Det fremgår av undersøkelsen at omfanget av overtidsarbeid i de kontrollerte virksomheter er betydelig, og at manglende oversikt over lønns- og overtidsdata vanskeliggjør enkelte virksomheters styring og kontroll med overtidsbruken. Undersøkelsen viser at overtidsbruken har økt fra 1992 til 1993. Økningen i overtidsforbruket kan ikke forklares med økt sykefravær eller at flere stillinger er holdt ledige. Tendensen er at reduksjon i antall tilsatte øker overtidsbruken.

       Undersøkelsen har avdekket en del brudd på regelverket. Dette gjelder bl.a. kravene til attestasjon og anvisning, samt at overtidsarbeidet skal være pålagt i det enkelte tilfelle. Videre gjelder det overskridelse av maksimalgrensene for antall overtidstimer pr. år i henhold til arbeidsmiljølovens bestemmelser og manglende søknad om dispensasjon for dette.

       Målsettingen om mest mulig ensartede regler innen statens personaladministrasjon anses ikke å være nådd fordi flere etater har særavtaler i strid med den norm som er gitt i Statens personalhåndbok.

       Overtid benyttes i hovedsak til å løse ordinære arbeidsoppgaver, det er eventuelt tidspunktet for og omfanget av arbeidet som er ekstraordinært. Det burde være mulig å redusere overtidsarbeidet ved bedre styring av arbeidsoppgavene.

       Departementenes og etatenes styring med overtidsbruken for å unngå forhøyet godtgjørelse synes ikke å være tilfredsstillende. Dagens praksis er ikke overensstemmende med retningslinjene i Statens personalhåndbok. Ved bedre etterlevelse av regelverket burde det være gode muligheter til innsparing av lønnskostnader.

       Forskjellig praksis med hensyn til overtidsbetaling til tilsatte i ledende/særlig selvstendig stilling viser at Administrasjonsdepartementets anbefaling i Statens personalhåndbok ikke har hatt gjennomslagskraft. Resultatet er vesentlige forskjeller i lønns- og arbeidsvilkår for statstilsatte på dette området.

       Undersøkelsen viser at departementene har høyere gjennomsnittlig overtidsforbruk enn de undersøkte etatene.

       I flere virksomheter som har vurdert muligheten for å erstatte overtidsarbeid med flere stillinger, har dette ført til nye stillinger eller engasjementer. For å kunne trekke en entydig konklusjon på i hvilken grad overtidsbruken kan erstattes av nye stillinger, vil det imidlertid være nødvendig med mer omfattende undersøkelser og analyser enn det var lagt opp til i denne undersøkelsen.

       Arbeidstakere har rett til overtidsgodtgjørelse i penger. Undersøkelsen viser at overtid i liten grad kompenseres med avspasering.

       Bedre overordnet styring og kontroll fra Administrasjonsdepartementets side, i fagdepartementene og innen den enkelte virksomhet, antas å medføre redusert bruk av overtid. En sterkere styring og kontroll vil også medføre bedre etterlevelse av arbeidsmiljølovens regler og reduserte lønnsutgifter.

       Rapporten presenterer forslag til tiltak på området som departementet anbefales å vurdere.