Innhold

       Til Stortinget.

1. Bakgrunn for meldingen

      I St.prp. nr. 43 (1993-1994) Om tilknytningsform for samferdselsbedriftene, jf. Innst.S.nr.163 (1993-1994), ble det etablert et overordnet styringsopplegg for Televerket etter omdannelsen til statsaksjeselskap.

       Som et ledd i styringen ble det bl.a. forutsatt at styret for selskapet hvert år skulle legge fram for generalforsamlingen en plan for virksomheten i konsernet.

       Regjeringen la opp til at det annet hvert år ble lagt fram en melding for Stortinget om virksomheten i konsernet. Departementets framlegg er basert på Telenors plandokument for 1995 som følger som trykt vedlegg til meldingen.

       Departementet behandler ikke alminnelige reguleringsspørsmål i meldingen, men viser til at Regjeringen vil komme tilbake til dette i senere framlegg for Stortinget.

       Stortinget har mottatt brev fra Samferdselsdepartementet av 22. januar 1996 « St.meld. nr. 21 (1995-1996) Om Telenor AS - Kapitalbehov og finansiering » og brev av 22. februar 1996 « St.meld. nr. 21 (1995-1996) Om Telenor AS - Utfyllende opplysninger om bemanningsreduksjoner ». Brevene er vedlagt som trykte vedlegg til innstillinga.

Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ragnhild Barland, Aud Blattmann, Kari Helliesen, Johan M. Nyland, Ola Røtvei og Solveig Torsvik, fra Senterpartiet, Johanne Gaup, Terje Sandkjær og lederen, fra Høyre, Ole Johs. Brunæs, Oddvard Nilsen og Thorhild Widvey, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Myrvoll, og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, viser til St.prp. nr. 43 (1993-1994) Om tilknytningsform for samferdselsbedriftene, jf. Innst.S.nr.163 (1993-1994).

       Komiteen viser til at dette er første meldingen Regjeringen legger fram for Stortinget etter at Televerket ble omgjort til aksjeselskap.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til at Telenor har gitt betydelige bidrag til vår samfunnsutvikling. Gjennom offensiv satsning er nye muligheter tatt i bruk. Stadig lavere priser på teletjenester reduserer ulemper ved geografiske avstander, og prisutviklingen har vært positiv for både personmarkedet, næringslivet og offentlig tjenesteyting. Teletjenestene er blitt stadig mer internasjonale, og konkurransen har både krevd og vil kreve omstillinger i virksomheten.

       Flertallet viser til Innst.O.nr.66 (1994-1995) der komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, uttalte følgende

       Flertallet vil understreke dette og forutsetter at denne utviklingen følges nøye.

       Flertallet vil allikevel vise til utdrag av stortingsvedtak knyttet til behandling av St.prp. nr. 43, jf. Innst.S.nr.163 (1993-1994), hvor det heter:

       Flertallet vil vise til at en bevisst strategi har ført til at Telenors priser er redusert eksempelvis på en 10 min. samtale Hammerfest-Oslo fra kr 22,30 i 1990 til kr 7,40 i 1995. En slik utvikling er av stor betydning for utvikling av arbeidsplasser og trygging av bosetting.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har merket seg formuleringen i Telenor AS' virksomhetsplan der det heter:

       Disse medlemmer vil peke på at dette, sammen med klare indikasjoner om en sentralisering både mellom regionene og innenfor regionene, tyder på at Telenor ikke følger opp Stortingets vedtak.

       Disse medlemmer vil vise til at Stortinget har pekt ut 4 områder i landet det skal tas spesielt hensyn til når det gjelder etablering av arbeidsplasser. Disse medlemmer viser til at oversikt fra departementet viser at Finnmark som et av områdene som var utpekt, er kommet svært dårlig ut i så måte. Disse medlemmer forutsetter at Telenor følger opp målene Stortinget har trukket opp for Telenors virksomhet bl.a. om å sikre og skape nye arbeidsplasser i distriktene.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, vil minne om merknader i Innst.O.nr.66 (1994-1995) der komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, sa følgende:

       Det samme flertallet understreket ytterligere følgende:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil videre understreke at et rent markedsbasert prissystem som gir ulike tilbud og priser er uakseptabelt. En mer kostnadsorientert prising må kombineres med virkemidler for å hindre urimelige ulikheter.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti forutsetter at prinsippet om likeverdig tilbud og lik pris på teletjenester i hele landet ligger fast i Telenors videre arbeid, i tråd med det Stortinget har sagt.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at departementet mener at selskapet bør stå fritt ved valg av virkemidler for å oppnå eierens mål. Disse medlemmer vil minne om at også desentraliserte etableringer og sysselsetting er en del av eierens mål. Virksomheten må organiseres og bemannes i forhold til dette.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til meldingens gjennomgang av regulatoriske spørsmål internasjonalt, og at Regjeringen vil komme tilbake til hvilke konsekvenser dette vil ha for den norske telesektoren.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti er kjent med at nedgang i montørstillinger i distriktene har ført til dårligere service, bl.a. at feilretting kun foretas på bestemte ukedager i enkelte distrikter.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i Innst.S.nr.163 (1993-1994) gikk inn for å opprettholde Televerket som forvaltningsbedrift bl.a. for at man gjennom politisk styring skal kunne sikre viktig distrikts- og sysselsettingspolitiske mål. Ved aksjeselskapsmodellen vil Stortingets muligheter til en slik styring bli satt til side.

       Disse medlemmer viser ellers til Innst.O.nr.66 (1994-1995) hvor det går fram at Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ville opprettholde Telenors enerett på telenettet og den offentlige telefontjenesten.

       Disse medlemmer viser til at Samferdselsdepartementet i informasjonsbladet « Nytt om EØS og samferdsel » utgitt august 1994, sier følgende:

       Disse medlemmer forutsetter at det fortsatt er et mål å opprettholde et landsdekkende tjenestetilbud til samme vilkår.

       Disse medlemmer finner det høyst merkverdig at en moderne bedrift som Telenor AS ikke makter å skaffe fram sammenliknbare tall for ansatte/årsverk for hele konsernet brutt ned på kommuneplan evt. distriktsplan for de siste år.

       Disse medlemmer finner det meget utilfredsstillende at Stortinget således ikke får dokumentasjon som kan vise om Telenor følger opp Stortingets vedtak om å utnytte teleteknologien til en desentralisert etablering av arbeidsplasser.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener allmenn tilgang til rimelige og gode teletjenester i videste forstand bidrar til en rekke positive virkninger for samfunnet. Når nye kunder kobles til nettverket, øker bruksmulighetene og dermed nytten også for de eksisterende kundene. Landsdekkende tjenesteyting bidrar ellers positivt til ytringsfriheten, kunnskapsnivået og kontakten mellom mennesker. Det er en hovedmålsetting med norsk telepolitikk at den skal bidra til likeverdige, effektive tjenester og til lavere kostnader i alle deler av landet.

       Disse medlemmer vil peke på at investeringer i telekommunikasjon fører til mer vidtrekkende og dynamiske nyttevirkninger for samfunnet, noe som blant annet kan forklares med at teletjenester gir opphav til lavere produksjonskostnader for næringslivet, mindre ulemper ved geografisk avstand og økt konkurranse i økonomien.

       Det er avgjørende viktig at Norge, som et høyteknologiavhengig land, til enhver tid befinner seg i fremste rekke av den teknologiske utviklingen. Fravær av reell konkurranse innenfor området telekommunikasjonstjenester vil medføre at norske forbrukere og norske bedrifter vil bli henvist til annenklasses vilkår og unødvendig høye priser.

       Det viktigste enkelttiltak i arbeidet med å legge til rette for en fremtidsrettet telekommunikasjonspolitikk er etter disse medlemmers oppfatning å tilrettelegge for at også andre enn Telenor AS får tilby sin samarbeidskapasitet i markedet, dvs. øke valgfriheten gjennom å åpne for alternative nett. Det er viktig at alle aktører i markedet har reelt likeverdige vilkår. Det må i denne sammenheng stilles klare krav til dekningsgrad uten at det antas å være nødvendig at den enkelte aktør behøver å dekke hele landet. Både energiselskapene, NSB og Forsvaret eier nett med ledig sambandskapasitet. Det er særdeles dårlig samfunnsøkonomi at denne ledige kapasitet i dag ikke tilbys i markedet, som et alternativ - og i en sunn konkurranse med Telenor. Dette gjelder særlig sett i lys av at Telenors høye priser på enkelte teletjenester fremstår som urimelig i lys av den utvikling som skjer i andre land.

       Disse medlemmer er overrasket over at den omfattende deregulering innen telekommunikasjonsindustrien i Europa ikke omtales i stortingsmeldingen. Dette fordi Norge gjennom EØS-avtalen har forpliktet seg til å følge den dereguleringstakt som det legges opp til fra Europakommisjonens side gjennom EU-direktiver. De direktiver som vedtas vil dermed få meget stor betydning for Telenors virksomhet. Eksempler på dette er mobildirektivet som et tillegg til Direktiv 90/388/EEC vedtatt 17. januar 1996, samt avvikling av gjenværende eneretter på teletjenesteområdet, herunder taletelefoni og infrastruktur fra 1. januar 1998.

       Komiteen vil vise til tidligere merknader om målbruk i offentlig tjeneste, jf. bl.a. merknad i Innst.S.nr.163 (1993-1994).

       Komiteen forventer at Telenor AS følger opp reglene for målbruk i offentlig tjeneste.

2. Utviklingen i eksterne rammebetingelser

Teknologiutviklingen

       Teknologiutviklingen visker ut grensene mellom tradisjonelle teletjenester, IT-tjenester, informasjonstjenester og mediatjenester, og skaper grunnlag for samarbeid og konkurranse på tvers av tidligere adskilte bransjer. Dette er grunnlaget for framveksten av det som ofte benevnes Informasjonssamfunnet, hvor telekommunikasjon utgjør transportsystemet/-infrastrukturen.

       Kringkasting kan overføres i telenett og telefon og data i kringkastingsnett. Overføringen kan skje både i kabelnett og trådløst.

       Overføringen i et moderne telenett er basert på de samme prinsipper som datatransport i et datanettverk. Sentralene i et digitalisert telenett er spesielle datamaskiner. Nettet kan dermed fjernstyres, og behovet for arbeidskraft til drift av nettet er i dag vesentlig mindre enn før. Teknologiutviklingen gjør omorganisering nødvendig, noe som vil medføre en desentralisert konsentrasjon av arbeidskraften. Samtidig medfører denne utviklingen et sterkt fall i avstandsavhengige priser.

Markeds- og konkurranseutvikling

       Strukturen i de enkelte nasjonale telemarkedene og i verdensmarkedet for teletjenester er i endring. Teknologiutviklingen bryter ned grensene mellom tele, data, informasjons- og underholdningstjenester og skaper grunnlag for samarbeid og konkurranse på tvers av tidligere adskilte bransjer.

       De nasjonale teleoperatørene blir også mer konkurranseutsatt som følge av internasjonaliseringen av markedene. Globale kommunikasjonsløsninger etterspørres i økende grad. Operatørene inngår regionale og globale samarbeidsavtaler og allianser for å betjene kunder med fleksible og effektive kommunikasjonsløsninger, uavhengig av sted og tid.

       Aktørene må ha høyde for at kundene vil etterspørre tele-, data- og mediatjenester som helhetlige produktløsninger, og at de tilbudene som greier å posisjonere seg slik at de kan tilby det kundene etterspør, vil være konkurransedyktige.

       Den underliggende utvikling er sterkt teknologidrevet. Tendensen går imidlertid nå mer i retning av at etterspørselssiden spiller en stadig viktigere rolle som selvstendig drivkraft. Drivkraften forsterkes gjennom åpning av de nasjonale telemarkedene over hele verden.

       Over 25 utenlandske operatører, inkludert grenser av internasjonale allianser, er etablert i Norge. De internasjonale teleselskapene tilpasser seg den teknologiske utviklingen og konkurranser gjennom reduksjoner i kostnadene.

       Markedsutfordringen for Telenor de kommende årene er å utvikle og iverksette strategier som fanger opp utviklingen i teknologi og etterspørsel, slik at bedriften får del i markedsveksten nasjonalt og internasjonalt. Som følge av økt tilgang på overføringskapasitet og fall i prisene på basistjenestene, vil hovedutfordringen være knyttet til utvikling av nye produkter og anvendelser med større verdiøkende innhold.

       Telenors markedsandel i det europeiske marked er 2-2,5 % målt etter omsetning.

Deregulering/reregulering

       Et fellestrekk i hele OECD-området og i økende grad ellers i verden, er at teknologi- og etterspørselsutviklingen på teleområdet har gitt støtet til en deregulering av de nasjonale markedene.

       Deregulering består av en avvikling av eneretter og innføring av nytt regelverk for et telemarked åpnet for konkurranse (reregulering).

       Det antas at OECD-landene med et par unntak vil ha innført konkurranse på samtlige teletjenester, infrastruktur og tilknytningsutstyr innen 1998.

       EU har for sin del vedtatt resolusjoner om full avvikling av eneretter på teleområdet fra 1. januar 1998, gitt at regelverket for bl.a. universelle tjenester, samtrafikk og konsesjoner er på plass.

       Telenor må forholde seg til den regulatoriske utvikling internasjonalt som medfører deregulering av de nasjonale telemarkedene i store deler av verden, spesielt utviklingen innen EU. Adgang til telemarkedene i andre land gir Telenor muligheter til virksomhet i et større marked og muligheten til å høste av sin kompetanse innen f.eks. mobil- og satellittkommunikasjon, hvor Telenor er i « verdenseliten ».

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at Telenors omgivelser og eksterne rammebetingelser er i hurtig endring som følge av teknologisk, markeds- og regulatorisk utvikling.

       Komiteen har merket seg at teknologiutviklingen når det gjelder sammensmelting mellom tele-, data-, informasjons- og underholdningstjenester, bidrar til oppkjøp og alliansebygging på tvers av de tradisjonelle bransjegrensene både nasjonalt og globalt. Behovet for tele-, data- og medietjenester som helhetlige produkter er grunnlaget for denne utviklingen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til det arbeid som pågår i EU for å reregulere telesektoren, slik at regelverk for universelle tjenester, samtrafikk og konsesjonsordninger sikres. Flertallet forutsetter at framtidig regelverk utvikles med sikte på å bevare og videreutvikle dagens telepolitiske mål, om landsdekkende tjenester til like vilkår, lavest mulig pris og til høy kvalitet.

       Flertallet viser til at Telenors dominerende rolle i Norge har bidratt til likeverdighet i tilbud, reduserte priser og nye tjenester både til forbrukere og næringsliv. Totaltilbudet kan åpenbart måle seg med de aller beste. Slik sett ser flertallet ikke at en svekkelse av Telenors rolle kan være et mål i seg selv.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i mange år har fremmet forslag om at Telenor ble gitt en friere stilling for å styrke bedriftens konkurranseevne i markedet.

       Disse medlemmer vil peke på at den frie stilling Telenor ble gitt, har muliggjort en nødvendig omstilling som igjen har styrket Telenors konkurranseevne og dermed sikret norske arbeidsplasser.

       Disse medlemmer vil sterkt advare mot å påføre Telenor bindinger som reduserer Telenors evne og muligheter til å møte stadig økende konkurranse.

       Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i pkt. 4 og pkt. 6.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at departementet mener at Telenor må utvikle prisene mot en større grad av kostnadsorientering.

       Disse medlemmer vil peke på at departementet uttaler at dersom dette fører til urimelige regionale forskjeller i pris, må det gjennomføres avbøtende tiltak. Telenor skal videreføre leveringsplikten av grunnleggende teletjenester i hele landet, også i en situasjon med mer konkurranse.

       Disse medlemmer viser til at departementet vil komme tilbake til Stortinget med disse spørsmålene i et senere framlegg for Stortinget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til følgende enstemmige merknad fra komiteen i Innst.S.nr.115 (1991-1992):

       Disse medlemmer har merket seg at departementet støtter opp om Telenors videre planer bl.a. om i større grad å kostnadsorientere prisene; en utvikling som departementet i meldingen innrømmer vil kunne føre til regionale forskjeller. Disse medlemmer forutsetter at departementet følger opp Stortingets uttrykte mål om likeverdige teletilbud og lik pris i hele landet, jf. Innst.O.nr.66 (1994-1995).

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til gjennomgangen av spørsmål når det gjelder kryssubsidiering, i Ot.prp. nr. 36 (1994-1995) og Innst.O.nr.66, og anser dette spørsmålet som avklart.

       Flertallet viser for øvrig til at komiteen i B.innst.S.nr.14 (1995-1996) slutter seg til Regjeringens arbeid med å utrede spørsmål om Telenors og Statens teleforvaltnings departementstilknytning. Derigjennom sluttet Stortinget seg til Regjeringens plan for arbeidet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til følgende merknad fra flertallet i samferdselskomiteen i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 36 - lov om telekommunikasjoner, jf. Innst.O.nr.66 (1994-1995):

       Disse medlemmer ber Regjeringen legge fram de nødvendige vurderinger snarest.

       Disse medlemmer viser til at departementet ikke berører regulatoriske spørsmål i denne meldingen, men vil komme tilbake til dette senere. Disse medlemmer vil samtidig vise til at deregulering av markedene er en kontinuerlig prosess, i Europa og verden for øvrig. Utviklingen i alle OECD-land med få unntak betyr full konkurranse på teletjenester, infrastruktur og tilknytningsutstyr innen 1998. Som EØS-land har Norge sluttet seg til EUs regelverk for telesektoren. EU har vedtatt en tidsplan for avvikling av gjenværende eneretter på teletjenesteområdet, herunder taletelefoni og infrastruktur fra 1. januar 1998. Videre har EU 17. januar 1996 vedtatt Mobildirektivet som et tillegg til Direktiv 90/388/EEC .

       Disse medlemmer mener det i denne sammenheng er viktig for Norge å ha et klart bilde av hvilke hensyn som Norge må sørge for blir ivaretatt, utfra våre gitte nasjonale forhold.

       Disse medlemmer viser til at prisnivået på de ulike teletjenester vil være betydelig lavere etter at avvikling av enerettstjenesten er gjennomført. Dette vil være til stor fordel for så vel private som bedriftsabonnenter.

       Disse medlemmer viser til at flere EU-land avvikler nasjonale monopolrettigheter tidligere enn EU-direktivene forutsetter fordi man anser at dette gir en mer planmessig overgang til en ordinær markedssituasjon.

       Disse medlemmer mener dette er fornuftig planlegging og ber Regjeringen utarbeide en strategi for hvordan Norge aktivt skal møte utfordringene og samtidig vurdere en tidligere avvikling av gjenværende eneretter.

       Disse medlemmer foreslår:

       Disse medlemmer viser til nylig vedtatt mobildirektiv av 17. januar 1996 og ber departementet så fort som mulig bidra til at dette direktivet kan iverksettes her hjemme.

       Disse medlemmer viser til at dette direktivet åpner for at mobiloperatører kan etablere egen infrastruktur/bruke infrastruktur (leide linjer) fra tredje part for mobilrelatert trafikk (eksempelvis kraftselskaper), samt etablere samtrafikk med andre.

       Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen uttaler at den ønsker å forhindre kryssubsidiering og annen konkurransevridning ved enten å skille ut konkurransevirksomhet i egne selskaper eller ved regnskapsmessig utskilling fra Telenors basisvirksomhet.

       Disse medlemmer viser i den forbindelse til debatten om kryssubsidiering basert på Innst.S.nr.4 (1994-1995) og forventer at Stortingets forutsetninger og vedtak blir fulgt opp.

       Disse medlemmer viser for øvrig til Høyres merknader i Innst.S.nr.123 (1995-1996) vedr. kryssubsidiering.

3. Telenors organisering, bemanning og økonomi

Overgang til statsaksjeselskap

       Eierstyringen av Telenor AS er basert på aksjeloven, selskapets vedtekter og bestemmelser inntatt i stiftelsesdokument.

       Etter vedtektenes § 10 skal styret for Telenor AS forelegge for generalforsamlingen alle saker som antas å være av vesentlig, prinsipiell, politisk eller samfunnsmessig betydning.

       Det etablerte styringsopplegget overfor Telenor AS gir mulighet til å utøve sterk samfunnsmessig styring av virksomheten.

       Prinsipielt kan generalforsamlingen gripe inn i enhver sak som den finner har vesentlig betydning. Hyppig og detaljorientert inngripen fra eierens side vil imidlertid bryte med formålet og grunnlaget for selskapsdannelsen og med de spilleregler som må gjelde i forholdet mellom selskap og eier.

       Ved omdannelsen til statsaksjeselskap, har en markert formelt og reelt at styret for selskapet skal ha det fulle ansvaret for virksomhetens forretningsdrift, mens eierens oppgave er å ta stilling til overordnede mål og rammer for virksomheten. Dette omfatter etablering av en langsiktig avkastnings- og utbyttepolitikk, strategiske vurderinger knyttet til selskapets videre utvikling og særskilt resultatstyring på de samfunnspålagte oppgaveområdene. Departementet peker i denne sammenheng på at Telenor fremdeles er statens viktigste instrument for å sikre alle husstander og bedrifter over hele landet grunnleggende teletjenester til lave priser og av høy kvalitet.

       Telenor må utvikle prisene mot en større grad av kostnadsorientering. Dersom dette fører til urimelige regionale forskjeller, må det gjennomføres kompenserende tiltak.

       Det er departementets oppfatning at selskapet bør stå mest mulig fritt ved valg av virkemidler for å oppnå eierens mål. Dette innebærer bl.a. at bedriften må ha vide fullmakter mht. organisering og bemanning av virksomheten. En slik handlefrihet er nødvendig for å sikre en formålseffektiv samfunnsmessig styring i en situasjon der virksomheten i stor grad blir påvirket av og aktivt må forholde seg til eksterne krefter som teknologi- og markedsutviklingen.

Telenors organisasjons- og styringsmodell

       Det kan vises til nærmere beskrivelser i kap. 3.2 og 3.3 i meldingen.

Telenors bemanningsutvikling 1992-95

       I St.meld. nr. 67 (1991-1992) Om omorganiseringen av Televerket ble det utformet en del retningslinjer for regional og lokal bemanningsfordeling og lokalisering.

       Til tross for en stor nedbemanning innenfor basisvirksomheten har Telenorkonsernet i dag, inkl. Telenor Nye Muligheter, 500 flere ansatte enn Televerket med datterselskap hadde ved utgangen av 1992.

       Den nedbemanning som er gjennomført innenfor basisvirksomheten til nå har skjedd på grunnlag av fullmakter gitt til forvaltningsbedriften Televerket. I tiden framover vil det være behov for å gjennomføre ytterligere bemanningsreduksjoner innenfor denne delen av virksomheten. Departementet vil i denne forbindelse understreke at disse bemanningsreduksjonene ville måtte gjennomføres uansett tilknytningsformen til staten.

       I Telenors strategiplan for Telenors Nye Muligheter (TNM) legges det til grunn at TNM håndterer overtalligheten som hittil i 1995 og 1996, for deretter å bygges ned mot en endelig avvikling i 1997.

Telenors økonomi

       Telenorkonsernet har i dagens utgangsposisjon en god økonomi både med hensyn til drift og finansiering. For 1995 var det budsjettert med en vekst i omsetningen til om lag 20 mrd. kroner. Resultatutviklingen i 1995 er likevel svakere enn budsjettert.

       Nedgangen i resultatet påvirkes sterkt av utgiftene til provisjon og andre markedsaktiviteter på mobilområdet og av gjennomsnittlige prisreduksjoner på i overkant av 8 %.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til at TNM forventes nedlagt i løpet av 1997. Flertallet forutsetter at overtallighet etter dette håndteres av den enkelte enhet i Telenor, og/eller i Telenor som et felles arbeidsmarked. Den trygghet TNM har gitt i Telenors omstillingsprosess er det viktig å beholde også etter at TNM eventuelt er avviklet.

       Flertallet vil også vise til overenskomstbestemmelser om ansattes kompetanseutvikling, og understreker betydningen av dette.

       Flertallet vil generelt uttrykke bekymring over lederlønnsutviklingen i samfunnet.

       Flertallet ser at Telenor AS har behov for å beholde og trekke til seg dyktige ledere, og at bedriften må konkurrere om disse. Det er likevel viktig at Telenor som statseid selskap og som dominerende bedrift på sitt område, er seg bevisst det ansvar bedriften har til å medvirke til moderat lederlønnsutvikling.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det hele tiden har vært en forutsetning at TNM skulle være midlertidig og imøteser at ordningen nå avvikles.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at Televerket/Telenor AS til tross for klare retningslinjer om ikke å overføre personell til TNM før arbeidsoppgavene opphørte, har ført en personalpolitikk hvor de har overført for mye personell til TNM og har brukt innleie, overtid osv. for å dekke opp underbemanning.

       Dette medlem vil også peke på at Telenor har hatt en uryddig personalpolitikk, hvor bl.a. bruk av gratisarbeid har inngått med stryking av fleksitimer, feriedager m.v.

       Dette medlem viser til at Telenor har satt ut en rekke tjenester som vakttjeneste, renhold, kantine, transport m.m. Dette medlem finner ikke at dette er en god personellbehandling, og er også i sterk tvil om dette er god investering sett over tid. Dette medlem mener at eieren bør delta i slike avgjørelser.

4. Mål og planer for Telenors virksomhet i 1995-97

Overordnede mål og strategier

       På bakgrunn av den pågående sammensmelting av de tidligere adskilte bransjene telekommunikasjon, IT/data og kringkasting og utviklingen mot det såkalte Informasjonssamfunnet, mener Samferdselsdepartementet at det er viktig at Telenor utvider sitt virkefelt og sin forretningsside til å dekke alle behov for kommunikasjon, informasjon og informasjonsbearbeiding ved hjelp av elektroniske midler.

       Departementet har merket seg i at Telenor ønsker å være engasjert i alle ledd i verdikjeden, fra å tilby overføringskapasitet til å levere IT-utstyr og informasjonstjenester til sluttbrukermarkedet. Dette er nødvendig ikke minst fordi Telenor må framstå som en totalleverandør av tele-, IT- og medieprodukter.

       Telenor bør imidlertid ikke ha strategiske eierposisjoner i virksomhet som leverer tele- og datautstyr til bedriften. Dette vil kunne skape uheldig leverandøravhengighet.

       Telenor vil være en betydelig aktør når det gjelder etablering og drift av nett på kringkastingsområdet. Telenor skal ikke ha strategiske eierposisjoner innenfor selskaper som driver programvirksomhet.

       Departementet legger fremdeles til grunn at Telenors strategiske forretningsvirksomhet skal være heleid av statsaksjeselskapet. Strategisk forretningsvirksomhet omfatter bl.a. den virksomhet som lå innenfor forvaltningsbedriften på omdannelsestidspunktet og datterselskapene Bedrift, Mobil og Plus.

       Når det gjelder datterselskap lenger ned i selskapsstrukturen, vil det være avgjørende om selskapet innehar en operatørfunksjon eller kontrollerer ressurser som andre deler av konsernet er avhengig av. Dersom det skulle være tvilsomt om en virksomhet ligger innenfor det som betraktes som strategisk forretningsvirksomhet, skal styret legge saken fram for generalforsamlingen som vil foreta en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Det samme gjelder om det skulle bli aktuelt å overføre funksjoner av ovennevnte karakter til selskap som ikke er heleid av staten.

       Departementet er enig i Telenors mål om en årlig vekst på 6-8 % i samlet omsetning, og at bedriften satser og ekspanderer i utlandet. Dette vil også bidra til å sikre arbeidsplasser i Norge. Investeringene bør konsentreres om de områder der Telenor har spesiell kompetanse og andre konkurransefortrinn.

Effektiviseringstiltak og organisasjonstilpasninger m.v.

       Ny teknologi og hardere konkurranse vil gi et vesentlig prisfall på nåværende enerettsprodukter. Dette krever nokså omfattende effektiviseringstiltak for å redusere kostnadene til drift og investeringer. Innføring av ny teknologi i nett og støttesystemer vil fortsatt gjøre det mulig å foreta betydelige bemanningsreduksjoner.

       Telenor har iverksatt en total gjennomgang av bedriftens funksjoner, arbeidsprosesser og støttesystemer. Det er etablert et særskilt prosjekt med et helhetlig program for endring og omstilling i konsernet; Prosjekt 98. I prosjektet måles den samlede forbedringseffekt omstillingstiltakene ventes å ha på konsernets resultat i 1998.

       Installasjonsvirksomheten i konsernet må tilpasses nye resultatkrav, og effektiviseringen i nettdriften vil fortsette. Dette tilsier en nedbemanningstakt i basisvirksomheten som ligger noe under det som har vært tilfelle de senere årene.

       Departementet vil generelt peke på at når det gjelder den såkalte basisvirksomheten, dvs. den delen av virksomheten som er relatert til driften av nettinfrastrukturen og de nettbaserte tjenestene, som telefoni og dataoverføring, er utviklingen preget av at en større og større del av arbeidet overtas av eller baseres på datamaskiner og programvare. Dette fører til en sterk reduksjon i personalbehovet, og til at virksomheten kan drives effektivt med utgangspunkt i færre lokaliseringer.

       Den samme utviklingen åpner muligheter for å oppnå store kostnadsbesparelser og andre effektiviseringsgevinster som gir grunnlag for å tilby billigere og bedre tjenester over hele landet.

       Departementet vil understreke at det er teknologien som er drivkraften bak denne utviklingen, og at hensynet til effektiv ressursbruk og til sysselsettingen i norsk næringsliv for øvrig tilsier at effektiviseringstiltakene gjennomføres raskt, men på en måte som gjør at en unngår oppsigelser.

       I en konkurransesituasjon kommer også bedriftens evne til å opprettholde sin markedsposisjon og lønnsomhet inn som et tungt argument for å gjennomføre effektiviseringstiltakene.

       I tillegg til at teknologiutviklingen gjør det mulig å gjennomføre betydelige prisreduksjoner, bidrar den også til å gjøre kostnadene og dermed prisene mindre avhengig av avstand. At prisene blir lavere og at de blir mindre avhengig av avstand, er et viktig bidrag til å gjøre lokalisering av virksomheter mindre bundet av geografisk nærhet til store sentra. Uttak av effektiviseringsgevinster i Telenor er på denne bakgrunn også nødvendig for å forfølge distriktspolitiske mål i telepolitikken.

       Departementet legger vekt på at Telenor lokaliserer sin virksomhet geografisk desentralt. Effektiviseringen av basisvirksomheten gjør det som nevnt nødvendig å konsentrere aktiviteter til færre steder, men departementet legger vekt på at det fortsatt skal være en forutsetning at aktiviteter også legges utenfor regionale sentra.

       Departementet vil legge til grunn at videre effektivisering av virksomheten ikke skal skje på bekostning av service- og kvalitetsnivået på tjenestene i noen deler av landet.

       Departementet legger til grunn at Telenors deltakelse i finansielle markeder skjer innenfor retningslinjer fastsatt av styret. Departementet legger videre til grunn at finansforvaltningen skjer med basis i heleid virksomhet.

       Telenor viser til at utviklingen på det reguleringsmessige område nasjonalt og internasjonalt kan gjøre det aktuelt å organisere nettområdet i et eget aksjeselskap. Departementet forutsetter at et evt. forslag om en slik organisasjonsendring forelegges generalforsamlingen i henhold til § 10 i selskapets vedtekter.

Forventninger til den økonomiske utvikling

       I de nærmeste årene vil Telenors driftsinntekter bli utsatt for et kraftig prispress gjennom økt konkurranse og store reduksjoner i prisnivået særlig på enerettstjenestene.

       Telenors ambisjon om å holde tritt med markedsutviklingen i Europa krever at produkt- og tjenestespekteret utvides, og at det satses på nye markeder.

       Denne utviklingen vil stille store krav til kompetanse og kapitaltilgang. Over en femårsperiode fram til år 2000, regner Telenor med at omsetningen vil måtte vokse til ca 26 mrd. kroner dersom hovedmålene skal kunne nås. Dette representerer en årlig vekst på ca 7 %.

       Telenor peker på at kapitalbehovet vil være stort, og større en den egengenererte kontantstrøm i perioden. Telenor ønsker selv å øke egenkapitalandelen til 50 %. Dersom det legges til grunn at totale aktiva i år 2000 utgjør 35 mrd. kroner, innebærer dette at egenkapitalen økes fra 11 til 17,5 mrd. kroner.

       Telenor mener at eieren på sikt vil være tjent med at kapitalgrunnlaget økes tidlig i planperioden ved at deler av det midlertidige statslånet konverteres til egenkapital en gang i 1996, og før det siste avdraget forfaller ved utgangen av oktober 1996.

       Samferdselsdepartementet er innforstått med vekstmål på rundt 7 % pr. år, men vil understreke at lønnsomhetskravet til nye investeringer ikke må reduseres. Departementet er enig i at egenkapitalandelen ikke bør reduseres i forhold til dagens nivå.

       Å øke egenkapitalen varig til 50 % samtidig som en har ønsker om høy vekst er imidlertid et ambisiøst mål. Departementet har foreløpig ikke grunnlag for å vurdere forslaget om å øke egenkapitalen til 50 %.

       Spørsmålet om en kapitalutvidelse vil derfor Regjeringen eventuelt måtte komme tilbake til når et konkret forslag foreligger.

       Prisnivået på teletjenester i Norge er i perioden 1989-95 redusert med om lag 45 % målt i faste priser. Dette tilsvarer i dag en årlig innsparing for kundene på over 6 mrd. kroner. Norge har i denne perioden utviklet seg fra å være blant de dyreste til å bli blant de billigste land når det gjelder prisene på telekommunikasjoner.

       Hovedtyngden av prisreduksjonene er gjennomført for vanlig telefontrafikk innenlands, ved at de høyeste samtaletakstene er satt sterkt ned. Disse prisreduksjonene er gjennomført slik at tidligere lokale og regionale prisforskjeller er fjernet, samtidig med at prissystemet er vesentlig forenklet.

       I 1996 vil det bli gjennomført endringer i prisstrukturen for telefoni for å oppnå en bedre kostnadsorientering og tilpasning til mønsteret i etterspørselen for hovedgrupper av kunder. Det vil bli skilt mellom to abonnementstyper; høytrafikkabonnement med en relativt høy abonnementspris og en relativt lav trafikkpris, og lavtrafikkabonnement med en relativt lav abonnementspris og relativt høy trafikkpris. Samtidig gjennomføres en gjennomsnittlig prisreduksjon på ca 5,7 %.

       I 1996 vil det også bli gjennomført endringer i prisstrukturen for leide samband.

       Også disse endringene har som formål å bedre kostnadsorienteringen og kundetilpasningen. Endringene i prisstrukturen for leide samband vil bli kombinert med en gjennomsnittlig prisreduksjon på om lag 12 %

       Samferdselsdepartementet har lagt vekt på at den nye prisstrukturen opprettholder en god distriktsmessig profil. Opplegget innebærer at de aller fleste kunder får lavere telekommunikasjonsutgifter uavhengig av hvor i landet de bor. Lange samband blir relativt billigere.

       Den samlede provenyeffekten av takstlettelsene på enerettstjenester i 1995 og 1996 blir etter dette om lag 1.400 mill. kroner.

       I forskrift om åpne telenett og om teletjenester stilles det bl.a. krav om at prisene på tilgang til offentlige nett og reserverte teletjenester skal ta utgangspunkt i prinsippet om kostnadsorientering. Videre skal prissettingen være basert på objektive kriterier, sikre likebehandling og ikke virke diskriminerende. Det kan innregnes faktorer for å gjennomføre prisutjevning på landsbasis, eller for å sikre utvikling og drift av samfunnsnyttige tjenester. Statens teleforvaltning er delegert myndighet til å føre tilsyn med at teleoperatørene og tjenesteleverandørene overholder bl.a. disse bestemmelsene. Det er imidlertid viktig å understreke at det er kontroll av selve prisnivået dvs. graden av kostnadsorientering som faller under STFs tilsynsmyndighet.

Komiteens merknader

       Komiteen vil understreke at den teknologiske utviklingen bidrar til å gjøre kostnadene og dermed prisene mindre avhengig av avstand. Dette muliggjør at utviklingen av nye teletjenester også kommer sysselsettingen i distriktene til gode.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti kan ikke støtte Telenors planer om at etableringer/sentralisering av virksomheten i framtida konsentreres til større regionale sentra.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til målsettingen om å redusere avstandsulempene ved ny teknologi, og ser positivt på den betydelige reduksjon av fjerntaksten som er gjennomført de siste år. Det vil være et framskritt dersom fjerntakst fjernes over tid, og at vi bare får to takstgrupper; lokaltakst og nærtakst.

       Disse medlemmer vil be eieren vurdere dette i samarbeid med Telenor.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Telenor opplyser at den samlede provenyeffekten av takstlettelsene på enerettsområdet i 1995-96 utgjør omlag 1.400 mill. kroner. Videre opplyser departementet i svar på spørsmål fra komiteen at bortfall av fjerntakst er beregnet til et inntektstap for Telenor på 500 mill. kroner i året.

       Disse medlemmer viser til at den teknologiske utvikling vil føre til at det i framtida vil være unaturlig med flere takstgrupper innen for taletelefoni.

       Disse medlemmer vil i denne omgang fremme forslag om at fjerntakst bortfaller fra 1. januar 1997.

       Disse medlemmer har som mål at vi i framtida skal ha kun én takstgruppe for taletelefoni i Norge. Disse medlemmer forutsetter at bortfall av fjerntakst ikke fører til prisøkninger for de gjenstående to takstgruppene. Det forutsettes at bortfall av fjerntakst finansieres innenfor de generelle tekstlettelser i Telenor.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for at fjerntakst på taletelefoni bortfaller fra 1. januar 1997 og at dette finansieres innenfor de generelle takstlettelser i Telenor. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at teknologiutviklingen sannsynligvis vil redusere avstandskostnadene knyttet til taletelefoni.

       Disse medlemmer mener en slik endring i kostnadsbildet bør avspeile seg i den fremtidige prisstrukturen.

       Disse medlemmer vil imidlertid sterkt advare mot tiltak som skaper ubalanse i prisstrukturen, bl.a. ved å innføre et subsidieelement som gir forbrukerne i lokal- og nærtakstområdet unødvendig høye takster.

       Disse medlemmer vil peke på at en slik prisstruktur også vil svekke Telenors konkurranseevne og dermed true norske arbeidsplasser.

       Disse medlemmer har merket seg at prisnivået på teletjenester i Norge er i perioden 1989-95 redusert med om lag 45 % målt i faste priser. Disse medlemmer synes dette er gledelig, men ikke imponerende. Disse medlemmer vil imidlertid peke på at Telenors fortsatte monopolsituasjon gjør at prisnivået fortsatt er altfor høyt, både hva angår telefoni og leide linjer.

       Deregulering av markedet vil etter disse medlemmers mening bidra til markert prisnedgang på teletjenester. Dette vil komme kundene tilgode, både privat- og bedriftskundemarkedet.

       Komiteens medlem frå Kristeleg Folkeparti meiner at ved eventuelle nye takstreduksjonar i 1997 må det prioriterast å redusere fjerntakst og helst fjerne den heilt.

       Denne medlemen foreslår:

       « Stortinget ber Regjeringa medverke til at eventuelle nye takstreduksjonar i 1997 kan føre til at fjerntaksten blir redusert og primært tatt heilt bort. »

       Komiteen har merket seg at Telenor ønsker å være engasjert i alle ledd i verdikjeden, fra å tilby overføringskapasitet til å levere IT-utstyr og informasjonstjenester til sluttbrukermarkedet. Dette er i tråd med den internasjonale utviklingen innen telesektoren, og den mulighet Telenors konkurrenter i dag har.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, ser positivt på Telenors internasjonale engasjement og anser dette som en betydelig styrke for Telenors muligheter til å oppnå de grunnleggende nasjonale telepolitiske mål.

       Et annet flertall, komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, stiller seg i utgangspunktet positiv til at Telenor engasjerer seg internasjonalt, men er samtidig bekymret for at den internasjonale satsingen vil bli finansiert delvis ved å beholde et høyere prisnivå på teletjenester i Norge og delvis ved å forvente ny statlig kapitaltilførsel. Telenors norske kunder og det norske næringsliv vil på denne måte bli økonomisk skadelidende til fordel for Telenors internasjonale kunder. Departementet bes komme tilbake med en redegjørelse for hvordan Telenor vil finansiere sin internasjonale ekspansjon samtidig som prisene i Norge vil reduseres i takt med de muligheter og utfordringer ny teknologi og økt konkurranse vil gi.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet forutsetter at Telenors internasjonale engasjement ikke må være til hinder eller gå ut over målsettingen Stortinget har lagt til grunn for teletjenester om likeverdig tilbud og lik pris i hele landet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på at Telenor ikke skal ha eierposisjoner i virksomhet som leverer tele- og datautstyr til bedriften. Ei heller skal Telenor ha eierposisjoner i selskaper som driver programvirksomhet. Disse medlemmer har merket seg at departementet mener Telenors strategiske forretningsvirksomhet fortsatt skal være heleid statsaksjeselskap. Disse medlemmer er uenig i dette, og viser til forslag om å selge ut aksjer i Telenor AS , jf. disse medlemmers merknader i pkt. 6.

       Disse medlemmer har merket seg at Telenor fremdeles er statens viktigste instrument for å sikre alle husstander og bedrifter over hele landet grunnleggende teletjenester av høy kvalitet. Disse medlemmer mener at slike samfunnsmål også i fremtiden må sikres, og at i et fullt deregulert marked kan dette oppfylles ved at slike krav knyttes til konsesjoner.

       Disse medlemmer ser med skepsis på den betydelige oppkjøpsvirksomhet som foretas i regi av Telenor i Norge. Oppkjøpene bærer preg av et ønske om å beskytte seg mot økt konkurranse ved å høyne etableringshindre for nye konkurrenter i telekommunikasjonsrelaterte industrier. Videre er disse medlemmer redd for at Telenor ved å gå inn på nye områder, vil neglisjere sine kjerneområder og ikke i nødvendig grad bidra til den effektivisering som der må finne sted. Det er også bekymringsfullt at Telenor gis anledning til å utvide sin virksomhet i konkurranseutsatt industri så lenge bedrifter i de utsatte sektorer ikke gis anledning til å konkurrere innenfor Telenors kjernevirksomhet. Dette vil kunne føre til en uheldig konkurransevridning.

       Disse medlemmer har merket seg at Telenor peker på at kapitalbehovet vil være stort i årene framover og større enn den egengenererte kontantstrøm i perioden og at departementet vil komme tilbake med spørsmålet om kapitalutvidelse.

       Disse medlemmer vil ellers vise til at det ikke vil være naturlig at staten dekker Telenors betydelige fremtidige kapitalbehov gjennom milliardoverføringer over statsbudsjettet. Det er altså ikke bare hensynet til Telenor og norske kunder som tilsier en forsiktig reduksjon av det statlige eierskap. Statens behov for å konsentrere sin innsats om kjerneoppgaver som helse og utdanning tilsier også at offentlige milliarduttellinger til utvidelse av Telenors aksjekapital vanskelig vil kunne prioriteres.

       Disse medlemmer vil vise til at Telenors evne til å knytte internasjonale allianser vil ha stor betydning for selskapets utviklingsmuligheter i fremtiden. Utnyttelse av de store verdiene som samfunnet gjennom årene har tilført det som i dag er Telenor, forutsetter at selskapet gjøres så attraktivt som mulig overfor mulige samarbeidspartnere. Denne betraktningen tilsier at minst 10 - 20 pst av aksjene i Telenor selges til private investorer. En slik forsiktig reduksjon av statens eierandel vil ikke rokke ved statens kontroll over selskapet, men den vil være stor nok til å styrke tilliten hos mulige samarbeidspartnere, og dermed øke både tilliten til Telenor generelt samtidig som verdivurderingen av Telenor vil stige. Økonomiske hensyn utover dette taler for at regjeringen bør ha en fullmakt til å selge inntil 1/3 av aksjene i Telenor.

       Disse medlemmer viser for øvrig til merknad om salg av aksjer i Telenor AS, jf. pkt. 6.

5. Samfunnspålagte oppgaver

       Telenors samfunnspålagte oppgaver omfatter plikt til å levere et landsdekkende tilbud av grunnleggende teletjenester, og spesielle samfunnspålagte oppgaver. Målsettingen er at de samfunnspålagte oppgaver skal videreføres på samme nivå som i dag. Enkelte av disse oppgavene påfører operatøren betydelige økonomiske tap. Samferdselsdepartementet har satt i gang et arbeid for å analysere problemstillingen knyttet til samfunnspålagte oppgaver.

       Et hovedmål for norsk telepolitikk er å sikre alle husstander og bedrifter over hele landet grunnleggende teletjenester til like vilkår, lavest mulig pris og av høy kvalitet. Grunnleggende teletjenester har til nå omfattet taletelefoni, leide linjer og datatjenester.

       Samferdselsdepartementet har engasjert et konsulentselskap som foretar en utredning med sikte på å kartlegge kostnadene ved kravet om landsdekkende tjenester. Departementet vil komme tilbake til dette i senere framlegg for Stortinget.

       Telenor har ansvar for å videreføre spesielle samfunnspålagte oppgaver på følgende områder:

1) Totalforsvaret

       Samferdselsdepartementet legger til grunn at Telenor fortsatt skal yte tjenester til totalforsvaret, men det vil etter hvert kunne oppstå behov for å se nærmere på alternative finansieringsformer.

2) Nød- og sikkerhetstjenesten langs kysten og nære havområder (kystradioen)

       Samferdselsdepartementet er av den oppfatning at Telenor skal drive denne oppgaven på en effektiv måte innenfor rammen av de servicemål som blir satt for tjenesten. Det er imidlertid en forutsetning for effektiviseringen at sikkerheten til sjøs ikke blir redusert.

3) Ytelser til funksjonshemmede

       Den teknologiske utviklingen medfører nye muligheter for å dekke funksjonshemmedes behov for telekommunikasjonstjenester. Samferdselsdepartementet anser det som viktig at Telenor også i fremtiden er aktiv deltager både innen forskning og ved konkrete tiltak på dette området.

4) Ytelser på Svalbard

       Denne virksomheten finansieres nå av fastlandsvirksomheten i Telenor.

       En større opprustning av telekommunikasjonene i tråd med ønsker og behov fra kunder på Svalbard er planlagt. Større endringer i tjenesten vil bli forelagt Samferdselsdepartementet.

5) Betalingstelefoner

       Telenor er forpliktet til å opprettholde en telefontjeneste fra samtaleautomater (som ikke er en del av konkurranseområdet). Samferdselsdepartementet mener det er en del av Telenors samfunnsansvar å gi et godt og likeverdig tjenestetilbud over hele landet. Samferdselsdepartementet er innforstått med at Telenor må ha en løpende kostnadsvurdering i forbindelse med alle sine tjenester. Større endringer i tjenesten skal forelegges Samferdselsdepartementet.

6) Telegram- og telextjenesten mot utlandet og skip

       Telenor skal opprettholde en telegramtjeneste mot utlandet og mot skip, der annen tilfredsstillende tekstkommunikasjon ikke er tilgjengelig.

       Samferdselsdepartementet anser det som nødvendig at telegram- og telekstrafikken opprettholdes der ikke annen tekstkommunikasjon er til gjengelig.

       I dag finansieres underskudd knyttet til disse tjenestene gjennom det monopoloverskudd Telenor får i kraft av gjenværende eneretter. I et deregulert marked er det nødvendig å synliggjøre disse kostnadene. Det må vurderes hvordan disse kostnadene skal dekkes. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til dette spørsmålet.

Komiteens merknader

       Komiteen er enig i at det er et hovedmål for norsk telepolitikk å sikre alle husstander og bedrifter over hele landet grunnleggende teletjenester til like vilkår, til lavest mulig pris og til høy kvalitet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til at den teknologiske utvikling i stor grad gir nye muligheter for å trygge hverdagen for eksempelvis hjemmeboende eldre og funksjonshemmede. Bruk av trådløs telefon og trygghetsalarm er et slikt eksempel. En naturlig usikkerhet rundt « det nye » og skepsis til å ta dette i bruk, er en samfunnsmessig utfordring. Det er viktig at også Telenor bidrar med informasjoner om dette.

       Flertallet vil streke under at Telenor skal ha plikter med hensyn til totalforsvaret i landet vårt.

       Flertallet legger vekt på at Telenor skal være i stand til å møte de utfordringene som kommer i samband med overvåking av kysten. Det er viktig med en nød- og sikkerhetstjeneste som en kan lite på også i krisesituasjoner, som f.eks. ved ekstreme meteorologiske forhold som orkan. Effektivisering av tjenestene må ikke føre til at sikkerheten blir redusert.

       Komiteen vil vise til en enstemmig merknad i Innst.S.nr.14 (1995-1996) om den pågående omlegging/effektivisering av kystradiostasjonene:

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, viser til svar fra departementet i brev av 22. februar 1996 på spørsmål fra komiteen vedr. Telenors planer om samlokalisering av lyttevakt for kystradiostasjonene, og vil be om at departementet kommer tilbake til en evt. endring av lyttevakttjenesten, etter at ny og forbedret teknologi er tatt i bruk.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti er kjent med Telenors planer om å konsentrere lyttevaktrommene i Sør-Norge til Rogaland radio, og at Telenor begrunner dette bl.a. med redusert trafikk og inntjening. Disse medlemmer er videre kjent med at Telenor mener den teknologiske utvikling vil kunne gjøre det mulig helt å avvikle lyttevakten på nødfrekvensen.

       Disse medlemmer har i sin vurdering av Telenors planer på dette området lagt stor vekt på uttalelser som er avgitt i brev til Telenor fra Sjøfartsinspektøren i Trondheim, Redningsskvadronen ved Ørland Hovedflystasjon, Redningsselskapet samt Sør-Trøndelag fiskarlag.

       Disse medlemmer mener ut fra disse informasjoner at det av sikkerhetshensyn er nødvendig å opprettholde separate og bemannede lyttevaktrom lokalisert til kystradiostasjonene i Vardø, Bodø, Ørland og Rogaland. At lyttevaktordninga for sjøsikkerhetstjenesten ikke er inntektsgivende, er etter disse medlemmers mening ikke grunnlag for avbemanning av radiostasjonene.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil også av sikkerhetsmessige hensyn gå imot at radioanlegget på Bjørnøya avbemannes og fjernstyres fra fastlandet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener at samfunnspålagte oppgaver med de hovedmål som her er skissert, også må kunne gjelde i et fullt deregulert marked. Disse medlemmer viser til den pågående prosess i EU vedrørende finansiering for de ulønnsomme områdene og departementets eget engasjement, hvor et konsulentselskap utreder kostnadene ved kravet om landsdekkende tjenester.

       Disse medlemmer er positiv til at det utredes former for finansiering av samfunnspålagte tjenester. Disse medlemmer ber at departementet foretar en uavhengig gjennomgang av de reelle økonomiske forpliktelsene forbundet med samfunnspålagte tjenester, samt at det utarbeides en nærmere spesifikasjon om hva som med rette ansees som samfunnspålagte tjenester. Videre er disse medlemmer av den mening at også andre operatører enn Telenor bør få anledning til å påta seg å levere samfunnspålagte tjenester og få kompensasjon for dette. Disse medlemmer ber departementet utrede en ordning der flere operatører får anledning til å tilby samfunnspålagte tjenester etter f.eks. minimumskostmetoden (jf. anbud på bussruter).

6. Avkastningskrav og utbyttepolitikk

       Samferdselsdepartementet peker generelt på at når staten er involvert i aksjeselskap, må det legges stor vekt på å utøve et profesjonelt eierskap. Styrene for selskapene er gjennom aksjeloven gitt forretningsmessig myndighet og ansvar for å gjøre dem i stand til å drive virksomheten rasjonelt og effektivt innenfor opptrukne rammer og samfunnsøkonomiske mål.

       Dette innebærer bl.a. at styrene må gis mulighet til å etablere en finansiell strategi innenfor en rimelig langsiktig ramme.

       Eierens økonomiske styring bør begrenses til et fåtall sentrale nøkkeltall som gir styring på et overordnet nivå, som er enkle å følge opp og som aksepteres av styre og administrativ ledelse i selskapet. Samferdselsdepartementet vil legge vekt på å videreutvikle disse styringsparametrene.

       Departementet legger til grunn et egenkapitalavkastningskrav i perioden på minimum 15 % før skatt. Det vil bli foretatt en revurdering av avkastningskravet i forbindelse med en ny verdivurdering som departementet tar sikte på å få gjennomført i løpet av 1996/97 som underlag for neste stortingsmelding om Telenor AS.

       I tillegg til avkastningskravet er det behov for å etablere en langsiktig og stabil utbyttepolitikk. Den langsiktige utbyttepolitikken (for 1997 og årene framover) vil bli fastlagt i samband med behandlingen av spørsmålet om evt. ny egenkapitaltilførsel.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, har ingen merknader.

       Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg departementets tre punkter som er lagt til grunn for den økonomiske styringen av selskapet og er enig i dem. Disse medlemmer vil allikevel peke på at det å legge vekt på selskapets « vekstønsker » og « særlig samfunnsmessig ansvar » kan komme i konflikt med målsettingene om konkurransenøytralitet og realisering av kapitalavkastningskrav.Disse medlemmer viser til at staten i dag får dekket visse samfunnspålagte oppgaver av Telenor. Disse medlemmer viser til at deregulering av telemarkedet også her hjemme vil resultere i flere aktører som også kan dekke disse tjenestene. Disse medlemmer mener at samfunnspålagte oppgaver i fremtiden bør finansieres over statsbudsjettet eller via konsesjonsbetingelsene. Produsent av tjenestene bør velges på bakgrunn av konkurranse mellom ulike tilbydere.

       Disse medlemmer viser til at departementet legger opp til et langsiktig avkastningskrav på 15-20 % før skatt. Disse medlemmer synes dette avkastningskravet er rimelig, og forutsetter at avkastningskravet må realiseres uten at selskapet tar ut en monopolprofitt på sine monopoltjenester. Disse medlemmer viser til omtale av kryssubsidiering i tidligere merknader under pkt. 2, og mener at kryssubsidiering av ulike tjenester i Telenor ikke må finne sted.

       Disse medlemmer har merket seg at departementet annonserer en ny verdivurdering av selskapet. Disse medlemmer mener at kapitalgrunnlaget må gjenspeile den reelle verdien av Telenor. Disse medlemmer mener det er viktig at en ikke gjennomfører en verdivurdering som setter egenkapitalen i Telenor for lavt.

       Disse medlemmer viser til at departementet vil fastsette den langsiktige utbyttepolitikken, i forbindelse med vurdering om evt. ny egenkapitaltilførsel. Disse medlemmer tar på nåværende tidspunkt ikke stilling til styrets forslag om binding og faste regler for utbytte.

       Disse medlemmer viser til at omdannelse av Televerket fra forvaltningsbedrift til aksjeselskap var av hensyn til bedriftens behov for raskere markedstilpasning og større fleksibilitet. Aksjeselskapsmodellen bidrar også til mindre byråkrati med raskere beslutningsprosesser. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at svakheten med et 100 % eid statlig aksjeselskap, er at makten overføres fra Stortinget til Regjeringen. Telenor AS styres i dag av eget styre, som er underlagt generalforsamling, som er statsråden.

       Disse medlemmer viser til at kontrollfunksjonen for telesaker, Statens teleforvaltning, i dag er underlagt samme departement. Disse medlemmer mener dette skaper en uønsket maktkonsentrasjon og sterke interessemotsetninger innad i departementet. Disse medlemmer viser for øvrig til kommentarer vedrørende kontrollfunksjonen under pkt. 2. Disse medlemmer mener det utfra maktfordelingsprinsippet bør åpnes for salg av aksjer i Telenor AS slik at generalforsamlingen blir åpnere, og med mer innsyn, samt representeres ved flere personer. Disse medlemmer mener derfor at departementet bes utarbeide en plan for salg av inntil 331/3 % av aksjene i Telenor AS. Disse medlemmer viser til at dette også kan være en aktualitet i forbindelse med vurdering om evt. ny egenkapitaltilførsel.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å selge inntil 1/3 av aksjene i Telenor AS. »

7. Forslag fra mindretall

Forslag fra Senterpartiet:

Forslag 1

       Stortinget ber Regjeringen sørge for at fjerntakst på taletelefoni bortfaller fra 1. januar 1997 og at dette finansieres innenfor de generelle takstlettelser i Telenor.

Forslag fra Høyre:

Forslag 2

       Stortinget ber Regjeringen utarbeide forslag om hvordan Norge skal møte utfordringen med full deregulering av telesektoren, og legge denne fram for Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1996.

Forslag 3

       Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å selge inntil 1/3 av aksjene i Telenor AS.

Forslag frå Kristeleg Folkeparti:

Forslag 4

       Stortinget ber Regjeringa medverke til at eventuelle nye takstreduksjonar i 1997 kan føre til at fjerntaksten blir redusert og primært tatt heilt bort.

8. Komiteens tilråding

      Komiteen har ellers ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre følgende

       St.meld. nr. 21 (1995-1996) - Om Telenor AS - vedlegges protokollen.

Vedlegg 1: Brev av 22. januar 1996 fra Samferdselsdepartementet til Stortinget.

St.meld. nr. 21 (1995-1996) om Telenor AS - kapitalbehov og finansiering

       Telenor AS har i brev av 20. desember 1995 (jf. vedlagt kopi) opplyst at det er foretatt en ny vurdering av behovet for ny kapital, jf. St.meld. nr. 21 (1995-1996) Om Telenor AS hvor et mulig framlegg om kapitalutvidelse er varslet.

       Telenor AS har som ledd i arbeidet med ny strategiplan og budsjettforslaget for 1996 bearbeidet grunnlaget for en mulig egenkapitalutvidelse i lys av flere mulige utviklingsbaner for Telenors virksomhet fram mot år 2000. Telenor viser til at det mest ekspansive scenariet vil innebære at den langsiktige eksterne lånegjeld må økes i forhold til nivået på omdannelsestidspunktet, men ikke mer enn at selskapets egenkapitalandel holdes innenfor området 42-50 % i perioden.

       Styret for Telenor AS har i møte 18. desember 1995 gitt sin tilslutning til administrasjonens anbefaling om at det på det nåværende tidspunkt ikke fremmes sak om ny egenkapitaltilførsel til selskapet.

       Telenor AS opplyser imidlertid også i nevnte brev at det for tiden vurderes om bedriften bør satse sterkere på den internasjonale tele/IT-sektoren, og at dette i tilfelle vil kunne kreve tilførsel av ny egenkapital. Styret har bedt administrasjonen om å utrede spørsmålet nærmere med sikte på styrebehandling tidlig i 1996 før eventuell oversendelse av et saksopplegg til departementet. Samferdselsdepartementet vil foreta en konkret vurdering av dette når et eventuelt forslag fra Telenor AS foreligger.

Vedlegg 2: Brev av 22. februar 1996 fra Samferdselsdepartementet til Stortinget.

Brev av 22. februar 1996 fra Samferdselsdepartementet til Stortinget.

       I St.meld. nr. 21 (1995-1996) Om Telenor AS er det på s. 22, 1. spalte, 1 og 3 avsnitt, opplyst at om lag 15 % av årsverkene i basisvirksomheten vil kunne fristilles i perioden 1996-97. Dette tilsvarer en reduksjon på mellom 1.500 og 1.900 årsverk.

       Det har vist seg, jf. vedlagte brev av 22. februar 1996 fra Telenor AS, at en betydelig del av denne nedbemanningen (700 årsverk) har latt seg gjennomføre i løpet av 2. halvår 1995. Dette innebærer på den annen side at behovet for videre bemanningsreduksjoner i 1996 og 1997 er så godt som halvert i forhold til det oppgitte anslaget i St.meld. nr. 21. Som det framgår av Telenors brev antas arbeidet med effektivisering av Teknisk Service å føre til om lag 400 overtallige på landsbasis. Anslaget for resterende overtallighet i perioden 1996-97 utgjør etter dette inntil 800 ansatte.

       Som Telenor opplyser utgjør naturlig avgang fra basisvirksomheten mellom 400 og 500 ansatte hvert år. Dette innebærer at nedbemanningen i Telenors basisvirksomhet i perioden 1996-97, så langt man kan vurdere markeds- og konkurranseutviklingen pr. i dag, vil ligge vesentlig under det som har vært tilfelle gjennom de siste årene.

Brev av 22. februar 1996 fra Telenor AS til Samferdselsdepartementet (vedlegg til brevet av 22. februar 1996 fra Samferdselsdepartementet til Stortinget).

       I ovennevnte avsnitt av meldingen er det redegjort for Telenors planer for videre organisatorisk tilpasning og effektivisering av virksomheten. Her er det anslått en eventuell reduksjon i bemanningen på 15 % i basisvirksomheten. Dette tilsvarer en reduksjon på 1500-1900 årsverk fram mot 1997-98.

       Telenor vil nå opplyse om følgende:

       I løpet av 2. halvår 1995 er personalstyrken innenfor Telenors stab- og støttefunksjoner blitt redusert med 700 årsverk, dels ved naturlig avgang og dels ved overføring til andre Telenorselselskaper og til TNM, av dette utgjør overføringen til et majoritetseid datterselskap for renhold og messedrift ca 250 årsverk. Arbeidet med å gjøre Teknisk Service lønnsom, vil trolig føre til at vi får nærmere 400 overtallige på landsbasis. Den resterende overtalligheten utgjør etter dette inntil 800 ansatte.

       Når vi vet at basisvirksomheten har en naturlig avgang på mellom 400 og 500 ansatte hvert år, kan den resterende overtalligheten håndteres på en udramatisk måte.

       Personalorganisasjonene har vært involvert på alle stadier av planarbeid og gjennomføring, og de endelige løsninger var gjenstand for samlede drøftinger før gjennomføring. Denne drøftingen omfatter bemanning, lokalisering, organisering og behandling av overtallighet. Planer og gjennomføringsgrunnlag ble også grundig behandlet av Telenors styre i tre styremøter, og styret gjorde enstemmig vedtak om gjennomføringen. Det politisk oppnevnte Lokaliseringsutvalget godkjente planene i møte 25. september 1995.