« Dok.nr.8:64 (1994-1995)

       Jeg viser til brev av 05.04.95.

       Forslag fra stortingsrepresentantene Gunnar Fatland, Eva R. Finstad og Kristin Krohn Devold om tiltak i kraftsektoren for å fremme en mer effektiv konkurranse, bedre husholdningenes adgang til kraftmarkedet, lavere transportkostnader og bedre tilretteleggelse for et effektivt monopol- og konkurransetilsyn.

       Jeg har valgt å svare på forslag 5 før forslagene 2 til 4. Det faller naturlig å svare på forslaget om maksimaltariffer først, fordi en god monopolkontroll kan redusere mange av de problemene i markedet som det blir pekt på i dokumentene. En god monopolkontroll, kombinert med videre utvikling av konkurransen i kraftmarkedet, kan stimulere eierne selv til å vurdere effektiviseringsmulighetene og organiseringen på nytt. Jeg er opptatt av å regulere kraftmarkedet på en effektiv måte, men jeg ønsker å unngå å overreagere.

Forslag 1

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag for å bedre husholdningenes adgang til et kraftmarked med reell konkurranse.

       Svar:

       Departementet har lenge vært opptatt av at også husholdningskundene skal få adgang til kraftmarkedet. Jeg mener at NVEs nye retningslinjer for måling og avregning er et skritt i riktig retning. I realiteten har småkundene adgang til de organiserte markedene gjennom meglere og kraftleverandører. Småkundene er trolig avhengig av at en mellommann gir råd, og legger til rette for kontraktsinngåelse. Statnett Marked AS arbeider nå med å legge til rette for at meglerne kan få en formell rolle som mellommenn mellom de organiserte markedene og kundene. Kundene trenger ikke da å betale de gebyrene som kreves for å delta direkte i de organiserte markedene. Det blir opp til meglerne å konkurrere om å gi det beste tilbudet på kraftformidling.

       Det er etter hvert mange borettslag som har forhandlet seg fram til nye kraftkontrakter, men det er få enkelthusholdninger som er aktive. Jeg vil peke på at dette ikke nødvendigvis betyr at markedet fungerer dårlig. Det kan like gjerne være et tegn på at vilkårene som det lokale e-verket tilbyr er relativt gode. Energiforsyningens Fellesorganisasjon har gjort en undersøkelse som viser at forskjellene i selve strømprisen til husholdningene avtok fra 1994 til 1995.

       Forslagsstillerne skriver at det bør vurderes om en egen markedsplass for småkundene vil kunne lette markedsadgangen for disse. Jeg vil peke på at en egen markedsplass for husholdningene vil gi to markedsplasser med mindre omsetning og svakere likviditet hver for seg, enn dersom vi har en markedsplass. Mindre likviditet er uheldig fordi spottprisen og prisen i ukemarkedet er et svært viktig grunnlag for vurderingen av verdien av all kraft i markedet. De markedene som Statnett Marked AS organiserer i dag, og som bygger på lange tradisjoner i bransjen, fungerer godt. Statnett Marked legger som nevnt til rette for at småkundene skal kunne knytte seg opp til den sentrale markedsplassen. Det eneste vi oppnår med to markeder, er grunnlag for arbitrasje.

Forslag 5

       Stortinget ber Regjeringen gå gjennom prisgrunnlaget for dagens transporttariffer med sikte på riktigere priser. Aktuelle tiltak kan f.eks. være et system med maksimalpriser, eventuelt i kombinasjon med forbedringer av dagens system.

       Svar:

       Norges vassdrags- og energiverk (NVE) har i dag god oversikt over kostnadsgrunnlaget for tariffene i nettet. De har etablert en effektiv metode for å behandle store mengder regnskapsdata. De har også utviklet en analysemodell som kan bidra til å lette arbeidet med å sammenligne effektiviteten i distribusjonsnettene. Etter forskriftsendring fra 1. januar 1994 har NVE også fått anledning til å endre tariffene uten en forutgående klage.

       Det er klart at regulering av avkastningen, og behandling av klagesaker, er en omfattende oppgave. En stadig bedre oversikt over nettokostnadene og effektiviteten, kan gi et grunnlag for å endre reguleringsregimet i retning av en form for maksimalpriser. NVE utreder mulighetene for dette. Det er mulig at motivasjonen til å redusere kostnadene vil bli bedre dersom e-verkene kan beholde noe av effektivitetsgevinsten som fortjeneste i en periode. Men virkningene av et maksimalprissystem er ikke entydige.

       Virkningen av reguleringen er for det første avhengig av at netteierne har tillit til at maksimalprisen ikke blir satt ned for raskt etter at effektivitetsgevinstene har vist seg. Det betyr at vi kanskje må akseptere en betydelig avkastning for mange netteiere i perioder. På en annen side kan vi risikere at enkelte netteiere ikke makter å innfri kravet som er satt til tariffen. Disse netteierne kan få økonomiske vanskeligheter.

       En av funksjonene som maksimalprisene kan ha, er å avsløre effektiviseringspotensialet. Men vi må ta i betraktning at e-verkene oftest er kommunalt eide, og kan ha en sammensatt målstruktur. I enkelte tilfeller kan eierne ha andre mål enn maksimal avkastning, for eksempel sysselsetting. En kan derfor ikke se bort fra at enkelte netteiere vil holde tariffen på maksimalnivået framfor å effektivisere. I så fall kan maksimalprisene legitimere en lite effektiv drift.

       De forholdene som er nevnt ovenfor viser at det er svært viktig at NVE treffer godt første gang de fastsetter maksimaltariffene. Det er videre nødvendig å tilpasse maksimalprisregimet til målstrukturen hos de kommunale eierne. NVE har valgt å legge mye arbeide i å komme fram til en regulering som kan virke godt i norske e-verk. Men det er ennå ikke et godt nok grunnlag for å kunne endre reguleringsregimet.

       En må også være oppmerksom på at det kan gjenstå mange tvistepunkter knyttet til markedsadgang og tariffstruktur, selv om vi endrer reguleringsregimet. Individuell tvistebehandling vil derfor fortsatt være aktuelt.

       Regjeringen legger til grunn at NVE vil gå over til en mer effektiv kontrollmetode når de har fått et forsvarlig grunnlag for dette.

Forslag 2

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om selskapsmessig skille mellom monopol- og konkurranseaktiviteter, herunder hvordan et slikt skille mest hensiktsmessig kan innfases tidsmessig.

       Svar:

       Dok.nr.8:61 (1994-1995) og Dok.nr.8:64 (1994-1995) ble oversendt Nærings- og energidepartementet i den samme oversendelsen. I begge dokumentene blir Regjeringen bedt om å fremme forslag om selskapsmessig skille mellom monopol- og konkurranseaktiviteter. På dette punktet viser jeg derfor til svaret på forslaget i Dok.nr.8:61.

Forslag 3

       Stortinget ber Regjeringen vurdere stimuleringstiltak som etter et selskapsmessig skille er gjennomført kan fremme en frivillig selskapskonsentrasjon på nettsiden.

       Svar:

       Energiloven oppfordrer til sammenslutninger av e-verk. De studiene som er gjort tyder på at det er særlig de aller minste e-verkene som kan bli mer effektive ved å slå seg sammen med tilgrensende nett. Større nettselskaper kan ha større teknisk og økonomisk kompetanse slik at de kan bygge og drive nettet optimalt. Dette arbeidet vil også bli lettere når tilgrensende nett er i samme selskap. En får i tillegg færre administrasjonsenheter, lagerbygg mm. Tidligere ble det knyttet krav til sammenslutninger i forbindelse med tildeling av statsstøtte til investeringer i distribusjonsnett. Jeg har liten tro på stimuleringstiltak av denne typen. Dersom en sammenslutning skal gi effektivisering og lavere tariffer, er en avhengig av at dette er eiernes og e-verkenes motivasjon for å slutte seg sammen med andre. En sterk monopolkontroll med større krav til effektivitet, er derfor det viktigste stimuleringstiltaket for å fremme sammenslutninger på nettsiden.

       Forskjeller i tariffene i ulike distribusjonsverk er ofte grunnen til at e-verk ikke slutter seg sammen. En tradisjon med utjevning av tariffene tilsier at noen får høyere tariffer, og andre får lavere tariffer etter sammenslutning. En mer forretningsorientert bransje kan i noen tilfeller finne nye løsninger på dette spørsmålet. Årsaken til tarifforskjellene kan for eksempel være forskjeller i effektivitet som kan bli rettet opp etter en sammenslutning. Forskjellene kan også skyldes ulik alder på nettene, noe som kan avspeiles i fordelingen av aksjene.

       Noe av årsaken til forskjeller i tariffene er imidlertid ulike naturgitte forhold. Ordningen med statsstøtte til investering i ledningsnett i områder med vanskelige naturgitte forhold, bidrar til å dempe forskjellene. Men også her kan det være aktuelt å jevne ut forskjellene mellom kommunene ved å la den kommunen med lavest kostnader få en større andel av aksjene.

       Alt i alt vil jeg si at de nye rammebetingelsene i kraftsektoren har gitt de kommunale eierne mange gode grunner til å vurdere organiseringen av e-verkene på nytt. Dette blir også gjort. For nettvirksomheten kan det være mer naturlig å søke sammenslutninger med tilgrensende nett enn å fortsette samarbeidet med produksjons- og omsetningsvirksomheten.

Forslag 4

       Stortinget ber Regjeringen utrede fordeler og ulemper med, og alternative modeller for, å redusere nettnivåene fra tre til to.

       Svar:

       Forslagsstillerne antyder at det er rasjonelt med to nettnivåer, ett for sentralnettet og ett for regionalnett- og fordelingsnett.

       Det er ulike meninger om hva som er en rasjonell nettstruktur. Det pågår en debatt i bransjen om dette. Jeg er kjent med at Statnett SF og Energiforsyningenes Fellesorganisasjon utreder spørsmålet videre.

       Departementet har bedt NVE gjennomgå prinsippene i punkttariffsystemet med tanke på å etablere retningslinjer som kan gi en mer ensartet praksis i sentralnettet, regionalnettene og distribusjonsnettene. I den sammenhengen må NVE også gjennomgå dagens nettorganisering og vurdere behovet for tiltak som kan gi en mer enhetlig og funksjonell avgrensing av nettene med hensyn til tariffering. »