3. Forslag i proposisjonen om endringer i departementenes inntekter og utgifter
3.1 INNLEDNING
Netto foreslås utgiftene utenom overføring til Statens petroleumsfond økt med 11.224,7 mill. kroner. Utgifter ekskl. lånetransaksjoner foreslås netto redusert med 1.518,8 mill. kroner mens lånetransaksjoner foreslås økt med netto 12.743,5 mill. kroner.
Netto foreslås det å øke inntektene, ekskl. skatter og avgifter med 11.355,3 mill. kroner. Overføring fra Statens petroleumsfond er da holdt utenfor. Inntekter ekskl. tilbakebetalinger foreslås redusert med netto 2.559,2 mill. kroner, mens tilbakebetalinger foreslås økt med netto 13.914,5 mill. kroner. Overføring fra Statens petroleumsfond er økt med 2.756 mill. kroner. Nedenfor er inntekts- og utgiftsforslagene omtalt departementsvis.
3.2 UTENRIKSDEPARTEMENTET
3.2.1 Kap. 101 Utenriksrepresentasjon
Post 11 Varer og tjenester
Eiendommen Nansen Field i Los Angeles
Sammendrag
Eiendommen Nansen Field i Los Angeles ble kjøpt i 1948. I 1952 opprettet Velferdstjenesten en stiftelse, Seamen of Norway Inc., og overførte den formelle eiendomsretten av eiendommen til denne. Stortinget besluttet i 1989 å nedlegge Velferdstjenesten for handelsflåten og å selge Velferdstjenestens eiendommer i utlandet. Salgsinntektene ble forutsatt brukt til reinvestering i eiendommer i utlandet.
I tråd med Stortingets vedtak ble arbeidet med å selge Nansen Field igangsatt i 1990. Det daværende styret i Seamen of Norway Inc. nektet imidlertid å etterkomme anmodningen om at eiendommen skulle selges. Juridiske betenkninger som departementet innhentet konkluderte med at eiendommen tilhørte den norske stat og at styret ikke hadde rett til å nekte salg. Senere forhandlinger med styret om en minnelig ordning førte ikke frem, og Utenriksdepartementet fant å måtte gå til søksmål mot styret om eiendomsretten og lovligheten av det nye styret.
Den norske stat tapte imidlertid rettssaken. Dommen ble rettskraftig 3. mai 1995. Utenriksdepartementet har levert en formell klage til Statsadvokaten i California, som har ansvaret for å føre kontroll med at stiftelser blir drevet i samsvar med det formål de ble opprettet for, i dette tilfellet norske sjøfolks velferd. Klagen er støttet av de norske sjømannsorganisasjonene. Dersom Statsadvokaten gir Utenriksdepartementet medhold, vil styret bli pålagt å selge eiendommen og salgsinntektene overført til et fond til fordel for norske sjøfolk. Disse midlene vil måtte disponeres i samsvar med stiftelsens vedtekter og kan ikke tas ut av USA. Utenriksdepartementet vil imidlertid søke å få Statsadvokatens samtykke til å dekke hele eller deler av utgiftene knyttet til rettssaken av en eventuell salgssum.
Utgiftene knyttet til juridisk bistand og gjennomføring av rettssaken beløper seg til 8,2 mill. kroner. Til dekning av ovennevnte utgifter foreslås bevilgningen for 1995 under kap. 101 Utenriksrepresentasjon, post 11 Varer og tjenester økt med 8,2 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen tar dette til etterretning og slutter seg til Regjeringens forslag om økning av bevilgningen under kap. 101 post 11 med 8,2 mill. kroner.
3.2.2 Kap. 115 Kultur-, presse- og informasjonsformål
Post 78 Kulturpresentasjon i utlandet
Venture Norway
Sammendrag
I 1995 ble det bevilget 4 mill. kroner til næringslivskampanjen Venture Norway for å utnytte den positive effekten av Lillehammer-OL. Kampanjen forutsatte deltakelse fra næringslivet på lik linje med de statlige bevilgninger. Pga. manglende interesse fra næringslivets side ble prosjektet besluttet avviklet med virkning fra 31. oktober 1995. Av bevilgningen for 1995 gjenstår 3 mill. kroner. Bevilgningen under kap. 115 Presse-, kultur- og informasjonsformål, post 78 Kulturpresentasjon i utlandet, foreslås derfor redusert med 3 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av bevilgningen under kap. 115 post 78 med 3 mill. kroner.
3.2.3 Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner
Post 71 Tilskudd til internasjonale økonomiske organisasjoner
Sammendrag
I St.prp. nr. 51 (1994-1995) Om omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1995 ble det redegjort for forsikrings- og pensjonsordningen i EFTA. Ordningen, som har eksistert siden 1977 og som i 1993 ble utvidet til å omfatte Domstolen og ESA, har gått med et betydelig underskudd som medlemslandene i EFTA er forpliktet til å dekke. I tilknytning til at tre land forlot EFTA ble ordningene besluttet avviklet slik at det opparbeidede underskuddet kunne belastes det « gamle » EFTA.
I St.prp. nr. 51 (1994-1995) ble det foreløpig regnet med en norsk andel av underskuddet på ca 13 %, som ville utgjøre om lag 25 mill. kroner.
Forsikrings- og pensjonsordningen er nå avviklet og solgt til et privat selskap. Etter at forhandlingene er avsluttet er den norske andelen av underskuddet beregnet til 19 mill. kroner. Til dekning av disse utgiftene foreslås bevilgningen under kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner, post 71 Tilskudd til internasjonale økonomiske organisasjoner økt med 19 mill. kroner.
Som følge av økt pliktig bidrag, samt kursutviklingen i forhold til danske kroner og ECU, foreslås en tilleggsbevilgning på 4,4 mill. kroner til dekning av Norges pliktige bidrag til Nordisk Ministerråd for 1995.
På grunn av manglende krav om innbetaling fra Den internasjonale Ispatruljetjenesten i 1994 ble Norges bidrag for budsjettåret 1994 ikke fakturert. I 1995 kommer derfor to års bidrag til utbetaling. I tillegg har økte kostnader som følge av endrede vær- og isforhold de siste årene, reduksjon av antall bidragsytere og nødvendige investeringer ført til en økning av hvert enkelt lands bidrag. Til dekning av Norges bidrag til Ispatruljetjenesten foreslås en tilleggsbevilgning på til sammen 4,9 mill. kroner. Som følge av ovennevnte forhold foreslås bevilgningen under kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner, post 71 Tilskudd til internasjonale økonomiske organisasjoner økt med til sammen 28,3 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen tar til etterretning redegjørelsen foran vedrørende forsikrings- og pensjonsordningen i EFTA, Norges pliktige bidrag til Nordisk Ministerråd for 1995 og Den internasjonale Ispatruljetjenesten.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om økt bevilgning med til sammen 28,3 mill. kroner under kap. 116 post 71.
3.2.4 Norsk deltakelse i militær NATO-styrke i Bosnia-Hercegovina
Sammendrag
Vedrørende bevilgning av utgifter til norsk deltakelse i militær NATO-styrke i Bosnia-Hercegovina, vises til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 11 (1995-1996), som fremmes av Forsvarsdepartementet 8. desember 1995. Bevilgningsforslag i denne forbindelse som gjelder 1995-budsjettet, er tatt inn i foreliggende proposisjon (St.prp. nr. 27 - nysalderingsproposisjonen). Det gjelder forslag om bevilgning av 120 mill. kroner under nytt kapittel 1794 NATOs Bosnia-Hercegovina-styrke og forslag om reduksjon av bistandsrammen under Utenriksdepartementet med 120 mill. kroner. Omdisponeringen gjelder ubenyttede midler under bistandsbudsjettet i 1995, og kommer i tillegg til det som er foreslått omdisponert i høstens omfordelingsproposisjon (St.prp. nr. 19 (1995-1996)).
Inndekningsforslagene under Utenriksdepartementet er fordelt på følgende kapitler og poster:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 150 | 79 | Bistand til Afrika, Andre tiltak Afrika | 20.000.000 |
| 151 | Bistand til Asia | ||
| 71 | Tilskudd til India | 12.000.000 | |
| 73 | Tilskudd til Pakistan | 10.000.000 | |
| 74 | Andre tiltak Asia | 8.000.000 | |
| 152 | Bistand til Mellom-Amerika | ||
| 70 | Tilskudd til Nicaragua | 6.000.000 | |
| 71 | Regionale tiltak Mellom-Amerika | 4.000.000 | |
| 153 | 11 | Fredskorps, Varer og tjenester | 2.000.000 |
| 154 | 70 | Bistand til Midt-Østen, Tilskudd til tiltak for palestinere | 10.000.000 |
| 173 | Særskilte støtteordninger | ||
| 70 | Tilskudd til miljøtiltak i utviklingsland | 7.000.000 | |
| 74 | Tilskudd til tiltak mot Aids | 3.000.000 | |
| 176 | Forskning og kompetansebygging | ||
| 72 | Forskning i utviklingsland og Sør/Sør-samarbeid | 8.000.000 | |
| 74 | Utdannings- og opplæringsstøtte | 2.000.000 | |
| 177 | 11 | Faglig bistand, Varer og tjenester | 3.000.000 |
| 184 | 72 | Gjeldslettetiltak, Tilskudd til gjeldslettetiltak i oppfølgingen av Parisklubb-avtaler | 25.000.000 |
Komiteens merknader
Komiteen viser til forsvarskomiteens behandling av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 11 (1995-1996), jf. B.innst.S.nr.7 Tillegg nr. 1 (1995-1996).
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om bevilgning av 120 mill. kroner under nytt kap. 1794 NATOs Bosnia-Hercegovina-styrke post 11.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Bråthen slutter seg til de ovenfor angitte forslag til inndekning av dette beløp på budsjettet for 1995.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti går imot at deler av utgiftene til norsk deltakelse i NATOs Bosnia-Hercegovina styrke skal finansieres over bistandsbudsjettet for 1995 og 1996. Disse medlemmer mener at denne utgiftsandelen i stedet skal finansieres ved å redusere budsjettoverskuddet for 1996 med 310 mill. kroner og viser i den forbindelse til sine merknader og forslag i B.innst.S.nr.II (1995-1996).
Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot Regjeringens forslag til inndekking.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til behandlingen av Bosnia-styrken i B.innst.S.nr.II (1995-1996). Disse medlemmer går imot å bruke bistandsmidler til den militære operasjonen i Bosnia-Hercegovina, og går også imot Regjeringens forslag til bevilgning av 120 mill. kroner fra bistandsbevilgningene for 1995. Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.II (1995-1996) for disse medlemmers forslag til inndekninger.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil peke på at norske militære styrker - bl.a. fra 335-skvadronen - allerede er sendt til den nye NATO-styrkens operasjonsområde og er satt under fremmed kommando før Stortinget har fattet vedtak om eventuell norsk deltakelse. NATOs IFOR-styrke i Bosnia er en styrke som er utrustet for regulær krigføring og skiller seg på avgjørende vis fra de ulike slags fredsbevarende FN-operasjoner som Norge har deltatt i siden Stortinget i 1964 fattet vedtak om å opprette en beredskapsstyrke for fredsbevarende FN-oppdrag. Også Regjeringen bekrefter denne vesensforskjellen i et brev datert 12. desember 1995 fra finansministeren til Rød Valgallianses stortingsgruppe:
| « De to operasjonenes engasjementsregler er ikke identiske, selv om begge åpner for bruk av våpenmakt. UNPROFORs mandat åpner for bruk av militærmakt i selvforsvar, men også om FN-styrkene ikke selv er direkte truet, etter nærmere spesifiserte retningslinjer og med den nødvendige politiske autorisasjon IFOR vil kunne bruke makt også når man føler seg truet og når det er nødvendig for å gjennomføre mandatet. (Utheva av RV) IFORs engasjementsregler åpner for mer omfattende bruk av makt for å gjennomføre mandatet (Dayton-avtalen), noe som også ligger implisitt i disse styrkenes utrustning og omfang. » |
Samme dag uttalte Arbeiderpartiets leder, Thorbjørn Jagland, til NTB at denne NATO-operasjonen er « den største humanitære operasjonen noensinne i Europa ».
Finansministerens påpeking av at den NATO-ledede styrken kan
| « bruke makt også når man føler seg truet og når det er nødvendig for å gjennomføre mandatet » |
betyr kort og enkelt at norske soldater skal delta i en flernasjonal, NATO-ledet styrke i Bosnia som har klar instruks om å « skyte først » når soldaten sjøl eller den som har kommandoen på stedet, finner dette nødvendig. Det betyr at sjansen er stor for å bli innblanda i regulære krigshandlinger på fremmed jord, med tap i form av drepte og sårede på begge sider.
Dette medlem mener at den raske oppstarten på norske troppeforflytninger til NATOs nye operasjonsområde må sees på bakgrunn av den stille, glidende omlegginga som er på gang både når det gjelder hele den norske forsvarspolitikken og den militære ressursbruken. Den gradvise innføringa av nye prinsipper er viktigere enn innholdet i den konkrete militæroperasjonen. Offisersbladet nr. 8/95 berører slike spørsmål, når det på bakgrunn av det siste årets utvikling og forslaget som Regjeringa har lagt fram om å lovfeste adgang til å beordre yrkesbefal til krigsinnsats i utlandet skriver at
| « satsingen ser ut til å endre vårt forsvar fra et invasjonsforsvar til et intervensjonsforsvar. » |
Grunnloven har i § 25 en bestemmelse som slår fast at norske tropper « maa aldrig uden Storthingets Samtykke, bruges udenfor Rigets Grenser ».
Dette medlem vil peke på at Regjeringen har handlet i strid med denne bestemmelsen ved å sende de første delene av den norske styrken til det aktuelle operasjonsområdet før saken er behandlet i Stortinget.
Denne absolutte bestemmelsen var bakgrunnen for en uttalelse fra saksordfører Johan J Jakobsen da Stortinget 6. desember 1994 fattet sitt prinsippvedtak om Bruk av norske styrker i utlandet (forsvarskomiteens Innst.S.nr.23 (1994-1995)). Saksordfører Jakobsen ordla seg slik i et innlegg som gjaldt norsk deltakelse i FN-godkjente militære oppdrag:
| « Derfor er også det andre prinsippet som er nedfelt i retningslinjene når det gjelder bruk av norske styrker i utlandet viktig, nemlig følgende: Hvert enkelt tilfelle skal vedtas av Stortinget. » |
Så sent som 3. august 1995 uttalte forsvarsminister Jørgen Kosmo seg helt i tråd med dette, da han i Arbeiderbladet kommenterte et forslag fra Sosialistisk Venstrepartis leder Erik Solheim om å sende norske styrker til krigsinnsats i Bosnia. Kosmo hadde flere grunner til å avvise dette, og sa bl.a. at « det vil kreve en ny Stortingsbehandling ».
Dette medlem mener at Regjeringa nå bruker NATOs Bosnia-operasjon til å flytte svært viktige konstitusjonelle merkesteiner. Hvis denne framgangsmåten blir godtatt, så har Regjeringa fått gjennomslag for at Grunnloven ikke er til hinder for at Regjeringa kan sende norske militære styrker til krigsinnsats under fremmed kommando i utlandet, uten at Stortinget først har tatt standpunkt til om Norge bør delta i de krigshandlingene det handler om i hvert enkelt tilfelle. Hvis dette blir godtatt, kan det få skjebnesvangre følger i en framtidig spent internasjonal situasjon.
Dette medlem merker seg for øvrig at Regjeringa vil delfinansiere den NATO-ledede IFOR-styrken med å inndra 120 mill. kroner som Stortinget tidligere har bevilget til bistandsformål for 1995, herunder 3 mill. kroner som skulle brukes til å bekjempe AIDS.
Dette medlem vil ved behandlingen av innstillingen om nysaldering av statsbudsjettet for 1995, Innst.S.nr.100 (1995-1996), jf. St.prp. nr. 27 (1995-1996), stemme mot hele forslaget om omdisponering av 120 mill. kroner.
3.2.5 Kap. 2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt
Post 73 Tilskudd til dekning av utestående på trekkfullmakt
Sammendrag
Under GIEKs gamle portefølje har GIEK administrert to garantiordninger for Fiskeridepartementet. Dette gjelder Garantiordningen for eksport av tørrfisk til Nigeria, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 15 (1982-1983) og St.prp. nr. 127 (1982-1983). Videre gjelder det garanti for eksport av makrell til Jamaica, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 12 (1983-1984). Ordningene er nå opphørt, og pr. 31. desember 1995 vil det gjenstå totalt 109 mill. kroner i utestående trekk på de respektive trekkfullmakter. Utestående på trekkfullmaktene skyldes tap ved salg av fordringer knyttet til mislighold av disse garantiene, samt påløpte renter ved utestående trekk på trekkfullmaktene.
For å gjøre opp ordningen foreslås bevilget 109 mill. kroner under kap. 2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt post 73 Tilskudd til dekning av utestående på trekkfullmakt.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 109 mill. kroner under kap. 2460 ny post 73.
3.2.6 Kap. 3101 Utenriksrepresentasjon
Post 41 Salgsinntekter
Sammendrag
Etter nedleggelsen av generalkonsulatet i Los Angeles sommeren 1995 som fagkonsulat har Utenriksdepartementet solgt embetsboligen i Los Angeles. Inneværende år er også en ministerrådsbolig i Paris solgt. Av den totale salgsinntekten på vel 11 mill. kroner fra disse to eiendommene, vil 8,2 mill. kroner ikke bli reinvestert. Det fremmes derfor forslag om at bevilgningen under kap. 3101 Utenriksrepresentasjon post 41 Salgsinntekter økes med 8,2 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 3101 post 41.
3.2.7 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer
Post 91 Alminnelige fordringer
Sammendrag
Dette er en motpost til kap. 2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt post 73 Tilskudd til dekning av utestående på trekkfullmakt. Det fremmes derfor forslag om økning av inntektsbevilgningen under kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer post 91 Alminnelige fordringer med 109 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om økning av bevilgningen under kap. 5341 post 91 med kr 109.293.000.
3.3 KIRKE-, UTDANNINGS- OG FORSKNINGSDEPARTEMENTET
3.3.1 Kap. 231 Tilskudd til videregående opplæring utenfor rammetilskuddet
Post 65 Tilskudd til språkopplæring for fremmedspråklige elever
Sammendrag
Oversikter fra fylkeskommunene viser et lavere antall fremmedspråklige elever det skal gis refusjon for i forhold til de prognosene som ligger til grunn for vedtatt budsjett. Bevilgningen til dette formål foreslås derfor redusert med 7 mill. kroner som følge av mindreforbruk i inneværende år.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 231 post 65.
3.3.2 Kap. 239 Andre formål i videregående opplæring
Post 72 Tilskudd til CEDEFOP og andre utdanningsprogrammer
Sammendrag
Det anslås et mindreforbruk på denne posten på ca 1,2 mill. kroner sammenlignet med det vedtatte budsjettet for 1995. I 1995 har Norge deltatt i utvalgte aktiviteter og kun betalt ut fra deltakelse. Deltakelsen har i vært lavere enn antatt. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 1,2 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 239 post 72.
3.3.3 Kap. 274 Statlige høgskoler
Post 11 Varer og tjenester
Sammendrag
Stortinget vedtok ved behandlingen av St.prp. nr. 51 (1994-1995) opprettelse av nye studieplasser på kap. 274 Statlige høgskoler, jf. Innst.S.nr.220 (1994-1995). Ved fordelingen av disse plassene ble Menighetssøsterhjemmets sykepleierhøgskole tildelt 30 studieplasser. Denne institusjonen får statsstøtte over kap. 282 Privat høgskoleutdanning. Midlene til studieplassene ble derfor tildelt over kap. 282. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet foreslår ut fra dette å overføre kr 200.000 fra kap. 274 post 11 til kap. 282 post 70.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til overføring av bevilgning.
3.3.4 Kap. 282 Privat høgskoleutdanning
Post 70 Tilskudd
Det vises til omtale under kap. 274 post 11.
Sammendrag
Informatikkbygget i Gaustadbekkdalen, som huser Norsk Regnesentral og universitetets Edb-institusjoner, er oppført i regi av det tidligere NTNF (Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd). Informatikkbygget ble finansiert dels ved ordinære bevilgninger til NTNF over statsbudsjettet og dels ved hjelp av et partialobligasjonslån tatt opp av NTNF.
Ved omorganiseringen av forskningsrådene ble lånet overført til Norges forskningsråd. Med sikte på å oppnå bedre lånebetingelser, har Forskningsrådet nå refinansiert Informatikkbygget ved å innløse det gamle partialobligasjonslånet og utstede et nytt obligasjonslån pålydende 78 mill. kroner. Lånet skal kun erstatte gjenstående beløp av lånet fra 1988. Avdragsplanen er uendret, og det blir heller ingen endring av de langsiktige betalingsforpliktelsene som lå til grunn for NTNFs tidligere låneopptak. Gjennom refinansieringen har Forskningsrådet oppnådd 1 % lavere rente enn det som var mulig å oppnå med den gamle låneordningen.
På tidspunktet for første rentejustering, dvs. om knapt tre år, vil en vurdere om obligasjonslånet bør erstattes med lån i statskassen. Hensynet til en mest mulig fullstendig budsjettering og oversikt over statlige lån kan tilsi at lånet på et framtidig tidspunkt formelt hjemles i stortingsvedtak.
Komiteens merknader
Komiteen tar dette til etterretning.
3.3.5 Kap. 3235 Statlige videregående skoler i landbruksfag og naturbruk
Post 01 Drifts- og leieinntekter
Sammendrag
Det anslås en mindreinntekt på ca 1,2 mill. kroner på denne posten i forhold til vedtatt budsjett for 1995. I 1994 ble 6 statlige skoler i landbruksfag og naturbruk overført til fylkeskommunal drift. Inntektsposten for de skolene som fortsatt er statlige, ble justert ned i 1995. Det viser seg likevel at inntektene er for høyt anslått. Inntektene på kap. 3235 post 01 foreslås derfor redusert med 1,2 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen tar Regjeringens anslag under kap. 3235 til etterretning.
3.4 KULTURDEPARTEMENTET
3.4.1 Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål - Kap. 320 Allmenne kulturformål
Tilskudd til Vikingmuseet i Borg
Sammendrag
Stortinget vedtok under behandlingen av Innst.S.nr.220 (1994-1995) å øke bevilgningen under kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål, post 60 Tilskuddsordning for museer med 3,25 mill. kroner. Stortinget la til grunn at 2,25 mill. kroner av denne bevilgningen skulle øremerkes til Vikingmuseet i Borg.
Tilskudd til Vikingmuseet i Borg blir i likhet med tilskudd til andre nasjonale kulturbyggprosjekt bevilget ordinært over kap. 320 Allmenne kulturformål, post 73 Nasjonale kulturbygg, jf. Kulturdepartementets budsjettproposisjoner for 1993-96. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen under kap. 320 Allmenne kulturformål, post 73 Nasjonale kulturbygg økes med 2,25 mill. kroner mot tilsvarende nedsettelse av bevilgningen under kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål, post 60 Tilskuddsordning for museer.
Komiteens merknader
Komiteen tar den foreslåtte ompostering av bevilgning til etterretning.
3.4.2 Kap. 3390 OL-inntekter
Sammendrag
OL-inntektene under kap. 3390 er i Statsbudsjettet 1995 anslått til 135,9 mill. kroner. Nye anslag for 1995-regnskapet viser at de samlede OL-inntektene i 1995 vil øke med 140,0 mill. kroner i forhold til de budsjetterte inntektene i 1995. Dette skyldes i hovedsak at inntekter som var påregnet innbetalt i 1994, er innbetalt i 1995 (terminforskyvning). Det foreslås på denne bakgrunn at de samlede OL-inntektene under kap. 3390 økes med vel 140,0 mill. kroner.
I budsjettproposisjonen for 1997 vil departementet innarbeide en totaloversikt for OL-utgifter og OL-inntekter over kap. 390 og 3390.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke de samlede OL-inntektene under kap. 3390 for 1995 med vel 140 mill. kroner.
3.5 NÆRINGS- OG ENERGIDEPARTEMENTET
3.5.1 Kap. 922 Norsk Romsenter
Post 70 Tilskudd, kan overføres
Sammendrag
Et sentralt element i norsk romvirksomhet er medlemskapet i Den europeiske romorganisasjonen (ESA). Utviklingsprogrammet for bæreraketten ARIANE 5 inngår som en viktig del av virksomheten til ESA.
Det foreslås at Norge deltar i ESAs videreutviklingsprogram for ARIANE 5-raketten for perioden 1995-2003 innenfor en ramme på 42,4 mill. 1995-kroner. Det anmodes om Stortingets godkjenning av dette, jf. forslag til vedtak.
Komiteens merknader
Komiteen tar dette til etterretning og slutter seg til forslag til vedtak III.
3.6 FISKERIDEPARTEMENTET
3.6.1 Kap. 1023 Fiskeri- og havbruksforskning
Overføring av midler til 1995
Sammendrag
Driftsutgifter forbundet med PUSH-programmet og utgifter i forbindelse med oppdragsvirksomheten ved Ernæringsinstituttet blir i sin helhet postert under kap. 1023 Fiskeri- og havbruksforskning, post 21 Spesielle driftsutgifter. I statsregnskapet for 1994 ble det under PUSH-programmet registrert et mindreforbruk på 2.935.000 kroner, mens driftsutgiftene ved Ernæringsinstituttet var overskredet med 1.556.000 kroner. Godkjent overført beløp til 1995 ble satt til 950.000 kroner. Beløpene må imidlertid ses adskilt, fordi post 21 Spesielle driftsutgifter PUSH-programmet er overførbar, mens post 21 Spesielle driftsutgifter Ernæringsinstituttet ikke er det. For PUSH-programmet gjelder dermed at summen av de siste to års bevilgninger kan overføres til påfølgende budsjettår. En vesentlig del av beløpet som ikke ble tillatt overført til 1995, var allerede disponert i 1994, men forsinkelser i fakturering gjorde at beløpet ikke kom til utbetaling før tidlig i 1995. Fiskeridepartementet foreslår derfor at differansen mellom mindreforbruket under PUSH-programmet, 2.935.000 kroner, og overført beløp til 1995, 950.000 kroner, 1.985.000 kroner, blir gitt som tilleggsbevilgning i 1995 under kap. 1023 Fiskeri- og havbruksforskning, post 21 Spesielle driftsutgifter.
Komiteens merknader
Komiteen tar dette til etterretning og slutter seg til Regjeringens forslag om økning av bevilgningen under kap. 1023 post 21 med 1.985.000 kroner.
3.6.2 Kap. 2414 Statens Fiskarbank
Tilføyelse av stikkordet « kan overføres »
Sammendrag
Ordningen med tilskudd til kontraheringer ble overført fra Nærings- og energidepartementet til Fiskeridepartementet fra 1. januar 1995. Bevilgningen til tilskuddet er fastsatt til 30,5 mill. kroner, jf. kap. 2414 Statens Fiskarbank, post 70 Tilskudd til fiskebåtkontrakter. I den forbindelse ble stikkordet kan overføres ikke knyttet til posten. Tidligere kap. 2414, post 70 Tilskudd til fiskebåtkontrakter hvor det gis rentesubsidier hadde stikkordet kan overføres, og stikkordet er foreslått knyttet til post 70 for budsjettåret 1996 i Fiskeridepartementets St.prp. nr. 1 (1995-1996). Fiskeridepartementet legger av den grunn fram forslag om tilknytning av stikkordet kan overføres til kap. 2414 Statens Fiskarbank post 70 Tilskudd til fiskebåtkontrakter.
Komiteens merknader
Komiteen tar dette til etterretning og slutter seg til forslag til vedtak IV.
3.7 LANDBRUKSDEPARTEMENTET
3.7.1 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift
Post 30 Avskrivninger
Sammendrag
Statens faste kapital i Statens Kornforretning er i statsregnskapet bokført til 33,5 mill. kroner. Det ble i St.prp. nr. 61 (1994-1995) forutsatt at Statens Kornforretning skulle drives uten egenkapital fra og med innføringen av den nye markedsordningen for korn. Landbruksdepartementet foreslo i St.prp. nr. 15 (1995-1996) Om endringer av bevilgninger på statsbudsjettet for 1995 under Landbruksdepartementet at det under kap. 2472 post 24.4 Avskrivninger bevilges 33,5 mill. kroner til sletting av den bokførte faste kapitalen i Statens Kornforretning. Tilsvarende beløp foreslås nå inntektsført under kap. 5491 post 30 Avskrivninger.
Komiteens merknader
Komiteen viser til merknader under pkt. 3.9.15.
3.8 SAMFERDSELSDEPARTEMENTET
3.8.1 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer
Post 99 (ny) Avdrag på lån fra staten til Telenor AS
Sammendrag
Lånet fra staten til Telenor AS skal i henhold til låneavtalen innbetales innen 31. oktober 1996. Innenfor forfallsdatoen står Telenor AS fritt til selv å velge innbetalingsplan for lånet. Det har på denne bakgrunn foreløpig ikke vært budsjettert med avdragsinnbetalinger fra Telenor AS i statsbudsjettet for 1995.
En anslår nå at avdragsinnbetalingene i 1995 vil utgjøre 3.517,5 mill. kroner. Dette beløpet foreslås bevilget på kap. 5341, post 99.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5341 post 99.
3.8.2 Kap. 5610 Renter av lån til aksjeselskap
Post 80 Renter av lån til Telenor AS
Sammendrag
Det ble i St.prp. nr. 1 (1994-1995) for Samferdselsdepartementet redegjort for at renteinntektene fra Telenor AS i 1995 foreløpig ble beregnet som helårs rentevirkning av gjelden pr. 1. januar 1995, og at eventuelle avdragsinnbetalinger i løpet av året ville medføre en reduksjon av renteinntektene. Basert på de avdragsinnbetalinger en nå anslår for 1995, jf. omtale under kap. 5341 post 99, er renteinntektene beregnet til 320,7 mill. kroner, dvs. en reduksjon på 134,3 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett. Bevilgningen på kap. 5610 post 80 foreslås derfor redusert med 134,3 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av bevilgningen under kap. 5610 post 80 med 134,3 mill. kroner.
3.9 FINANS- OG TOLLDEPARTEMENTET
3.9.1 Kap. 1618 Skattedirektoratet - skatteetaten
Sammendrag
Fornyelsesarbeidet ved fylkesskattekontorene står sentralt i Skattedirektoratets arbeid med modernisering og videreutvikling av etaten.
Skattedirektoratet har utarbeidet en kravspesifikasjon og lagt fram forslag til en investeringsplan for innføring av ny felles IT-løsning for alle fylkesskattekontorene.
Bevilgningsforslag vedrørende investeringer knyttet til MER-prosjektet vil bli fremmet i tilknytning til de årlige statsbudsjettfremlegg, jf. St.prp. nr. 1 (1995-1996) for Finansdepartementet.
Investeringsplanens ramme utgjør ca 50 mill. kroner, og anskaffelsen dekkes innenfor disponibel bevilgning for 1995 og bevilgningsforslag for 1996 under kap. 1618 Skattedirektoratet - skatteetaten. Dette omfatter bl.a. bruk av overførte midler fra 1994 og omdisponering av innsparing i 1995 under post 45 Store nyanskaffelser på 12 mill. kroner. Innsparingen er knyttet til modernisering/oppgradering i Skattedirektoratets sentrale edb-anlegg, og skyldes i hovedsak ny prosessorteknologi og at forholdet mellom pris og ytelse for utstyret har vært mer gunstig enn det var grunnlag for å forvente på budsjetteringstidspunktet.
Komiteens merknader
Komiteen tar redegjørelsen ovenfor vedrørende fornyelsesarbeidet ved fylkesskattekontorene og MER-prosjektet til etterretning.
3.9.2 Kap. 1650 Innenlandsk statsgjeld, renter m.v.
Post 11 Varer og tjenester
Sammendrag
Som følge av lavere kostnader enn forventet, foreslås bevilgningen redusert med 8 mill. kroner. I forhold til Nasjonalbudsjettet 1996 er nedgangen på 3 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Post 89 Renter og provisjon m.m., overslagsbevilgning
Sammendrag
Bevilgningen foreslås økt med 302 mill. kroner i forhold til B.innst.S.nr.III. Endringen skyldes delvis noe ulik sammensetning av låneopptak i 1995 i forhold til det som ble lagt til grunn for B.innst.S.nr.III, og delvis at Finansdepartementet i 1995 har kjøpt opp egne obligasjoner hvor en har betalt påløpt rente.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om forhøyelse av bevilgningen under kap. 1650 post 89 med 302 mill. kroner.
3.9.3 Kap. 1651 Innenlandsk statsgjeld, avdrag
Post 90 Avdrag, overslagsbevilgning
Sammendrag
Bevilgningen foreslås økt med om lag 6.000 mill. kroner. Økningen skyldes førtidig tilbakebetaling i 1995 av et langsiktig kontolån til statskassen med forfall i 1996, tilbakekjøp av deler av et obligasjonslån som forfaller i 1996, samt førtidig tilbakebetaling av Postbankens langsiktige kontolån til statskassen. Det vises til nærmere omtale under kap. 1650.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til økning av bevilgningen under kap. 1651 post 90 med 6 mrd. kroner.
3.9.4 Kap. 1660 Utenlandsk statsgjeld, renter m.m.
Post 11 Varer og tjenester
Sammendrag
Bevilgningen foreslås økt med 2,2 mill. kroner. Økningen skyldes ompostering av utgifter til diverse programvare samt statens lånprospekt (USA) fra post 88 til post 11.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Post 88 Renter og provisjon m.m., overslagsbevilgning
Sammendrag
Bevilgningen foreslås økt med 306 mill. kroner. Økningen skyldes endringer i renter og valutakurser i forhold til det som ble lagt til grunn til B.innst.S.nr.III. I forhold til anslaget lagt til grunn for Nasjonalbudsjettet 1996, gir dette en nedgang på 36 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
3.9.5 Kap. 1661 Utenlandsk statsgjeld, avdrag
Post 92 Avdrag, overslagsbevilgning
Sammendrag
Bevilgningen foreslås netto redusert med 554 mill. kroner. Reduksjonen skyldes i hovedsak tilbakekjøp av et USD-lån (økning) og førtidig oppgjør av en valutabyttekontrakt (reduksjon) hvor staten var i fordringsposisjon.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
3.9.6 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter
Sammendrag
I vedtatt budsjett (B.innst.S.nr.III) for 1995 er det under kap. 2309 post 11, bevilget 2.595 mill. kroner. Beløpet står som motpost til tilleggsbevilgninger og overskridelser i løpet av terminen. Som følge av Stortingets vedtak om å redusere arbeidsgiveravgiften ved salderingen av statsbudsjettet for 1995, ble bevilgingen under kap. 2309 midlertidig redusert. I St.prp. nr. 51 (1994-1995) ble det redegjort for at bevilgningene på lønnspostene var satt ned med 53 mill. kroner, samtidig som kap. 2309 post 11 ble økt med samme beløp, til 2.648 mill. kroner.
Ved behandlingen av St.prp. nr. 51 (1994-1995), ble bevilgningen satt ned med 382 mill. kroner, slik at det gjensto 2.266 mill. kroner. Ved stortingsbehandlingen av denne proposisjonen ble Finansdepartementet videre gitt fullmakt til å sette ned departementenes driftsbevilgninger i 1995 med 128 mill. kroner. Nedsettelsen ble av Stortinget rent teknisk foretatt på kap. 2309 som en del av nedsettelsen på 382 mill. kroner. Reduksjonen av driftsbevilgningene er nå gjennomført og bevilgningen under kap. 2309 er derfor økt til 2.394 mill. kroner, jf. tabell 5 i vedlegg til proposisjonen.
Det er pr. 31. oktober 1995 utgiftsført 63,9 mill. kroner under kap. 2309. Hittil i år er det videre ved Finansdepartementets samtykke eller ved kongelig resolusjon gitt adgang til netto overskridelser på diverse poster på samlet 19,5 mill. kroner.
Det er generelt vanskelig å anslå hvor mye som vil bli regnskapsført på dette kapitlet i de to siste månedene i 1995. I 1994 ble det regnskapsført 131,2 mill. kroner hvorav om lag 32 mill. kroner ble regnskapsført de to siste månedene. På denne bakgrunn og medregnet behovet for ytterligere overskridelser i resten av terminen, bør det under kap. 2309 gjenstå ca 125 mill. kroner. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 2.269 mill. kroner. Denne reduksjonen blir stående som motpost mot de utgiftsøkinger Stortinget allerede har vedtatt vedrørende lønnsoppgjør, trygdeoppgjør og andre tilleggsbevilgninger.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av bevilgningen under kap. 2309 post 11 med 2.269 mill. kroner.
3.9.7 Kap. 2430 Lån til statsbankene
Sammendrag
Bevilgningene under kap. 2430 foreslås økt med 7.307,5 mill. kroner i forhold til B.innst.S.nr.III. Av dette utgjør 5.661,8 mill. kroner økning i lån til SND (post 92). Dette har i første rekke sammenheng med at SND i langt større grad enn tidligere lagt til grunn har lånt kortsiktig. Mange av lånene som ble tatt opp i 1995 har også hatt forfall og blitt refinansiert i 1995. Dette medfører en oppjustering både av SNDs innlån fra staten og avdragsbetalinger til staten. Statens netto utlån til SND påvirkes således ikke. Se også omtalen under kap. 5341. Kap. 2430 er dessuten økt med 2,0 mrd. kroner siden B.innst.S.nr.III som følge av at tapsbevilgningen i Lånekassen for utdanning nå er trukket ut av kapitlet og postert under avdragskapitlet 5341 post 90.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om økning av bevilgningen under kap. 2430 med kr 1.645.700.000 (post 90) og kr 5.661.800.000 (post 92).
3.9.8 Kap. 2800 og 5800 Statens petroleumsfond
Sammendrag
I vedtatt budsjett (B.innst.S.nr.III) ble det under kap. 2800 post 50 bevilget 38.390 mill. kroner som overføring til Statens petroleumsfond. Samme beløp ble bevilget under kap. 5800 som overføring fra fondet. Som følge av at det i tilleggsproposisjoner er foreslått endringer under kapitlene 2440 og 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, og under kap. 5655 Aksjeutbytte fra Statoil, er bevilgningen til og fra fondet foreslått redusert med netto 4.617,102 mill. kroner.
I denne proposisjon blir inntektene av oljeskatter foreslått økt med 2.756 mill. kroner. Overføringene til og fra Statens petroleumsfond foreslås derfor økt med 2.756 mill. kroner til 36.528,898 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen tar dette til etterretning og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 2800/5800.
3.9.9 Kap. 4635 Låne- og garantiprovisjoner
Sammendrag
Samlet bevilgning under kap. 4635 foreslås redusert med 0,882 mill. kroner. Reduksjonen skyldes dels at SND og SIVA har tatt opp lån i statskassen på andre tidspunkter, og dels at opplåningen har vært mindre enn tidligere forutsatt.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
3.9.10 Kap. 5331 Statens grunnkjøpslån
Post 90 Avdrag fra Kommunalbanken
Sammendrag
Det foreslås at bevilgningen reduseres med 20 mill. kroner som følge av ekstraordinære avdragsinnbetalinger i 1994.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
3.9.11 Kap. 5340 Lån til statsbankene
Sammendrag
Bevilgningen foreslås oppjustert med 199,1 mill. kroner i forhold til B.innst.S.nr.III. Økningen skyldes høyere avdragsinngang enn forventet i flere av statsbankene, i første rekke Landbruksbanken.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
3.9.12 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer
Sammendrag
Bevilgningene under kap. 5341 foreslås samlet økt med 13.941,1 mill. kroner.
Tapsavskrivningen i Lånekassen for utdanning på 2,0 mrd. kroner foreslås postert under kap. 5341 post 90. I B.innst.S.nr.III var denne bevilgningen nettoført under kap. 2430. Post 93 og 94 anslås å bli vel 8,3 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i B.innst.S.nr.III. Økningen skyldes i stor grad at SND i større grad enn tidligere lagt til grunn har lånt kortsiktig, jf. omtale under kap. 2430 post 92. Dette medfører en oppjustering både av SNDs innlån fra staten og avdragsbetalinger til staten. Statens netto utlån til SND påvirkes således ikke. I tillegg ble det for SNDs risikolåneordninger tidlig i 1995 betalt et ekstraordinært avdrag under post 94 på om lag 1,6 mrd. kroner som det ikke ble tatt hensyn til i B.innst.S.nr.III. Post 99 Avdrag på lån fra staten til Telenor er omtalt under Samferdselsdepartementet.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5341 ny post 90, post 91, post 93, ny post 94 og post 96.
Komiteen viser når det gjelder ny post 99 til pkt. 3.8.1.
3.9.13 Kap. 5350, post 50, Tilbakeføring av midler fra Statens Banksikringsfond
Sammendrag
Statens Banksikringsfond ble opprettet høsten 1991 for å styrke soliditeten i banknæringen. Anslåtte overføringer fra Banksikringsfondet for 1995 bygger på fondets egne anslag, og baseres på at fondet ved utgangen av året skal ha en likviditet på 1.000 mill. kroner, jf. s. 124 i Nasjonalbudsjettet 1995. Sikringsfondets aksjer forvaltes av Statens Bankinvesteringsfond på forretningsmessig grunnlag. Sikringsfondet fikk et noe lavere utbytte på sine aksjer i 1995 enn forventet. Likviditetstilførselen til fondet, og dermed også overføringene til staten i 1995, påvirkes av et vesentlig større aksjesalg enn teknisk lagt til grunn i Salderingsproposisjonen. Fondets brutto salgsinntekt ved reprivatiseringen av Fokus Bank beløp seg til om lag 1,8 mrd. kroner. Tilbakeføringsanslaget for 1995 påvirkes av dette salget. Også eierandelen i Kreditkassen vil bli solgt i 1995. De anslåtte overføringene i 1995 oppjusteres på dette grunnlag til 7.033 mill. kroner for 1995. Det hefter usikkerhet ved anslaget.
Bevilgningen på kap. 5350 post 50, foreslås økt med 2.562 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
3.9.14 Kap. 5351 Overføringer fra Norges Bank
Post 70 Overføring
Sammendrag
Bevilgningen foreslås øket med 1.000 kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Post 90 Justering av kursreguleringsfond
Sammendrag
Bevilgningen foreslås redusert med 204 mill. kroner. Reduksjonen skyldes endringer i valutakurser fra det opprinnelige anslaget 14. november 1994 fram til endelig beregning 31. desember 1994.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
3.9.15 Kap. 5491 Avskrivninger på statens kapital i statens forretningsdrift
Post 30 Avskrivninger
Sammendrag
I St.prp. nr. 56 (1995-1996), jf. Innst.S.nr.215 (1995-1996) og stortingsvedtak av 15. juni 1995, er det vedtatt reduserte avskrivninger under kap. 2452 Postverket på 9,0 mill. kroner.
I St.prp. nr. 15 (1995-1996), jf. Innst.S.nr.51 (1995-1996) og stortingsvedtak av 5. desember 1995, er det vedtatt økte avskrivninger under kap. 2472 Statens kornforretning på 33,5 mill. kroner.
I St.prp. nr. 51 (1994-1995), jf. Innst.S.nr.220 og stortingsvedtak av 19. juni 1995, er det vedtatt en bevilgning på avskrivninger under kap. 2470 Direktoratet for statens skoger på 165,469 mill. kroner.
Som følge av ovenstående foreslås bevilgningen på kap. 5491 post 30 forhøyet med 189,969 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
3.9.16 Kap. 5601 Renter fra statsbankene
Sammendrag
Bevilgningene under kap. 5601, foreslås samlet økt med 102,74 mill. kroner i forhold til B.innst.S.nr.III. En del av dette har sin årsak i at utlånsveksten i 1994 ble noe høyere enn en la til grunn for en del av statsbankene. Renteinntektene fra SND er justert noe opp for grunnfinansieringen og ned for risikolåneordningene. SND velger selv rentebindingstid for sine lån og rentesatsene har blitt noe forskjellig fra det en hadde forutsatt.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om endringer under kap. 5601 med samlet økning av bevilgningen med 102,74 mill. kroner.
3.9.17 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift
Post 80 Renter av statens faste kapital
Sammendrag
I St.prp. nr. 15 (1995-1996), jf. Innst.S.nr.51 (1995-1996) og stortingsvedtak av 5. desember 1995, er det vedtatt reduserte renteutgifter under kap. 2472 Statens kornforretning med 2,0 mill. kroner.
Som følge av dette foreslås bevilgningen på kap. 5603, post 80 redusert med 2,0 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
3.9.18 Kap. 5605 Renter av statens kontantbeholdning
Sammendrag
Bevilgningene på kap. 5605 foreslås samlet økt med 181,04 mill. kroner i forhold til B.innst.S.nr.III. Økningen kan i hovedsak tilskrives høyere renteinntekter (242 mill. kroner) under post 86 Av statskassens foliokonto i Norges Bank. Gjennomsnittlig innestående på statens foliokonto i Norges Bank vil i 1995 bli høyere enn tidligere lagt til grunn bl.a. som følge av bedret budsjettbalanse og endret opplåning for staten. Også post 87 Renter av fond for støtte ved skipskontrakter og fiskebåtkontrakter er noe oppjustert (39 mill. kroner) i forhold til B.innst.S.nr.III. Dette mer enn oppveier nedjusterte renteinntekter (100 mill. kroner) under post 83 Alminnelige fordringer. Nedjusteringen er foretatt på bakgrunn av regnskapstall hittil i år. I forhold til anslag på regnskap i Gul bok 1996 er kapitlet nedjustert med om lag 40 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om forhøyelse av bevilgningen under kap. 5605 med i alt 181,04 mill. kroner.
3.9.19 Kap. 5606 Renter av Kommunalbankens grunnkjøpslån
Post 80 Renter
Sammendrag
Bevilgningen foreslås redusert med 15 mill. kroner. Reduksjonen skyldes ekstraordinære avdragsinnbetalinger i 1994.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
3.9.20 Kap. 5691 Avkastning på bevilget kapital i Statens Bankinvesteringsfond
Sammendrag
Statens Bankinvesteringsfond ble opprettet høsten 1991. Det er bevilget 4,5 mrd. kroner til fondet. Kongen fastsetter etter lov om Statens Bankinvesteringsfond den årlige avkastningen på investert kapital. I 1995 er avkastningen satt til Investeringsfondets overskudd iht. årsoppgjøret for 1994. Overskuddet i 1994 ble 24,157 mill. kroner høyere enn lagt til grunn i salderingsproposisjonen. Bevilgningen foreslås derfor økt tilsvarende.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
3.9.21 Flomskader på Østlandet
Sammendrag
I St.prp. nr. 2 (1995-1996) om flomskader på Østlandet ble bevilgningsbehovet for å dekke offentlige utgifter i forbindelse med flommen på Østlandet i juni 1995 anslått til om lag 820 mill. kroner. En av forutsetningene i proposisjonen var at eventuelle justeringer av bevilgningsforslagene ville kunne bli tatt opp i forbindelse med proposisjonen om nysaldering av statsbudsjettet 1995. Administrasjonsdepartementet, Kommunal- og arbeidsdepartementet og Samferdselsdepartementet har fremmet forslag om justering av foreslått bevilgning. Nedenfor følger en kort redegjørelse for disse forslagene.
Administrasjonsdepartementet
Sammendrag
På grunn av en feil i rapporteringen fra Fylkesmannen i Hedmark ble bevilgningsbehovet under kap. 1501 Fylkesmannsembetene post 22 Flomskader satt 130.000 kroner for lavt. På bakgrunn av dette foreslås det derfor å øke bevilgningen under kap. 1501 post 22 med 130.000 kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Kommunal- og arbeidsdepartementet
Sammendrag
Fristen for endelig innrapportering fra kommunene var satt til 1. november. På bakgrunn av disse rapportene er det endelige bevilgningsbehovet for kommunesektoren anslått til om lag 143 mill. kroner mot tidligere anslått om lag 130,5 mill. kroner. Økningen relaterer seg til skader på kommunal infrastruktur og utgifter til forebyggings- og oppryddingsarbeid. Det foreslås derfor å øke bevilgningen under kap. 565 Erstatning til kommuner og fylkeskommuner i forbindelse med flommen på Østlandet, post 60 Flomskader, kommuner og fylkeskommuner, med 12,503 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Samferdselsdepartementet
Sammendrag
Skadene på riksveiene i Akershus ble i St.prp. nr. 2 (1995-1996) anslått til om lag 0,4 mill. kroner. I ettertid har det vist seg at dette beløpet er satt for lavt. På grunnlag av ny informasjon fra Vegdirektoratet foreslås det derfor at bevilgningen under kap. 1321 Drift av statens veier, post 23 Vedlikehold og drift, økes med 1,1 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.