Komiteen syner til departementet sin kommentar til dokumentforslaget i brev 15. februar 1996. Brevet fylgjer som vedlegg til innstillinga.

       Komiteen er kjend med at eit offentleg utval no utgreier lærarutdanninga, her medrekna faglærarutdanning, ålmennlærarutdanning og etter- og vidareutdanning for førskulelærarutdanning som kvalifiserer for arbeid i grunnskulen.

       Komiteen har merka seg at dei problemstillingar som dokumentforslaget reiser, vert handsama i denne utgreiinga. Førskulelærarutdanninga vert ikkje utgreidd i den samanheng, og komiteen ber departementet vurdera om det er naudsynt med endringar her for å kvalifisera førskulelærarane betre til å læra born ansvarleg åtferd i trafikken.

       Komiteen er kjend med at krav til dei som skal praktisera som sjåførlærarar, er at dei har fylt 21 år, har hatt førarkort i 3 år og har fullført eittårig grunnutdanning for trafikklærar, og at inntakskravet er fullført grunnskule.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke representanten Christiansen, tykkjer denne utdanninga i for liten grad vert tilbydd innanfor den ordinære vidaregåande skulen, og ber om at det vert utgreidd nærare

1.	om ein ved opptak til sjåførlærarutdanning skal krevje grunnkurs og eventuelt VK1,

2.	om og eventuelt korleis sjåførlærarutdanninga kan integrerast i vidaregåande opplæring.

       Fleirtalet er kjent med at sjåførlærarutdanninga må vera noko spesiell i og med at det vert stilt krav til alder og til at ein har hatt førarkort i 3 år. Tilbodet bør likevel, etter fleirtalet si vurdering, kunne innarbeidast i vidaregåande opplæring med den avgrensing at ein etter fullført utdanning ikkje kan byrja å praktisera som sjåførlærar før ein er fylt 21 år.

       Fleirtalet vil be departementet utgreia dette vidare og ser det som naturleg i eit eventuelt endra system å byggje vidare på og gjere seg nytte av den kompetansen som eksisterer ved Statens Trafikklærerskole i Stjørdal. Fleirtalet ser det òg som naturleg at departementet i arbeidet med desse spørsmåla trekkjer inn Vegdirektoratet, bransjane, trafikkfaglege forskingsmiljø, friviljuge organisasjonar innan trafikkområdet som til dømes Trygg Trafikk, partane i arbeidslivet og dei aktuelle skulane.

       Fleirtalet ber om at det vert vurdert om ein bør utvikla tilbod om emne knytte til trafikkopplæring også på høgskulenivå. Desse tilboda vil kunne vera tilbod om vidareutdanning for kjøre- og trafikklærarar innan ulike område knytte til t.d. trafikkpsykologi, pedagogikk og metodikk, og trafikk og miljø. Slik vidareutdanning vil kunne heve kompetansen til kjørelærarane.

       Fleirtalet ber om å verta orientert om resultat av desse vurderingane, seinast i samband med budsjettproposisjonen for 1997.

       Komiteens medlem representanten Christiansen vil presisere at kjøreskolenes primære mål er å gi dem som ønsker det, en opplæring som fører frem til at vedkommende kan ta førerkortet. Dette medlem er motstander av at skolene skal tillegges andre, politisk motiverte oppgaver slik forslagsstillerne antyder ved å trekke synspunkt om bærekraftig utvikling med henblikk på ressursbruk og miljø inn i denne opplæringen.

       Dette medlem er av den oppfatning at ansvaret for kjøreopplæringen i alle år har vært ivaretatt på en god måte av de private kjøreskolene, og ser ingen grunn til at det offentlige skal gå inn og overta. Dersom det er slik departementet påpeker, at også bransjen selv mener dagens opplæring av sjåførlærere ikke fullt ut dekker de krav som stilles, mener dette medlem at dette må kunne løses gjennom en dialog mellom bransjen og det offentlige slik departementet synes å ha til hensikt å gjøre. Dette medlem vil imidlertid advare mot å legge nye oppgaver inn i den vanlige kjøreopplæringen som fra kjøreskolens side mer er motivert ut fra at de selv skal kunne skaffe seg høyere inntekter, enn at de er fornuftige i forhold til å skape bedre sjåfører. Dette medlem mener derfor det er viktig at også kundenes interesser tas hensyn til i drøftelser om endringer av sjåførlærerutdanningen.

       Dette medlem er sterkt imot å trekke de videregående skolene for dypt inn i den vanlige kjøreopplæringen som kjøreskolene i dag har ansvaret for. Det er fremdeles slik at en rekke ungdommer faktisk ikke ønsker eller har økonomi til å ta førerkort. Dersom deler av førerkortopplæringen trekkes inn i den vanlige offentlige videregående skolen, vil dette bety et økt press på elevene, og kan styrke faren for at det å ta førerkort med det offentliges velsignelse blir å betrakte som noe som « alle » skal gjøre. Dette medlem vil understreke at det å ta førerkort fullt ut skal være et personlig valg.

       Når det gjelder de tilbud den videregående skolen i dag gir innen transport og trafikkfag, og utvikling av evt. nye tilbud, ser dette medlem det som naturlig at det foretas en jevnlig gjennomgang på disse områdene på samme måte som med andre fag.