Selskapsmessige skilje

       Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Breimo, Frøiland, Gaundal, Gjul, Hegna og Bekkemellem Orheim; frå Senterpartiet, leiaren Queseth Haarstad, Enoksen og Giil; frå Høgre, Fatland og Finstad; frå Sosialistisk Venstreparti, Chaffey; frå Kristeleg Folkeparti, Frafjord Johnson, og medlemet Hillgaar, viser til at som ein konsekvens av at den nye energiloven tok til å gjelde 1. januar 1991, gjorde Stortinget vedtak om å omorganisera Statkraft, Statkraft SF og Statnett SF. Dette for å skilja produksjon og omsetnad frå nettdrifta. Statnett som fekk ansvaret for monopoldelen, vart etablert for å sikra nøytralitet og sjølvstende i høve til dei som var aktørar og produsentar i kraftmarknaden.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, viser til at kraftselskap må etterleve dei krava som blir stilte i energiloven. I svært mange tilfelle er e-verka svært små og skilje kan like gjerne gje effektivitetstap som gevinst.

       Ser ein på konkurransen i dagens marknad og monopolkontroll kan det vera i dei kommunale eigarane si interesse å skilja selskapa. Deling kan gje eigarane moglegheit for betre kontroll og meir eintydige mål. Dersom eigarane organiserer den risikoutsette produksjons- og omsetnadsverksemda frå nettverksemda, oppnår dei også å verna nettet mot konsekvensane av eventuelle større tap. Nettet er « vegsystemet », og skal vera ein viktig tryggleik for at innbyggjarane skal kunna få kraft frå marknaden.

       Fleirtalet vil og streka under at eigarane av selskapa vil vera dei same etter eit selskapsmessig skilje. Difor vil det vera eigarane si haldning som vil vera avgjerande for at deling skal få noko effekt.

       Fleirtalet viser til at det i dag blir prøvd ut ulike løysingar for å omorganisere e-verka. Det blir stadig sterkare konkurranse som krev kompetanse, risikostyring og marknadsføring. Fleirtalet er av den meining at staten må vera aktiv i prosessen når det gjeld organisering, men at dette må skje ved å gje rammevilkår som stimulerer.

       Fleirtalet meiner at norsk kraftforsyning i hovudsak skal vere i offentleg eige, og vil åtvara mot auka privatisering eller sal av kraftverk som ein lekk i omorganiseringa.

       Fleirtalet vedgår at samanslåing av mindre selskap i seg sjølv kan vera positivt, men slike samanslutningar må kome i stand på frivillig basis som resultat av innbyrdes nytte eller gevinst, og ikkje som eit resultat av statlege pålegg.

       Fleirtalet vil likevel åtvara mot auka vertikalintergrering som følgje av at store produksjonsselskap kjøper mindre distribusjonsselskap som ein lekk i å skaffa seg marknadskontroll.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og medlemmet Hillgaar vil vise til de begrunnelser for et selskapsmessig skille mellom monopol- og konkurranseaktiviteter som er anført i premissene for forslagene i Dok.nr.8:64 (1994-1995). Disse medlemmer vil videre vise til nærings- og energiministerens energipolitiske redegjørelse i Stortinget 23. mars 1995. Her underbygger statsråden de fleste av forslagsstillernes argumenter for et selskapsmessig skille. De få motforestillingene som blir nevnt, har forslagsstillerne tatt hensyn til, bl.a. gjennom å legge som en premiss at et prinsippvedtak om skille først bør bli rettskraftig etter en forutgående selskapskonsentrasjon. Et prinsippvedtak om lovpålagt skille vil i seg selv påvirke en slik utvikling.

       Disse medlemmer vil vise til at statsråden i redegjørelsen til Stortinget nevner bl.a. følgende momenter som disse medlemmer mener er gode tilleggsargumenter for å støtte forslagene om et selskapsmessig skille:

-	Fra myndighetenes side er det et viktig poeng at et selskapsmessig skille gjør monopolkontroll mer effektiv og enklere.

-	Det er viktig å huske at det er i produksjon og omsetning at risikoen er stor. Det må være positivt at nettvirksomheten kan skjermes fra denne risikoen.

-	Rene nettselskaper kan også påta seg enøk-oppgaver uten å komme ut for samme målkonflikter som verk med produsentinteresser. Derfor er skillet mellom distribusjon og produksjon av kraft enda et eksempel på hvordan det som er god miljøpolitikk også er god økonomisk politikk.

-	Sammenslutninger av nettområder kan bidra til bedre effektivitet og lavere tariffer.

-	Sammenslutninger (nettområder) kan også gi større grad av utjevning mellom tariffene.

-	Kommunale og fylkeskommunale eiere bør ha interesse av at innbyggerne får lavest mulige overføringstariffer.

       Disse medlemmer vil videre få bemerke at når transporttariffene utgjør en såvidt stor og varierende andel av sluttbrukernes strømregning fra forsyningsområde (fordelingsverk) til forsyningsområde, legger dette klare begrensninger på markedets mulighet for å fungere optimalt. Egne og større nettselskapsenheter vil også gjøre det lettere å identifisere og realisere de effektiviseringspotensialer på inntil 50 % som bl.a. NVE mener kan være til stede i distribusjonsdelen.

       Disse medlemmer vil ellers vise til at Sveriges nye energilov, som i all hovedsak er sammenfallende med den norske og ellers bygger på svenske vurderinger av sterke og svake sider ved vårt nye kraftregime, skiller seg fra norsk lovgivning nettopp ved at man har lovfestet et selskapsmessig skille mellom monopol- og konkurranseaktiviteter.

       Disse medlemmer vil ellers vise til et økende antall saker hvor større vertikalintegrerte energiselskaper har inngått avtaler om kjøp av rene distribusjonsverk. Det synes å være bred enighet om at økt vertikalintegrering er uheldig i et markedsbasert omsetningssystem for kraft. Departementet har valgt å møte denne problemstillingen ved å varsle konsesjonsnekt i slike saker. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til at konsesjonsnekt er et uheldig signal i en situasjon hvor større selskapsenheter åpenbart er en ønskelig utvikling. Situasjonen illustrerer for øvrig på en god måte at problemet i denne forbindelse ikke er knyttet til salg eller oppkjøp av energiverk, men til mangel på styringsverktøy for å oppnå en mer hensiktsmessig selskapsstruktur. Disse medlemmer vil vise til at en lovhjemmel til å kreve selskapsmessig skille ville løst slike eieroverganger på en måte som både hindret økt vertikalintegrering og samtidig påvirket selskapsstrukturen i riktig retning. I den grad enkelte selskaper i overgangsperioden fra et prinsippvedtak om selskapsmessig skille til ikrafttreden av et slikt påbud likevel ville foretrekke å gå veien om økt vertikalintegrering, ville det være til å leve med. Disse medlemmer legger i den forbindelse til grunn at de minste selskapsenhetene bør inngå i et større selskap før selskapsmessig skille finner sted. Derfor bør det legges til rette for en tilpasningsperiode på f.eks. 3 år med adgang til ytterligere dispensasjon på selskapsmessig individuelt grunnlag dersom en slik utsettelse kan fornuftig begrunnes.

       Disse medlemmer vil på bakgrunn av argumentasjonen i Dok.nr.8:64 (1994-1995) og anførte momenter opprettholde forslaget om selskapsmessig skille mellom monopol- og konkurranseaktiviteter.

       Disse medlemmer vil videre vise til forslaget om å vurdere stimuleringstiltak, som kan fremme en frivillig selskapskonsentrasjon på nettsiden etter at selskapsmessig skille er vedtatt. Disse medlemmer viser til den sammenheng det er mellom forslaget om selskapsmessig skille og forslaget om stimuleringstiltak, og vil derfor også opprettholde dette forslaget.

Hushaldningane sitt tilgjenge til kraftmarknaden

       Det har teke for lang tid for småkundane å få reell moglegheit til den frie kraftmarknaden. NVE sine nye retningsliner for måling og avrekning er rett veg å gå. Komiteen viser til at det er mange burettslag som har tinga seg nye kraftkontraktar, men at det er få einskilde hushaldningar som er aktive. Komiteen meiner at dette kan vera uttrykk for at dei lokale e-verka tilbyr akseptable vilkår, eller at ein m.a. av praktiske årsaker har vore lite viljug til å tilby avtaler med abonnentane utafor eige forsyningsområde.

       Komiteen viser til at Energiforsyningens Fellesorganisasjon har gjort ei undersøking som syner at ulikheitene i sjølve straumprisen til hushaldningane vart mindre frå 1994 og 1995. Komiteen meiner at den marknadsplassen som Statnett Marked A/S organiserer i dag burde fungere godt, og viser til at Statnett Marked no legg til rette for at småkundane skal kunna knytta seg opp til den sentrale marknadsplassen gjennom meklarar og kraftleverandørar. Dei avgrensingar i tilgjenge til marknaden for hushaldningar og andre småkundar som står att synest å liggje hos det einskilde e-verket.

       Komiteen går ut frå at NVE følgjer utviklinga nøye og eventuelt set i verk tiltak dersom det viser seg å vera naudsynt.

Transporttariffar

       Komiteen viser til at NVE i dag har god oversikt over kostnadsgrunnlaget for tariffane i nettet. Etter forskriftsendring 1. januar 1994 har også NVE fått høve til å endra tariffane utan at det ligg ei klage til grunn.

       Komiteen viser til brev frå statsråden dagsett 30. oktober 1995. I brevet vert det vist til at NVE arbeider med å koma fram til ei regulering som kan verka godt i norske e-verk. NVE har enno ikkje godt nok grunnlag for å kunna endra reguleringsregimet. Komiteen har merka seg dette og forutset at departementet har stor merksemd retta mot dette spørsmålet. Stortinget må bli orientert på ein tenleg måte om NVE sitt vidare arbeid med tariffsystema.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, meiner at tariffsystemet må ta utgangspunkt i at netteigarane har svært ulike rammevilkår med omsyn til m.a. folketettleik og -samansetjing, geografi, topografi og klima. Videre er det eit faktum at e-verkane ofte er kommunalt eigde, og at desse netteigarane kan ha andre mål enn maksimal avkasting, t.d. sysselsetjing eller høg kvalitet på leveransar, eller at ein ser nettet som ein del av infrastrukturen utan å leggje til grunn andre avkastingskrav enn det som er nausynt til vedlikehald og nyinvestering. Fleirtalet meiner likevel det vil vere fornuftig med ei gradvis endring av dagens regulering av nettverksemda på den måten at det vert gjeve incentiver til ei meir kostnadseffektiv drift.

       Ei slik endring bør imidlertid innførast over tid og med bakgrunn i eit tilfredstillande oversyn over kostnadsgrunnlaget for tariffane i nettet.

       Fleirtalet vil understreke at verknaden av dei ulike tariffsystema på energieffektivisering og ENØK-tiltak er svært viktig for vurderinga av kva for typer system som best vil tilfredsstille måla for norsk energipolitikk. På dette grunnlaget vil fleirtalet be om at ENØK-effekten blir lagt vekt på ved vurderinga av endringar i eksisterande tariffsystem.

       Fleirtalet meiner vidare det bør vurderast om det skal leggjast til rette for at dei netteigarane som ønskjer det, skal kunne halde på eit tariffsystem som er basert på noverande avkastingsregulering dersom eit eventuelt nytt system basert på t.d. maksimaltariffar skulle gje verknader som er i strid med dei måla eigaren har for si verksemd.

       Fleirtalet syner til den kritikken som er komen mot dagens tariffsystem når det gjeld prising av transport av kraft i produksjonsnære distrikt, og føreset at dette blir vurdert i samanheng med tarifferingssystemet elles.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og medlemmet Hillgaar vil vise til at et tarifferingssystem som « garanterer » overinvesteringer og andre feilinvesteringer samme avkastning som kostnadsriktige investeringer, er betenkelig. Kravet til effektiviseringsincitamenter er særlig påkrevd innenfor nettdriften som et naturlig monopol. Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at Stortinget bør gi klare signaler om at dagens tariffgrunnlag må endres så snart man har funnet et alternativ som er mer effektivitetsfremmende. Disse medlemmer vil i den forbindelse også vise til den kritikk som fra ulikt hold er fremført mot dagens tariffsystem for så vidt gjelder prising av transport av kraft i produksjonsnære distrikt. Disse medlemmer forutsetter at også denne problemstillingen blir nøye gjennomgått med sikte på at eventuelle « diskriminerings »-effekter i disfavør av disse distriktene blir rettet opp.

Nettnivået

       Komiteen viser til at Statnett saman med Statnett-kundenes Fellesorganisasjon, SFO, og Energiforsyningens Fellesorganisasjon, EnFo, er i gang med eit omfattande arbeid for å utgreie strukturen på nettselskapa i framtida. Arbeidet skal vera ferdig i mars 1996.

       Komiteen meiner det er riktig å venta på konklusjonane frå dette arbeidet, og ber om å bli orientert i budsjettet for 1997.