Overgang til statsaksjeselskap

       Eierstyringen av Telenor AS er basert på aksjeloven, selskapets vedtekter og bestemmelser inntatt i stiftelsesdokument.

       Etter vedtektenes § 10 skal styret for Telenor AS forelegge for generalforsamlingen alle saker som antas å være av vesentlig, prinsipiell, politisk eller samfunnsmessig betydning.

       Det etablerte styringsopplegget overfor Telenor AS gir mulighet til å utøve sterk samfunnsmessig styring av virksomheten.

       Prinsipielt kan generalforsamlingen gripe inn i enhver sak som den finner har vesentlig betydning. Hyppig og detaljorientert inngripen fra eierens side vil imidlertid bryte med formålet og grunnlaget for selskapsdannelsen og med de spilleregler som må gjelde i forholdet mellom selskap og eier.

       Ved omdannelsen til statsaksjeselskap, har en markert formelt og reelt at styret for selskapet skal ha det fulle ansvaret for virksomhetens forretningsdrift, mens eierens oppgave er å ta stilling til overordnede mål og rammer for virksomheten. Dette omfatter etablering av en langsiktig avkastnings- og utbyttepolitikk, strategiske vurderinger knyttet til selskapets videre utvikling og særskilt resultatstyring på de samfunnspålagte oppgaveområdene. Departementet peker i denne sammenheng på at Telenor fremdeles er statens viktigste instrument for å sikre alle husstander og bedrifter over hele landet grunnleggende teletjenester til lave priser og av høy kvalitet.

       Telenor må utvikle prisene mot en større grad av kostnadsorientering. Dersom dette fører til urimelige regionale forskjeller, må det gjennomføres kompenserende tiltak.

       Det er departementets oppfatning at selskapet bør stå mest mulig fritt ved valg av virkemidler for å oppnå eierens mål. Dette innebærer bl.a. at bedriften må ha vide fullmakter mht. organisering og bemanning av virksomheten. En slik handlefrihet er nødvendig for å sikre en formålseffektiv samfunnsmessig styring i en situasjon der virksomheten i stor grad blir påvirket av og aktivt må forholde seg til eksterne krefter som teknologi- og markedsutviklingen.

Telenors organisasjons- og styringsmodell

       Det kan vises til nærmere beskrivelser i kap. 3.2 og 3.3 i meldingen.

Telenors bemanningsutvikling 1992-95

       I St.meld. nr. 67 (1991-1992) Om omorganiseringen av Televerket ble det utformet en del retningslinjer for regional og lokal bemanningsfordeling og lokalisering.

       Til tross for en stor nedbemanning innenfor basisvirksomheten har Telenorkonsernet i dag, inkl. Telenor Nye Muligheter, 500 flere ansatte enn Televerket med datterselskap hadde ved utgangen av 1992.

       Den nedbemanning som er gjennomført innenfor basisvirksomheten til nå har skjedd på grunnlag av fullmakter gitt til forvaltningsbedriften Televerket. I tiden framover vil det være behov for å gjennomføre ytterligere bemanningsreduksjoner innenfor denne delen av virksomheten. Departementet vil i denne forbindelse understreke at disse bemanningsreduksjonene ville måtte gjennomføres uansett tilknytningsformen til staten.

       I Telenors strategiplan for Telenors Nye Muligheter (TNM) legges det til grunn at TNM håndterer overtalligheten som hittil i 1995 og 1996, for deretter å bygges ned mot en endelig avvikling i 1997.

Telenors økonomi

       Telenorkonsernet har i dagens utgangsposisjon en god økonomi både med hensyn til drift og finansiering. For 1995 var det budsjettert med en vekst i omsetningen til om lag 20 mrd. kroner. Resultatutviklingen i 1995 er likevel svakere enn budsjettert.

       Nedgangen i resultatet påvirkes sterkt av utgiftene til provisjon og andre markedsaktiviteter på mobilområdet og av gjennomsnittlige prisreduksjoner på i overkant av 8 %.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til at TNM forventes nedlagt i løpet av 1997. Flertallet forutsetter at overtallighet etter dette håndteres av den enkelte enhet i Telenor, og/eller i Telenor som et felles arbeidsmarked. Den trygghet TNM har gitt i Telenors omstillingsprosess er det viktig å beholde også etter at TNM eventuelt er avviklet.

       Flertallet vil også vise til overenskomstbestemmelser om ansattes kompetanseutvikling, og understreker betydningen av dette.

       Flertallet vil generelt uttrykke bekymring over lederlønnsutviklingen i samfunnet.

       Flertallet ser at Telenor AS har behov for å beholde og trekke til seg dyktige ledere, og at bedriften må konkurrere om disse. Det er likevel viktig at Telenor som statseid selskap og som dominerende bedrift på sitt område, er seg bevisst det ansvar bedriften har til å medvirke til moderat lederlønnsutvikling.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det hele tiden har vært en forutsetning at TNM skulle være midlertidig og imøteser at ordningen nå avvikles.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at Televerket/Telenor AS til tross for klare retningslinjer om ikke å overføre personell til TNM før arbeidsoppgavene opphørte, har ført en personalpolitikk hvor de har overført for mye personell til TNM og har brukt innleie, overtid osv. for å dekke opp underbemanning.

       Dette medlem vil også peke på at Telenor har hatt en uryddig personalpolitikk, hvor bl.a. bruk av gratisarbeid har inngått med stryking av fleksitimer, feriedager m.v.

       Dette medlem viser til at Telenor har satt ut en rekke tjenester som vakttjeneste, renhold, kantine, transport m.m. Dette medlem finner ikke at dette er en god personellbehandling, og er også i sterk tvil om dette er god investering sett over tid. Dette medlem mener at eieren bør delta i slike avgjørelser.