 til St.prp. nr. 27 (1993-1994) - om endringer i Hærens regionale og lokale organisasjon - er lagt til grunn for departementets forslag til omorganisering av Heimevernet. Flertallet uttalte bl.a. følgende om samordningen mellom Hær og Heimevern:

« Det forutsettes at departementet i den videre samordning fortsatt legger til grunn målsettingen om at Heimevernet skal bevares som en landsomfattende, desentralisert og identifiserbar del innenfor landforsvaret. Flertallet vil påpeke at det innenfor denne rammen må finnes fram til mer rasjonelle løsninger enn i dag der hovedmålsettingen må være å få det best mulige landforsvaret for de ressurser som stilles til disposisjon. »

       Mindretallet viser også til at Heimevernets fredsorganisasjon er vurdert av Himle-utvalget, og at innstillingen fra dette utvalget sammen med uttalelsene i høringene danner grunnlag for det utredningsoppdrag Forsvarssjefen ble gitt vedrørende vurderingen av Heimevernets framtidige organisasjon.

       Mindretallet vil understreke betydningen av at Heimevernet fortsetter som en landsomfattende og en klart identifiserbar del av vårt forsvar. Med den omfattende omformingsprosess som har pågått, særlig for Hærens vedkommende, vil i store områder landforsvaret stort sett bestå av Heimevernet. Dette betyr etter mindretallets mening at Heimevernet vil få nye oppgaver som kan bli mer betydningsfulle. Det ligger derfor en stor utfordring i å utvise fleksibilitet og nytenkning.

       Mindretallet viser til at Langtidsmeldingen ikke forutsetter store endringer i Heimevernets personellstyrke som hittil har vært i størrelsesorden 90.000. Mindretallet forutsetter at dette styrkemålet ligger fast, og at fordelingen av den totale styrkemålsettingen tar hensyn til operative vurderinger, gjort av Forsvarssjefen.

       Mindretallet vil understreke at Heimevernets rolle i det territorielle forsvar vil bli betydelig, og at Heimevernet i høy grad vil garantere for en landsdekkende tilstedeværelse av Forsvaret. Dette vil etter mindretallets oppfatning bety en ny og interessant rolle som må forplikte ut fra ønsket om at Forsvaret etter omstillingen skal være best mulig skikket for framtidige oppgaver.

       Mindretallet vil minne om at Heimevernet i likhet med forsvarsgrenene er en del av det militære forsvar, jf. HV-loven § 1. Heimevernet har i likhet med forsvarsgrenene en egen generalinspektør med stab, som inngår i Forsvarets overkommando. Dette betyr at GIHV står direkte under Forsvarssjefen og er utøver og rådgiver for denne i spørsmål som angår Heimevernet.

       Mindretallet forutsetter at GIHV i Heimevernets framtidige organisasjon fortsatt skal være Forsvarssjefens utøver når det gjelder forvaltning, utdanning, taktikk og mobiliseringsforberedelser for HV. GIHV skal også være Forsvarssjefens rådgiver når det gjelder HVs utvikling, valg av materiell og organisering av HVs enheter.

       Mindretallet vil i denne forbindelse understreke viktigheten av at de oppgaver som Heimevernet ivaretar ved tilstedeværelse og synliggjøring av Forsvaret i hele landet blir ført videre. Med sin tilstedeværelse har Heimevernet en høy beredskap både ved krig og krise og ved assistanse under katastrofer og andre ulykker i samfunnet. Med denne virksomheten legges forholdene til rette for en nær kontakt mellom Forsvaret og det sivile samfunn. Dette betyr også etter mindretallets mening at forsvarsmotivasjonen høynes og at rekrutteringen til Forsvaret, Heimevernet inkludert, blir god.

       Mindretallet forutsetter at de organisasjonsmessige forslagene som er lagt fram i proposisjonen, ikke medfører endringer i disse forholdene.

       Mindretallet vil også understreke den store betydning råds-, utvalgs- og nemndordninger har i Heimevernet. Denne ordningen må sikres også i Heimevernets framtidige organisasjon. Ut fra de positive erfaringer en har hatt med råds-, utvalgs- og nemndstrukturen i Heimevernet, er det således ikke behov for endringer i denne strukturen, som er nedfelt i HV-lovens § 2 med utfyllende bestemmelser. Mindretallet forutsetter at HV-mannskapene skal ha de samme muligheter for fortsatt å påvirke sin organisasjon. Dette er nødvendig for både å sikre HVs sterke stilling i befolkningen, og å bevare HV-mannskapenes ansvarsfølelse og interesse, entusiasme og engasjement. Dette har særpreget Heimevernet siden opprettelsen i desember 1946, og som videreføring av Milorg slik denne var ved frigjøringen i 1945.

       Mindretallet viser til at proposisjonen bare i liten grad har gått inn på hvilken plass Sjøheimevernet og Luftvernheimevernet skal ha i Heimevernets framtidige organisasjon. Mindretallet minner i denne forbindelse om at fordelingen mellom Landheimevernet, Sjøheimevernet og Luftvernheimevernet er henholdsvis 90, 7 og 3 % av det totale styrkemålet.

       Sjøheimevernet og Luftvernheimevernet vil således etter mindretallets mening ha sentrale funksjoner i det framtidige Heimevernet. Mindretallet viser i denne forbindelse til svar på de spørsmål komiteen har stilt til departementet vedrørende Sjøheimevernets og Luftvernheimevernets plass i Heimevernets framtidige organisasjon. Der går det fram at Sjøheimevernet støtter funksjonene overvåking/-kontroll av sjøterritoriet og suverenitetshevdelse. Dette er slik krigsorganisasjonen fungerer i dag, med Sjøheimevernet (SHV) direkte underlagt kommandørene for sjøstridskreftene i Nord- og Sør-Norge. Forsyningsmessig har sjøforsvarsdistriktene (SD) et hovedansvar for SHV både i krigs- og fredsorganisasjonen. Som en konsekvens av at SDene er tatt ut av den operative kommandoorganisasjon og har redusert kapasitet til operativ virksomhet, må SHV-avsnittene med støtte fra SHV-offiserene som er knyttet til SDene i større grad planlegge og gjennomføre øvelsene i et direkte samarbeid med sjøkommandørene. HV-distriktssjefene, som er ansvarlig for tildelte ressurser, skal holdes løpende orientert av SHV-offiserene som også er øvingsledere for SHV-øvelsene.

       Mindretallet forutsetter at disse forhold ikke endres ved den foreslåtte ordning i den foreliggende proposisjon, men er innført som en konsekvens av St.prp. nr. 51 (1993-1994).

       Når det gjelder Luftvernheimevernet minner mindretallet om at Generalinspektøren for Hæren (GIH) av Forsvarssjefen er gitt i oppdrag « å sette opp, utdanne og trene Forsvarets totale Robot 70-oppsetninger iht. ØKenes operasjonelle behov, Generalinspektøren for Luftforsvaret (GIL) og Generalinspektøren for Sjøforsvaret (GIS) taktiske konsept, samt iht. GILs overordnede krav til Luftvern (LV) og Luftromskontroll ».

       Mindretallet viser til det svar som er gitt komiteen, om at dette medfører at GIH alt i dag er gitt oppdrag overfor Luftforsvaret utover det ansvar GIHV er gitt med LVHV. GIHV har ikke ansvar for LVHVs avdelingsutrustning slik som GIH har det. Ved beredskap, mobilisering og krig stilles RB 70-avdelingene og LVHV under alminnelig kommando av flystasjonssjefen. LVHVs forhold til Luftforsvaret er regulert i en detaljert samarbeidsavtale mellom Generalinspektøren for Luftforsvaret og GIHV.

       Mindretallet forutsetter at disse forhold ikke vil endres gjennom den foreliggende proposisjon.

       Mindretallet har merket seg at det ikke legges fram forslag til endringer i Heimevernets utdanningsordninger, eller forslag til endret lokalisering av HV-skolene.

       Under komiteens mange befaringer er spørsmålet reist om det er mulig å styrke utdanningen av HV-befal i Nord- og Midt-Norge ved å bruke områdene og lokalitetene på Steinkjersannan til dette formålet. Mindretallet er kjent med at Forsvaret ikke ønsker å iverksette ny fredsutdanning på Steinkjersannan før det foreligger en samlet plan. Dette selv om GIHVs arbeidsgruppe for vurdering av HVUSK-utdanningen uttaler seg om Steinkjersannan/HV-13 slik: « Leiren kan ta inn all HVUSK-utdanning i dag med muligheter for ytterligere økning av elevantallet » og GIHV ønsker etablert en utdanning der.

       Mindretallet har forståelse for at før det iverksettes nye utdanningsordninger, må det foreligge en samlet vurdering av en mest mulig rasjonell og målrettet utdanning i HV, inkludert utdanningen som skjer i Torpo, Dombås og Kongsvinger.

       Mindretallet viser til at hensikten med departementets forslag om etablering av en felles landforsvarsstab i første rekke er å oppnå et mest mulig enhetlig landforsvar med én organisasjon og med kommandoforhold som er mest mulig like i fred og krig. Mindretallet har forståelse for dette, og at det også er viktig å oppnå en mer rasjonell og kosteffektiv organisasjon for fredsdriften av landforsvaret.

       Mindretallet har også merket seg at departementet, gjennom sine forslag til omorganisering, har lagt vekt på at innsparinger alene ikke skal være styrende for valg av lokaliseringssteder for de samordnede regimenter/HV-distrikter. Mindretallet er enig i dette, samt at det i denne saken også må tas hensyn til andre forhold, så som historiske aspekter og tilstedeværelse i fred av et militært standkvarter i flest mulige lokalsamfunn.

       Mindretallet vil understreke, i likhet med departementet, at dette er viktige forhold som det må tas hensyn til. Forholdene må legges til rette for en gjensidig forståelse mellom det sivile samfunn og det militære forsvar, og slik at man i størst mulig grad bevarer en god forsvarsvilje i befolkningen.

       Mindretallet er videre enig med departementet i at Heimevernets egenart og identitet skal opprettholdes. Dette betyr at:

-	Heimevernet fortrinnsvis skal delta i vernet av «heimtrakten»,

-	områder er organisert i samsvar med oppgaver,

-	heimevernpersonellet oppbevarer uniform, våpen og ammunisjon i hjemmet,

-	årlige øvelser er knyttet til hjemstedet,

-	mobiliseringstiden er kort,

-	HV-befal er rekruttert blant avdelingenes mannskaper.

       Mindretallet vil også understreke betydningen av at Heimevernet skal sikre totalforsvarets mobilisering, overvåke lokalområdene og støtte forsvarsgrenenes operasjoner. Heimevernet skal bidra til å avverge eller begrense naturkatastrofer og andre ulykker. Heimevernet skal støtte forsvarsgrenene og totalforsvaret i fred, krise og krig.

       Mindretallet vil peke på at det må være en viktig oppgave å foreta en bedre samordning av ressursutnyttelsen på alle nivå. Det betyr at også HVs bygningsmessige struktur må tilpasses den nye struktur for forsvarsgrenene. Mindretallet er derfor enig i at det er nødvendig å samordne forvaltning og vedlikehold av materiell mellom HV og de aktuelle forsvarsgrener. Enhver dobbeltkjøring for de samme materielltyper må unngås.

       Mindretallet vil understreke at det er av vesentlig betydning å få lagret våpen og ammunisjon på en måte som tilfredsstiller alle krav til sikkerhet. Det må derfor etter mindretallets oppfatning aksepteres en lagerstruktur, særlig for våpen og ammunisjon, som er noe mindre desentralisert enn det som i dag er tilfelle for en del HV-områder.

       Mindretallet viser til at en sentral målsetting for departementet i proposisjonen om Heimevernets framtidige organisering er at Forsvarets krigsorganisasjon skal være styrende og dimensjonerende for utviklingen av fredsorganisasjonen. Mindretallet er enig i at denne målsettingen står fast.

       Mindretallet vil også understreke betydningen av at kommandoforholdene er mest mulig like i fred og krig, slik at organisasjonstilknytningen blir så enkel som mulig ved en eventuell overgang fra fred til beredskap/krig. Mindretallet er enig i at dette er spesielt viktig for en organisasjon som Heimevernet, som består av mobiliseringspersonell som ikke til daglig forholder seg til forskjellige militære fag-, forvaltnings- eller kommandolinjer. Når det gjelder kommandoforhold har mindretallet også lagt vekt på at forslaget er i tråd med Forsvarssjefens militærfaglige anbefalinger på dette punktet.

       Mindretallet er innforstått med at Heimevernets krigsorganisasjon ikke vil bli endret som følge av forslagene som er lagt fram i proposisjonen. Dette betyr at det er Forsvarssjefen som gjennom sitt operative ansvar har fullmakt til å fordele det militære forsvars ressurser, slik at målsettingene nedfelt i St.meld. nr. 16 (1992-1993) oppnås.

       Mindretallet er enig i at det må være en sentral oppgave for fredsorganisasjonen at Heimevernet i størst mulig grad samordner sin virksomhet til forsvarsgrenene, i hovedsak til Hæren gjennom de territorielle regimentene.

       Mindretallet er enig i at en samordning mellom territorielle regimenter og HV-distrikter vil gi vesentlig innsparingspotensiale. Samtidig vil det være mulig å oppnå en atskillig bedre utnyttelse av de samlede ressurser som Forsvaret har til rådighet. En slik samordning vil også etter mindretallets oppfatning gi et bedre koordinert og mer effektivt forsvar.

       Mindretallet støtter derfor i utgangspunktet departementets forslag til samordnede regimenter/HV-distriktsstaber, der dette ligger til rette for det. Mindretallet viser til sine merknader til de enkelte forslag til lokalisering av framtidige regiments- og HV-distriktsstaber.

       Mindretallet slutter seg til departementets forslag om at Heimevernets distriktsstaber samordnes med Hærens territorielle regimenter. Det betyr at det enkelte samordnede distrikt og regiment etableres med én sjef. Mindretallet viser til det som er nevnt foran om at hensikten med en slik samordning er å oppnå en mer rasjonell og kosteffektiv organisasjon for fredsdriften av landforsvaret, og som i størst mulig grad blir lik krigsorganisasjonen. Mindretallet vil for øvrig understreke at den foreslåtte organisasjonsmodellen ikke berører Heimevernets krigsorganisasjon. Heimevernets egenart og identitet, som først og fremst er knyttet til den enkelte HV-soldat, hans forhold til sitt hjemsted, som utgjør HV-området og til sitt nærområde som utgjør HV-avsnittet, vil fortsette som nå.

       Når mindretallet vil støtte forslaget om felles, lokal landforsvarsstab, er det først og fremst ut fra ønsket om å utvikle en mer oversiktlig landforsvarsorganisasjon, og at en gjennomfører, i den omstillingsfasen Forsvaret nå er inne i, prinsippet med lik kommandoordning i krig og fred. Dessuten vil en slik samordning og kommandoordning etter mindretallets mening gi et bedre koordinert og mer effektivt forsvar innenfor den gitte ressursramme.

       Mindretallet vil også legge vekt på at ved den foreslåtte samordningen vil HV-avsnitt og -områder fortsatt ha en fast og klar identifisert plass i Forsvarets organisasjon.

       Mindretallet støtter videre departementets forslag om ressursstyringen, slik den er beskrevet i proposisjonen, og som ikke minst ivaretar den sentrale plass Generalinspektøren for Heimevernet må ha i Heimevernets framtidige organisasjon.

       Mindretallet vil legge vekt på at det ved etablering av en felles kommandostruktur vil de totale ressursene som er tilgjengelig for Heimevernet øke, idet en vil ha en felles ressursbase ved regimentene på så vel administrasjons- som på utdanningssiden. Mindretallet vil videre peke på at ved de territorielle regimentene vil regimentsjefens hovedoppgave være operativ og forsyningsmessig planlegging for Heimevernet. Den samordnede staben vil dermed etter mindretallets oppfatning ha et økt ressursgrunnlag og kan ofre mer oppmerksomhet og arbeidsinnsats mot primæroppgavene som er utdanning og trening av HV-befal og mannskaper.

       Mindretallet viser til at ifølge proposisjonen vil det ved enkelte regimenter bli etablert egne HV-seksjoner som skal ivareta utdanning og trening av Heimevernet. I samsvar med Forsvarets styringskonsept vil ansvar og myndighet ved disse regimenter bli delegert til seksjonssjefene som gjennom personlig engasjement ved besøk, inspeksjoner, orienteringer, utdanningskontroller o.l. vil lede denne virksomheten, slik distriktssjefene i Heimevernet gjør i dag.

       Mindretallet viser til at uten en samordning som beskrevet i proposisjonen vil en videre samordning være mulig bare i begrenset omfang. Der hvor et HV-distrikt i dag har standkvarter i samme område som hær-, sjø- eller luftforsvarsenheter, utnytter Heimevernet en rekke fordeler med samordnede tjenester.

       En ytterligere samordning og rasjonalisering er etter mindretallets mening både ønskelig og nødvendig. I motsatt fall vil en samordning måtte basere seg på samhandel der Forsvarets avdelinger administrerer regninger seg imellom. Dette vil være uproduktivt og ikke gi innsparing for Forsvaret totalt sett.

       Mindretallet vil peke på at aktuelle områder hvor samordning kan gjøres bedre enn i dag bl.a. er:

-	lager- og verkstedtjeneste,

-	depot-/indentanturtjeneste,

-	diverse leir- og administrasjonsoppgaver (transport, sanitet, post, arkiv, renhold, kjøkkendrift m.v.),

-	utdanning og treningsstøtte,

-	materiell- og økonomiregnskap, kassefunksjon.

       Mindretallet forutsetter at mulighetene for samordning av slike tjenester utredes på lokalt plan og der forholdene ligger til rette for det.

       Komiteen viser til at heimevernsloven er endret slik at Heimevernet får økt adgang til å gjennomføre sammenhengende øvelser over flere dager. Bakgrunnen for dette er bl.a. at den våpentekniske utviklingen stiller større krav til utdanningen av heimevernssoldater.

       Komiteen mener det også er viktig at Heimevernet kan bistå ved større sivile arrangementer av forsvarsmessig betydning. Bistand til Det frivillige skyttervesen i forbindelse med avvikling av de årlige landsskytterstevner er i så måte ett eksempel på hensiktsmessig ressursutnytting.

       Komiteen vil vise til at Stortinget gjennom påplussinger av budsjettet har gitt klare signaler om at det er ønskelig med økte ressurser til øvelser.

       Komiteen forutsetter at departementet tar hensyn til dette i de kommende budsjettproposisjoner.

       Komiteen er kjent med at det ved enkelte HV-distrikter/Territorielle regimenter kan være aktuelt å foreta justering av de operative grenser og eventuelt foreta sammenslåinger av HV-distrikter. Komiteen anser at slike mulige endringer ikke vil ha noen avgjørende konsekvens for de konklusjoner komiteen trekker i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 70.

       Komiteen har merket seg at departementets forslag til lokalisering i tre tilfeller avviker fra hva Forsvarssjefen har foreslått i sin anbefaling. Dette gjelder heimevernsdistriktene 04, 10 og 17/18.

Lokalisering av samordnede regiments- og HV-distriktsstaber

Generelt

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, går imot den foreslåtte samordning av regiments- og HV-distriktsstaber. Flertallet støtter imidlertid som tidligere nevnt en ko-lokalisering av HV-distriktsstaber med regimentsstaber, der dette er praktisk mulig. Flertallet viser til at det i vedtaket under II er brukt begrepet lokalisering av praktiske grunner og viser i denne sammenheng til foranstående merknad.

       Komiteens mindretall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, støtter departementets forslag om lokalisering av de samordnede regiments- og HV-distriktsstaber, med ett unntak slik det vil framgå av innstilling til vedtak.

Distriktskommando Østlandet

a)	Østfold heimevernsdistrikt 01.

       Komiteen går imot flytting av HV-distrikt 01 fra Ravneberget fort i Sarpsborg.

b)	Stor-Oslo heimevernsdistrikt 02.

       Komiteen støtter forslaget om at Stor-Oslo HV-distrikt 02 fortsatt lokaliseres på Lutvann.

       Komiteen har for øvrig merket seg at det gjennomføres en funksjons- og behovsanalyse med sikte på å vurdere en mulig rasjonalisering av HV-distriktet.

c)	Telemark heimevernsdistrikt 03

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, støtter forslaget om at Telemark HV-distrikt 03 lokaliseres til Heistadmoen ved Kongsberg sammen med Telemark regiment.

       Komiteens mindretall, medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, går inn for at Telemark HV-distrikt 03 forblir i dagens standkvarter i Kongsberg, og fremmer forslag i overensstemmelse med dette.

d)	Akershus heimevernsdistrikt 04

       Komiteen er enig i at Akershus HV-distrikt 04 fortsatt lokaliseres til Kongsvinger festning med ansvar også for utskrevet befalskurs (HV-USK).

       Komiteen har for øvrig merket seg at det vil bli gjennomført en funksjons- og behovsanalyse med sikte på å vurdere en mulig rasjonalisering av HV-distriktets virksomhet. Komiteen viser til at det er en viss usikkerhet til etableringen av Forsvarets virksomhet på Romerike. Denne usikkerheten er særlig knyttet til eventuell relokalisering av Akershus regiment og endelig lokalisering av Forsvarets kompetansesenter for internasjonal virksomhet. Komiteen forutsetter at disse spørsmålene blir forelagt Stortinget.

e)	Østoppland heimevernsdistrikt 05

       Komiteen støtter forslaget om at Østoppland HV-distrikt 05 lokaliseres med Oppland regiment på Terningmoen, Elverum.

f)	Vestoppland heimevernsdistrikt 06

       Komiteen støtter forslaget om at Vestoppland HV-distrikt 06 lokaliseres med Ingeniørregimentet på Hvalsmoen, Ringerike. Komiteen er for øvrig kjent med at Forsvarssjefen vil gi GIHV i oppdrag å vurdere DKØs anbefaling om at HV-distrikt 06 skulle legges ned og deles mellom HV-03 og HV-05, og at det kan være ønskelig med justering av distriktsgrensene i samsvar med de operative grenser mot HV-02 og HV-04.

Distriktskommando Sør- og Vestlandet

a)	Agder heimevernsdistrikt 07

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, støtter forslaget om at Agder HV-distrikt 07 lokaliseres med Agder regiment på Evjemoen, Evje og Hornnes.

       Komiteens mindretall, medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, foreslår at Agder HV-distrikt 07 lokaliseres til Kristiansand-området, i tråd med Himleutvalgets innstilling, og fremmer forslag i overensstemmelse med dette.

b)	Rogaland heimevernsdistrikt 08

       Komiteen støtter forslaget om at Rogaland HV-distrikt 08 lokaliseres med Rogaland regiment i Vatneleiren i Sandnes.

c)	Hordaland heimevernsdistrikt 09

       Komiteen støtter forslaget om at Hordaland HV-distrikt 09 lokaliseres med Bergenhus regiment i Bergen og på Ulven i Os.

d)	Fjordane heimevernsdistrikt 10

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Jakobsen fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, støtter forslaget om fortsatt lokalisering til Skei i Jølster. Flertallet forutsetter at HV-10 fortsatt vil kunne bruke etablissementer på Voss i forbindelse med øvelser.

       Komiteens mindretall, medlemmet Galtung fra Senterpartiet, foreslår at Fjordane HV-distrikt 10 lokaliseres til Voss, og fremmer forslag i overensstemmelse med dette.

Distriktskommando Trøndelag

a)	Møre og Romsdal heimevernsdistrikt 11

       Komiteen støtter forslaget om at Møre og Romsdal HV-distrikt 11 lokaliseres med Møre regiment og flyttes til Setnesmoen ved Åndalsnes.

b)	Sør-Trøndelag heimevernsdistrikt 12

       Komiteen støtter forslaget om at Sør-Trøndelag HV-distrikt 12 lokaliseres med Sør-Trøndelag regiment i Trondheim.

c)	Nord-Trøndelag heimevernsdistrikt 13

       Komiteen støtter forslaget om at Nord-Trøndelag HV-distrikt 13 lokaliseres med Nord-Trøndelag regiment på Steinkjersannan i Steinkjer.

Distriktskommando Nord-Norge

a)	Sør-Hålogaland heimeverndistrikt 14

       Komiteen støtter forslaget om at Sør-Hålogaland HV-distrikt 14 lokaliseres med Sør-Hålogaland regiment i Mosjøen med øvingssenter på Drevja.

b)	Nord-Hålogaland heimeverndistrikt 15

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, støtter forslaget om at Nord-Hålogaland HV-distrikt 15 lokaliseres med Nord-Hålogaland regiment i Bjerkvik, med Elvegårdsmoen som øvingssenter.

       Komiteens mindretall, medlemmene fra Senterpartiet, og Kristelig Folkeparti, foreslår at Nord-Hålogaland HV-distrikt fortsatt lokaliseres til Narvik, og fremmer forslag i overensstemmelse med dette.

c)	Troms heimevernsdistrikt 16

       Komiteen støtter forslaget om at Troms HV-distrikt 16 opprettholdes som eget distrikt med fortsatt lokalisering på Setermoen.

       Komiteen forutsetter at HV-16 samarbeider med 6. divisjon om administrasjonsløsninger.

       Komiteens mindretall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, støtter forslaget om at HV-16 kommandomessig legges under sjefen for 6. divisjon.

d)	Alta heimevernsdistrikt 17 og Varanger heimevernsdistrikt 18

       Komiteen støtter forslaget om at Alta HV-distrikt 17 opprettholdes som eget distrikt og at Varanger HV-distrikt 18 lokaliseres med Garnisonen i Sør-Varanger. Ikke minst på grunn av områdets geografiske størrelse er komiteen enig i at det også i framtida er behov for to HV-distrikt i Finnmark.

       Når det gjelder lokaliseringen av Alta HV-distrikt 17 vil komiteen i likhet med departementet legge vekt på de historiske forhold som er knyttet til Alta, samtidig som det er viktig med fortsatt militær tilstedeværelse i fred også i denne delen av Finnmark fylke. Komiteen har for øvrig registrert at HVs distriktsstab har flyttet inn i Altagård, og komiteen sier seg meget fornøyd med dette.

       Komiteen er enig i at lokalisering av Varanger heimevernsdistrikt til Garnisonen i Sør-Varanger er hensiktsmessig av flere grunner, bl.a. fordi en ved Garnisonen vil ha en betydelig aktivitet i framtida i tilknytning til grenseovervåkingen.