1. Innledning

     Til Stortinget.

       I Dok.nr.8:08 (1995-1996) legger stortingsrepresentantene Rolf Ketil Bjørn og Paul Chaffey fram følgende forslag om å bekrefte Norges selvpålagte begrensninger i sikkerhetspolitikken:

       Forslagene begrunnes bl.a. med at Norges selvpålagte begrensninger i sikkerhetspolitikken har minst like stor berettigelse i dag som under den kalde krigen, og ønsker med forslagene å få Stortinget til å bekrefte at disse fortsatt gjelder.

2. Komiteens merknader

      Komiteen har forelagt forslaget i Dok.nr.8:08 (1995-1996) for Forsvarsdepartementet. Komiteen viser til departementets svar i brev av 26. februar d.å. som følger som trykt vedlegg til denne innstilling.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til sin uttalelse i B.innst.S.nr.7 (1995-1996) sålydende:

       Komiteen uttalte videre:

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet av Sosialistisk Venstreparti, har intet å tilføye til disse merknader.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at de selvpålagte restriksjoner har spilt en sentral rolle i norsk sikkerhetspolitikk gjennom hele etterkrigstiden. Disse begrensningene har dreid seg om ikke å åpne for utenlandske baser eller atomvåpen på norsk område i fredstid, samt å legge geografiske begrensninger på alliert øvingsaktivitet i Norge. I dag ligger norsk basepolitikk fast, mens de to øvrige selvpålagte restriksjoner ser ut til å være i ferd med å bli avviklet av Regjeringen. Sosialistisk Venstreparti mener at alle de selvpålagte restriksjonene bør ligge fast. De virket tillitskapende og spenningsdempende under den kalde krigen.

       Usikkerheten i Russland gjør at det er en rekke sikkerhetspolitiske grunner for å beholde og praktisere de selvpålagte restriksjonene. Spesielt viktig er det at Norge ikke bidrar til å hjelpe konservative og nasjonalistiske krefter i Russland i deres politiske kamp. Dersom Norge nå innfører lettelser på restriksjonene på øvelsesaktiviteten til NATO i Nord-Norge, er dette et meget uheldig utenrikspolitisk signal både til Russland og våre øvrige naboland.

       Dette medlem mener at Norges selvpålagte restriksjoner må ses i sammenheng med den helhetlige sikkerhetspolitiske situasjon i Europa. I dette bildet spiller Russland en helt sentral rolle. NATO har satt utvidelse av alliansen på dagsorden til tross for stor motstand mot dette. I Norge har blant annet Forsvarssjefen og folk innenfor Forsvaret uttalt seg kritisk mot en utvidelse av NATO.

       I dagens Europa er det helt nødvendig å satse på tillitskapende tiltak og samarbeid. Norge må bruke den unike muligheten murens fall og Sovjetunionens sammenbrudd skapte for økt samarbeid. Trygging av freden mellom Norge og Russland er selve grunnpilaren i et godt forhold. Så lenge det ikke finnes militære grunner for å lette på de selvpålagte restriksjonene er det ingen grunn til å endre på disse viktige instrumenter i norsk sikkerhetspolitikk.

       Dette medlem viser til at det i media flere ganger er blitt avslørt at amerikanske marinefartøyer sannsynligvis har ført atomvåpen når de har deltatt på øvelser i eller i nærheten av Norge. Blant annet skjedde dette sannsynligvis under NATO-øvelsen Teamwork 88. Dette er i tilfelle et klart brudd på norsk regelverk om at det ikke skal være atomvåpen i Norge i fredstid. Dette er en holdning som alle Norges allierte kjenner til, men som kanskje har vært brutt fra tid til annen. Et problem i har måte har vært at norske myndigheter aldri har krevd garantier fra sine allierte om at de ikke fører atomvåpen ombord når de er i Norge. Sosialistisk Venstreparti mener dette må rettes opp og ønsker at dette gjøres ved å alltid kreve garantier fra andre stater om at deres marineskip ikke fører atomvåpen under besøk i Norge.

       På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen lage et regelverk slik at det alltid kreves garantier fra andre stater at deres marineskip ikke fører atomvåpen under besøk i Norge. »

       « Det avholdes ikke militære NATO-øvelser øst for 24. lengdegrad i Finnmark. »

       « Stortinget ber Regjeringen avklare om marinefartøyer som deltok i NATO-øvelsen Teamwork 88 hadde atomvåpen ombord og legge resultat av denne avklaringen frem for Stortinget. »

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 1

       Stortinget ber Regjeringen lage et regelverk slik at det alltid kreves garantier fra andre stater at deres marineskip ikke fører atomvåpen under besøk i Norge.

Forslag 2

       Det avholdes ikke militære NATO-øvelser øst for 24. lengdegrad i Finnmark.

Forslag 3

       Stortinget ber Regjeringen avklare om marinefartøyer som deltok i NATO-øvelsen Teamwork 88 hadde atomvåpen ombord og legge resultat av denne avklaringen frem for Stortinget.

4. Komiteens tilrådning

     Komiteen har ellers ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å fatte slikt

       Dok.nr.8:08 (1995-1996) - Forslag fra stortingsrepresentantene Rolf Ketil Bjørn og Paul Chaffey om å bekrefte Norges selvpålagte begrensninger i sikkerhetspolitikken - bifalles ikke.

Vedlegg: Brev fra Forsvarsdepartementet, statsråden, til forsvarskomiteen, datert 26. februar 1996.

       Jeg viser til brev av 18. januar 1996 i anledning ovennevnte sak.

       Norge har gjennom sin basepolitikk, sin atomvåpenpolitikk og sine selvpålagte restriksjoner på allierte øvelser og besøk i Norge ønsket å bidra til best mulige forbindelser mellom Norge og Sovjetunionen/Russland innenfor de rammer som den kalde krigen satte. Samtidig har det fra norsk side vært viktig å legge til rette for et nært samarbeid med våre allierte hva angår forberedelsene til forsvaret av norsk territorium i en mulig krigssituasjon.

       De norske selvpålagte restriksjoner, slik de ble utviklet under den kalde krigen, omhandlet bare alliert militær virksomhet i Norge. I den nye sikkerhetspolitiske situasjon må det ved tilpasningen av de selvpålagte restriksjoner legges til grunn at andre enn våre allierte i NATO vil kunne drive militær aktivitet i Norge, spesielt innenfor rammen av PfP. Det er her snakk om tilpasninger og ingen omlegging eller fjerning av viktige elementer i norsk sikkerhetspolitikk. Norske myndigheter vil fortsatt ha full kontroll med alle militære aktiviteter på norsk jord, og vil dermed suverent avgjøre både hvilken art og hvilket omfang av militær aktivitet som kan finne sted innenfor Norges grenser. Regjeringens tilpasning tar utgangspunkt i og bygger videre på hevdvundne prinsipper og hensyn i norsk sikkerhetspolitikk, slik denne politikken har vært utformet for å ivareta norske interesser og norsk sikkerhet.

       Base- og atompolitikken vil bli opprettholdt. Norge vil fortsatt ikke tiltre noen overenskomst med andre stater som innebærer forpliktelser for Norge til å åpne baser for fremmede makters stridskrefter på norsk territorium så lenge Norge ikke er angrepet eller utsatt for trusel om angrep. Det vil fortsatt heller ikke bli lagret eller stasjonert atomvåpen på norsk territorium. Det bør tilføyes at atompolitikken ble fastlagt og presisert i en stortingsmelding i 1962. Praksis i forbindelse med håndteringen av fremmede militære fartøy som anløper norsk farvann har aldri vært en integrert del av norsk atompolitikk, men derimot en del av anløpspolitikken.

       Normaliseringen av forholdet til Russland betyr også en normalisering av forholdene i Finnmark. Norge ønsker likevel å ta tilbørlig hensyn til den strategiske situasjonen i nord og ikke tillate utenlandsk militær virksomhet som med rimelighet kan oppfattes som provoserende i forholdet til våre naboer. Tilpasningen innebærer at mindre allierte og andre utenlandske militære enheter nå gis anledning til å øve og trene i Finnmark, spesielt i tilknytning til militære aktiviteter organisert innenfor rammen av PfP. Det vil bli lagt stor vekt på å oppnå russisk deltagelse i slike aktiviteter. Dette vil være et ledd i de løpende tillitsskapende tiltak i nord. Det er ikke aktuelt å avholde større militære øvelser i Finnmark. For øvrig vil det bli opprettet en sikkerhetssone nær grensen til Russland der flyvning med militære kampfly normalt ikke vil bli tillatt. Utenlandske militære transport- eller passasjerfly vil tillates å fly til Kirkenes. Slik reglene har fungert tidligere, har det paradoksalt nok vært nødvendig med dispensasjon for slike allierte besøk, men ikke for ikke-allierte besøk.

       Betingelser knyttet til fremmede militære fartøyers adgang til norsk territorium er fastsatt i et eget regelverk. Gjeldende regelverk fra 1951 er rigid og detaljert, og lite tilpasset dagens situasjon. Det vil derfor bli utarbeidet nye retningslinjer for anløp av denne kategori fartøyer. Bratteli-erklæringen vil bli opprettholdt. Fremmede militære fartøyer har imidlertid krav på diplomatisk immunitet. Dette er hjemlet i alminnelig Folkerett og i internasjonale overenskomster, som også norske myndigheter må forholde seg til. For øvrig har som kjent de aktuelle lands myndigheter praktisert en politikk basert på hverken å bekrefte eller avkrefte at atomvåpen finnes ombord på det enkelte fartøy. Problemstillingen er ellers tilnærmelsesvis uaktuell i dag. Som følge av erklæringer fra Sovjetunionen/Russland og de vestlige atommakter i 1991/92, medbringer disse landene i dag ikke atomvåpen på sine marinefartøyer, med unntak av de strategiske ubåtene. Disse anløper ikke norsk havn.