Departementet har lagt vekt på å følge opp de retningslinjer som er gitt av et flertall i Stortinget. Departementet har også hatt utstrakt kontakt med ulike tros- og livssynsorganisasjoner og i tråd med Stortingets forutsetning tatt disse med på råd.

       I arbeidet med endringer i læreplanen har departementet lagt særlig vekt på forutsetningen om at andre livssyn og religioner blir presentert ut fra sin egenart og ut fra de samme pedagogiske prinsipper som opplæringen i kristendomskunnskap. Felles mål for faget blir etter dette at elevene skal få grundig kjennskap til Bibelen og til kristendommen som kulturarv og levende kilde for tro, moral og livstolkning. Faget skal fremme forståelse og respekt for kristne og humanistiske verdier. Elevene skal få kjennskap til andre verdensreligioner og anskuelser som levende kilde til tro, moral og livstolkning. Det er videre et felles mål for faget å fremme forståelse, respekt og evne til dialog mellom mennesker med ulike oppfatninger i tros- og livssynsspørsmål og å stimulere elevene i deres personlige vekst og utvikling.

       Departementet understreker at kristendom med religions- og livssynsorientering skal gi kunnskap om og ikke opplæring til en bestemt tro. Faget skal ikke være arena for forkynnelse. Det skal ivareta den enkelte elevs identitet ut fra egen tilhørighet samtidig som det skal fremme dialog i en felles kultur. Faget skal tilpasses lokale forhold og elevsammensetningen i klassen.

       For å øke foreldrenes trygghet når det gjelder hva faget innebærer, opplæringens innhold og opplegg, har departementet lagt vekt på at læreplanen må være så spesifikk at foreldrene lett kan vite hva elevene skal møte på de ulike skoletrinn. Dette er også viktig for å hjelpe lærerne i deres undervisning og for å unngå usikkerhet, mistolkninger og tvister.

       Av nytt lærestoff på småskoletrinnet nevner departementet at alle elever skal lære om jødedom, islam, hinduisme og buddhisme og om livssynshumanismen. Det legges vekt på fortellingsstoff, ritualer, skikker og høytider. På mellomtrinnet vil lærestoffet om andre religioner legge vekt på fortellingsstoff, lære, kunst og arkitektur, skikker, ritualer, høytider, hellige skrifter m.v. Lærestoff om jødedommen presenteres separat, og ikke som et « forstadium » til kristendommen. Verdslige livssyn presenteres som eget område. På ungdomstrinnet er det lagt vekt på å sammenligne lærestoff om fenomener innen de ulike religionene.

       Departementet viser til at det har vært stilt spørsmål om hvordan elever fra minoritetsgrupper skal få mulighet til å bygge sin egen identitet i det nye faget, særlig de yngste elevene. Departementet mener at det både i læreplan og undervisning må vises særlig aktsomhet slik at en ikke krenker noen elevers trostilhørighet, og understreker betydningen av å styrke faget som kunnskapsfag og skolefag. Tydelige krav til lærernes kompetanse for undervisning i faget er også nødvendig for at foreldre med ulik livssynstilhørighet kan sende sine barn til undervisning i dette faget med like stor trygghet som i andre fag.

       Departementet skisserer i meldingen retningslinjer for et begrenset fritak fra faget på grunnlag av de prinsipper som er angitt i Innst.S.nr.15 (1995-1996). Minoritetsgrupper har gitt råd og innspill til retningslinjene. Departementet har imidlertid ikke funnet å kunne gå inn på ulike forslag til inndeling av faget som ville komme i strid med de føringer Stortinget ga under behandlingen av grunnskolemeldingen.

       Departementet viser til at de menneskerettighetsforpliktelser som Norge er bundet av, ikke er til hinder for at pluralistisk, nøytral og objektiv undervisning gjøres obligatorisk. Departementet mener det skulle være lite grunnlag for fritak med den utforming faget er gitt som kunnskapsfag og skolefag, der læreplanen omfatter de store verdensreligioner, og der de samme pedagogiske prinsipper legges til grunn ved presentasjonen av dem.

       Departementet mener det ikke skal være noen automatikk i at enkelte elever fritas fra bestemte deler av faget. Fritak bør avtales med det enkelte hjem, ved rådføring med foreldrene. Fritak skal ikke være basert på om foreldrene (eller en elev over 15 år) er med i Den norske kirke eller ikke. Det må også være en viss grad av lokal variasjon knyttet til fritaket, da det kan variere hva foreldrene ønsker fritak fra. Den lokale tilpasningen kan gjelde enkeltelever, grupper av elever eller hele klasser.

       Fritak bør baseres på pedagogisk tilrettelegging og vil bestå i at elevene ikke tar del i bestemte aktiviteter. Ved fritak bør elevene få andre pedagogiske opplegg fra skolen. Departementet understreker at fritak ikke vil si frihet til uvitenhet. Elevene skal øves i dialog som bygger på kunnskap og fremmer vidsyn. Det kan derfor gis fritak fra å framsi trosbekjennelser av ulike slag, Fadervår eller andre bønner, men ikke fra å kjenne innholdet i dem. Det samme vil gjelde for deltakelse i salmesang eller andre religiøse aktiviteter, eller tilstedeværelse ved ritualer eller gudstjenester i ulike trossamfunn. Det kan også gis fritak fra å delta i dramatiseringer eller lignende.

       For å tydeliggjøre en ekstra trygghet for foreldrene anfører departementet blant retningslinjene for fritak at ingen elever skal oppleve fritaket som ubehagelig eller stigmatiserende. Skolen må i all undervisning vise respekt og varhet for elevenes livssynsmessige bakgrunn. Ingen elever må presses til å stå fram som representanter for et bestemt livssyn, og skolen må derfor vise stor varsomhet for hvordan fritaket behandles i klassen og på skolen.

       Departementet vil komme tilbake til spørsmål om lovhjemling av et begrenset fritak i forbindelse med en proposisjon om opplæringslovene.