Tolv av klagene er fra tidligere lobotomerte. I St.prp. nr. 44 (1994-1995) er det gjort nærmere rede for de retningslinjer som har vært fulgt med vurdering av erstatning til lobotomerte. De veiledende kriterier som har vært lagt til grunn refererer seg til uvanlige diagnoser, kort observasjonstid og ung alder. Kriteriene har fått noe ulik utforming avhengig av i hvilken tidsperiode inngrepet ble foretatt. I tillegg er det foretatt spesielle rimelighetsvurderinger bl.a. på bakgrunn av inngrepets faktiske konsekvenser.

Komiteens merknader

       Tolv av ankesakene er fra mennesker som har blitt lobotomerte. Komiteen finner det nødvendig å vise til at den allerede under behandlingen av St.prp. nr. 44 (1994-1995) i Innst.S.nr.205 (1994-1995) den 8. juni 1995 ba om at Regjeringen satte ned et utvalg som skulle vurdere om det i tillegg til billighetserstatningsordningen er berettiget med generelle støtteordninger for alle som har blitt utsatt for lobotomi. Komiteen gjentok i Innst.S.nr.17 (1995-1996) henstillingen til Regjeringen om å nedsette et slikt utvalg.

       Komiteen understreker at da St.prp. nr. 28 ble lagt fram, var et slikt utvalg ennå ikke satt ned. Dette finner komiteen kritikkverdig, og komiteen kan ikke se at det skal være noen grunn til at det skal ta så lang tid å sette ned et slikt utvalg. Komiteen viser til at Regjeringen den 12. februar d.å. nedsatte et utvalg som nevnt, og at utvalget vil legge fram et resultat i løpet av våren 1996.

       Billighetserstatning er bare tilkjent de søkere som har kommet spesielt uheldig ut i forhold til andre som har blitt lobotomert. Komiteen har både i Innst.S.nr.205 og i den senere Innst.S.nr.17 (St.prp. nr. 74) vist til at lobotomi var en kontroversiell metode og at behandlingsmåten i dag framstår som feil og brutal. Komiteen vil videre peke på at denne pasientgruppen ikke hadde mulighet til å gi et informert samtykke til behandlingsmåten, og at det heller ikke ble lagt vekt på å innhente slikt samtykke fra pårørende. Komiteen mener at utvalget bør vurdere om dette kan gi grunnlag for støtteordninger og tiltak utover det billighetserstatningsordningen er ment å dekke, og se på om et naturlig tiltak kan være å gi en generell grunnerstatning til alle som ble lobotomert. Billighetserstatning etter dagens kriterier vil i så fall komme som et tillegg til en slik grunnerstatning.

       Komiteen forutsetter at saken blir fremmet for Stortinget i løpet av vårsesjonen - 96.

Sak nr. 2

       NN, født 1917, lobotomert i 1952. Helsetilsynet har lagt til grunn at søker var alvorlig sinnslidende. Observasjonstiden var ett år og ti måneder og alternativ behandling ble forsøkt, men hadde ikke varig virkning. Alderen ved inngrepet var 35 år. Søkeren har ikke fått uvanlig store skader etter inngrepet. Helsetilsynet fant at vilkårene for billighetserstatning ikke var oppfylt og Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til dette. Erstatning ble således ikke tilkjent.

       Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet uttaler at det ikke kommer frem nye opplysninger i klagen, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke blir tatt til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 3

       NN, født 1928, lobotomert i 1953. Helsetilsynet har lagt til grunn at søkeren var alvorlig sinnslidende. Hun var til observasjon i nesten 6 år før inngrepet og alternativ behandling ble forsøkt uten vesentlig virkning. Alderen ved inngrepet var 25 år. Søkeren har ikke fått uvanlig store skader etter inngrepet. Helsetilsynet fant at vilkårene for å yte billighetserstatning ikke var oppfylt og Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen. Billighetserstatning ble således ikke tilkjent.

       Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 4

       NN, født 1922, lobotomert i 1949 og 1950. Helsetilsynet har lagt til grunn at søkeren var alvorlig sinnslidende. Observasjonstiden var 6 år, og alternativ behandling var forsøkt uten virkning. Alderen ved inngrepene var 27 og 28 år. Søkeren har ikke fått helt spesielle skader som følge av inngrepet. Helsetilsynet fant at vilkårene for å yte billighetserstatning ikke var oppfylt og Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen. Billighetserstatning ble således ikke tilkjent.

       Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet uttaler bl.a. at klagen ikke inneholder nye opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 5

       NN, født 1919, lobotomert i 1954. Helsetilsynet har lagt til grunn at søkeren var alvorlig sinnslidende før inngrepet. Observasjonstiden var til sammen ett år og seks måneder og alternativ behandling ble forsøkt uten virkning. Alderen ved inngrepet var 35 år og det er ikke dokumentert spesielle skader som følge av inngrepet. Helsetilsynet fant at vilkårene for billighetserstatning ikke forelå. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet uttaler bl.a. at klagen ikke inneholder nye opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 6

       NN, født 1913, lobotomert i 1951. Helsetilsynet har lagt til grunn at søker var alvorlig sinnslidende. Observasjonstiden var ca 10 måneder og alternativ behandling var forsøkt uten vesentlig virkning. Alderen ved inngrepet var 38 år, og søker har ikke fått uvanlig store skader. Helsetilsynet viste bl.a. til at observasjonstiden før inngrepet var kort og foreslo billighetserstatning innvilget med kr 75.000. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og erstatning ble tilkjent med kr 75.000.

       Søkeren har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet uttaler at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 7

       NN, født 1928, lobotomert i 1955. Helsetilsynet la til grunn at søkeren hadde vært alvorlig sinnslidende. Observasjonstiden før inngrepet var 5 1/2 måned. Alternativ behandling ble forsøkt uten virkning. Alderen ved inngrepet var 27 år og det er ikke dokumentert uvanlig store skader etter inngrepet. Helsetilsynet fant at vilkårene for å yte billighetserstatning forelå, og foreslo erstatningen satt til kr 75.000. Justisdepartementet sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, mens Billighetserstatningsutvalget tilkjente erstatning med kr 90.000.

       Søkeren har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet uttaler bl.a. at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 8

       NN, født 1926, lobotomert i 1953. Helsetilsynet har lagt til grunn at søkeren var alvorlig sinnslidende. Observasjonstiden før inngrepet var til sammen 10 uker. Alternativ behandling ble forsøkt uten vesentlig virkning. Alderen ved inngrepet var 27 år og det er ikke dokumentert at søker har fått helt spesielle skader som følge av inngrepet. Helsetilsynet fant at vilkårene for å yte billighetserstatning forelå og anbefalte erstatningen satt til kr 75.000. Justisdepartementet sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, mens Billighetserstatningsutvalget innvilget billighetserstatning med kr 90.000.

       Søkeren har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet uttaler at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 9

       NN, født 1926, lobotomert i 1949. Helsetilsynet la til grunn at det kunne reises tvil om søkeren var alvorlig sinnslidende. Observasjonstiden var 10 måneder og alternativ behandling ble forsøkt uten vesentlig virkning. Alderen ved inngrepet var 23 år. Det er ikke dokumentert uvanlig store skader etter inngrepet. Helsetilsynet fant at vilkårene for å yte billighetserstatning var oppfylt og anbefalte erstatning innvilget med kr 100.000. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og erstatning ble innvilget med kr 100.000.

       Søkeren har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet uttaler at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 10

       NN, født 1921, lobotomert i 1956. Helsetilsynet la til grunn at det kunne reises tvil om søkeren var alvorlig sinnslidende. Observasjonstiden før inngrepet var 2 år og 7 måneder. Det ble stilt spørsmål ved hvorfor antipsykotisk medisin ikke hadde vært forsøkt. Alderen ved inngrepet var 35 år og det er ikke dokumentert uvanlig store skader etter inngrepet. Helsetilsynet fant at vilkårene for å yte billighetserstatning var oppfylt og anbefalte erstatning innvilget med kr 90.000. Justisdepartementet sluttet seg til denne vurderingen, mens Billighetserstatningsutvalget tilkjente billighetserstatning med kr 100.000.

       Søkeren har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet uttaler at klagen ikke inneholder nye opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 11

       NN, født 1925, lobotomert i 1952. Helsetilsynet la til grunn at søkeren hadde vært alvorlig sinnslidende, selv om han bare var syk i 6 måneder før innleggelsen. Observasjonstiden før inngrepet var 9 måneder. Alternativ behandling ble forsøkt uten virkning. Alderen ved inngrepet var 27 år, og det er ikke dokumentert uvanlig store skader etter inngrepet. Helsetilsynet fant at vilkårene for å yte billighetserstatning var oppfylt og foreslo erstatning innvilget med kr 100.000. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og erstatning ble tilkjent med kr 100.000.

       Søkeren har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet uttaler at klagen ikke inneholder nye opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 12

       NN, født 1932, lobotomert i 1951. Helstilsynet la til grunn at søkeren var alvorlig sinnslidende. Observasjonstiden var 15 måneder og alternativ behandling ble forsøkt uten vesentlig virkning. Alderen ved inngrepet var 18 år. Det er ikke dokumentert uvanlig store skader som følge av inngrepet. Helsetilsynet fant at vilkårene for å yte billighetserstatning forelå, og foreslo erstatningen satt til kr 100.000. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og erstatning ble tilkjent med kr 100.000.

       Søkeren har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet uttaler at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 13

       NN, født 1935, lobotomert i 1954. Helsetilsynet la til grunn at søker var alvorlig sinnslidende, men at det var tvil om hvor syk han var. Observasjonstiden på sykehus var til sammen knapt ett år, og alternativ behandling var forsøkt uten vesentlig virkning. Alderen ved inngrepet var 19 år. Det er ikke dokumentert uvanlig store skader som følge av inngrepet. Helsetilsynet fant at vilkårene for å yte billighetserstatning forelå, og anbefalte erstatning innvilget med kr 100.000. Justisdepartementet anbefalte at erstatningen ble satt til kr 110.000, mens Billighetserstatningsutvalget tilkjente erstatning med kr 125.000.

       Søkeren har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet uttaler at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 14

       NN, født 1945, har søkt om billighetserstatning fordi han etter en halsoperasjon for ondartede svulster i 1984 fikk sterke smerter og nedsatt muskelfunksjon. Helsetilsynet uttalte bl.a. at søker ikke hadde kommet spesielt uheldig ut av operasjonen, og anbefalte ikke billighetserstatning. Tilsynet la til grunn at skaden var en påregnelig følge av inngrepet. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 15

       NN, født 1935, har søkt om billighetserstatning for plager etter at hun i 1972 falt og fikk en skade i venstre skulder. Søker hevder at skaden ble diagnostisert og operert for sent. Helsetilsynet uttalte bl.a. at spesialbilde av skulderen kanskje burde vært tatt tidligere, og mente søkeren var kommet spesielt uheldig ut. Det ble på den annen side fremhevet at diagnosen ikke var enkel å stille ved vanlig røntgen, og at søkerens alkoholisme kunne ha vært medvirkende til å tilsløre problemet i skulderen. Tilsynet anbefalte billighetserstatning med kr 20.000. Justisdepartementet sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, mens Billighetserstatningsutvalget viste til de tvilsmomenter Helsetilsynet hadde påpekt, og tilkjente ikke vederlag.

       Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet uttaler at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og opprettholder sin tidligere tilråding. Justisdepartementet finner ikke at det kommer fram nye opplysninger i klagen som gir grunn til å omgjøre utvalgets avgjørelse.

       Komiteen anbefaler at anken tas til følge, og at det innvilges en erstatning på kr 20.000.

Sak nr. 16

       NN, født 1925, har søkt om billighetserstatning fordi han i 1986 fikk utført en hjerteoperasjon i Sveits som han ikke har fått dekket av folketrygden. Helsetilsynet uttalte bl.a. at søker ikke hadde stått på venteliste for operasjon her i landet, og at det hadde vært adekvat å fortsette med medikamentell behandling. Billighetserstatning burde ikke komme inn der erstatning fra andre etater er blitt nektet. Helsetilsynet anbefalte etter dette ikke billighetserstatning innvilget. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til dette synet, og erstatning ble ikke tilkjent.

       Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet uttaler at klagen ikke inneholder nye opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 17

       NN, født 1975, har søkt om billighetserstatning fordi hans kronisk revmatiske sykdom ikke ble diagnostisert tidligere. Helsetilsynet uttalte bl.a. at søkeren hadde blitt adekvat fulgt opp for sine plager, og at han ikke hadde kommet spesielt uheldig ut av behandlingssituasjonen. Helsetilsynet anbefalte ikke billighetserstatning innvilget. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og erstatning ble ikke tilkjent.

       Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet uttaler at klagen ikke inneholder nye adekvate medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 18

       NN, født 1934, har søkt om billighetserstatning for komplikasjoner etter et lårhalsbrudd i 1967. Søkeren fikk i 1990 operert inn en protese i høyre hofteledd og mener helsetjenesten kan klandres for at hun ikke ble operert tidligere. Helsetilsynet uttalte bl.a. at søkeren ikke hadde kommet spesielt uheldig ut av behandlingssituasjonen og at hun hadde fått adekvat og forsvarlig behandling. Tilsynet fant ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og erstatning ble ikke tilkjent.

       Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 19

       NN, født 1944, har søkt om billighetserstatning fordi han ble påført en løsemiddelskade da han dro til sjøs som 16-åring. Han mener han har fått mangelfull og uheldig behandling for problemene. Helsetilsynet uttalte bl.a. at det ikke var noe som tydet på at søkeren var feilbehandlet eller manglet oppfølging, og anbefalte ikke billighetserstatning innvilget. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og erstatning ble ikke tilkjent.

       Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet uttaler bl.a. at det ikke fremkommer noen ny dokumentasjon i klagen, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 20

       NN, født 1972, har søkt om billighetserstatning som følge av en øyeoperasjon høsten 1987. Det var mistanke om svulst på synsnerven, mens man i ettertid har funnet at det trolig bare var en betennelse. Søkeren anfører at han etter operasjonen har fått en varig svekking av synsfunksjonen og store smerter. Helsetilsynet uttalte bl.a. at det forelå sterke holdepunkter for en ondartet svulst, og at sykehuset ikke hadde gjort mangelfulle undersøkelser. Tilsynet mente søkeren ikke hadde kommet spesielt uheldig ut av behandlingssituasjonen, og anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet sluttet seg til denne vurderingen, mens Billighetserstatningsutvalgets mindretall gikk inn for å tilkjenne en erstatning på kr 50.000. Flertallet sluttet seg til departementets og Helsetilsynets vurdering, og erstatning ble derfor ikke tilkjent.

       Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet uttaler at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 21

       NN, født 1917, har søkt om billighetserstatning pga. feilbehandling av brudd i høyre skulderledd etter et fall. Norsk Pasientskadeerstatning har tidligere vurdert saken, men har ikke funnet grunnlag for erstatning idet man mener det er skaden, og ikke behandlingen, som er årsaken til plagene. Helsetilsynet viste til Norsk Pasientskadeerstatnings uttalelse, og anbefalte ikke erstatning innvilget. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og erstatning ble ikke tilkjent.

       Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet opprettholder sin tidligere tilråding, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 22

       NN, født 1934, har søkt om billighetserstatning fordi hun mener sykehuset utviste uaktsomhet da mannen hennes tok livet sitt mens han var innlagt på psykiatrisk sykehus. Helsetilsynet uttalte bl.a. at man ikke kunne legge til grunn at sykehuset hadde utvist uaktsomhet, og fant ikke grunn til å anbefale billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og erstatning ble ikke tilkjent.

       Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 23

       NN, født 1940, har søkt om billighetserstatning pga. feilbehandling da hun fikk fjernet noen føflekker på ryggen og brystet. Hun fikk dype skjemmende arr og store nervesmerter etter inngrepet. Norsk Pasientskadeerstatning har tidligere avslått søknad om erstatning fordi hun ikke har hatt tilstrekkelig økonomisk tap eller en medisinsk invaliditet på 15 % eller mer. Helsetilsynet uttalte at søker hadde fått adekvat behandling og at det ikke var begått direkte feil ved behandlingen. Komplikasjonene ble sett på som påregnelige, og Helsetilsynet anbefalte ikke billighetserstatning innvilget. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og erstatning ble ikke tilkjent.

       Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet uttaler at klagen ikke inneholder nye opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 24

       NN, født 1917, har søkt om billighetserstatning for tvangsinnlegging og feilmedisinering. Søkeren har fått diagnosen schizofreni og har blitt behandlet med høye doser Mellerin, noe som førte til en rekke knokkelbrudd. Helsetilsynet uttalte bl.a. at søker hadde et uklart psykotisk sykdomsbilde da hun ble innlagt, men at diagnosen schizofreni senere har vist seg å være feil. De problemer søkeren hadde i tiden 1966-71 kunne sannsynligvis tilskrives feilmedisineringen, men det var vanskelig å si om det var sammenheng mellom feildoseringen og benskjørheten. Søker hadde kommet spesielt uheldig ut av behandlingssituasjonen, og Helsetilsynet anbefalte billighetserstatning innvilget med kr 50.000. Justisdepartementet anbefalte erstatningen satt til kr 60.000. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til dette, og erstatning ble tilkjent med kr 60.000.

       Søkeren har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet uttaler at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 25

       NN og MN, født 1958 og 1956, har søkt om billighetserstatning på bakgrunn av at de er av omstreiferslekt og som barn ble plassert i fosterhjem. Fostermoren mishandlet de to fysisk og psykisk. Søknaden fra NN er også grunngitt med at hun i en periode ble utsatt for seksuelle overgrep fra fosterfaren. Barne- og familiedepartementet uttalte at barnevernet burde ha vurdert omplassering, og anbefalte erstatning med kr 150.000 for NN og kr 125.000 for MN. Helsetilsynet la til grunn at faren for mishandling ikke hadde blitt vurdert tilstrekkelig grundig, og at søkerne hadde kommet spesielt uheldig ut av sitt møte med helsevesenet. Helsetilsynet gikk inn for billighetserstatning med kr 50.000 til hver. Justisdepartementet anbefalte erstatning med kr 150.000 til NN og kr 100.000 til MN. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen og tilkjente erstatning med kr 150.000 til NN og kr 100.000 til MN.

       Søkerne har klaget over erstatningsbeløpenes størrelse. Barne- og familiedepartementet og Helsetilsynet anbefaler at klagen ikke tas til følge. Justisdepartementet bemerker at man ikke kan trekke inn nye forhold i klageomgangen, og at MNs problemer på spesialskole derfor ikke har vært vurdert. Departementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 26

       NN, født 1942, har søkt om billighetserstatning fordi hun og ektefellen skal ha blitt påført tap som følge av feil fra et forbrukerkontor og fra rettsvesenet. Forbrukerkontoret skal ha gitt gale opplysninger om lov om foreldelse, og ektefellene tapte en rettssak da kravet var foreldet. Barne- og familiedepartementet viste bl.a. til at Sivilombudsmannen ikke hadde funnet at det har vært gitt ukorrekte opplysninger om foreldelsesloven, og anbefalte ikke billighetserstatning innvilget. Justisdepartementet sluttet seg til denne vurderingen og fant heller ikke grunnlag for å innvilge billighetserstatning ut fra anførte feil fra rettsvesenets side. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Justisdepartementets vurdering og tilkjente ikke erstatning.

       Søkeren har påklaget avslaget. Barne- og familiedepartementet kan ikke se at klagen inneholder nye viktige opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 27

       NN, født 1931, har søkt om billighetserstatning for mangelfull skolegang under krigen og fordi hun ble behandlet dårlig under opphold ved Å skole. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttalte bl.a. at man tidligere hadde anbefalt avslag på en lang rekke søknader fra personer som fikk et dårlig skoletilbud under krigen. Det var ikke lagt fram opplysninger i denne saken som ga grunn til unntak fra tidligere praksis. Departementet fant ikke å kunne legge til grunn at søker hadde vært utsatt for direkte overgrep fra skolen, og anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og erstatning ble ikke tilkjent.

       Søkeren har påklaget avslaget. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet fastholder sin tidligere tilråding, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 28

       NN, født 1932, har søkt om billighetserstatning pga. mangelfull skolegang. Han begynte på internatskole i 1939/40, men skolen ble tatt over av tyskerne under krigen. Søker hevder han ble mishandlet og aldri lærte å lese og skrive tilfredsstillende. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viser til at man tidligere har anbefalt avslag på en lang rekke søknader om erstatning fra personer som fikk mangelfullt skoletilbud under krigen. Det var ikke opplysninger i saken som ga grunnlag for unntak fra denne praksis, og departementet anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og erstatning ble ikke tilkjent.

       Søker har påklaget avslaget. Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet viser til at det ikke er kommet fram nye opplysninger i klagen, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 29

       NN, født 1964, har søkt om billighetserstatning fordi et brev fra søkeren ikke kom fram til rette adressat. Adressaten hadde fått ny adresse, og Postverket sendte brevet tilbake til søker. Søkeren vil ha dekket utgifter til kjøp av nytt brevark, konvolutt og frimerke. Det kreves videre erstattet tapte renteinntekter på et bankinnskudd for perioden januar-august 1991. Samferdselsdepartementet uttalte bl.a. at det ikke var grunnlag for å reise kritikk mot Postverket, og anbefalte ikke billighetserstatning innvilget. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttalte at det ikke forelå grunnlag for å yte billighetserstatning på bakgrunn av tapte renteinntekter i tilknytning til et lån i Lånekassen. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til disse vurderingene, og erstatning ble ikke tilkjent.

       Søkeren har påklaget avslaget. Samferdselsdepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler at det ikke er kommet fram nye opplysninger i saken, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 30

       NN, født 1937, har søkt staten om billighetserstatning for økonomiske problemer etter et arbeidsuhell i 1984. Sosialkontoret anbefalte ham å selge huset og kjøpe en leilighet. Han skulle da få hjelp til husleien. Etter å ha fått bistand bare noen måneder, måtte han selge leiligheten også. Han satt igjen med en gjeld på nesten 100.000 kroner. Sosialdepartementet uttalte bl.a. at søker ikke hadde vært utsatt for kritikkverdig behandling. Departementet fant ikke grunnlag for å tilkjenne billighetserstatning. Justisdepartementet viste til at ordningen med billighetserstatning ikke var ment å være tillegg til trygd eller sosiale stønader. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til disse vurderingene, og erstatning ble ikke tilkjent.

       Søkeren har påklaget avslaget. Sosialdepartementet uttaler at det ikke foreligger nye opplysninger av betydning i saken, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 31

       NN har søkt om billighetserstatning fordi hun i 1989 mistet sin 22-årige sønn i en trafikkulykke. Familien har hatt et stort økonomisk tap fordi de hadde kausjonert for boliggjelden til avdøde. Søker klandrer det offentlige for manglende etterforskning og for at det ikke er reist straffesak mot bilføreren. Justisdepartementet uttalte at henleggelsen av saken var stadfestet av Riksadvokaten, og kunne ikke se at det offentlige kunne klandres. Søker hadde ikke kommet spesielt uheldig ut i forhold til andre det var naturlig å sammenligne med, og departementet fant ikke grunn til å tilkjenne billighetserstatning. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og erstatning ble ikke tilkjent.

       Søkeren har påklaget avslaget. Departementet uttaler bl.a. at det ikke er lagt fram nye opplysninger i klagen, og anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 32

       NN, født 1955, har søkt om billighetserstatning fordi hun to ganger har blitt utsatt for seksuelle overgrep fra sin far. Justisdepartementet uttalte bl.a. at overgrep hadde funnet sted, men at de var av en slik karakter at det ikke var rimelig å tilkjenne billighetserstatning. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og erstatning ble ikke tilkjent.

       Søkeren har påklaget avslaget. Justisdepartementet uttaler at det ikke fremkommer nye opplysninger i klagen, og anbefaler at den ikke tas til følge.

       Etter en helhetsvurdering, hvor komiteen legger vekt på den spesielle situasjonen søker var i i forhold til sin far, og de konsekvenser overgrepene har hatt for henne, anbefaler komiteen at klagen tas til følge, og at det innvilges en erstatning på kr 50.000.

Sak nr. 33

       NN, født 1973, har søkt om billighetserstatning fordi hennes far ble drept i 1973. Fra dommen over de som utførte drapet fremgår det at aksjonen må ses som utslag av en krigføring mellom fremmede makter. Justisdepartementet uttalte bl.a. at drapet skjedde ved en feil og under spesielle forhold. Fokuseringen i media har også vært belastende. Departementet anbefalte etter dette billighetserstatning innvilget med kr 100.000. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble innvilget med kr 100.000.

       Søkeren har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Justisdepartementet uttaler bl.a. at det ikke fremkommer momenter i klagen som gir grunnlag for å endre avgjørelsen, og peker på at vurderingen av hvor høy erstatningen bør være i en sak som denne, i utpreget grad er skjønnsmessig.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 34

       NN, født 1949, har søkt om billighetserstatning fordi hennes ektefelle ble drept i 1973. Det går fram av dommen over de som utførte drapet at aksjonen må ses som utslag av en krigføring mellom fremmede makter. Søkeren var gravid da drapet ble utført. Hun har hatt store påkjenninger og har søkt om halv uførepensjon. Justisdepartementet uttalte bl.a. at man fant det rimelig å anbefale billighetserstatning og ved utmålingen ble det lagt vekt på de helsemessige virkningene for søkeren, som også var blitt forsterket av at media hadde fokusert på hendelsen. Departementet anbefalte billighetserstatning med kr 150.000. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og erstatning ble tilkjent med kr 150.000.

       Søkeren har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Justisdepartementet uttaler bl.a. at det ikke fremkommer nye momenter i klagen som gir grunn til å omgjøre avgjørelsen, og peker på at vurderingen av hvor høyt erstatningsbeløpet bør settes i en sak som denne, i utpreget grad er skjønnsmessig.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.