Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

3. Nitrogenoksider (NOx)

       Nedfall av nitrogen, ved siden av svovel, er årsak til forsuring av jordbunn og vassdrag. Den alvorligste observerte effekt av forsuring i Norge er reduksjon og tap av fiskebestander i ferskvann, og reduksjon i artsmangfold og bestander av andre vannlevende dyr. Det er anslått at nitrogen bidrar med mellom 10 og 50 % av overskridelsene av naturens tålegrenser for forsuring i Norge.

       Forsuring er imidlertid et regionalt miljøproblem, over 90 % av nitrogennedfallet i Norge stammer fra kilder i andre land. Departementet viser til at forsuringsproblemet derfor bare kan løses effektivt gjennom et forpliktende samarbeid med andre land i Europa. Det vises til at utslippsforpliktelsene i den nye svovelprotokollen som ble undertegnet i Oslo i 1994, forventes å gi betydelige bedringer i framtida. Det er her lagt til grunn at utslippene av nitrogenoksider ikke skal øke utover dagens nivå. Men det vises til at selv med disse forutsetningene vil forurensningsbelastningen over store områder, spesielt over Sørlandet og deler av Vestlandet, likevel overskride naturens tålegrenser.

A. NOx-problemet og norsk NOx-politikk

       Norges målsetting er å redusere NOx-utslippene med i størrelsesorden 30 % innen 1998, sammenlignet med utslippene i 1986. Denne intensjonserklæringen, som er undertegnet av Norge og elleve andre vesteuropeiske land, danner grunnlaget for vår nasjonale målsetting (jf. St.prp. nr. 82 (1988-1989), om samtykke til ratifikasjon av NOx-protokollen, og St.meld. nr. 46 (1988-1989), om miljø og utvikling).

       Departementet viser til at man senere imidlertid har beveget seg i retning av en mer helhetlig tilnærming til miljøproblemene, med bl.a. større vektlegging på kostnadseffektive løsninger. Den nye protokollen om reduksjon av svovelutslippene som ble undertegnet i Oslo sommeren 1994, er derfor basert på naturens tålegrenser og på en kostnadseffektiv fordeling av utslippsreduksjonene mellom land. Dette innebærer at landene får forskjellige utslippsforpliktelser, avhengig av i hvilken grad utslippene bidrar til forsuring og avhengig av kostnader ved utslippsreduksjonene.

       Det arbeides nå med en ny NOx-protokoll basert på en tålegrensetilnærming og en kostnadseffektiv fordeling av utslippsreduksjoner mellom land. Regjeringen ser det som viktig å påskynde det internasjonale samarbeidet med sikte på at en ambisiøs avtale om reduksjon av NOx-utslippene i Europa kan foreligge så snart som mulig. Regjeringen vil i tillegg fortsatt arbeide for en raskest mulig beslutning i FNs skipsfartsorganisasjon (IMO) om innføring av et ambisiøst internasjonalt regelverk for utslipp av NOx fra skip med nye motoranlegg.

       Det er i meldingen gjort rede for størrelsen på og utviklingen i de samlede NOx-utslippene i Norge og i Europa. Departementet viser til at NOx-utslippene i Norge økte med 29 % fra 1980 til 1987, og at dette først og fremst skyldes veksten i vegtrafikk og økt forbruk av naturgass i olje- og gassproduksjonen i Nordsjøen. Videre viser foreløpige tall for 1994 en utslippsreduksjon på 5 % i forhold til 1987. Framskrivning av NOx-utslippene viser at vi innen år 2000 vil nå en utslippsreduksjon på om lag 8 % i forhold til utslippene i 1987, med de virkemidler som alt er vedtatt iverksatt. Videre vil Norge med den forventede utslippsutviklingen, overholde forpliktelsen i NOx-protokollen. Imidlertid viser departementet til at med en forventet utslippsreduksjon på om lag 5 % i perioden 1986 til 2000 er vi med de virkemidlene som er vedtatt, et stykke unna å nå målsettingen om i størrelsesorden 30 % reduksjon i utslippene.

B. Virkemiddelbruk for reduksjon av NOx-utslippene

       Departementet viser i meldingen til at å velge virkemidler for en kostnadseffektiv reduksjon av NOx-utslippene er mer komplisert enn hva det er i klimapolitikken. Valg av virkemidler må skje bl.a. med utgangspunkt i kunnskap om hvordan NOx-utslipp oppstår og hvilke forhold som bestemmer omfanget av utslipp. Det er gjort rede for disse forholdene i meldingen.

       Departementet viser til at valg av virkemidler til en viss grad vil være bestemt gjennom internasjonale avtaler som Norge har sluttet seg til, bl.a. vil det videre arbeidet med å utforme nye avgasskrav til kjøretøyer skje innenfor rammen av EØS-avtalen. Videre vises det til at valg av virkemidler i NOx-politikken må skje på grunnlag av en sektorvis gjennomgang av reduksjonspotensialer, nytte og kostnader, og mulig virkemiddelutforming. I meldingen er det i denne sammenheng foretatt en gjennomgang av mulig virkemiddelbruk innen sektorene energiproduksjon, petroleumsvirksomhet, transport, fiske og prosessindustrien. Det vises til at en sammenligning av beregnet nytte og kostnader ved de tiltak og virkemidler som er vurdert i meldingen, indikerer at ytterligere skjerping av virkemidlene for utslippsreduksjoner fra nye kjøretøyer vil gi størst nytte i forhold til kostnadene. Dernest følger tiltak for reduksjon av utslippene fra kyst og fiskeflåten, bruk av gass i kjøretøyer, tiltak i enkelte industribransjer og bruk av lav-NOx-teknologi i gassturbiner i petroleumssektoren.

       Følgende virkemidler vil bli prioritert av Regjeringen i den fremtidige NOx-politikken:

- Utvikling av kjøretøykrav innenfor rammen av EØS-avtalen.
- Videre arbeid med problemstillinger knyttet til at den eldste og mest forurensende delen av bilparken bør pålegges avgifter, som i større grad gjenspeiler de miljøkostnadene bruken av disse bilene påfører samfunnet.
- Vurdering av hensiktsmessigheten med ytterligere miljødifferensiering av drivstoffavgiftene.
- Videreføring av forsøksordningen med tilskudd til forsøk med alternative drivstoff i transportsektoren.
- Arbeid i FNs skipsfartsorganisasjon om innføring av et ambisiøst internasjonalt regelverk for regulering av utslipp til luft fra sjøfart.
- Innføring av enkle motortekniske tiltak for reduksjon av NOx-utslippene fra motoranleggene på fiskefartøy, ferger og andre skip i kystfart.
- Gjennomgang av NOx-utslipp fra prosessindustrien, iverksetting av tiltak der disse er samfunnsøkonomisk lønnsomme i forhold til lokale og regionale miljøproblemer. Vurdering av eventuell konsesjonsbehandling etter forurensningsloven for utslipp av NOx fra industrien.
- Bruk av lav-NOx-brennere ved installering av nye gassturbiner i petroleumsvirksomheten på sokkelen.
- Bruk av virkemidler for å utløse enkle motortekniske tiltak i forbindelse med flyttbare innretninger i petroleumssektoren.
- Økt satsing på energiøkonomisering, videreføring av ordningen med tilskudd til utvikling og introduksjon av nye fornybare energikilder.
- Regjeringen vil vurdere om det bør utarbeides retningslinjer for luftkvalitet ved planlegging etter plan- og bygningsloven, i lys av forskrift til forurensingsloven om grenseverdier for lokale luftforurensninger og støy.
- Videreutvikling av den teknologiske forskning og utvikling innen aktuelle sektorer som sjøfart og petroleumsvirksomhet.

       Regjeringen regner med å redusere de norske NOx-utslippene med i størrelsesorden 12-14 % i år 2000, sammenlignet med 1986. Dette er en reduksjon på om lag 7-9 prosentenheter ut over den reduksjonen Norge forventes å oppnå med de virkemidler som allerede er innført eller besluttet innført. Departementet viser til at selv om målet om i størrelsesorden 30 % reduksjon i utslippene i forhold til 1986 ikke kan nås innen 1998, representerer virkemidlene som legges frem et viktig skritt på veien mot målet.