4. Komiteens merknader
4.1 Televerkets utvikling av personaldatasystem (ORION) og kundereskontrosystem (SIRIUS/K)
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Dagny Gärtner Hovig, Tom Thoresen og Rita Tveiten, fra Senterpartiet, Edvard Grimstad og Marit Tingelstad, fra Høyre, lederen og Jan P. Syse, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjellbjørg Lunde, fra Kristelig Folkeparti, Dag Jostein Fjærvoll, og fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, har merket seg at flere offentlige datasatsingsprosjekt i stor grad har fremstått som problematiske både i forhold til økonomi og fremdrift. Komiteen antar at de offentlige edb-systemene og prosjektene ikke skiller seg vesentlig ut i forhold til datasatsingen i det private markedet, men at dette blir sjelden tema i den offentlige debatten.
Komiteen mener at det hadde vært svært ønskelig med en større samordning av den offentlige datasatsingen, selv om komiteen vet at den enkelte etats- og fagområdes behov for systemer vil variere.
Komiteen har merket seg at Televerket i sin datasatsing både tidsmessig og kostnadsmessig ikke har nådd sine oppsatte mål. Komiteen vil peke på at Riksrevisjonen flere ganger har hatt merknader til Televerkets systemutvikling i antegnelsene til statsregnskapet.
Komiteen registrerer at ordene « egenutvikling » og « undervurdere » er ord som går igjen ved evaluering og prosjektering av system- og datasatsing. Videre ser komiteen det slik at satsing på dette område har et stort omfang av prestisje i seg på tvers av etatsgrenser.
Komiteen slutter seg til den kritikk som ligger i Riksrevisjonens forslag til desisjon « Kan passere ».
4.2 Televerkets Nye Muligheter (TNM) og En undersøkelse om kryssubsidiering av Televerkets konkurranseutsatte virksomhet
Komiteen tar Riksrevisjonens gjennomgang til orientering, og forutsetter at Riksrevisjonen i nødvendig grad følger opp de spørsmålsstillinger som er reist gjennom orienteringen til Stortinget.
Komiteen henviser endelig avklaring i spørsmålet om Statens teleforvaltning og Telenor AS bør legges til to forskjellige departementer til den konsekvensutredning Stortinget bad om ved behandlingen av Ot.prp. nr. 36 (1994-1995) - om lov om telekommunikasjoner - i Innst.O.nr.66 (1994-1995), og som ventes fremlagt i Stortingets vårsesjon.
Komiteen viser for øvrig til debatten om krysssubsidiering basert på Innst.S.nr.4 (1994-1995), og forventer at Stortingets forutsetninger og vedtak blir fulgt opp.
Komiteens medlemmer fra Høyre og medlemmet fra Fremskrittspartiet, har i Innst.S.nr.4 (1994-1995) om Enkelte forhold vedrørende Televerket/TBK. Hovedproblemstilling: forretningsmetoder, kryssubsidiering m.v., tatt opp problemstillingene omkring kryssubsidiering mellom Telenors monopoldel og de konkurranseutsatte delene av Telenors virksomhet. Det er etter disse medlemmers oppfatning av stor viktighet å ha et velfungerende marked for teletjenester hvor aktørene konkurrerer på like fot. Disse medlemmer vil derfor understreke viktigheten av at Telenor ikke misbruker sin dominerende stilling på det norske telemarkedet ved å kryssubsidiere den konkurranseutsatte delen av virksomheten.
Disse medlemmer viser til vedtaket fra Telenors styre av 23. mars 1994 om at styret ikke vil anse et konkurranseprodukt som viser tap etter full historisk kost for å være kryssubsidiert dersom det selges til markedspris i et fungerende marked. Disse medlemmer har registrert at Riksrevisjonen er i tvil om dette vedtaket er i overensstemmelse med St.meld. nr. 8 (1991-1992) og Alminnelig forskrift om åpne telenett og om teletjenester.
Disse medlemmer har merket seg at Samferdselsdepartementet vil legge EFTAs definisjon av kryssubsidiering til grunn i det videre arbeidet.
I henhold til denne definisjonen forekommer kryssubsidiering når « et foretak helt eller delvis overfører kostnader ved sin virksomhet i forbindelse med ett produkt eller ett geografisk marked til virksomhet det utøver med hensyn til et annet produkt eller et annet geografisk marked ».
Det fremkommer videre av Riksrevisjonens undersøkelse (s. 11, 2. spalte, Dok.nr.3:03) at EFTSs definisjon synes å bygge på prinsippet om fullfordeling av historiske kostnader ved fordeling av kostnadene.
Disse medlemmer viser til Samferdselsdepartementets brev av 24. april 1995 hvor det bl.a. slås fast at et produkt ikke anses som kryssubsidiert dersom det bærer de langsiktige grensekostnadene (Long Run Incremental Costs (LRIC). Disse medlemmer har merket seg at Riksrevisjonen anser det som:
« ... tvilsomt om Telenors (Telenor AS) har anledning til å benytte LRIC som grunnlag for kostnadsfordeling i produktregnskapet. » |
Disse medlemmer viser til Stortingets tidligere behandling av spørsmålet om kryssubsidiering mellom Telenors monopoldel og den konkurranseutsatte delen av virksomheten, bl.a. i Innst.S.nr.4 (1994-1995) hvor komiteen henviste til St.meld. nr. 67 (1991-1992) som bl.a. uttaler:
« Monopolvirksomheten skal ikke subsidiere konkurransevirksomheten, og en dominerende stilling skal ikke misbrukes. » |
Kostnadsfordelingen skal i henhold til Stortingets forutsetninger baseres på fullfordeling av de historiske kostnader.
Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Riksrevisjonen som bl.a. uttaler:
« Produktregnskapet for 1993 viser at forvaltningsbedriftens konkurranseprodukter går med betydelig underskudd. Kostnadsreduksjonene som er planlagt vil sannsynligvis ikke være tilstrekkelig for å oppnå lønnsomhet. » |
Disse medlemmer vil bemerke at en privat aktør i markedet ikke over tid kunne ha drevet etter denne prisfastsettingspolitikken.
Disse medlemmer anser etter dette Stortingets forutsetninger, slik de bl.a. ble trukket opp i forbindelse med behandlingen av Innst.S.nr.4 (1994-1995), for ikke å være oppfylt.
Disse medlemmer viser videre til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Innst.S.nr.4 (1994-1995) bl.a. vedtok å be Regjeringen om å:
« ... foreslå tiltak med sikte på å forhindre utilsiktet kryssubsidiering eller annen uheldig forretningspraksis i strid med Stortingets forutsetninger. » |
Disse medlemmer kan ikke se at dette vedtaket så langt er tilfredsstillende fulgt opp fra Regjeringens side.
I forbindelse med behandlingen av Innst.S.nr.4 (1994-1995) tok Stortinget også opp spørsmålet om kontroll med Telenors virksomhet, bl.a. for å hindre at Telenor misbruker sin dominerende stilling i markedet. Komiteen uttalte bl.a. at :
« Det er etter flertallets mening en viktig forutsetning for større tillit til Televerkets forretningspraksis at man praktiserer mest mulig åpenhet om alle deler av Televerkets politikk. |
Selv med en slik åpenhet er det etter flertallets oppfatning nødvendig for å oppnå tilstrekkelig tillit at den løpende kontrollvirksomhet styrkes betraktelig gjennom tilførsel av tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til de involverte parter. » |
Disse medlemmer har merket seg at en stor del av den løpende kontrollen med hvorvidt Stortingets forutsetninger har vært fulgt opp fremdeles er overlatt til Telenors interne kontroll. Riksrevisjonens uttaler om dette at:
« Fra et kontrollsynspunkt er dette uheldig. » |
Disse medlemmer slutter seg til Riksrevisjonens betraktninger på dette punkt.
Disse medlemmer viser til Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av Innst.S.nr.4 (1994-1995), hvor det bl.a. ble vedtatt å be Regjeringen:
« ... foreta en vurdering av kontrolltiltakene overfor Televerket og datterselskapene. » |
Disse medlemmer minner om Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 36 (1994-1995) - om lov om telekommunikasjoner - i Innst.O.nr.66 (1994-1995): « Stortinget ber Regjeringen utrede og legge fram for Stortinget snarest en konsekvensutredning ved at Telenor AS og Statens teleforvaltning legges til to forskjellige departementer. »
Disse medlemmer ber Regjeringen legge frem de nødvendige vurderinger snarest.