1. Innledning

   Til Stortinget.

       Dokumentet inneheld dette framlegget:

       « Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at trafikklærerutdanningen blir styrket faglig og pedagogisk. I denne sammenheng må muligheten for å legge trafikklærerutdanningen inn i høgskolesystemet vurderes. »

       Forslagsstillarane peikar på at trafikken pregar born og unge sitt oppvekstmiljø alt meir. Å få fram ansvarlege haldningar krevjer systematisk påverknad over tid. Berre få vidaregåande skular har trafikkopplæring, men ein læreplan for trafikk- og bilføraropplæring som nasjonalt valfag er no vedteke. Bilføraropplæringa bør gå føre seg i eit samarbeid mellom vidaregåande skule, elev/føresette og private trafikkskular.

       Det må setjast høgare krav til trafikklærarutdanninga. Trondheim lærarhøgskule har utvikla ein modell som bør vurderast sett i verk. Kjørelærarutdanninga er no berre eitt års vidaregåande utdanning. Ein bør snarast få ei heilskapleg vurdering av opplæringsbehovet for trafikklærarar og dei private kjøreskulane som pedagogiske verksemder, og vurdere å leggje trafikklærarutdanninga inn i høgskulesystemet. Ved Stortinget si handsaming av Norsk veg- og vegtrafikkplan 1994-97 etterlyste heile samferdselskomiteen ei heilskapleg vurdering av opplæringskrava til alle førarkortklassar, opplæringsbehov for trafikklærarar og dei private kjøreskulane som pedagogiske verksemder.

2. Komiteen sine merknader

     Komiteen syner til departementet sin kommentar til dokumentforslaget i brev 15. februar 1996. Brevet fylgjer som vedlegg til innstillinga.

       Komiteen er kjend med at eit offentleg utval no utgreier lærarutdanninga, her medrekna faglærarutdanning, ålmennlærarutdanning og etter- og vidareutdanning for førskulelærarutdanning som kvalifiserer for arbeid i grunnskulen.

       Komiteen har merka seg at dei problemstillingar som dokumentforslaget reiser, vert handsama i denne utgreiinga. Førskulelærarutdanninga vert ikkje utgreidd i den samanheng, og komiteen ber departementet vurdera om det er naudsynt med endringar her for å kvalifisera førskulelærarane betre til å læra born ansvarleg åtferd i trafikken.

       Komiteen er kjend med at krav til dei som skal praktisera som sjåførlærarar, er at dei har fylt 21 år, har hatt førarkort i 3 år og har fullført eittårig grunnutdanning for trafikklærar, og at inntakskravet er fullført grunnskule.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke representanten Christiansen, tykkjer denne utdanninga i for liten grad vert tilbydd innanfor den ordinære vidaregåande skulen, og ber om at det vert utgreidd nærare

       Fleirtalet er kjent med at sjåførlærarutdanninga må vera noko spesiell i og med at det vert stilt krav til alder og til at ein har hatt førarkort i 3 år. Tilbodet bør likevel, etter fleirtalet si vurdering, kunne innarbeidast i vidaregåande opplæring med den avgrensing at ein etter fullført utdanning ikkje kan byrja å praktisera som sjåførlærar før ein er fylt 21 år.

       Fleirtalet vil be departementet utgreia dette vidare og ser det som naturleg i eit eventuelt endra system å byggje vidare på og gjere seg nytte av den kompetansen som eksisterer ved Statens Trafikklærerskole i Stjørdal. Fleirtalet ser det òg som naturleg at departementet i arbeidet med desse spørsmåla trekkjer inn Vegdirektoratet, bransjane, trafikkfaglege forskingsmiljø, friviljuge organisasjonar innan trafikkområdet som til dømes Trygg Trafikk, partane i arbeidslivet og dei aktuelle skulane.

       Fleirtalet ber om at det vert vurdert om ein bør utvikla tilbod om emne knytte til trafikkopplæring også på høgskulenivå. Desse tilboda vil kunne vera tilbod om vidareutdanning for kjøre- og trafikklærarar innan ulike område knytte til t.d. trafikkpsykologi, pedagogikk og metodikk, og trafikk og miljø. Slik vidareutdanning vil kunne heve kompetansen til kjørelærarane.

       Fleirtalet ber om å verta orientert om resultat av desse vurderingane, seinast i samband med budsjettproposisjonen for 1997.

       Komiteens medlem representanten Christiansen vil presisere at kjøreskolenes primære mål er å gi dem som ønsker det, en opplæring som fører frem til at vedkommende kan ta førerkortet. Dette medlem er motstander av at skolene skal tillegges andre, politisk motiverte oppgaver slik forslagsstillerne antyder ved å trekke synspunkt om bærekraftig utvikling med henblikk på ressursbruk og miljø inn i denne opplæringen.

       Dette medlem er av den oppfatning at ansvaret for kjøreopplæringen i alle år har vært ivaretatt på en god måte av de private kjøreskolene, og ser ingen grunn til at det offentlige skal gå inn og overta. Dersom det er slik departementet påpeker, at også bransjen selv mener dagens opplæring av sjåførlærere ikke fullt ut dekker de krav som stilles, mener dette medlem at dette må kunne løses gjennom en dialog mellom bransjen og det offentlige slik departementet synes å ha til hensikt å gjøre. Dette medlem vil imidlertid advare mot å legge nye oppgaver inn i den vanlige kjøreopplæringen som fra kjøreskolens side mer er motivert ut fra at de selv skal kunne skaffe seg høyere inntekter, enn at de er fornuftige i forhold til å skape bedre sjåfører. Dette medlem mener derfor det er viktig at også kundenes interesser tas hensyn til i drøftelser om endringer av sjåførlærerutdanningen.

       Dette medlem er sterkt imot å trekke de videregående skolene for dypt inn i den vanlige kjøreopplæringen som kjøreskolene i dag har ansvaret for. Det er fremdeles slik at en rekke ungdommer faktisk ikke ønsker eller har økonomi til å ta førerkort. Dersom deler av førerkortopplæringen trekkes inn i den vanlige offentlige videregående skolen, vil dette bety et økt press på elevene, og kan styrke faren for at det å ta førerkort med det offentliges velsignelse blir å betrakte som noe som « alle » skal gjøre. Dette medlem vil understreke at det å ta førerkort fullt ut skal være et personlig valg.

       Når det gjelder de tilbud den videregående skolen i dag gir innen transport og trafikkfag, og utvikling av evt. nye tilbud, ser dette medlem det som naturlig at det foretas en jevnlig gjennomgang på disse områdene på samme måte som med andre fag.

3. Komiteen si tilråding

    Komiteen syner til merknadene og rår Stortinget til å gjere slikt

       Dok.nr.8:23 (1995-1996) - om trafikklærarutdanninga - vert lagt ved møteboka.

Vedlegg: Brev av 15. februar 1996 frå statsråd Reidar Sandal til komiteen.

Dok.nr.8:23 - trafikklærerutdanningen

       Dok.nr.8:23 (1995-1996) Forslag fra stortingsrepresentantene May-Helen Molvær Grimstad og Jon Lilletun om trafikklærerutdanningen konkluderer med følgende forslag:

       I Dok.nr.8:23 hevdes det at trafikksikkerhet og bilføreropplæring må i større grad fokuseres i det offentlige skoleverk som viktig for holdningsdannelse, kunnskaps- og ferdighetslæring. Det vises til nasjonalt valgfag i trafikk på videregående nivå, nærmere bestemt læreplan for « Trafikk- og bilføreropplæring ». Dette kurset inneholder teorikurs for bilføreropplæring, holdningsskapende arbeid og førstehjelpskurs og er blitt et populært valgfag.

       Det må imidlertid skilles mellom behov for lærerkompetanse til

Utdanning innen høgskolesektoren relatert til trafikk

       Dok.nr.8:23 viser til en modell for trafikklærerutdanning utviklet ved daværende Trondheim lærerhøgskole som et eksempel på en modell som bør vurderes iverksatt. Dette er forslag om en tre-årig faglærerutdanning i trafikk med mulighet for påbygning til cand.mag.grad for trafikklærere og annet trafikkfaglig personale, oversendt departementet 15.11.93. Fagene pedagogikk, trafikkfag, psykologi og en valgfagdel (fordypning). Trafikkfag var foreslått som den minste delen, 10 vekttall.

       Forslaget er behandlet av KUF, jf. brev av 15. mars 1994. Her heter det at

       Departementet vurderer en slik modell for trafikklærerutdanning som lite aktuell. Pedagogikk og psykologi er en naturlig del av all lærerutdanning og inngår i faget pedagogisk teori og praksis. Det er imidlertid unaturlig å la disse fagene få så stor plass i forhold til yrkesfaget. Til eksempel kan nevnes at praktisk-pedagogisk utdanning for allmennlærere og yrkesfaglærere i dag har et omfang på ett år.

       Framtidig trafikklærerutdanning må ta hensyn til den grunnutdanning for kjørelærere som gis i dag og utvikles videre i sammenheng med behovet for lærerkompetanse til valgfaget « Trafikk- og bilføreropplæring » i videregående skole.

Trafikkopplæring for allmenn- og førskolelærere

       Etter henvendelse fra Trygg Trafikk i 1993 til departementet, vurderte Lærerutdanningsrådet om trafikkopplæringen kunne inngå i allmennlærer- og førskolelærerutdanningen. I april 1995 ble det besluttet at emnet trafikk ikke skal inngå i rammeplanene, bl a for å unngå ytterligere utvanning av faget natur, samfunn og miljø (10 vt). Høgskolene ble samtidig bedt om å vurdere hvordan trafikkopplæring kan innpasses i fagplaner.

Trafikk som videreutdanning

       Daværende Kultur- og vitenskapsdepartementet godkjente 22.08.88 plan for videreutdanning 10 vekttall « Trafikk som tverrfaglig arbeid » ved Trondheim lærerhøgskole. Dette studiet har blitt gjennomført to ganger i Trondheim og en gang desentralisert på Lillehammer, siste gang i 1991/92.

       Departementet godkjente 03.01.96 et videreutdanningstilbud på grunnlag av studieplanen « Trafikk som tverrfaglig arbeid », 10 vekttall ved Høgskolen i Østfold. Høgskolen ønsket å tilby studiet i samarbeid med Trafikkskolene i Østfold A/S. Målgruppen er sjåførlærere, ingeniører, politi og lærere. Tilbudet ble imidlertid ikke igangsatt på grunn av for få søkere.

       Tidligere Statens yrkespedagogiske høgskole har også hatt en ettårig videreutdanning for trafikklærer studieåret 1991/92.

Dagens trafikklærerutdanning på videregående nivå

       Statens Trafikklærerskole (STLS) i Stjørdal er en statlig skole med undervisning på videregående nivå. STLS tilbyr to ettårige kurs, grunnutdanning for trafikklærere og en videreutdanning, kalt « faglærerutdanning i praktisk transportfag ».

       Inntakskravet for grunnutdanning for trafikklærer er 9-årig grunnskole og førerkort for klasse B i minst tre år ved skolestart. Kjernefagene i utdanningen er pedagogikk, fagdidaktikk, trafikkpsykologi, trafikkjus, bilteknikk og fysikk. I tillegg må elevene gjennomføre kurs i førstehjelp, data og ergonomi etc.

       Inntakskravet for « faglærerutdanning i praktisk transportfag » er fagbrev som yrkessjåfør og ett års praksis som yrkessjåfør. Opplæringen er del i to moduler. Modul 1 inneholder fagmetodikk, kjøretøyers konstruksjon og virkemåte, transportlære 1, jus, transportøkonomi 1 og instruksjonspraksis. Modul 1 inneholder transport- og samferdselskunnskap, transportøkonomi 2, transportlære 2, service og kundebehandling, miljølære og informasjonsbehandling og instruksjonspraksis.

       STLS har utarbeidet forslag til ny læreplan for grunnutdanningen. Læreplanen er til behandling i departementet. Med den nye læreplanen ønsker skolen å styrke trafikklærerens dyktighet. Det er foreslått endringer i inntakskravene til utdanningen. Forslag er « bestått videregående kurs I eller 2-årig grunnkurs eller full lærlingeskole. Førerkort i klasse C (lastebil) eller D (buss), og førerkort i klasse B (personbil) i 3 år ».

Samferdselsdepartementets krav til trafikklærere

       Vegtrafikkloven stiller krav til de som skal praktisere som trafikklærere. For å utøve yrket må trafikklærere være fylt 21 år, hatt førerkort i tre år og bestått ettårig grunnutdanning for trafikklærere.

Lærerkompetanse for undervisning i Trafikk- og bilføreropplæring

       Trafikk- og bilføreropplæring er et nasjonalt fastsatt valgfag. Kompetansen til dem som skal undervise i faget vurderes av tilsettende myndighet/skolen.

Lærerkompetanse for undervisning på videregående kurs I transportfag, både teori og praksis

       I henhold til rundskriv F-62-92 (se vedlegg) anbefales det at undervisningspersonell som benyttes til undervisning av yrkessjåfører har fagbrev som yrkessjåfør tunge kjøretøy, førerkort klasse BE, CE og DE, eksamen fra STLS ettårig faglærerutdanning ved STLS med godkjent tilleggsutdanning for tunge kjøretøy og 4 års praksis som yrkessjåfør av nyere dato.

Departementets vurdering av trafikklærerutdanningen og faglærerutdanning innen trafikkfag

       Departementet forstår det slik at bransjen mener dagens opplæring ikke fullt ut dekker de krav som stilles til en trafikklærer i forhold til de endrede krav som trafikken stiller til morgendagens sjåfører. Det er fra STLS's ledelse uttrykt ønske om en endring i opplæringen. Vegdirektoratet har også foreslått å endre inntakskravene til STLS som en del av en tiltaksplan for å redusere tungtrafikkulykker. Departementet vil gå i dialog med skolen og bransjen for å vurdere de anbefalinger som er gitt.

       Organisering og innhold for all faglærerutdanning er til vurdering i den gjennomgangen av lærerutdanning som KUF har igangsatt, med frist høsten 96. Målet er å bringe både organisering av og innhold i lærerutdanningen best mulig i samsvar med generell del av ny læreplan for grunnskole og videregående opplæring, og med reformene for øvrig i grunnskole og videregående opplæring. Gjennomgangen omfatter bl.a. lærerutdanning i allmennfag og yrkesfag og faglærerutdanning.

       En eventuell faglærerutdanning innen trafikkfag må bygge på beslutninger om organisering og innhold i lærerutdanning i yrkesfag og faglærerutdanning. Saken bør derfor avvente den nevnte gjennomgangen av all lærerutdanning. Ved gjennomgang av Teknisk Fagskole bør også denne utdanningen vurderes i forhold til dette.

       Med tanke på eventuelle endringer på kort sikt vil departementet drøfte, med skolen og bransjen, den foreslåtte lærerplanen som er oversendt fra Statens Trafikklærerskole med tanke på inntakskrav, innhold og organisering.