Vedrørende forslag fra stortingsrepresentantene Rolf Ketil Bjørn og Paul Chaffey om å bekrefte Norges selvpålagte restriksjoner

       Jeg viser til brev av 18. januar 1996 i anledning ovennevnte sak.

       Norge har gjennom sin basepolitikk, sin atomvåpenpolitikk og sine selvpålagte restriksjoner på allierte øvelser og besøk i Norge ønsket å bidra til best mulige forbindelser mellom Norge og Sovjetunionen/Russland innenfor de rammer som den kalde krigen satte. Samtidig har det fra norsk side vært viktig å legge til rette for et nært samarbeid med våre allierte hva angår forberedelsene til forsvaret av norsk territorium i en mulig krigssituasjon.

       De norske selvpålagte restriksjoner, slik de ble utviklet under den kalde krigen, omhandlet bare alliert militær virksomhet i Norge. I den nye sikkerhetspolitiske situasjon må det ved tilpasningen av de selvpålagte restriksjoner legges til grunn at andre enn våre allierte i NATO vil kunne drive militær aktivitet i Norge, spesielt innenfor rammen av PfP. Det er her snakk om tilpasninger og ingen omlegging eller fjerning av viktige elementer i norsk sikkerhetspolitikk. Norske myndigheter vil fortsatt ha full kontroll med alle militære aktiviteter på norsk jord, og vil dermed suverent avgjøre både hvilken art og hvilket omfang av militær aktivitet som kan finne sted innenfor Norges grenser. Regjeringens tilpasning tar utgangspunkt i og bygger videre på hevdvundne prinsipper og hensyn i norsk sikkerhetspolitikk, slik denne politikken har vært utformet for å ivareta norske interesser og norsk sikkerhet.

       Base- og atompolitikken vil bli opprettholdt. Norge vil fortsatt ikke tiltre noen overenskomst med andre stater som innebærer forpliktelser for Norge til å åpne baser for fremmede makters stridskrefter på norsk territorium så lenge Norge ikke er angrepet eller utsatt for trusel om angrep. Det vil fortsatt heller ikke bli lagret eller stasjonert atomvåpen på norsk territorium. Det bør tilføyes at atompolitikken ble fastlagt og presisert i en stortingsmelding i 1962. Praksis i forbindelse med håndteringen av fremmede militære fartøy som anløper norsk farvann har aldri vært en integrert del av norsk atompolitikk, men derimot en del av anløpspolitikken.

       Normaliseringen av forholdet til Russland betyr også en normalisering av forholdene i Finnmark. Norge ønsker likevel å ta tilbørlig hensyn til den strategiske situasjonen i nord og ikke tillate utenlandsk militær virksomhet som med rimelighet kan oppfattes som provoserende i forholdet til våre naboer. Tilpasningen innebærer at mindre allierte og andre utenlandske militære enheter nå gis anledning til å øve og trene i Finnmark, spesielt i tilknytning til militære aktiviteter organisert innenfor rammen av PfP. Det vil bli lagt stor vekt på å oppnå russisk deltagelse i slike aktiviteter. Dette vil være et ledd i de løpende tillitsskapende tiltak i nord. Det er ikke aktuelt å avholde større militære øvelser i Finnmark. For øvrig vil det bli opprettet en sikkerhetssone nær grensen til Russland der flyvning med militære kampfly normalt ikke vil bli tillatt. Utenlandske militære transport- eller passasjerfly vil tillates å fly til Kirkenes. Slik reglene har fungert tidligere, har det paradoksalt nok vært nødvendig med dispensasjon for slike allierte besøk, men ikke for ikke-allierte besøk.

       Betingelser knyttet til fremmede militære fartøyers adgang til norsk territorium er fastsatt i et eget regelverk. Gjeldende regelverk fra 1951 er rigid og detaljert, og lite tilpasset dagens situasjon. Det vil derfor bli utarbeidet nye retningslinjer for anløp av denne kategori fartøyer. Bratteli-erklæringen vil bli opprettholdt. Fremmede militære fartøyer har imidlertid krav på diplomatisk immunitet. Dette er hjemlet i alminnelig Folkerett og i internasjonale overenskomster, som også norske myndigheter må forholde seg til. For øvrig har som kjent de aktuelle lands myndigheter praktisert en politikk basert på hverken å bekrefte eller avkrefte at atomvåpen finnes ombord på det enkelte fartøy. Problemstillingen er ellers tilnærmelsesvis uaktuell i dag. Som følge av erklæringer fra Sovjetunionen/Russland og de vestlige atommakter i 1991/92, medbringer disse landene i dag ikke atomvåpen på sine marinefartøyer, med unntak av de strategiske ubåtene. Disse anløper ikke norsk havn.