1. Embetsutnevnelser 1. juli 1994-30. juni 1995

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal i henhold til Stortingets forretningsorden § 12 nr. 8 bokstav a) gjennomgå og gi innstilling til Stortinget om:

       Kontroll- og konstitusjonskomiteen har ikke mottatt klagesaker ved behandlingen av embetsutnevnelser for ovennevnte tidsrom.

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Dagny Gärtner Hovig, Rita Tveiten og Tom Thoresen, fra Senterpartiet, Edvard Grimstad og Marit Tingelstad, fra Høyre, Jan P. Syse og Petter Thomassen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjellbjørg Lunde, fra Kristelig Folkeparti, Dag Jostein Fjærvoll, og fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, har ingen merknader til de embetsutnevnelser som er omhandlet i St.meld. nr. 6 (1995-1996).

2. Klage fra W.D

      18. mai 1995 ble det kunngjort et vikariat som underdirektør ved Økonomikontoret i Politiavdelingen. Vikariatet ble oppgitt å vare frem til 1. mars 1996. I kunngjøringen het det om arbeidsområdet for stillingen at økonomikontoret har ansvar for økonomistyring, budsjettutarbeidelse, budsjettfordeling og regnskapsoppfølging for politi- og lensmannsetaten og andre etater som administrativt hører under Politiavdelingen.

       Om kvalifikasjonene til stillingen het det i kunngjøringen at « Det kreves økonomisk utdanning og praksis fra statlig budsjett- og/eller regnskapsarbeid. Det er ønskelig med ledererfaring ».

       Ved søknadsfristens utløp den 1. juni 1995 var det bare kommet en søker, W.D. Etter søknadsfristens utløp meldte det seg en ny, intern søker, og departementet fant det rimelig å ta søknaden med i vurderingen. Søkerne ble intervjuet av nærmeste overordnede, og leder av den enhet som har ansvar for personalforvaltning. Det var enighet om at den siste søkeren skulle få stillingen, og den 13. juli 1995 ble P.E.J konstituert i statsråd.

       Stortinget mottok den 29. august 1995 klage fra W.D på denne konstitusjonen. Utnevningen faller i tid utenfor de embetsutnevnelser som er omtalt i St.meld. nr. 6 (1995-1996), og vil således bli omfattet av neste års melding om regjeringens embetsutnevnelser. Komiteen har på bakgrunn av klagen valgt å behandle saken i tilknytning til innstilling om St.meld. nr. 6 (1995-1996), og fikk klagen formelt oversendt etter referat i Stortinget 10. januar 1996.

       Det heter i klagerens brev bl.a.:

       Vedlagt klagen var bl.a. brev av 17. august 1995 fra NTL avd. 2-56 Justisdepartementet, hvor det bl.a. heter:

       Kontroll- og konstitusjonskomiteen har den 4. oktober 1995 bedt Justisdepartementet gjøre rede for de vurderinger som ligger til grunn for denne ansettelsen, herunder den vurdering som er gjort av de to søkernes formelle kvalifikasjoner for stillingen.

       Ved brev av 27. oktober 1995 har Justisdepartementet svart på henvendelsen, og redegjort for saken. Om arbeidsområdet for stillingen heter det:

       Det blir deretter gjort rede for de to søkernes bakgrunn og formelle kvalifikasjoner. D er 56 år, utdannet sosialøkonom med embetseksamen fra 1966. Han begynte i Justisdepartementet i 1987 som byråsjef i økonomikontoret i Politiavdelingen. Han ledet kontoret en periode fram til det ble opprettet en underdirektørstilling som overtok ledelsen av kontoret. I perioden 1991-94 var han i juridisk seksjon i samme avdeling, hvor hovedoppgaven var behandling av administrative saker. Etter en intern omorganisering i 1995 har han arbeidet i etatstyringsseksjonen, også dette i Politiavdelingen. D har allsidig praksis fra andre steder før han startet i Justisdepartementet, - og bl.a. praksis fra stillinger som økonomisjef i Televerket, Oslo teledistrikt (1972-81) og ved Norges Landbrukshøgskole (1981-87).

       Den andre søkeren er 34 år og er kommunalkandidat fra Norges kommunal- og sosialhøgskole fra 1984. Han begynte i departementet i 1994 som førstekonsulent i økonomikontoret, Politiavdelingen. Han fungerte som underdirektør i kontoret fra midten av februar 1995 til han ble utnevnt. Han er leder for et av de fire etatsstyringsteamene i avdelingen, som har ansvar bl.a. for å bearbeide plan- og budsjettforslag fra politidistriktene og avholde møter med politidistriktene før bevilgningen for året fastsettes. I perioden 1986-94 var han ansatt i Barne- og familiedepartementet, hvor han arbeidet med budsjett- og regnskapssaker og personalforvaltning. Når byråsjefen var fraværende, fungerte han i denne stillingen.

       Om vurdering av søkerne, heter det i departementets brev bl.a.:

       Om den andre søkeren heter det at han:

       Komiteen har den 15. november 1995, den 26. januar og den 1. februar 1996 mottatt brev fra klageren, der han bl.a. kommenterer og imøtegår punkter i departementets brev av 27. oktober 1995 til komiteen. Han uttaler bl.a. at ekspedisjonssjefen i et møte med ham og fagforeningen den 27. september 1995 hadde klargjort at tidligere samarbeidsforhold fra hans første tid i departementet ikke hadde spilt noen rolle for dennes vurderinger i tilsettingssaken.

3. Komiteens merknader

      Komiteen har merket seg at klageren viser til at han var den eneste søkeren ved søknadsfristens utløp. Komiteen konstaterer at det i foredraget til den kongelige resolusjon som var grunnlag for konstitueringen heter at embetet har vært kunngjort og at det ved fristens utløp hadde meldt seg 2 søkere. Komiteen har funnet grunn til å be departementet nærmere forklare denne opplysningen, og departementet har i brev 26. januar 1996 uttalt at « Opplysningen i foredraget til statsråd om at to søkere hadde meldt seg innen fristens utløp er derfor en feil som burde vært unngått ved en teknisk kvalitetssikring av formuleringene i foredraget ».

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, finner det bemerkelsesverdig og alvorlig at foredraget til vedkommende statsrådsbeslutning inneholder en feil av denne karakter, dette ikke minst fordi det i ettertid er stilt spørsmål ved om det her er fattet en riktig avgjørelse.

       Flertallet har merket seg at den som ble konstituert i stillingen som underdirektør allerede i noe tid hadde fungert i stillingen. Flertallet vil generelt bemerke at departementene ved utlysing av stillinger følger de regler som gjelder for offentlig utlysing, dette også fordi interne kunngjøringer av vikariater vil kunne medføre at de som har vært konstituert i en stilling vil ha et fortrinn når vikariater i neste omgang evt. blir offentlig utlyst som fast stilling.

       Flertallet har merket seg at både klageren og den som ble konstituert i stillingen har utdanning og praksis som skulle oppfylle de krav som ble stilt ved utlysingen. Flertallet vil i denne sammenheng likevel gi uttrykk for at klageren ut fra praksis og formelle kvalifikasjoner synes svært godt kvalifisert til den aktuelle stillingen, ikke minst på bakgrunn av sin lange erfaring som leder med ansvar for økonomiforvaltning. Det går klart frem av sakens dokumenter at klageren både har den lengste formelle utdanningen og klart lengst relevant praksis av de to søkerne, jf. her også brev fra NTL avd. 2.56 Justisdepartementet av 17. august 1995, hvor det bl.a. heter at « det er ingen som arbeider med økonomiforvaltning i Politiavdelingen som tilnærmelsesvis har de høye kvalifikasjonene som W.D har », og hvor det også heter at NTL « stiller seg uforstående til denne opplagte forbigåelsen ».

       Flertallet har på denne bakgrunn stor forståelse for at klageren fant grunn til å fremme sin klage. Flertallet har også funnet å måtte be Justisdepartementet om en nærmere redegjørelse for de vurderinger som ble lagt til grunn for avgjørelsen.

       Flertallet har merket seg at departementet i sin vurdering har lagt mindre vekt på formell utdanning og praksis, og større vekt på personlige egenskaper, herunder egnethet til en lederstilling som det her er snakk om.

       Ut fra de foreliggende opplysninger, herunder også de uttalelser som klageren har lagt ved klagen, synes det etter flertallets oppfatning som om begge søkerne er kvalifisert for stillingen, men at klageren har de beste formelle kvalifikasjoner. Flertallet finner det likevel vanskelig - etter en samlet vurdering - å kunne bestride det skjønn som departementet har utøvet i denne saken.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til den feil ved foredraget til statsråd som departementet har opplyst, og vil understreke at slike formelle feil i ansettelsesprosedyren må unngås.

       Disse medlemmer viser videre til at klageren synes å ha gode formelle kvalifikasjoner til den utlyste stillingen, og at han videre har relevant praksis.

       Disse medlemmer understreker likevel at selve ansettelsesprosedyren må være departementets ansvar, og at denne må ha spillerom for skjønn, så lenge dette ikke kan påvises å bli utvist på en åpenbart urimelig måte.

       Disse medlemmer kan ikke se at dette er tilfellet her, og er derfor enig i at klagen ikke foranlediger ytterligere forføyninger fra Stortingets side.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet anser at den foreliggende dokumentasjon i form av korrespondanse klart avdekker at W.D ble forbigått med en helt usaklig og oppkonstruert begrunnelse, og at hans klage er meget berettiget. Dette medlem er også forundret over at justisministeren ikke fremkommer med en sterk beklagelse overfor komiteen når det avsløres at det var en konkret og viktig feilopplysning i foredraget til statsråd i saken. Det virker som om den usaklige forbigåelse av D var et resultat av en bevisst og planlagt handling i departementet. Når D var eneste søker ved fristens utløp fremskaffet man en ny søker etter fristens utløp og forfalsket denne handling i foredraget for statsråd ved at det der ble hevdet at det var to søkere ved fristens utløp. Deretter underslo departementet viktige opplysninger i foredraget til statsråd, nemlig at basert på objektive og kontrollerbare kriterier var D åpenbart bedre kvalifisert enn den som fikk stillingen.

       Når ansettelsen er foretatt er det lite som egentlig kan gjøres fra Stortingets side, men da det er avdekket at det skjer usaklige forbigåelser bør dette temaet i seg selv vurderes både overfor den som er usaklig forbigått og den eller de som har det direkte ansvaret for iverksettelsen av forbigåelsen. På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utrede og vurdere endringer i statens personalsystem slik at klager over usaklige forbigåelser blir forsvarlig behandlet og vurdert på en objektiv og nøytral måte med en form for kompensasjon eller oppreisning for den forbigåtte og visse konsekvenser for den ansvarlige for forbigåelsen. Konklusjonene forelegges Stortinget. »

5. Komiteens tilrådning

   Komiteen viser til det som er anført over og rår Stortinget til å gjøre slikt

       St.meld. nr. 6 (1995-1996) - Embetsutnemningar m.m. 1. juli 1994 - 30. juni 1995 - vedlegges protokollen.

       Klage fra byråsjef W.D foranlediger ingen ytterligere forføyning fra Stortingets side.