Overordnede mål og strategier

       På bakgrunn av den pågående sammensmelting av de tidligere adskilte bransjene telekommunikasjon, IT/data og kringkasting og utviklingen mot det såkalte Informasjonssamfunnet, mener Samferdselsdepartementet at det er viktig at Telenor utvider sitt virkefelt og sin forretningsside til å dekke alle behov for kommunikasjon, informasjon og informasjonsbearbeiding ved hjelp av elektroniske midler.

       Departementet har merket seg i at Telenor ønsker å være engasjert i alle ledd i verdikjeden, fra å tilby overføringskapasitet til å levere IT-utstyr og informasjonstjenester til sluttbrukermarkedet. Dette er nødvendig ikke minst fordi Telenor må framstå som en totalleverandør av tele-, IT- og medieprodukter.

       Telenor bør imidlertid ikke ha strategiske eierposisjoner i virksomhet som leverer tele- og datautstyr til bedriften. Dette vil kunne skape uheldig leverandøravhengighet.

       Telenor vil være en betydelig aktør når det gjelder etablering og drift av nett på kringkastingsområdet. Telenor skal ikke ha strategiske eierposisjoner innenfor selskaper som driver programvirksomhet.

       Departementet legger fremdeles til grunn at Telenors strategiske forretningsvirksomhet skal være heleid av statsaksjeselskapet. Strategisk forretningsvirksomhet omfatter bl.a. den virksomhet som lå innenfor forvaltningsbedriften på omdannelsestidspunktet og datterselskapene Bedrift, Mobil og Plus.

       Når det gjelder datterselskap lenger ned i selskapsstrukturen, vil det være avgjørende om selskapet innehar en operatørfunksjon eller kontrollerer ressurser som andre deler av konsernet er avhengig av. Dersom det skulle være tvilsomt om en virksomhet ligger innenfor det som betraktes som strategisk forretningsvirksomhet, skal styret legge saken fram for generalforsamlingen som vil foreta en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Det samme gjelder om det skulle bli aktuelt å overføre funksjoner av ovennevnte karakter til selskap som ikke er heleid av staten.

       Departementet er enig i Telenors mål om en årlig vekst på 6-8 % i samlet omsetning, og at bedriften satser og ekspanderer i utlandet. Dette vil også bidra til å sikre arbeidsplasser i Norge. Investeringene bør konsentreres om de områder der Telenor har spesiell kompetanse og andre konkurransefortrinn.

Effektiviseringstiltak og organisasjonstilpasninger m.v.

       Ny teknologi og hardere konkurranse vil gi et vesentlig prisfall på nåværende enerettsprodukter. Dette krever nokså omfattende effektiviseringstiltak for å redusere kostnadene til drift og investeringer. Innføring av ny teknologi i nett og støttesystemer vil fortsatt gjøre det mulig å foreta betydelige bemanningsreduksjoner.

       Telenor har iverksatt en total gjennomgang av bedriftens funksjoner, arbeidsprosesser og støttesystemer. Det er etablert et særskilt prosjekt med et helhetlig program for endring og omstilling i konsernet; Prosjekt 98. I prosjektet måles den samlede forbedringseffekt omstillingstiltakene ventes å ha på konsernets resultat i 1998.

       Installasjonsvirksomheten i konsernet må tilpasses nye resultatkrav, og effektiviseringen i nettdriften vil fortsette. Dette tilsier en nedbemanningstakt i basisvirksomheten som ligger noe under det som har vært tilfelle de senere årene.

       Departementet vil generelt peke på at når det gjelder den såkalte basisvirksomheten, dvs. den delen av virksomheten som er relatert til driften av nettinfrastrukturen og de nettbaserte tjenestene, som telefoni og dataoverføring, er utviklingen preget av at en større og større del av arbeidet overtas av eller baseres på datamaskiner og programvare. Dette fører til en sterk reduksjon i personalbehovet, og til at virksomheten kan drives effektivt med utgangspunkt i færre lokaliseringer.

       Den samme utviklingen åpner muligheter for å oppnå store kostnadsbesparelser og andre effektiviseringsgevinster som gir grunnlag for å tilby billigere og bedre tjenester over hele landet.

       Departementet vil understreke at det er teknologien som er drivkraften bak denne utviklingen, og at hensynet til effektiv ressursbruk og til sysselsettingen i norsk næringsliv for øvrig tilsier at effektiviseringstiltakene gjennomføres raskt, men på en måte som gjør at en unngår oppsigelser.

       I en konkurransesituasjon kommer også bedriftens evne til å opprettholde sin markedsposisjon og lønnsomhet inn som et tungt argument for å gjennomføre effektiviseringstiltakene.

       I tillegg til at teknologiutviklingen gjør det mulig å gjennomføre betydelige prisreduksjoner, bidrar den også til å gjøre kostnadene og dermed prisene mindre avhengig av avstand. At prisene blir lavere og at de blir mindre avhengig av avstand, er et viktig bidrag til å gjøre lokalisering av virksomheter mindre bundet av geografisk nærhet til store sentra. Uttak av effektiviseringsgevinster i Telenor er på denne bakgrunn også nødvendig for å forfølge distriktspolitiske mål i telepolitikken.

       Departementet legger vekt på at Telenor lokaliserer sin virksomhet geografisk desentralt. Effektiviseringen av basisvirksomheten gjør det som nevnt nødvendig å konsentrere aktiviteter til færre steder, men departementet legger vekt på at det fortsatt skal være en forutsetning at aktiviteter også legges utenfor regionale sentra.

       Departementet vil legge til grunn at videre effektivisering av virksomheten ikke skal skje på bekostning av service- og kvalitetsnivået på tjenestene i noen deler av landet.

       Departementet legger til grunn at Telenors deltakelse i finansielle markeder skjer innenfor retningslinjer fastsatt av styret. Departementet legger videre til grunn at finansforvaltningen skjer med basis i heleid virksomhet.

       Telenor viser til at utviklingen på det reguleringsmessige område nasjonalt og internasjonalt kan gjøre det aktuelt å organisere nettområdet i et eget aksjeselskap. Departementet forutsetter at et evt. forslag om en slik organisasjonsendring forelegges generalforsamlingen i henhold til § 10 i selskapets vedtekter.

Forventninger til den økonomiske utvikling

       I de nærmeste årene vil Telenors driftsinntekter bli utsatt for et kraftig prispress gjennom økt konkurranse og store reduksjoner i prisnivået særlig på enerettstjenestene.

       Telenors ambisjon om å holde tritt med markedsutviklingen i Europa krever at produkt- og tjenestespekteret utvides, og at det satses på nye markeder.

       Denne utviklingen vil stille store krav til kompetanse og kapitaltilgang. Over en femårsperiode fram til år 2000, regner Telenor med at omsetningen vil måtte vokse til ca 26 mrd. kroner dersom hovedmålene skal kunne nås. Dette representerer en årlig vekst på ca 7 %.

       Telenor peker på at kapitalbehovet vil være stort, og større en den egengenererte kontantstrøm i perioden. Telenor ønsker selv å øke egenkapitalandelen til 50 %. Dersom det legges til grunn at totale aktiva i år 2000 utgjør 35 mrd. kroner, innebærer dette at egenkapitalen økes fra 11 til 17,5 mrd. kroner.

       Telenor mener at eieren på sikt vil være tjent med at kapitalgrunnlaget økes tidlig i planperioden ved at deler av det midlertidige statslånet konverteres til egenkapital en gang i 1996, og før det siste avdraget forfaller ved utgangen av oktober 1996.

       Samferdselsdepartementet er innforstått med vekstmål på rundt 7 % pr. år, men vil understreke at lønnsomhetskravet til nye investeringer ikke må reduseres. Departementet er enig i at egenkapitalandelen ikke bør reduseres i forhold til dagens nivå.

       Å øke egenkapitalen varig til 50 % samtidig som en har ønsker om høy vekst er imidlertid et ambisiøst mål. Departementet har foreløpig ikke grunnlag for å vurdere forslaget om å øke egenkapitalen til 50 %.

       Spørsmålet om en kapitalutvidelse vil derfor Regjeringen eventuelt måtte komme tilbake til når et konkret forslag foreligger.

       Prisnivået på teletjenester i Norge er i perioden 1989-95 redusert med om lag 45 % målt i faste priser. Dette tilsvarer i dag en årlig innsparing for kundene på over 6 mrd. kroner. Norge har i denne perioden utviklet seg fra å være blant de dyreste til å bli blant de billigste land når det gjelder prisene på telekommunikasjoner.

       Hovedtyngden av prisreduksjonene er gjennomført for vanlig telefontrafikk innenlands, ved at de høyeste samtaletakstene er satt sterkt ned. Disse prisreduksjonene er gjennomført slik at tidligere lokale og regionale prisforskjeller er fjernet, samtidig med at prissystemet er vesentlig forenklet.

       I 1996 vil det bli gjennomført endringer i prisstrukturen for telefoni for å oppnå en bedre kostnadsorientering og tilpasning til mønsteret i etterspørselen for hovedgrupper av kunder. Det vil bli skilt mellom to abonnementstyper; høytrafikkabonnement med en relativt høy abonnementspris og en relativt lav trafikkpris, og lavtrafikkabonnement med en relativt lav abonnementspris og relativt høy trafikkpris. Samtidig gjennomføres en gjennomsnittlig prisreduksjon på ca 5,7 %.

       I 1996 vil det også bli gjennomført endringer i prisstrukturen for leide samband.

       Også disse endringene har som formål å bedre kostnadsorienteringen og kundetilpasningen. Endringene i prisstrukturen for leide samband vil bli kombinert med en gjennomsnittlig prisreduksjon på om lag 12 %

       Samferdselsdepartementet har lagt vekt på at den nye prisstrukturen opprettholder en god distriktsmessig profil. Opplegget innebærer at de aller fleste kunder får lavere telekommunikasjonsutgifter uavhengig av hvor i landet de bor. Lange samband blir relativt billigere.

       Den samlede provenyeffekten av takstlettelsene på enerettstjenester i 1995 og 1996 blir etter dette om lag 1.400 mill. kroner.

       I forskrift om åpne telenett og om teletjenester stilles det bl.a. krav om at prisene på tilgang til offentlige nett og reserverte teletjenester skal ta utgangspunkt i prinsippet om kostnadsorientering. Videre skal prissettingen være basert på objektive kriterier, sikre likebehandling og ikke virke diskriminerende. Det kan innregnes faktorer for å gjennomføre prisutjevning på landsbasis, eller for å sikre utvikling og drift av samfunnsnyttige tjenester. Statens teleforvaltning er delegert myndighet til å føre tilsyn med at teleoperatørene og tjenesteleverandørene overholder bl.a. disse bestemmelsene. Det er imidlertid viktig å understreke at det er kontroll av selve prisnivået dvs. graden av kostnadsorientering som faller under STFs tilsynsmyndighet.

Komiteens merknader

       Komiteen vil understreke at den teknologiske utviklingen bidrar til å gjøre kostnadene og dermed prisene mindre avhengig av avstand. Dette muliggjør at utviklingen av nye teletjenester også kommer sysselsettingen i distriktene til gode.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti kan ikke støtte Telenors planer om at etableringer/sentralisering av virksomheten i framtida konsentreres til større regionale sentra.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til målsettingen om å redusere avstandsulempene ved ny teknologi, og ser positivt på den betydelige reduksjon av fjerntaksten som er gjennomført de siste år. Det vil være et framskritt dersom fjerntakst fjernes over tid, og at vi bare får to takstgrupper; lokaltakst og nærtakst.

       Disse medlemmer vil be eieren vurdere dette i samarbeid med Telenor.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Telenor opplyser at den samlede provenyeffekten av takstlettelsene på enerettsområdet i 1995-96 utgjør omlag 1.400 mill. kroner. Videre opplyser departementet i svar på spørsmål fra komiteen at bortfall av fjerntakst er beregnet til et inntektstap for Telenor på 500 mill. kroner i året.

       Disse medlemmer viser til at den teknologiske utvikling vil føre til at det i framtida vil være unaturlig med flere takstgrupper innen for taletelefoni.

       Disse medlemmer vil i denne omgang fremme forslag om at fjerntakst bortfaller fra 1. januar 1997.

       Disse medlemmer har som mål at vi i framtida skal ha kun én takstgruppe for taletelefoni i Norge. Disse medlemmer forutsetter at bortfall av fjerntakst ikke fører til prisøkninger for de gjenstående to takstgruppene. Det forutsettes at bortfall av fjerntakst finansieres innenfor de generelle tekstlettelser i Telenor.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for at fjerntakst på taletelefoni bortfaller fra 1. januar 1997 og at dette finansieres innenfor de generelle takstlettelser i Telenor. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at teknologiutviklingen sannsynligvis vil redusere avstandskostnadene knyttet til taletelefoni.

       Disse medlemmer mener en slik endring i kostnadsbildet bør avspeile seg i den fremtidige prisstrukturen.

       Disse medlemmer vil imidlertid sterkt advare mot tiltak som skaper ubalanse i prisstrukturen, bl.a. ved å innføre et subsidieelement som gir forbrukerne i lokal- og nærtakstområdet unødvendig høye takster.

       Disse medlemmer vil peke på at en slik prisstruktur også vil svekke Telenors konkurranseevne og dermed true norske arbeidsplasser.

       Disse medlemmer har merket seg at prisnivået på teletjenester i Norge er i perioden 1989-95 redusert med om lag 45 % målt i faste priser. Disse medlemmer synes dette er gledelig, men ikke imponerende. Disse medlemmer vil imidlertid peke på at Telenors fortsatte monopolsituasjon gjør at prisnivået fortsatt er altfor høyt, både hva angår telefoni og leide linjer.

       Deregulering av markedet vil etter disse medlemmers mening bidra til markert prisnedgang på teletjenester. Dette vil komme kundene tilgode, både privat- og bedriftskundemarkedet.

       Komiteens medlem frå Kristeleg Folkeparti meiner at ved eventuelle nye takstreduksjonar i 1997 må det prioriterast å redusere fjerntakst og helst fjerne den heilt.

       Denne medlemen foreslår:

       « Stortinget ber Regjeringa medverke til at eventuelle nye takstreduksjonar i 1997 kan føre til at fjerntaksten blir redusert og primært tatt heilt bort. »

       Komiteen har merket seg at Telenor ønsker å være engasjert i alle ledd i verdikjeden, fra å tilby overføringskapasitet til å levere IT-utstyr og informasjonstjenester til sluttbrukermarkedet. Dette er i tråd med den internasjonale utviklingen innen telesektoren, og den mulighet Telenors konkurrenter i dag har.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, ser positivt på Telenors internasjonale engasjement og anser dette som en betydelig styrke for Telenors muligheter til å oppnå de grunnleggende nasjonale telepolitiske mål.

       Et annet flertall, komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, stiller seg i utgangspunktet positiv til at Telenor engasjerer seg internasjonalt, men er samtidig bekymret for at den internasjonale satsingen vil bli finansiert delvis ved å beholde et høyere prisnivå på teletjenester i Norge og delvis ved å forvente ny statlig kapitaltilførsel. Telenors norske kunder og det norske næringsliv vil på denne måte bli økonomisk skadelidende til fordel for Telenors internasjonale kunder. Departementet bes komme tilbake med en redegjørelse for hvordan Telenor vil finansiere sin internasjonale ekspansjon samtidig som prisene i Norge vil reduseres i takt med de muligheter og utfordringer ny teknologi og økt konkurranse vil gi.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet forutsetter at Telenors internasjonale engasjement ikke må være til hinder eller gå ut over målsettingen Stortinget har lagt til grunn for teletjenester om likeverdig tilbud og lik pris i hele landet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på at Telenor ikke skal ha eierposisjoner i virksomhet som leverer tele- og datautstyr til bedriften. Ei heller skal Telenor ha eierposisjoner i selskaper som driver programvirksomhet. Disse medlemmer har merket seg at departementet mener Telenors strategiske forretningsvirksomhet fortsatt skal være heleid statsaksjeselskap. Disse medlemmer er uenig i dette, og viser til forslag om å selge ut aksjer i Telenor AS , jf. disse medlemmers merknader i pkt. 6.

       Disse medlemmer har merket seg at Telenor fremdeles er statens viktigste instrument for å sikre alle husstander og bedrifter over hele landet grunnleggende teletjenester av høy kvalitet. Disse medlemmer mener at slike samfunnsmål også i fremtiden må sikres, og at i et fullt deregulert marked kan dette oppfylles ved at slike krav knyttes til konsesjoner.

       Disse medlemmer ser med skepsis på den betydelige oppkjøpsvirksomhet som foretas i regi av Telenor i Norge. Oppkjøpene bærer preg av et ønske om å beskytte seg mot økt konkurranse ved å høyne etableringshindre for nye konkurrenter i telekommunikasjonsrelaterte industrier. Videre er disse medlemmer redd for at Telenor ved å gå inn på nye områder, vil neglisjere sine kjerneområder og ikke i nødvendig grad bidra til den effektivisering som der må finne sted. Det er også bekymringsfullt at Telenor gis anledning til å utvide sin virksomhet i konkurranseutsatt industri så lenge bedrifter i de utsatte sektorer ikke gis anledning til å konkurrere innenfor Telenors kjernevirksomhet. Dette vil kunne føre til en uheldig konkurransevridning.

       Disse medlemmer har merket seg at Telenor peker på at kapitalbehovet vil være stort i årene framover og større enn den egengenererte kontantstrøm i perioden og at departementet vil komme tilbake med spørsmålet om kapitalutvidelse.

       Disse medlemmer vil ellers vise til at det ikke vil være naturlig at staten dekker Telenors betydelige fremtidige kapitalbehov gjennom milliardoverføringer over statsbudsjettet. Det er altså ikke bare hensynet til Telenor og norske kunder som tilsier en forsiktig reduksjon av det statlige eierskap. Statens behov for å konsentrere sin innsats om kjerneoppgaver som helse og utdanning tilsier også at offentlige milliarduttellinger til utvidelse av Telenors aksjekapital vanskelig vil kunne prioriteres.

       Disse medlemmer vil vise til at Telenors evne til å knytte internasjonale allianser vil ha stor betydning for selskapets utviklingsmuligheter i fremtiden. Utnyttelse av de store verdiene som samfunnet gjennom årene har tilført det som i dag er Telenor, forutsetter at selskapet gjøres så attraktivt som mulig overfor mulige samarbeidspartnere. Denne betraktningen tilsier at minst 10 - 20 pst av aksjene i Telenor selges til private investorer. En slik forsiktig reduksjon av statens eierandel vil ikke rokke ved statens kontroll over selskapet, men den vil være stor nok til å styrke tilliten hos mulige samarbeidspartnere, og dermed øke både tilliten til Telenor generelt samtidig som verdivurderingen av Telenor vil stige. Økonomiske hensyn utover dette taler for at regjeringen bør ha en fullmakt til å selge inntil 1/3 av aksjene i Telenor.

       Disse medlemmer viser for øvrig til merknad om salg av aksjer i Telenor AS, jf. pkt. 6.