Dok.nr.8:09 (1995-1996) om ikke å tildele eierrettigheter eller operatøransvar til franske oljeselskaper i 15. konsesjonsrunde

       Regjeringen har ved en rekke anledninger tatt sterk avstand fra de franske prøvesprengningene både gjennom tosidige kontrakter og gjennom multilaterale fora, senest under FNs 50. generalforsamling. Fra norsk side har det vært gitt uttrykk for dyp skuffelse under henvisning til den forpliktelse kjernevåpenstatene ga under ikke-spredningskonferansen tidligere i år om å utvise den ytterste tilbakeholdenhet med fremtidige kjernefysiske prøvesprengninger i påvente av en endelig prøvestansavtale. Etter Regjeringens syn er prøvesprengningene et tilbakeskritt for internasjonalt ikke-spredningsarbeid og risikerer å vanskeliggjøre de pågående forhandlingene i Genève om en fullstendig prøvestansavtale. I tillegg utgjør slike tester en risiko for menneskelig helse og miljø i de berørte områder.

       Norge har tidligere deltatt i bindende boikottaksjoner. Dette er sanksjoner som FNs sikkerhetsråd har vedtatt iverksatt etter FN-paktens kapittel 7 og som har bred forankring i det internasjonale samfunn. Norge vil også i fremtiden ha en forpliktelse til å delta i aksjoner på dette grunnlag.

       Normalt er det slik at dersom enkeltland alene søker å innføre boikottaksjoner, har dette svært liten virkning.

       I norsk petroleumspolitikk har det vært en målsetting å ha et mangfold av oljeselskaper representert på norsk sokkel. Dette vil etter myndighetenes oppfatning sikre en best mulig kompetanse i virksomheten idet det kan nyttiggjøres forskjellig type ekspertise fra selskaper med forskjellig erfaringsbakgrunn. På denne måten vil et mangfold av oljeselskaper bidra til en best mulig forvaltning av ressursene på den norske sokkelen i tiden fremover.

       Spørsmålet har også en folkerettslig side. Etter folkeretten er den norske stat forpliktet til å etterleve internasjonale avtaler. Dette gjelder også der EØS-avtalens bestemmelser ligger til grunn for det norske regimet for konsesjonstildeling på kontinentalsokkelen. Det vises i denne forbindelse til at avtalen inneholder det såkalte konsesjonsdirektivet, som ble innlemmet i EØS-avtalen gjennom EØS-komiteens beslutning nr. 19/95. Stortinget ga sitt samtykke i samsvar med tilrådning i St.prp. nr. 40 (1994-1995).

       Konsesjonsdirektivet innebærer, sammen med EØS-avtalens alminnelige bestemmelser, at det ikke er folkerettslig adgang til å forhåndsutelukke franske oljeselskaper ved tildelingen av konsesjoner på norsk sokkel på det grunnlag som er angitt i forslaget fra stortingsrepresentant Paul Chaffey.

       Regjeringens siktemål om å fortsette arbeidet for å oppnå et snarest mulig opphør av de franske prøvesprengningene, bør i første rekke skje gjennom samarbeid internasjonalt uten at Norge bryter sine avtaleforpliktelser.

       På denne bakgrunn vil Regjeringen ikke kunne slutte seg til Paul Chaffeys forslag om ikke å tildele eierrettigheter eller operatøransvar til franske oljeselskaper i 15. konsesjonsrunde.