1. Innledning

    Til Stortinget.

       Forslagsstillarane viser i dokumentet til at den nye energilova var riktig og naudsynt, og at dei fleste målsetjingane med kraftreformen er nådd.

       Forslagsstillarane peikar derimot på at det i dag er enkelte klare system- og tilsynsproblem m.m., som dels har hemma og avgrensa ein effektiv konkurranse, og dels har forseinka ein del organisatoriske prosessar som var venta som ein konsekvens av auka konkurranse i bransjen. Forslagsstillarane viser til at særlege veikskapar kan påvisast når det gjeld:

       Forslagsstillarane fremjer i dokumentet som aktuelle reformområd og tiltak:

       Forslagsstillarane fremjer følgjande framlegg, dagsett 29. mars 1995:

2. Merknader frå komiteen

Selskapsmessige skilje

       Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Breimo, Frøiland, Gaundal, Gjul, Hegna og Bekkemellem Orheim; frå Senterpartiet, leiaren Queseth Haarstad, Enoksen og Giil; frå Høgre, Fatland og Finstad; frå Sosialistisk Venstreparti, Chaffey; frå Kristeleg Folkeparti, Frafjord Johnson, og medlemet Hillgaar, viser til at som ein konsekvens av at den nye energiloven tok til å gjelde 1. januar 1991, gjorde Stortinget vedtak om å omorganisera Statkraft, Statkraft SF og Statnett SF. Dette for å skilja produksjon og omsetnad frå nettdrifta. Statnett som fekk ansvaret for monopoldelen, vart etablert for å sikra nøytralitet og sjølvstende i høve til dei som var aktørar og produsentar i kraftmarknaden.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, viser til at kraftselskap må etterleve dei krava som blir stilte i energiloven. I svært mange tilfelle er e-verka svært små og skilje kan like gjerne gje effektivitetstap som gevinst.

       Ser ein på konkurransen i dagens marknad og monopolkontroll kan det vera i dei kommunale eigarane si interesse å skilja selskapa. Deling kan gje eigarane moglegheit for betre kontroll og meir eintydige mål. Dersom eigarane organiserer den risikoutsette produksjons- og omsetnadsverksemda frå nettverksemda, oppnår dei også å verna nettet mot konsekvensane av eventuelle større tap. Nettet er « vegsystemet », og skal vera ein viktig tryggleik for at innbyggjarane skal kunna få kraft frå marknaden.

       Fleirtalet vil og streka under at eigarane av selskapa vil vera dei same etter eit selskapsmessig skilje. Difor vil det vera eigarane si haldning som vil vera avgjerande for at deling skal få noko effekt.

       Fleirtalet viser til at det i dag blir prøvd ut ulike løysingar for å omorganisere e-verka. Det blir stadig sterkare konkurranse som krev kompetanse, risikostyring og marknadsføring. Fleirtalet er av den meining at staten må vera aktiv i prosessen når det gjeld organisering, men at dette må skje ved å gje rammevilkår som stimulerer.

       Fleirtalet meiner at norsk kraftforsyning i hovudsak skal vere i offentleg eige, og vil åtvara mot auka privatisering eller sal av kraftverk som ein lekk i omorganiseringa.

       Fleirtalet vedgår at samanslåing av mindre selskap i seg sjølv kan vera positivt, men slike samanslutningar må kome i stand på frivillig basis som resultat av innbyrdes nytte eller gevinst, og ikkje som eit resultat av statlege pålegg.

       Fleirtalet vil likevel åtvara mot auka vertikalintergrering som følgje av at store produksjonsselskap kjøper mindre distribusjonsselskap som ein lekk i å skaffa seg marknadskontroll.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og medlemmet Hillgaar vil vise til de begrunnelser for et selskapsmessig skille mellom monopol- og konkurranseaktiviteter som er anført i premissene for forslagene i Dok.nr.8:64 (1994-1995). Disse medlemmer vil videre vise til nærings- og energiministerens energipolitiske redegjørelse i Stortinget 23. mars 1995. Her underbygger statsråden de fleste av forslagsstillernes argumenter for et selskapsmessig skille. De få motforestillingene som blir nevnt, har forslagsstillerne tatt hensyn til, bl.a. gjennom å legge som en premiss at et prinsippvedtak om skille først bør bli rettskraftig etter en forutgående selskapskonsentrasjon. Et prinsippvedtak om lovpålagt skille vil i seg selv påvirke en slik utvikling.

       Disse medlemmer vil vise til at statsråden i redegjørelsen til Stortinget nevner bl.a. følgende momenter som disse medlemmer mener er gode tilleggsargumenter for å støtte forslagene om et selskapsmessig skille:

       Disse medlemmer vil videre få bemerke at når transporttariffene utgjør en såvidt stor og varierende andel av sluttbrukernes strømregning fra forsyningsområde (fordelingsverk) til forsyningsområde, legger dette klare begrensninger på markedets mulighet for å fungere optimalt. Egne og større nettselskapsenheter vil også gjøre det lettere å identifisere og realisere de effektiviseringspotensialer på inntil 50 % som bl.a. NVE mener kan være til stede i distribusjonsdelen.

       Disse medlemmer vil ellers vise til at Sveriges nye energilov, som i all hovedsak er sammenfallende med den norske og ellers bygger på svenske vurderinger av sterke og svake sider ved vårt nye kraftregime, skiller seg fra norsk lovgivning nettopp ved at man har lovfestet et selskapsmessig skille mellom monopol- og konkurranseaktiviteter.

       Disse medlemmer vil ellers vise til et økende antall saker hvor større vertikalintegrerte energiselskaper har inngått avtaler om kjøp av rene distribusjonsverk. Det synes å være bred enighet om at økt vertikalintegrering er uheldig i et markedsbasert omsetningssystem for kraft. Departementet har valgt å møte denne problemstillingen ved å varsle konsesjonsnekt i slike saker. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til at konsesjonsnekt er et uheldig signal i en situasjon hvor større selskapsenheter åpenbart er en ønskelig utvikling. Situasjonen illustrerer for øvrig på en god måte at problemet i denne forbindelse ikke er knyttet til salg eller oppkjøp av energiverk, men til mangel på styringsverktøy for å oppnå en mer hensiktsmessig selskapsstruktur. Disse medlemmer vil vise til at en lovhjemmel til å kreve selskapsmessig skille ville løst slike eieroverganger på en måte som både hindret økt vertikalintegrering og samtidig påvirket selskapsstrukturen i riktig retning. I den grad enkelte selskaper i overgangsperioden fra et prinsippvedtak om selskapsmessig skille til ikrafttreden av et slikt påbud likevel ville foretrekke å gå veien om økt vertikalintegrering, ville det være til å leve med. Disse medlemmer legger i den forbindelse til grunn at de minste selskapsenhetene bør inngå i et større selskap før selskapsmessig skille finner sted. Derfor bør det legges til rette for en tilpasningsperiode på f.eks. 3 år med adgang til ytterligere dispensasjon på selskapsmessig individuelt grunnlag dersom en slik utsettelse kan fornuftig begrunnes.

       Disse medlemmer vil på bakgrunn av argumentasjonen i Dok.nr.8:64 (1994-1995) og anførte momenter opprettholde forslaget om selskapsmessig skille mellom monopol- og konkurranseaktiviteter.

       Disse medlemmer vil videre vise til forslaget om å vurdere stimuleringstiltak, som kan fremme en frivillig selskapskonsentrasjon på nettsiden etter at selskapsmessig skille er vedtatt. Disse medlemmer viser til den sammenheng det er mellom forslaget om selskapsmessig skille og forslaget om stimuleringstiltak, og vil derfor også opprettholde dette forslaget.

Hushaldningane sitt tilgjenge til kraftmarknaden

       Det har teke for lang tid for småkundane å få reell moglegheit til den frie kraftmarknaden. NVE sine nye retningsliner for måling og avrekning er rett veg å gå. Komiteen viser til at det er mange burettslag som har tinga seg nye kraftkontraktar, men at det er få einskilde hushaldningar som er aktive. Komiteen meiner at dette kan vera uttrykk for at dei lokale e-verka tilbyr akseptable vilkår, eller at ein m.a. av praktiske årsaker har vore lite viljug til å tilby avtaler med abonnentane utafor eige forsyningsområde.

       Komiteen viser til at Energiforsyningens Fellesorganisasjon har gjort ei undersøking som syner at ulikheitene i sjølve straumprisen til hushaldningane vart mindre frå 1994 og 1995. Komiteen meiner at den marknadsplassen som Statnett Marked A/S organiserer i dag burde fungere godt, og viser til at Statnett Marked no legg til rette for at småkundane skal kunna knytta seg opp til den sentrale marknadsplassen gjennom meklarar og kraftleverandørar. Dei avgrensingar i tilgjenge til marknaden for hushaldningar og andre småkundar som står att synest å liggje hos det einskilde e-verket.

       Komiteen går ut frå at NVE følgjer utviklinga nøye og eventuelt set i verk tiltak dersom det viser seg å vera naudsynt.

Transporttariffar

       Komiteen viser til at NVE i dag har god oversikt over kostnadsgrunnlaget for tariffane i nettet. Etter forskriftsendring 1. januar 1994 har også NVE fått høve til å endra tariffane utan at det ligg ei klage til grunn.

       Komiteen viser til brev frå statsråden dagsett 30. oktober 1995. I brevet vert det vist til at NVE arbeider med å koma fram til ei regulering som kan verka godt i norske e-verk. NVE har enno ikkje godt nok grunnlag for å kunna endra reguleringsregimet. Komiteen har merka seg dette og forutset at departementet har stor merksemd retta mot dette spørsmålet. Stortinget må bli orientert på ein tenleg måte om NVE sitt vidare arbeid med tariffsystema.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, meiner at tariffsystemet må ta utgangspunkt i at netteigarane har svært ulike rammevilkår med omsyn til m.a. folketettleik og -samansetjing, geografi, topografi og klima. Videre er det eit faktum at e-verkane ofte er kommunalt eigde, og at desse netteigarane kan ha andre mål enn maksimal avkasting, t.d. sysselsetjing eller høg kvalitet på leveransar, eller at ein ser nettet som ein del av infrastrukturen utan å leggje til grunn andre avkastingskrav enn det som er nausynt til vedlikehald og nyinvestering. Fleirtalet meiner likevel det vil vere fornuftig med ei gradvis endring av dagens regulering av nettverksemda på den måten at det vert gjeve incentiver til ei meir kostnadseffektiv drift.

       Ei slik endring bør imidlertid innførast over tid og med bakgrunn i eit tilfredstillande oversyn over kostnadsgrunnlaget for tariffane i nettet.

       Fleirtalet vil understreke at verknaden av dei ulike tariffsystema på energieffektivisering og ENØK-tiltak er svært viktig for vurderinga av kva for typer system som best vil tilfredsstille måla for norsk energipolitikk. På dette grunnlaget vil fleirtalet be om at ENØK-effekten blir lagt vekt på ved vurderinga av endringar i eksisterande tariffsystem.

       Fleirtalet meiner vidare det bør vurderast om det skal leggjast til rette for at dei netteigarane som ønskjer det, skal kunne halde på eit tariffsystem som er basert på noverande avkastingsregulering dersom eit eventuelt nytt system basert på t.d. maksimaltariffar skulle gje verknader som er i strid med dei måla eigaren har for si verksemd.

       Fleirtalet syner til den kritikken som er komen mot dagens tariffsystem når det gjeld prising av transport av kraft i produksjonsnære distrikt, og føreset at dette blir vurdert i samanheng med tarifferingssystemet elles.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og medlemmet Hillgaar vil vise til at et tarifferingssystem som « garanterer » overinvesteringer og andre feilinvesteringer samme avkastning som kostnadsriktige investeringer, er betenkelig. Kravet til effektiviseringsincitamenter er særlig påkrevd innenfor nettdriften som et naturlig monopol. Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at Stortinget bør gi klare signaler om at dagens tariffgrunnlag må endres så snart man har funnet et alternativ som er mer effektivitetsfremmende. Disse medlemmer vil i den forbindelse også vise til den kritikk som fra ulikt hold er fremført mot dagens tariffsystem for så vidt gjelder prising av transport av kraft i produksjonsnære distrikt. Disse medlemmer forutsetter at også denne problemstillingen blir nøye gjennomgått med sikte på at eventuelle « diskriminerings »-effekter i disfavør av disse distriktene blir rettet opp.

Nettnivået

       Komiteen viser til at Statnett saman med Statnett-kundenes Fellesorganisasjon, SFO, og Energiforsyningens Fellesorganisasjon, EnFo, er i gang med eit omfattande arbeid for å utgreie strukturen på nettselskapa i framtida. Arbeidet skal vera ferdig i mars 1996.

       Komiteen meiner det er riktig å venta på konklusjonane frå dette arbeidet, og ber om å bli orientert i budsjettet for 1997.

3. Forslag frå mindretal

Forslag frå Høgre og medlemet Hillgaar:

Forslag 1

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om selskapsmessig skille mellom monopol- og konkurranseaktiviteter, herunder hvordan et slikt krav mest hensiktsmessig kan innfases tidsmessig.

Forslag 2

       Stortinget ber Regjeringen foreslå stimuleringstiltak som etter et selskapsmessig skille er gjennomført kan fremme en frivillig selskapskonsentrasjon på nettsiden.

Forslag 3

       Stortinget ber Regjeringen legge til rette for et mer effektivitetsfremmende grunnlag for fastsetting av transporttariffene for el-kraft.

4. Komiteen si tilråing

   Komiteen har ut over dette ingen merknader, viser til dokumentet, og rår Stortinget til å gjere slikt

       Dok.nr.8:64 (1994-1995) - om forslag frå stortingsrepresentantane Gunnar Fatland, Eva R. Finstad og Kristin Krohn Devold om tiltak i kraftsektoren for å fremja ein meir effektiv konkurranse, betre hushaldet sitt tilgjenge til kraftmarknaden, lågare transportkostnader og betre tilrettelegging for eit effektivt monopol- og konkurransetilsyn - vert å leggje ved protokollen.

Vedlegg: Komiteen har mottatt følgende brev fra Nærings- og energidepartementet v/statsråden, datert 3. oktober 1995:

« Dok.nr.8:64 (1994-1995)

       Jeg viser til brev av 05.04.95.

       Forslag fra stortingsrepresentantene Gunnar Fatland, Eva R. Finstad og Kristin Krohn Devold om tiltak i kraftsektoren for å fremme en mer effektiv konkurranse, bedre husholdningenes adgang til kraftmarkedet, lavere transportkostnader og bedre tilretteleggelse for et effektivt monopol- og konkurransetilsyn.

       Jeg har valgt å svare på forslag 5 før forslagene 2 til 4. Det faller naturlig å svare på forslaget om maksimaltariffer først, fordi en god monopolkontroll kan redusere mange av de problemene i markedet som det blir pekt på i dokumentene. En god monopolkontroll, kombinert med videre utvikling av konkurransen i kraftmarkedet, kan stimulere eierne selv til å vurdere effektiviseringsmulighetene og organiseringen på nytt. Jeg er opptatt av å regulere kraftmarkedet på en effektiv måte, men jeg ønsker å unngå å overreagere.

Forslag 1

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag for å bedre husholdningenes adgang til et kraftmarked med reell konkurranse.

       Svar:

       Departementet har lenge vært opptatt av at også husholdningskundene skal få adgang til kraftmarkedet. Jeg mener at NVEs nye retningslinjer for måling og avregning er et skritt i riktig retning. I realiteten har småkundene adgang til de organiserte markedene gjennom meglere og kraftleverandører. Småkundene er trolig avhengig av at en mellommann gir råd, og legger til rette for kontraktsinngåelse. Statnett Marked AS arbeider nå med å legge til rette for at meglerne kan få en formell rolle som mellommenn mellom de organiserte markedene og kundene. Kundene trenger ikke da å betale de gebyrene som kreves for å delta direkte i de organiserte markedene. Det blir opp til meglerne å konkurrere om å gi det beste tilbudet på kraftformidling.

       Det er etter hvert mange borettslag som har forhandlet seg fram til nye kraftkontrakter, men det er få enkelthusholdninger som er aktive. Jeg vil peke på at dette ikke nødvendigvis betyr at markedet fungerer dårlig. Det kan like gjerne være et tegn på at vilkårene som det lokale e-verket tilbyr er relativt gode. Energiforsyningens Fellesorganisasjon har gjort en undersøkelse som viser at forskjellene i selve strømprisen til husholdningene avtok fra 1994 til 1995.

       Forslagsstillerne skriver at det bør vurderes om en egen markedsplass for småkundene vil kunne lette markedsadgangen for disse. Jeg vil peke på at en egen markedsplass for husholdningene vil gi to markedsplasser med mindre omsetning og svakere likviditet hver for seg, enn dersom vi har en markedsplass. Mindre likviditet er uheldig fordi spottprisen og prisen i ukemarkedet er et svært viktig grunnlag for vurderingen av verdien av all kraft i markedet. De markedene som Statnett Marked AS organiserer i dag, og som bygger på lange tradisjoner i bransjen, fungerer godt. Statnett Marked legger som nevnt til rette for at småkundene skal kunne knytte seg opp til den sentrale markedsplassen. Det eneste vi oppnår med to markeder, er grunnlag for arbitrasje.

Forslag 5

       Stortinget ber Regjeringen gå gjennom prisgrunnlaget for dagens transporttariffer med sikte på riktigere priser. Aktuelle tiltak kan f.eks. være et system med maksimalpriser, eventuelt i kombinasjon med forbedringer av dagens system.

       Svar:

       Norges vassdrags- og energiverk (NVE) har i dag god oversikt over kostnadsgrunnlaget for tariffene i nettet. De har etablert en effektiv metode for å behandle store mengder regnskapsdata. De har også utviklet en analysemodell som kan bidra til å lette arbeidet med å sammenligne effektiviteten i distribusjonsnettene. Etter forskriftsendring fra 1. januar 1994 har NVE også fått anledning til å endre tariffene uten en forutgående klage.

       Det er klart at regulering av avkastningen, og behandling av klagesaker, er en omfattende oppgave. En stadig bedre oversikt over nettokostnadene og effektiviteten, kan gi et grunnlag for å endre reguleringsregimet i retning av en form for maksimalpriser. NVE utreder mulighetene for dette. Det er mulig at motivasjonen til å redusere kostnadene vil bli bedre dersom e-verkene kan beholde noe av effektivitetsgevinsten som fortjeneste i en periode. Men virkningene av et maksimalprissystem er ikke entydige.

       Virkningen av reguleringen er for det første avhengig av at netteierne har tillit til at maksimalprisen ikke blir satt ned for raskt etter at effektivitetsgevinstene har vist seg. Det betyr at vi kanskje må akseptere en betydelig avkastning for mange netteiere i perioder. På en annen side kan vi risikere at enkelte netteiere ikke makter å innfri kravet som er satt til tariffen. Disse netteierne kan få økonomiske vanskeligheter.

       En av funksjonene som maksimalprisene kan ha, er å avsløre effektiviseringspotensialet. Men vi må ta i betraktning at e-verkene oftest er kommunalt eide, og kan ha en sammensatt målstruktur. I enkelte tilfeller kan eierne ha andre mål enn maksimal avkastning, for eksempel sysselsetting. En kan derfor ikke se bort fra at enkelte netteiere vil holde tariffen på maksimalnivået framfor å effektivisere. I så fall kan maksimalprisene legitimere en lite effektiv drift.

       De forholdene som er nevnt ovenfor viser at det er svært viktig at NVE treffer godt første gang de fastsetter maksimaltariffene. Det er videre nødvendig å tilpasse maksimalprisregimet til målstrukturen hos de kommunale eierne. NVE har valgt å legge mye arbeide i å komme fram til en regulering som kan virke godt i norske e-verk. Men det er ennå ikke et godt nok grunnlag for å kunne endre reguleringsregimet.

       En må også være oppmerksom på at det kan gjenstå mange tvistepunkter knyttet til markedsadgang og tariffstruktur, selv om vi endrer reguleringsregimet. Individuell tvistebehandling vil derfor fortsatt være aktuelt.

       Regjeringen legger til grunn at NVE vil gå over til en mer effektiv kontrollmetode når de har fått et forsvarlig grunnlag for dette.

Forslag 2

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om selskapsmessig skille mellom monopol- og konkurranseaktiviteter, herunder hvordan et slikt skille mest hensiktsmessig kan innfases tidsmessig.

       Svar:

       Dok.nr.8:61 (1994-1995) og Dok.nr.8:64 (1994-1995) ble oversendt Nærings- og energidepartementet i den samme oversendelsen. I begge dokumentene blir Regjeringen bedt om å fremme forslag om selskapsmessig skille mellom monopol- og konkurranseaktiviteter. På dette punktet viser jeg derfor til svaret på forslaget i Dok.nr.8:61.

Forslag 3

       Stortinget ber Regjeringen vurdere stimuleringstiltak som etter et selskapsmessig skille er gjennomført kan fremme en frivillig selskapskonsentrasjon på nettsiden.

       Svar:

       Energiloven oppfordrer til sammenslutninger av e-verk. De studiene som er gjort tyder på at det er særlig de aller minste e-verkene som kan bli mer effektive ved å slå seg sammen med tilgrensende nett. Større nettselskaper kan ha større teknisk og økonomisk kompetanse slik at de kan bygge og drive nettet optimalt. Dette arbeidet vil også bli lettere når tilgrensende nett er i samme selskap. En får i tillegg færre administrasjonsenheter, lagerbygg mm. Tidligere ble det knyttet krav til sammenslutninger i forbindelse med tildeling av statsstøtte til investeringer i distribusjonsnett. Jeg har liten tro på stimuleringstiltak av denne typen. Dersom en sammenslutning skal gi effektivisering og lavere tariffer, er en avhengig av at dette er eiernes og e-verkenes motivasjon for å slutte seg sammen med andre. En sterk monopolkontroll med større krav til effektivitet, er derfor det viktigste stimuleringstiltaket for å fremme sammenslutninger på nettsiden.

       Forskjeller i tariffene i ulike distribusjonsverk er ofte grunnen til at e-verk ikke slutter seg sammen. En tradisjon med utjevning av tariffene tilsier at noen får høyere tariffer, og andre får lavere tariffer etter sammenslutning. En mer forretningsorientert bransje kan i noen tilfeller finne nye løsninger på dette spørsmålet. Årsaken til tarifforskjellene kan for eksempel være forskjeller i effektivitet som kan bli rettet opp etter en sammenslutning. Forskjellene kan også skyldes ulik alder på nettene, noe som kan avspeiles i fordelingen av aksjene.

       Noe av årsaken til forskjeller i tariffene er imidlertid ulike naturgitte forhold. Ordningen med statsstøtte til investering i ledningsnett i områder med vanskelige naturgitte forhold, bidrar til å dempe forskjellene. Men også her kan det være aktuelt å jevne ut forskjellene mellom kommunene ved å la den kommunen med lavest kostnader få en større andel av aksjene.

       Alt i alt vil jeg si at de nye rammebetingelsene i kraftsektoren har gitt de kommunale eierne mange gode grunner til å vurdere organiseringen av e-verkene på nytt. Dette blir også gjort. For nettvirksomheten kan det være mer naturlig å søke sammenslutninger med tilgrensende nett enn å fortsette samarbeidet med produksjons- og omsetningsvirksomheten.

Forslag 4

       Stortinget ber Regjeringen utrede fordeler og ulemper med, og alternative modeller for, å redusere nettnivåene fra tre til to.

       Svar:

       Forslagsstillerne antyder at det er rasjonelt med to nettnivåer, ett for sentralnettet og ett for regionalnett- og fordelingsnett.

       Det er ulike meninger om hva som er en rasjonell nettstruktur. Det pågår en debatt i bransjen om dette. Jeg er kjent med at Statnett SF og Energiforsyningenes Fellesorganisasjon utreder spørsmålet videre.

       Departementet har bedt NVE gjennomgå prinsippene i punkttariffsystemet med tanke på å etablere retningslinjer som kan gi en mer ensartet praksis i sentralnettet, regionalnettene og distribusjonsnettene. I den sammenhengen må NVE også gjennomgå dagens nettorganisering og vurdere behovet for tiltak som kan gi en mer enhetlig og funksjonell avgrensing av nettene med hensyn til tariffering. »