Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

5. Samfunnspålagte oppgaver

       Telenors samfunnspålagte oppgaver omfatter plikt til å levere et landsdekkende tilbud av grunnleggende teletjenester, og spesielle samfunnspålagte oppgaver. Målsettingen er at de samfunnspålagte oppgaver skal videreføres på samme nivå som i dag. Enkelte av disse oppgavene påfører operatøren betydelige økonomiske tap. Samferdselsdepartementet har satt i gang et arbeid for å analysere problemstillingen knyttet til samfunnspålagte oppgaver.

       Et hovedmål for norsk telepolitikk er å sikre alle husstander og bedrifter over hele landet grunnleggende teletjenester til like vilkår, lavest mulig pris og av høy kvalitet. Grunnleggende teletjenester har til nå omfattet taletelefoni, leide linjer og datatjenester.

       Samferdselsdepartementet har engasjert et konsulentselskap som foretar en utredning med sikte på å kartlegge kostnadene ved kravet om landsdekkende tjenester. Departementet vil komme tilbake til dette i senere framlegg for Stortinget.

       Telenor har ansvar for å videreføre spesielle samfunnspålagte oppgaver på følgende områder:

1) Totalforsvaret

       Samferdselsdepartementet legger til grunn at Telenor fortsatt skal yte tjenester til totalforsvaret, men det vil etter hvert kunne oppstå behov for å se nærmere på alternative finansieringsformer.

2) Nød- og sikkerhetstjenesten langs kysten og nære havområder (kystradioen)

       Samferdselsdepartementet er av den oppfatning at Telenor skal drive denne oppgaven på en effektiv måte innenfor rammen av de servicemål som blir satt for tjenesten. Det er imidlertid en forutsetning for effektiviseringen at sikkerheten til sjøs ikke blir redusert.

3) Ytelser til funksjonshemmede

       Den teknologiske utviklingen medfører nye muligheter for å dekke funksjonshemmedes behov for telekommunikasjonstjenester. Samferdselsdepartementet anser det som viktig at Telenor også i fremtiden er aktiv deltager både innen forskning og ved konkrete tiltak på dette området.

4) Ytelser på Svalbard

       Denne virksomheten finansieres nå av fastlandsvirksomheten i Telenor.

       En større opprustning av telekommunikasjonene i tråd med ønsker og behov fra kunder på Svalbard er planlagt. Større endringer i tjenesten vil bli forelagt Samferdselsdepartementet.

5) Betalingstelefoner

       Telenor er forpliktet til å opprettholde en telefontjeneste fra samtaleautomater (som ikke er en del av konkurranseområdet). Samferdselsdepartementet mener det er en del av Telenors samfunnsansvar å gi et godt og likeverdig tjenestetilbud over hele landet. Samferdselsdepartementet er innforstått med at Telenor må ha en løpende kostnadsvurdering i forbindelse med alle sine tjenester. Større endringer i tjenesten skal forelegges Samferdselsdepartementet.

6) Telegram- og telextjenesten mot utlandet og skip

       Telenor skal opprettholde en telegramtjeneste mot utlandet og mot skip, der annen tilfredsstillende tekstkommunikasjon ikke er tilgjengelig.

       Samferdselsdepartementet anser det som nødvendig at telegram- og telekstrafikken opprettholdes der ikke annen tekstkommunikasjon er til gjengelig.

       I dag finansieres underskudd knyttet til disse tjenestene gjennom det monopoloverskudd Telenor får i kraft av gjenværende eneretter. I et deregulert marked er det nødvendig å synliggjøre disse kostnadene. Det må vurderes hvordan disse kostnadene skal dekkes. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til dette spørsmålet.

Komiteens merknader

       Komiteen er enig i at det er et hovedmål for norsk telepolitikk å sikre alle husstander og bedrifter over hele landet grunnleggende teletjenester til like vilkår, til lavest mulig pris og til høy kvalitet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til at den teknologiske utvikling i stor grad gir nye muligheter for å trygge hverdagen for eksempelvis hjemmeboende eldre og funksjonshemmede. Bruk av trådløs telefon og trygghetsalarm er et slikt eksempel. En naturlig usikkerhet rundt « det nye » og skepsis til å ta dette i bruk, er en samfunnsmessig utfordring. Det er viktig at også Telenor bidrar med informasjoner om dette.

       Flertallet vil streke under at Telenor skal ha plikter med hensyn til totalforsvaret i landet vårt.

       Flertallet legger vekt på at Telenor skal være i stand til å møte de utfordringene som kommer i samband med overvåking av kysten. Det er viktig med en nød- og sikkerhetstjeneste som en kan lite på også i krisesituasjoner, som f.eks. ved ekstreme meteorologiske forhold som orkan. Effektivisering av tjenestene må ikke føre til at sikkerheten blir redusert.

       Komiteen vil vise til en enstemmig merknad i Innst.S.nr.14 (1995-1996) om den pågående omlegging/effektivisering av kystradiostasjonene:

       « Komiteen mener at en effektivisering av tjenesten ikke må svekke radiotjenestene og dermed sikkerheten til sjøs. »

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, viser til svar fra departementet i brev av 22. februar 1996 på spørsmål fra komiteen vedr. Telenors planer om samlokalisering av lyttevakt for kystradiostasjonene, og vil be om at departementet kommer tilbake til en evt. endring av lyttevakttjenesten, etter at ny og forbedret teknologi er tatt i bruk.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti er kjent med Telenors planer om å konsentrere lyttevaktrommene i Sør-Norge til Rogaland radio, og at Telenor begrunner dette bl.a. med redusert trafikk og inntjening. Disse medlemmer er videre kjent med at Telenor mener den teknologiske utvikling vil kunne gjøre det mulig helt å avvikle lyttevakten på nødfrekvensen.

       Disse medlemmer har i sin vurdering av Telenors planer på dette området lagt stor vekt på uttalelser som er avgitt i brev til Telenor fra Sjøfartsinspektøren i Trondheim, Redningsskvadronen ved Ørland Hovedflystasjon, Redningsselskapet samt Sør-Trøndelag fiskarlag.

       Disse medlemmer mener ut fra disse informasjoner at det av sikkerhetshensyn er nødvendig å opprettholde separate og bemannede lyttevaktrom lokalisert til kystradiostasjonene i Vardø, Bodø, Ørland og Rogaland. At lyttevaktordninga for sjøsikkerhetstjenesten ikke er inntektsgivende, er etter disse medlemmers mening ikke grunnlag for avbemanning av radiostasjonene.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil også av sikkerhetsmessige hensyn gå imot at radioanlegget på Bjørnøya avbemannes og fjernstyres fra fastlandet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener at samfunnspålagte oppgaver med de hovedmål som her er skissert, også må kunne gjelde i et fullt deregulert marked. Disse medlemmer viser til den pågående prosess i EU vedrørende finansiering for de ulønnsomme områdene og departementets eget engasjement, hvor et konsulentselskap utreder kostnadene ved kravet om landsdekkende tjenester.

       Disse medlemmer er positiv til at det utredes former for finansiering av samfunnspålagte tjenester. Disse medlemmer ber at departementet foretar en uavhengig gjennomgang av de reelle økonomiske forpliktelsene forbundet med samfunnspålagte tjenester, samt at det utarbeides en nærmere spesifikasjon om hva som med rette ansees som samfunnspålagte tjenester. Videre er disse medlemmer av den mening at også andre operatører enn Telenor bør få anledning til å påta seg å levere samfunnspålagte tjenester og få kompensasjon for dette. Disse medlemmer ber departementet utrede en ordning der flere operatører får anledning til å tilby samfunnspålagte tjenester etter f.eks. minimumskostmetoden (jf. anbud på bussruter).