Innledning

     Til Stortinget.

       Riksrevisjonen har den 2. november 1995 lagt frem for Stortinget Dok.nr.3:03 (1995-1996) - Riksrevisjonens avsluttende revisjon av forvaltningsbedriften Televerket, med antegnelser med svar og forslag til desisjon vedrørende forvaltningsbedriften Televerket. I dokumentet er videre gitt en orientering om Televerkets Nye Muligheter (TNM), samt om en undersøkelse om kryssubsidiering av Televerkets konkurranseutsatte virksomhet. Rapporten fra undersøkelsen følger som trykt vedlegg til dokumentet.

1. Televerkets utvikling av personaldatasystem (ORION) og kundereskontrosystem (SIRIUS/K)

     Televerkets egenutvikling av systemer har vært av betydelig omfang, både ressurs- og kostnadsmessig. Riksrevisjonen har flere ganger hatt merknader til Televerkets systemutvikling i antegnelsene til statsregnskapet.

Personaldatasystemet ORION

       Utvikling av personaldatasystemet ORION ble startet i 1988. I april 1992 opplyste Televerket til Riksrevisjonen at systemet skulle settes i drift fra 21. mai 1992 og at hele ORION-komplekset skulle være i drift innen årsskiftet 1992/93. Kostnadene ble opplyst å skulle utgjøre ca 8,3 mill. kroner.

       På bakgrunn av en betydelig økning i ressursinnsatsen i forhold til budsjettet og vesentlig forsinkelse av ferdigstillelsen besluttet Televerket at internrevisjonen skulle foreta en uavhengig revisjon av alle faser i prosjektdefinisjonen og prosjektstyringen. Formålet med gjennomgåelsen var å avdekke alle vesentlige forhold, slik at det kunne læres mest mulig av edb-prosjektet.

       Internrevisjonens rapport « Audit prosjekt ORION » konkluderte bl.a. med at prosjektet hadde vært preget av svak styring som innebar uklar organisering og uklar ansvarsdeling, samt svakheter ved estimering av ressurser og spesifikasjoner. Dette hadde resultert i et større ressursforbruk enn planlagt, stadige forskyvninger i sluttdato og et uferdig system.

       Prosjektet ble nedlagt tidlig i 1993 uten at systemet var ferdigstilt. Det videre arbeid skulle skje i linjeorganisasjonen og det ble kun utført nødvendig vedlikehold inntil nytt system skulle tas i bruk fra 1. mai 1995 i Telenor AS.

       Telenor AS har i brev til Samferdselsdepartementet opplyst bl.a. at:

Kundereskontrosystemet SIRIUS/K

       Etter at forprosjektet hadde konkludert med at det burde velges et standardsystem, ble det etter en ny vurdering konkludert med at et kundereskontrosystem skulle egenutvikles. Systemet skulle være driftsklart innen 1. januar 1993. Stadige forsinkelser i de ulike delene av prosjektet resulterte i at tidspunktet for innføring ble forskjøvet flere ganger. Det ble foretatt flere endringer i prosjektorganiseringen underveis. Etter en evaluering av prosjektet i mars 1993 ble det konkludert med at prosjektet skulle videreføres og settes i drift for hele Televerket innen 1. januar 1994. Prosjektet ble organisert med en oppdragsside og en leverandørside, med en styringsgruppe på toppen under ledelse av Økonomiavdelingen.

       Styringsgruppen ble nedlagt i april 1994 bl.a. med begrunnelsen at den var for lite fleksibel i forhold til behovet for hurtige avgjørelser og ønske om å se alle aktivitetene rundt kundereskontro under ett.

       Ved brev av 15. juni 1994 fra Samferdselsdepartementet ble Riksrevisjonen informert om at Televerket den 10. mai 1994 besluttet at systemutviklingen skulle stoppes. Det framgår av Televerkets brev til departementet at begrunnelsen for vedtaket primært var at systemutviklingen ikke ble ferdig og systemet innført i 1994.

       Etter at prosjektet ble nedlagt ble det tatt initiativ til at internrevisjonen skulle foreta en gjennomgåelse av hele SIRIUS/K-prosjektet. Den etterfølgende rapport pekte på store svakheter ved måten prosjektet var organisert og gjennomført på. Hovedårsakene til at prosjektet ikke hadde nådd sine mål var sammenfattet i følgende punkter:

       Om styringsgruppens rolle ble det bl.a. uttalt at den ikke deltok aktivt i prosjektet, og ikke fungerte som et styre eller et beslutningsorgan for prosjektet.

       Kostnadsregnskapet viste at det for årene 1992-94 var medgått ca 19,5 mill. kroner for leverandør- og kostnader ved enkelte eksterne konsulenter som ikke var tatt med i prosjektregnskapet. Kostnadsoverskridelsene på leverandørsiden var på over 300 % i forhold til opprinnelig budsjett på 3,5 mill. kroner. For oppdragsgiversiden hadde det ikke eksistert et slikt budsjett.

       Evalueringen omfattet videre en sammenligning av de tilrådinger som internrevisjonen hadde gitt i forbindelse med evalueringen av ORION.

       Det framgår av rapporten bl.a. at:

       Riksrevisjonen tok saken opp med Samferdselsdepartementet, som uttaler:

       Etter Riksrevisjonens oppfatning har Televerkets egenutvikling av edb-systemene ORION og SIRIUS/K vært kritikkverdig. Ambisjonsnivå har ikke vært realistisk og systemutviklingen har vært satt i gang uten at forutsetningene var tilstede for å sikre en tidsmessig, faglig og kostnadsmessig forsvarlig gjennomføring av prosjektene.

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen « Kan passere ».

2. Televerkets nye muligheter (TNM)

       Televerkets Nye Muligheter (TNM) ble etablert fra 1. mars 1993 for å håndtere behovet for nedbemanning i Televerket og få ansatte over i inntektsskapende virksomhet. Dette skulle skje ved bl.a. tilbud om kompetanseheving og utvikling av nye forretningsområder som ga varige arbeidsplasser gjennom etablering av ny virksomhet. 2.765 ansatte ble overført til TNM ved etableringen. 1. desember 1994 var antall ansatte 1.966.

       Rikrevisjonen har foretatt en begrenset gjennomgåelse av TNM for 1993 og 1994 når det gjelder etablering av ny forretningsvirksomhet, prioritering av tiltak for kompetanseheving, regnskapsmessig oppfølging i forhold til budsjett og Prosjekt Teledistribusjon. Formålet var å vurdere om virksomheten i TNM var i samsvar med målsettingen for TNM og innenfor regelverk og gitte rammer fra Stortinget, Samferdselsdepartementet og Televerket

       Undersøkelsen viste følgende:

Etablering av forretningsvirksomhet og lønnsomhetsvurderinger

       Inntektsgivende virksomhet i TNM skulle baseres på forretningsmessig grunnlag, eventuelt skulle særfullmakter innhentes fra Stortinget. Et mål for TNM var å lykkes med minst 25 % av de prosjektene som ble satt i gang. Prosjektene skulle etter hvert ut av TNM og bli egen virksomhet, i eller utenfor Televerket.

       Televerket har opplyst at prosjektene i TNM var basert på vanlig forretningsmessig grunnlag, noe som medfører risiko og kan resultere i at ikke alle prosjekter blir vellykket. Det framgår at de tidligere forretningsutviklingsprosjekter i TNM med bakgrunn i at virksomheten var i en oppbyggingsfase, ikke har hatt tilstrekkelig forretningsmessig vurdering før oppstart. Rutinene for beslutningsprosessen for oppstart av nye prosjekter og oppfølging av det enkelte prosjekt er opplyst å være endret. Nå benyttes Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og det arbeides med å trekke inn arbeidsmarkedsetaten.

Kompetanseheving

       Televerket har hatt ulike ordninger for kompetanseheving. Grunnlaget for støtte skulle være Televerkets behov for kompetanse. Støtte til kompetanseheving ved kortsiktige kurs og tilpasningsstudier av forskjellig art for snarest mulig å få medarbeiderne i TNM over i annet arbeid, i eller utenfor Televerket, ble prioritert. Av de om lag 700 ansatte i TNM som ved utgangen av 1993 var under utdanning, var et relativt høyt antall under til dels langvarig utdanning ved videregående skoler, høyskoler og universiteter. Det var ikke forutsetningen at basisorganisasjonen skulle overføre hele sin oppgraderingsaktivitet på personalsiden til TNM. Større vekt skulle legges på kortvarige oppgraderingskurs og yrkesorientert utdanning som raskest mulig gjorde medarbeiderne i TNM mer attraktive til stillinger i eller utenfor Televerket.

       Televerket har bl.a. svart at utdanningsretningene tok utgangspunkt i den kompetansestrategien Televerket vedtok høsten 1990. Det framgår videre at det var skapt store forventninger til utdanningsmulighetene i TNM for dem som mistet sin ordinære arbeidsplass.

       Når det gjelder kompetanseplaner opplyses det at TNM ikke har mottatt konkrete kompetanseutviklingsplaner fra organisasjonsenhetene og at det generelt var meget vanskelig å angi framtidens kompetansebehov siden rammebetingelsene kontinuerlig endres.

       Langtidsutdanning som avvek fra den utdanningsretning den ansatte allerede hadde, skulle normalt ikke innvilges. Flere forhold opplyses å ligge til grunn for at antallet på langvarig utdanning ble såvidt høyt i TNM høsten 1993:

       Etter Televerkets mening burde TNM gi mulighet for fagutdanning. TNM har opplyst at denne utdanningen ordinært tar fire år - to år i skole og to år i bedrift - og kan neppe karakteriseres som kortvarig. Mange har fått mulighet til fagrettet utdanning som kan gi arbeid utenfor Televerket. Av de nærmere 700 på utdanning høsten 1993 var nærmere 200 i gang med ulike typer yrkesrettet utdanning på lavere utdanningsnivå.

Budsjett og regnskap

       TNM ble etablert som en egen regnskapsenhet innenfor forvaltningsbedriften. Driftskostnadene skulle såvidt mulig dekkes gjennom egen inntjening, men Televerket ville finansiere enhetens eventuelle driftsunderskudd. Det var ikke krav om at driften skulle bære seg allerede fra første dag, men at startomkostningene måtte aktiveres og dekkes inn på rimelig sikt.

       Ifølge Televerkets årsrapport for 1994 framgår det regnskapsmessig underdekning på 472 mill. kroner og 435 mill. kroner for årene 1993 og 1994.

       Bruk av overtid i TNM utgjorde i 1993 ca 12,7 mill. kroner mot budsjettert ca 6,4 mill. kroner. Pr. 31. oktober 1994 (ved overgang til AS) utgjorde overtidsforbruket ca 9 mill. kroner, mens det ble budsjettert med ca 5,8 mill. kroner for samme tidspunkt.

       Overtidsforbruket har vært større enn TNM ønsket. Det ble opplyst at det ville bli foretatt innskjerpelser i adgangen til overtid for resten av 1994.

       Riksrevisjonen avdekket gjennom sin kontroll avtaler om og overføring av materiell og utstyr vederlagsfritt eller til redusert pris til ansatte som har fratrådt sin stilling for å etablere nye virksomhet utenfor Televerket.

       I ettertid innså TNM at de har gått utover gjeldende regelverk. Det ble svart at for å unngå slike saker for framtiden vil TNM i samarbeid med andre enheter i Televerket sørge for at det blir utarbeidet retningslinjer for hvilke fullmakter TNM har for å avhende/overføre materiell til enkeltpersoner og selskaper når dette skjer som ledd i etablering av nye arbeidsplasser utenfor Televerket for ansatte i TNM.

Prosjekt Teledistribusjon

       Prosjekt Teledistribusjon i TNM omfattet avtale med TBK Kabel-TV om utbygging av parabol og drift/service Kabel-TV. Riksrevisjonens gjennomgåelse avdekket svakheter ved gjennomføringen av prosjektet og den økonomiske oppfølgingen. Underskudd utgjorde 20,3 mill. kroner mot budsjettert 5,7 mill. kroner.

       Televerket har bl.a. uttalt at dette prosjektet var et av de forretningsområdene som TNM satset sterkt på. Det viste seg at TNM ikke hadde tilstrekkelig kunnskaper og kompetanse på dette feltet. Televerket har i ettertid slått fast at det ble satt inn for mye ressurser. Problemer i opplæringsfasen og ønsket om å utføre en så god jobb som mulig for oppdragsgiver førte til at kostnadene ikke stod i forhold til avtalt godtgjørelse.

Oppsummering

       Riksrevisjonens gjennomgåelse omfatter kun visse deler av virksomheten i TNM. Undersøkelsen viser at flere forutsetninger for etablering av virksomheten i TNM ikke er blitt innfridd. Etableringen av TNM som et nytt tiltak uten tidligere erfaringsmateriale og omorganiseringen av Televerket for øvrig, antas å ha hatt innvirkning på TNMs virksomhet. Rikrevisjonen har registrert at divisjonen i 1994 har gjennomgått en organisasjonsendring med det formål å bli mer effektiv i forhold til å oppfylle de mål som er satt for TNMs virksomhet. Det er videre etablert nye rutiner for beslutningsprosessen ved nye prosjekter og oppfølging av det enkelte prosjekt. Innvilgelsen av nye studier blir prioritert i tråd med Televerkets forutsetninger.

Samferdselsdepartementets svar

       Saken har vært forelagt Samferdselsdepartementet som har svart bl.a.:

       Riksrevisjonen har oversendt saken til Stortinget til orientering.

3. En undersøkelse om kryssubsidiering av televerkets konkurranseutsatte virksomhet

Innledning

       Riksrevisjonen gjennomførte høsten 1994 en undersøkelse om kryssubsidiering av Televerkets konkurranseutsatte virksomhet. Stortinget har ved flere anledninger understreket betydningen av at Televerket ikke misbruker sin dominerende stilling. For å sikre alle konkurrenter like rammebetingelser skal virksomheten organiseres slik at konkurransedelen er klart adskilt fra monopoldelen. Stortinget har forutsatt bl.a. at monopolvirksomheten ikke skal kryssubsidiere konkurransevirksomheten. Formålet med undersøkelsen var å avklare om Stortingets forutsetninger er fulgt opp på en tilfredsstillende måte.

       Undersøkelsen har tatt for seg teorien og ulike definisjoner av kryssubsidiering, Televerkets egenkontroll, tilsynsorganenes rolle og enkelte sider ved Televerkets prisfastsettelse. Rapport fra undersøkelsen følger som trykt vedlegg til dokumentet.

Oppsummering av undersøkelsen

       En effektiv kontroll for å avdekke kryssubsidiering forutsetter bl.a. entydig regelverk, troverdige kontrollorganer og hensiktsmessige måleverktøy.

Regelverket

       Det foreligger flere ulike definisjoner og oppfatninger av begrepet kryssubsidiering. Uklare kriterier vanskeliggjør myndighetenes kontroll og teleoperatørers egenkontroll med om kryssubsidiering forekommer, eventuelt omfanget av denne.

       Televerket vedtok 23. mars 1994 at et konkurranseprodukt som selges til markedspris i et fungerende marked, ikke skal anses som kryssubsidiert, selv om produktet viste tap etter fullfordeling av historiske kostnader. Vedtaket innebærer at prisfastsettelsen for konkurranseprodukter kan avvike fra prinsippet om fullfordeling av historiske kostnader. Riksrevisjonen stilte spørsmål ved om vedtaket var i overensstemmelse med Stortingets forutsetninger.

Samferdselsdepartementets kontroll

       Samferdselsdepartementets kontrollopplegg har i det alt vesentlige vært basert på Televerkets egenkontroll med kryssubsidiering. Egenkontrollen er i hovedsak utført av Televerkets internrevisjon.

       Televerkets administrasjon og styret har for 1993 avgitt erklæringer til Samferdselsdepartementet om at prissettingen av monopol- og regulerte netttjenester er i samsvar med gjeldende retningslinjer. Departementet har i samråd med Statens teleforvaltning (STF) gjennomgått erklæringene. På bakgrunn av erklæringene har departementet ikke ansett det nødvendig å gi pålegg eller iverksette tiltak for regnskapsåret 1993.

       Det kan stilles spørsmål ved om Samferdselsdepartementets kontrollopplegg i større grad burde bygge på et uavhengig kontrollorgan for å sikre nødvendig tillit.

       Etter Riksrevisjonens oppfatning synes Televerket å ha en bevisst holdning til kryssubsidieringsproblematikken.

Måleverktøy og prisfastsettelse

       For å kontrollere at Televerkets enerettsprodukter ikke kryssubsidierer konkurranseproduktene har Televerket utviklet et eget produktregnskap. Hensikten med produktregnskapet er å vise de enkelte produkters inntekter, kostnader og lønnsomhet. Ved beregning av produktenes kostnader er det lagt til grunn fullfordeling av de historiske kostnader. Dette er i henhold til St.meld. nr. 8 (1991-1992).

       Televerkets internrevisjon avdekket svakheter ved produktregnskapet for 1993. Svakhetene påvirket imidlertid ikke produktregnskapets resultat i vesentlig grad.

       Produktregnskapet for 1993 viste at enerettsproduktene oppnådde meget god lønnsomhet, mens gjenværende konkurranseprodukter i forvaltningsbedriften gikk med store underskudd. Hvis ikke ytterligere tiltak settes inn, må det påregnes at disse konkurranseproduktene i framtiden vil måtte kryssubsidieres. Det kan stilles spørsmål ved om ikke lønnsomheten på enerettsproduktene ligger betydelig over hva som er naturlig sett i forhold til kravet om kostnadsorienterte priser i henhold til Alminnelig forskrift om åpne telenett og om teletjenester.

Forslag til tiltak

       Riksrevisjonen anbefalte Samferdselsdepartementet å vurdere følgende tiltak:

       De to førstnevnte forslag til tiltak faller i stor grad sammen med de oppgaver som Regjeringen ble bedt om å utrede i forbindelse med Stortingets behandling av kryssubsidieringsproblematikken, jf. Innst.S.nr.4 (1994-1995).

Samferdselsdepartementets kommentarer

Regelverket

       Departementet opplyser at EFTAs definisjon på kryssubsidiering vil bli lagt til grunn i det videre arbeid. I henhold til denne definisjonen forekommer kryssubsidiering når « et foretak helt eller delvis overfører kostnader ved sin virksomhet i forbindelse med ett produkt eller ett geografisk marked til virksomhet det utøver med hensyn til et annet produkt eller et annet geografisk marked ». Det framgår videre av departementets brev at det er kryssubsidiering fra enerettsområdet til konkurranseområdet som er « ulovlig ». Dette innebærer at det enerettsbeskyttende produktområdet bidrar med midler til å dekke utgifter som pådras ved produksjon av tjenester på det konkurranseutsatte produktområdet. Ved eventuell opphevelse av eneretten vil denne form for kryssubsidiering pr. definisjon bortfalle. Det er forutsatt at det i tilfelle skal etableres et nytt regelverk for å forhindre uheldig konkurransevridning som følge av dominerende aktørers markedsmakt. Departementet uttaler videre at det vil være uheldig å etablere en særnorsk reguleringspraksis med strengere krav til Telenor AS enn tilsvarende operatører står overfor i andre land.

       Samferdselsdepartementet vurderer Televerkets vedtak ikke å være i strid med forutsetningene i St.meld. nr. 8 (1991-1992). Det pekes på at det er kryssubsidiering som kan føre til uheldige konkurransevridninger som gjeldende reguleringer skal forhindre. Vedtaket bygger på den kjensgjerning at det ikke vil være mulig å prise et produkt høyere enn markedspris uten at dette fører til redusert eller bortfall av salg. Dette innebærer at et produkt ikke er kryssubsidiert dersom det bærer de langsiktige grensekostnadene (Long Run Incremental Cost (LRIC)).

Samferdselsdepartementets kontroll

       I Ot.prp. nr. 36 (1994-1995) - om lov om telekommunikasjoner - er det foretatt en ny gjennomgåelse av kontrolltiltakene, bl.a. er det iverksatt tiltak for å styrke Statens teleforvaltnings rolle som tilsynsorgan. Televerkets egenkontroll opplyses å være supplert med en rekke eksterne kontrolltiltak. Styrking og bedring av kontrollen er en kontinuerlig prosess, hvor det eksterne tilsynet blir mer og mer framtredende og hvor ekstern revisor for Telenor AS vil få en viktig rolle.

Måleverktøy og prisfastsettelse av enerettsprodukter

       Til spørsmålet om å foreta fortløpende lønnsomhetsanalyser for å kontrollere om prisene er i samsvar med kravet om kostnadsorientering viser Samferdselsdepartementet til at produktregnskapet gir et klart og kontrollerbart økonomisk skille mellom eneretts- og konkurranseproduktene. Prisene på enerettsproduktene skal godkjennes av departementet.

Riksrevisjonens bemerkninger

       Kostnadsfordelingen skal i henhold til Stortingets forutsetninger baseres på fullfordeling av historiske kostnader. Etter Riksrevisjonens oppfatning er det derfor tvilsomt om Televerket (Telenor AS) har anledning til å benytte LRIC som grunnlag for kostnadsfordeling i produktregnskapet.

       Riksrevisjonen har merket seg at STF fortsatt skal være det sentrale tilsyns- og kontrollorgan på teleområdet som utøvende forvaltningsorgan underlagt Samferdselsdepartementet. I Ot.prp. nr. 36 (1994-1995) legger departementet opp til overføring av økt ansvar til STF. Videre har Riksrevisjonen merket seg at departementet har pålagt eksternrevisor i Telenor AS ansvaret for den erklæring som skal avgis i henhold St.meld. nr. 67 (1991-1992) i forbindelse med årsoppgjøret. Etter Riksrevisjonens oppfatning kan tiltakene bidra til å styrke tilliten til kontrollopplegget. Det kan imidlertid stilles spørsmål ved om Samferdselsdepartementets kontrollopplegg i større grad burde bygge på et uavhengig kontrollorgan for å sikre nødvendig tillit.

       Riksrevisjonen forutsetter at departementet i forbindelse med godkjennelse av framtidige priser på enerettsproduktene bygger på relevante kostnadsdata fra produktregnskapet, slik at prisene er tilstrekkelig kostnadsorienterte.

Samferdselsdepartementets svar

       Saken har vært forelagt Samferdselsdepartementet som har svart:

       Riksrevisjonen har sendt saken til Stortinget til orientering.

4. Komiteens merknader

4.1 Televerkets utvikling av personaldatasystem (ORION) og kundereskontrosystem (SIRIUS/K)

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Dagny Gärtner Hovig, Tom Thoresen og Rita Tveiten, fra Senterpartiet, Edvard Grimstad og Marit Tingelstad, fra Høyre, lederen og Jan P. Syse, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjellbjørg Lunde, fra Kristelig Folkeparti, Dag Jostein Fjærvoll, og fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, har merket seg at flere offentlige datasatsingsprosjekt i stor grad har fremstått som problematiske både i forhold til økonomi og fremdrift. Komiteen antar at de offentlige edb-systemene og prosjektene ikke skiller seg vesentlig ut i forhold til datasatsingen i det private markedet, men at dette blir sjelden tema i den offentlige debatten.

       Komiteen mener at det hadde vært svært ønskelig med en større samordning av den offentlige datasatsingen, selv om komiteen vet at den enkelte etats- og fagområdes behov for systemer vil variere.

       Komiteen har merket seg at Televerket i sin datasatsing både tidsmessig og kostnadsmessig ikke har nådd sine oppsatte mål. Komiteen vil peke på at Riksrevisjonen flere ganger har hatt merknader til Televerkets systemutvikling i antegnelsene til statsregnskapet.

       Komiteen registrerer at ordene « egenutvikling » og « undervurdere » er ord som går igjen ved evaluering og prosjektering av system- og datasatsing. Videre ser komiteen det slik at satsing på dette område har et stort omfang av prestisje i seg på tvers av etatsgrenser.

       Komiteen slutter seg til den kritikk som ligger i Riksrevisjonens forslag til desisjon « Kan passere ».

4.2 Televerkets Nye Muligheter (TNM) og En undersøkelse om kryssubsidiering av Televerkets konkurranseutsatte virksomhet

       Komiteen tar Riksrevisjonens gjennomgang til orientering, og forutsetter at Riksrevisjonen i nødvendig grad følger opp de spørsmålsstillinger som er reist gjennom orienteringen til Stortinget.

       Komiteen henviser endelig avklaring i spørsmålet om Statens teleforvaltning og Telenor AS bør legges til to forskjellige departementer til den konsekvensutredning Stortinget bad om ved behandlingen av Ot.prp. nr. 36 (1994-1995) - om lov om telekommunikasjoner - i Innst.O.nr.66 (1994-1995), og som ventes fremlagt i Stortingets vårsesjon.

       Komiteen viser for øvrig til debatten om krysssubsidiering basert på Innst.S.nr.4 (1994-1995), og forventer at Stortingets forutsetninger og vedtak blir fulgt opp.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og medlemmet fra Fremskrittspartiet, har i Innst.S.nr.4 (1994-1995) om Enkelte forhold vedrørende Televerket/TBK. Hovedproblemstilling: forretningsmetoder, kryssubsidiering m.v., tatt opp problemstillingene omkring kryssubsidiering mellom Telenors monopoldel og de konkurranseutsatte delene av Telenors virksomhet. Det er etter disse medlemmers oppfatning av stor viktighet å ha et velfungerende marked for teletjenester hvor aktørene konkurrerer på like fot. Disse medlemmer vil derfor understreke viktigheten av at Telenor ikke misbruker sin dominerende stilling på det norske telemarkedet ved å kryssubsidiere den konkurranseutsatte delen av virksomheten.

       Disse medlemmer viser til vedtaket fra Telenors styre av 23. mars 1994 om at styret ikke vil anse et konkurranseprodukt som viser tap etter full historisk kost for å være kryssubsidiert dersom det selges til markedspris i et fungerende marked. Disse medlemmer har registrert at Riksrevisjonen er i tvil om dette vedtaket er i overensstemmelse med St.meld. nr. 8 (1991-1992) og Alminnelig forskrift om åpne telenett og om teletjenester.

       Disse medlemmer har merket seg at Samferdselsdepartementet vil legge EFTAs definisjon av kryssubsidiering til grunn i det videre arbeidet.

       I henhold til denne definisjonen forekommer kryssubsidiering når « et foretak helt eller delvis overfører kostnader ved sin virksomhet i forbindelse med ett produkt eller ett geografisk marked til virksomhet det utøver med hensyn til et annet produkt eller et annet geografisk marked ».

       Det fremkommer videre av Riksrevisjonens undersøkelse (s. 11, 2. spalte, Dok.nr.3:03) at EFTSs definisjon synes å bygge på prinsippet om fullfordeling av historiske kostnader ved fordeling av kostnadene.

       Disse medlemmer viser til Samferdselsdepartementets brev av 24. april 1995 hvor det bl.a. slås fast at et produkt ikke anses som kryssubsidiert dersom det bærer de langsiktige grensekostnadene (Long Run Incremental Costs (LRIC). Disse medlemmer har merket seg at Riksrevisjonen anser det som:

       Disse medlemmer viser til Stortingets tidligere behandling av spørsmålet om kryssubsidiering mellom Telenors monopoldel og den konkurranseutsatte delen av virksomheten, bl.a. i Innst.S.nr.4 (1994-1995) hvor komiteen henviste til St.meld. nr. 67 (1991-1992) som bl.a. uttaler:

       Kostnadsfordelingen skal i henhold til Stortingets forutsetninger baseres på fullfordeling av de historiske kostnader.

       Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Riksrevisjonen som bl.a. uttaler:

       Disse medlemmer vil bemerke at en privat aktør i markedet ikke over tid kunne ha drevet etter denne prisfastsettingspolitikken.

       Disse medlemmer anser etter dette Stortingets forutsetninger, slik de bl.a. ble trukket opp i forbindelse med behandlingen av Innst.S.nr.4 (1994-1995), for ikke å være oppfylt.

       Disse medlemmer viser videre til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Innst.S.nr.4 (1994-1995) bl.a. vedtok å be Regjeringen om å:

       Disse medlemmer kan ikke se at dette vedtaket så langt er tilfredsstillende fulgt opp fra Regjeringens side.

       I forbindelse med behandlingen av Innst.S.nr.4 (1994-1995) tok Stortinget også opp spørsmålet om kontroll med Telenors virksomhet, bl.a. for å hindre at Telenor misbruker sin dominerende stilling i markedet. Komiteen uttalte bl.a. at :

       Disse medlemmer har merket seg at en stor del av den løpende kontrollen med hvorvidt Stortingets forutsetninger har vært fulgt opp fremdeles er overlatt til Telenors interne kontroll. Riksrevisjonens uttaler om dette at:

       Disse medlemmer slutter seg til Riksrevisjonens betraktninger på dette punkt.

       Disse medlemmer viser til Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av Innst.S.nr.4 (1994-1995), hvor det bl.a. ble vedtatt å be Regjeringen:

       Disse medlemmer minner om Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 36 (1994-1995) - om lov om telekommunikasjoner - i Innst.O.nr.66 (1994-1995): « Stortinget ber Regjeringen utrede og legge fram for Stortinget snarest en konsekvensutredning ved at Telenor AS og Statens teleforvaltning legges til to forskjellige departementer. »

       Disse medlemmer ber Regjeringen legge frem de nødvendige vurderinger snarest.

5. Komiteens tilrådning

     Komiteen viser til det som er anført over, og rår Stortinget til å gjøre slikt

       Dok.nr.3:03 (1995-1996) - om Riksrevisjonens avsluttende revisjon av forvaltningsbedriften Televerket - blir desidert i samsvar med Riksrevisjonens forslag.