Televerkets egenutvikling av systemer har vært av betydelig omfang, både ressurs- og kostnadsmessig. Riksrevisjonen har flere ganger hatt merknader til Televerkets systemutvikling i antegnelsene til statsregnskapet.

Personaldatasystemet ORION

       Utvikling av personaldatasystemet ORION ble startet i 1988. I april 1992 opplyste Televerket til Riksrevisjonen at systemet skulle settes i drift fra 21. mai 1992 og at hele ORION-komplekset skulle være i drift innen årsskiftet 1992/93. Kostnadene ble opplyst å skulle utgjøre ca 8,3 mill. kroner.

       På bakgrunn av en betydelig økning i ressursinnsatsen i forhold til budsjettet og vesentlig forsinkelse av ferdigstillelsen besluttet Televerket at internrevisjonen skulle foreta en uavhengig revisjon av alle faser i prosjektdefinisjonen og prosjektstyringen. Formålet med gjennomgåelsen var å avdekke alle vesentlige forhold, slik at det kunne læres mest mulig av edb-prosjektet.

       Internrevisjonens rapport « Audit prosjekt ORION » konkluderte bl.a. med at prosjektet hadde vært preget av svak styring som innebar uklar organisering og uklar ansvarsdeling, samt svakheter ved estimering av ressurser og spesifikasjoner. Dette hadde resultert i et større ressursforbruk enn planlagt, stadige forskyvninger i sluttdato og et uferdig system.

       Prosjektet ble nedlagt tidlig i 1993 uten at systemet var ferdigstilt. Det videre arbeid skulle skje i linjeorganisasjonen og det ble kun utført nødvendig vedlikehold inntil nytt system skulle tas i bruk fra 1. mai 1995 i Telenor AS.

       Telenor AS har i brev til Samferdselsdepartementet opplyst bl.a. at:

« (...) ORION Grunnmodel ble satt i drift for hele Televerket i mai 1992. Ytterligere moduler ble senere ferdigstilt. Vi kan nevne at ved utgangen av 1992 var 90 % av funksjonaliteten ivaretatt. Systemet ble således i det alt vesentlige ferdigstilt før prosjektet ble avsluttet og systemet overført til linjeorganisasjonen. »

Kundereskontrosystemet SIRIUS/K

       Etter at forprosjektet hadde konkludert med at det burde velges et standardsystem, ble det etter en ny vurdering konkludert med at et kundereskontrosystem skulle egenutvikles. Systemet skulle være driftsklart innen 1. januar 1993. Stadige forsinkelser i de ulike delene av prosjektet resulterte i at tidspunktet for innføring ble forskjøvet flere ganger. Det ble foretatt flere endringer i prosjektorganiseringen underveis. Etter en evaluering av prosjektet i mars 1993 ble det konkludert med at prosjektet skulle videreføres og settes i drift for hele Televerket innen 1. januar 1994. Prosjektet ble organisert med en oppdragsside og en leverandørside, med en styringsgruppe på toppen under ledelse av Økonomiavdelingen.

       Styringsgruppen ble nedlagt i april 1994 bl.a. med begrunnelsen at den var for lite fleksibel i forhold til behovet for hurtige avgjørelser og ønske om å se alle aktivitetene rundt kundereskontro under ett.

       Ved brev av 15. juni 1994 fra Samferdselsdepartementet ble Riksrevisjonen informert om at Televerket den 10. mai 1994 besluttet at systemutviklingen skulle stoppes. Det framgår av Televerkets brev til departementet at begrunnelsen for vedtaket primært var at systemutviklingen ikke ble ferdig og systemet innført i 1994.

       Etter at prosjektet ble nedlagt ble det tatt initiativ til at internrevisjonen skulle foreta en gjennomgåelse av hele SIRIUS/K-prosjektet. Den etterfølgende rapport pekte på store svakheter ved måten prosjektet var organisert og gjennomført på. Hovedårsakene til at prosjektet ikke hadde nådd sine mål var sammenfattet i følgende punkter:

-	manglende metodikk for prosjektstyring, utvikling av kravspesifikasjon og kvalitetsstyring

-	manglende ferdigstillelse av systemutviklingsaktiviteter

-	stor utskifting av nøkkelpersonell i prosjektet

-	manglende sluttbrukerengasjement i utviklingsfasen

-	endrede rammevilkår rundt prosjektet

-	problemer med edb-utviklingsverktøy og plattform.

       Om styringsgruppens rolle ble det bl.a. uttalt at den ikke deltok aktivt i prosjektet, og ikke fungerte som et styre eller et beslutningsorgan for prosjektet.

       Kostnadsregnskapet viste at det for årene 1992-94 var medgått ca 19,5 mill. kroner for leverandør- og kostnader ved enkelte eksterne konsulenter som ikke var tatt med i prosjektregnskapet. Kostnadsoverskridelsene på leverandørsiden var på over 300 % i forhold til opprinnelig budsjett på 3,5 mill. kroner. For oppdragsgiversiden hadde det ikke eksistert et slikt budsjett.

       Evalueringen omfattet videre en sammenligning av de tilrådinger som internrevisjonen hadde gitt i forbindelse med evalueringen av ORION.

       Det framgår av rapporten bl.a. at:

« Totalvurderingen som er gitt for ORION-prosjektet, kan i stor grad også gjelde for kundereskontro-/SIRIUS/K-prosjektet, med noen reservasjoner når det gjelder « uklar organisering og uklart arbeidsområde ». »

       Riksrevisjonen tok saken opp med Samferdselsdepartementet, som uttaler:

« (...) De to evalueringsrapportene, ..., viser at det har vært betydelige svakheter knyttet til utviklingen av systemene. Telenor AS minner om at den perioden det her er tale om, i tillegg til at endring av Televerkets tilknytningsform ble aktualisert, også var preget av meget sterk omstilling i den interne organiseringen i Televerket, noe som også ga nye krav og forutsetninger for de aktuelle systemene.

Etter Samferdselsdepartementets oppfatning må en dessverre kunne konstatere at Televerket undervurderte kostnader, omfang og kompleksitet ved utvikling av systemene, og at en viktig grunn til at målene med hensyn til kvalitet og framdrift ikke ble nådd var at det ikke var tilstrekkelig styring av prosjektene. Vi viser imidlertid til at de evalueringer som har funnet sted og den lærdom som en kan trekke av disse, utgjør en viktig premiss for den omlegging som Telenor AS er i ferd med å gjennomføre når det gjelder utviklingsarbeid, og mer spesielt policy for edb-systemutviklingen. »

       Etter Riksrevisjonens oppfatning har Televerkets egenutvikling av edb-systemene ORION og SIRIUS/K vært kritikkverdig. Ambisjonsnivå har ikke vært realistisk og systemutviklingen har vært satt i gang uten at forutsetningene var tilstede for å sikre en tidsmessig, faglig og kostnadsmessig forsvarlig gjennomføring av prosjektene.

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen « Kan passere ».