Innstilling frå energi- og miljøkomiteen om forslag frå stortingsrepresentant Paul Chaffey om ikkje å tildele eigarrettar eller operatøransvar til franske oljeselskap i den 15. konsesjonsrunden.
Dette dokument
- Innst. S. nr. 106 (1995-1996)
- Kildedok: Dokument nr. 8:9 (1995-96)
- Dato: 19.12.1995
- Utgiver: energi- og miljøkomiteen
- Sidetall: 1
Tilhører sak
Innhold
- 1. Innledning
- 2. Merknader frå komiteen
- 3. Framlegg frå mindretal
- 4. Komiteen si tilråding
- Vedlegg: Energi- og miljøkomiteen har mottatt følgende brev fra Nærings- og energidepartementet v/statsråden, datert 6. desember 1995:
Til Stortinget.
Forslagsstillaren viser i dokumentet til at Frankrike med sine atomprøvesprengingar medverkar til at målsetjinga om ei prøvestansavtale vert sett i fare, og at Noreg bør vise ei klar og konsekvent politisk haldning mot det franske prøvesprengingsprogrammet.
Forslagsstillaren viser til at å stengja ute bestemte oljeselskap frå linsensar eller operatøransvar i den 15. konsesjonsrunden på norsk kontinentalsokkel vil vere eit særs sterkt politisk signal og eit tiltak som vil kunne ha negative verknader for dei oljeselskapa og dei landa som vert utsette for dette.
På denne bakgrunnen vert det fremja følgjande forslag, dagsett 31. oktober 1995:
« Stortinget ber Regjeringen sørge for at franske oljeselskaper ikke tildeles eierrettigheter eller operatøransvar i blokker på norsk sokkel som er utlyst i 15. konsesjonsrunde. Dette prinsippet tilsidesettes bare dersom Frankrike avbryter sitt prøvesprengningsprogram før tildelingene skjer. »
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Gunnar Breimo, Ranveig Frøiland, Aud Gaundal, Gunn Karin Gjul, Bent Hegna og Karita Bekkemellem Orheim, frå Senterpartiet, leiaren, Odd Roger Enoksen og Håkon Giil, frå Høgre, Gunnar Fatland og Eva Finstad, frå Sosialistisk Venstreparti, Paul Chaffey, frå Kristeleg Folkeparti, Hilde Frafjord Johnson, og medlemet Oscar D. Hillgaar, meiner at atomvåpen representerer eit trugsmål mot mennesket sin eksistens. Prøvesprengingar forsterkar denne faren. I tillegg utgjer slike testar ein uakseptabel risiko for menneskeleg helse og miljøet i nærområda der slike sprengingar føregår. Det er eit moralsk ansvar for alle land å ta dette problemet på alvor. Spørsmålet er korleis vi best kan handle for at dei verkemiddel vi vel kan gje størst effekt.
Komiteen tek sterk avstand frå dei franske prøvesprengingane. Dei representerer eit tilbakesteg for internasjonalt ikkjespreiingsarbeid, og forhandlingane i Genève om ein fullstendig prøvestansavtale kan bli sett i fare.
Komiteen har merka seg at Dei sameinte nasjonar nyleg har vedteke ei fordømming av atomprøvesprengingane, og seier seg nøgd med Regjeringa sin medverknad til å få oppslutnad om dette vedtaket.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og medlemmet Hillgaar, viser til Nærings- og energidepartementets svar av 6. desember, der det framgår at tiltak som utelukkelse fra konsesjonsrunder innen petroleumsvirksomheten er i strid med EØS-avtalen og konsesjonsdirektivet.
Flertallet mener det er viktig at Norge overholder de folkerettslige avtaler vi inngår. Dersom en fra norsk side bryter deler av EØS-regelverket vil dette også raskt kunne føre til motreaksjoner fra EUs side på områder som er svært viktig for norske interesser.
Flertallet kan derfor ut fra Norges internasjonale forpliktelser og arbeidsform med slike saker ikke slutte seg til at franske oljeselskaper utelukkes fra 15. konsesjonsrunde.
Komitémedlemmene frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti meiner at det er viktig at Regjeringa også i framtida engasjerer seg aktivt og intensiverer innsatsen for å overtyde andre land om at det er nødvendig å setje i verk omfattande sanksjonar mot land som held fram med atomprøvesprengingar.
Desse medlemmene vil mot denne bakgrunnen setje fram følgjande framlegg til vedtak:
« Stortinget ber Regjeringa om å intensivere innsatsen for å overtyde andre land om at det er nødvendig å iverksetje aksjonar, herunder økonomiske sanksjonar, mot land som føretek atomprøvesprengingar. »
Komitémedlemene frå Senterpartiet, leiaren og Enoksen, og frå Sosialistisk Venstreparti, Chaffey, viser til at Noreg har eit nært økonomisk samarbeid med franske interesser. Å stengje bestemte oljeselskap ute frå deltaking i den 15. konsesjonsrunden, vil vere eit sterkt politisk signal om kor viktig vi meiner det er at Frankrike endrar holdninga og praksisen sin vedkommande atomprøvesprengingar.
Desse medlemmene fremjar følgjande framlegg til vedtak:
« Stortinget ber Regjeringa sørgje for at franske oljeselskap ikkje får tildelt utvinningsløyve i blokker på norsk sokkel som er utlyste i den 15. konsesjonsrunden. Dette vert fråvike dersom Frankrike avbryt prøvesprengingsprogrammet sitt før tildelinga vert føreteken. »
Komiteens medlemmer Giil fra Senterpartiet og Frafjord Johnson fra Kristelig Folkeparti mener at det bør stilles tre krav til de økonomiske virkemidler som velges:
- | tiltakene bør få en sterk og mest mulig direkte virkning i Frankrike; |
- | tiltakene må kunne avsluttes dersom Frankrike stanser prøvesprengningene; |
- | tiltakene bør i minst mulig grad ramme tredjepartsinteresser. |
Utelukkelse av Frankrike i forbindelse med videre undersøkelser av innkjøp av nye militære fly til det norske forsvaret, som bl.a. Senterpartiet og Kristelig Folkeparti tidligere har gått inn for, er et tiltak som innfrir alle disse kravene.
Disse medlemmer kan imidlertid ikke se at det økonomiske virkemiddel som foreslås i Dok.nr.8:09 gjør det. Ved stans i prøvesprengningsprogrammet fra fransk side vil dette tiltaket ikke kunne avbrytes eller reverseres. Det er også liten grunn til å tro at utelukkelse fra 15. konsesjonsrunde som økonomisk tiltak vil ha noen virkning i Frankrike. I så måte er tiltaket lite hensiktsmessig, samtidig som det rammer tredjepartsinteresser på en urettferdig måte. På dette samlete grunnlag vil disse medlemmer ikke støtte det forslag som er fremsatt av representanten Paul Chaffey.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil vise til at Kristelig Folkeparti i forbindelse med behandlingen av konsesjonsdirektivet i Stortinget ba om at Regjeringen skulle nedlegge veto mot direktivet. I Innst.S.nr.194 (1994-1995) foreslo derfor Kristelig Folkeparti sammen med andre partier at direktivet ikke ble innlemmet i EØS-regelverket. Dette medlem tar imidlertid nå til etterretning at et flertall i Stortinget aksepterte konsesjonsdirektivet og at dette direktiv etter EØS-komiteens beslutning nr. 19/95 er innlemmet i EØS-avtalen. Dette medlem viser til Nærings- og energidepartementets svar av 6. desember 1995 der det fremgår at tiltak som utelukkelse fra konsesjonsrunder innen petroleumsvirksomheten er i strid med EUs konsesjonsdirektiv.
Dette medlem ser det som viktig at Norge overholder de folkerettslige avtaler vi inngår. Dette inkluderer EØS-avtalen. Dersom en fra norsk side bryter deler av EØS-regelverket vil dette også raskt kunne føre til motreaksjoner fra EUs side på områder som er svært viktige for norske interesser. Også på dette grunnlag ser dette medlem det foreslåtte sanksjonstiltak som lite hensiktsmessig.
Framlegg frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti:
Framlegg 1
Stortinget ber Regjeringa om å intensivere innsatsen for å overtyde andre land om at det er nødvendig å iverksetje aksjonar, herunder økonomiske sanksjonar, mot land som føretek atomprøvesprengingar.
Framlegg frå leiaren og Enoksen frå Senterpartiet og frå Sosialistisk Venstreparti:
Framlegg 2
Stortinget ber Regjeringa sørgje for at franske oljeselskap ikkje får tildelt utvinningsløyve i blokker på norsk sokkel som er utlyste i den 15. konsesjonsrunden. Dette vert fråvike dersom Frankrike avbryt prøvesprengingsprogrammet sitt før tildelinga vert føreteken.
Komiteen har elles ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjere følgjande
Dok.nr.8:09 (1995-1996) - Forslag frå stortingsrepresentant Paul Chaffey om ikkje å tildele eigarrettar eller operatøransvar til franske oljeselskap i den 15. konsesjonsrunden - vert avvist.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 19. desember 1995. |
Ragnhild Queseth Haarstad, | Håkon Giil, | Paul Chaffey, |
leiar. | ordførar. | sekretær. |
Dok.nr.8:09 (1995-1996) om ikke å tildele eierrettigheter eller operatøransvar til franske oljeselskaper i 15. konsesjonsrunde
Regjeringen har ved en rekke anledninger tatt sterk avstand fra de franske prøvesprengningene både gjennom tosidige kontrakter og gjennom multilaterale fora, senest under FNs 50. generalforsamling. Fra norsk side har det vært gitt uttrykk for dyp skuffelse under henvisning til den forpliktelse kjernevåpenstatene ga under ikke-spredningskonferansen tidligere i år om å utvise den ytterste tilbakeholdenhet med fremtidige kjernefysiske prøvesprengninger i påvente av en endelig prøvestansavtale. Etter Regjeringens syn er prøvesprengningene et tilbakeskritt for internasjonalt ikke-spredningsarbeid og risikerer å vanskeliggjøre de pågående forhandlingene i Genève om en fullstendig prøvestansavtale. I tillegg utgjør slike tester en risiko for menneskelig helse og miljø i de berørte områder.
Norge har tidligere deltatt i bindende boikottaksjoner. Dette er sanksjoner som FNs sikkerhetsråd har vedtatt iverksatt etter FN-paktens kapittel 7 og som har bred forankring i det internasjonale samfunn. Norge vil også i fremtiden ha en forpliktelse til å delta i aksjoner på dette grunnlag.
Normalt er det slik at dersom enkeltland alene søker å innføre boikottaksjoner, har dette svært liten virkning.
I norsk petroleumspolitikk har det vært en målsetting å ha et mangfold av oljeselskaper representert på norsk sokkel. Dette vil etter myndighetenes oppfatning sikre en best mulig kompetanse i virksomheten idet det kan nyttiggjøres forskjellig type ekspertise fra selskaper med forskjellig erfaringsbakgrunn. På denne måten vil et mangfold av oljeselskaper bidra til en best mulig forvaltning av ressursene på den norske sokkelen i tiden fremover.
Spørsmålet har også en folkerettslig side. Etter folkeretten er den norske stat forpliktet til å etterleve internasjonale avtaler. Dette gjelder også der EØS-avtalens bestemmelser ligger til grunn for det norske regimet for konsesjonstildeling på kontinentalsokkelen. Det vises i denne forbindelse til at avtalen inneholder det såkalte konsesjonsdirektivet, som ble innlemmet i EØS-avtalen gjennom EØS-komiteens beslutning nr. 19/95. Stortinget ga sitt samtykke i samsvar med tilrådning i St.prp. nr. 40 (1994-1995).
Konsesjonsdirektivet innebærer, sammen med EØS-avtalens alminnelige bestemmelser, at det ikke er folkerettslig adgang til å forhåndsutelukke franske oljeselskaper ved tildelingen av konsesjoner på norsk sokkel på det grunnlag som er angitt i forslaget fra stortingsrepresentant Paul Chaffey.
Regjeringens siktemål om å fortsette arbeidet for å oppnå et snarest mulig opphør av de franske prøvesprengningene, bør i første rekke skje gjennom samarbeid internasjonalt uten at Norge bryter sine avtaleforpliktelser.
På denne bakgrunn vil Regjeringen ikke kunne slutte seg til Paul Chaffeys forslag om ikke å tildele eierrettigheter eller operatøransvar til franske oljeselskaper i 15. konsesjonsrunde.