Innhold

       Til Stortinget.

1. Sammendrag

      I proposisjon er det redegjort for de endringer som er vedtatt eller foreslått på statsbudsjettet medregnet folketrygden for 1995 etter at budsjettet ble vedtatt av Stortinget 21. desember 1994 (B.innst.S.nr.III 1995). I tillegg blir det fremmet nye forslag til endringer på en del utgifts- og inntektsposter.

       Etter at statsbudsjettet medregnet folketrygden for 1995 ble saldert ved Stortingets vedtak av 21. desember 1994, er det i proposisjoner forelagt Stortinget foreslått eller vedtatt øking av utgifter ekskl. lånetransaksjoner med 16.819 mill. kroner og nedsettelser med 11.810 mill. kroner, jf. tabellene 1, 2 og 5 i vedlegg til proposisjonen.

       Utgiftene ekskl. lånetransaksjoner er dermed økt med netto ca 5 mrd. kroner i 1995. Utgifter inkl. lånetransaksjoner er økt med 5.494 mill. kroner.

       Inntektene ekskl. lånetransaksjoner er i tilleggsproposisjoner foreslått eller vedtatt forhøyet med 2.848 mill. kroner og nedsatt med 5.902 mill. kroner, jf. tabellene 3 og 4 i vedlegg til proposisjonen.

       Netto er de samlede inntekter ekskl. lånetransaksjoner redusert med 3.054 mill. kroner. Inntekter inkl. tilbakebetalinger er redusert med 582 mill. kroner.

       Etter den redegjørelse som er gitt vedrørende forslag og vedtak i 1995 og de forslag som er fremmet i proposisjonen er de samlede utgifter utenom overføring til Statens petroleumsfond økt med 21.337 mill. kroner, mens inntektene utenom overføring fra Statens petroleumsfond er økt med 29.434 mill. kroner i forhold til B.innst.S.nr.III (1994-1995).

       Utgiftene ekskl. lånetransaksjoner og statlig petroleumsvirksomhet er økt med 2.954 mill. kroner i forhold til B.innst.S.nr.III. I forhold til anslaget i Gul bok for 1996 pr. 12. september 1995 er utgiftene økt med 59 mill. kroner.

       Inntekter ekskl. oljeinntekter og tilbakebetalinger er økt med 9.754 mill. kroner i forhold til B.innst.S.nr.III. Skatter og avgifter er økt med 6.944 mill. kroner, overføring fra skattefordelingsfondet er økt med 2.130 mill. kroner, mens andre inntekter er økt med 680 mill. kroner.

       Etter dette blir det oljekorrigerte underskuddet på 40.331 mill. kroner mot 47.131 mill. kroner i det vedtatte budsjett, dvs. en bedring på 6.800 mill. kroner.

       Nettoinntekter av oljeskatter og statlig petroleumsvirksomhet er redusert med 1.861 mill. kroner. Oljeskattene er økt med 2.756 mill. kroner mens netto inntekt fra statlig petroleumsvirksomhet er redusert med 4.631 mill. kroner. Det samlede underskudd før lånetransaksjoner er derfor redusert med 4.939 mill. kroner til 3.802 mill. kroner.

       Utgiftene til lån og aksjetegning m.v. er økt med 13.228 mill. kroner, mens tilbakebetalinger er økt med 16.386 mill. kroner. Utlån og avdrag netto er dermed redusert med 3.158 mill. kroner til 1.639 mill. kroner.

       Etter dette reduseres det samlede finansieringsbehov med 8.097 mill. kroner til 5.441 mill. kroner i proposisjonen. Det foreslås derfor at bevilgningen under kap. 5999, Statslånemidler post 90, Lån, reduseres med 8.097 mill. kroner.

       Fra B.innst.S.nr.III til nysaldert budsjett i proposisjonen er folketrygdens samlede utgifter økt med 1.178 mill. kroner, mens inntektene samtidig er økt med 1.569 mill. kroner. Folketrygdens finansieringsbehov er dermed redusert med 391 mill. kroner til 38.611 mill. kroner i det nysalderte budsjett.

       Det er tidligere forutsatt at dette beløpet skal dekkes ved statstilskudd, jf. Gul bok og salderingsproposisjonen for 1995. Det er imidlertid fortsatt usikkerhet om hvor stort det endelige regnskapsresultatet vil bli. I denne proposisjon foreslås derfor i utkastet til vedtak at folketrygdens regnskapsmessige finansieringsbehov for 1995 dekkes ved statstilskudd uten angivelse av beløp.

       Finansdepartementet understreker at det nysalderte budsjett ikke er identisk med det som blir det endelige regnskapsresultat. I likhet med tidligere år kan det ventes innsparinger på en rekke poster. På den annen side må det regnes med at overføringer fra forrige år og andre forhold vil gi merforbruk på en del poster. Foreløpig regner en med at slike innsparinger og merforbruk i det vesentlige vil oppveie hverandre.

       Nedenfor gjengis forskyvninger fra det nysalderte budsjett til endelig regnskap de senere år (mill. kroner):

Overskudd før lånetransaksjoner medregnet folketrygden (underskudd -):

Samlet finansieringsbehov medregnet folketrygden (av kontantbeholdning og lånemidler):

       Det vises til at det i kap. 2 i proposisjonen er omtale av statsregnskapet medregnet folketrygden for perioden januar - oktober 1995.

2. Forslag i proposisjonen om endringer av skatter og avgifter

Sammendrag

       Det foreslås i proposisjonen følgende forhøyelser og nedsettelser av inntektsanslagene for skatter og avgifter i 1995:

       Netto foreslås inntektene av skatter, avgifter og overføring fra skattefordelingsfondet satt opp med 8.475 mill. kroner. Av dette utgjør oljeskattene 2.756 mill. kroner.

       Samlede skatter og avgifter fra Fastlands-Norge, medregnet overføringer fra Skattefordelingsfondet, foreslås netto satt opp med om lag 5,7 mrd. kroner i forhold til vedtatt budsjett. Oppjusteringen er basert på en gjennomgang av statistikken for innbetalte skatter og avgifter til og med oktober måned, samt statistikken for utliknede skatter for inntektsåret 1994.

       Anslagene for statens inntekter fra direkte skatter, medregnet trygdeavgift og overføringer fra Skattefordelingsfondet, er økt med 3,6 mrd. kroner. Av dette utgjør økte overføringer fra skattefordelingsfondet ca 2,1 mrd. kroner, som skyldes en sterkere vekst i etterskuddsskattene enn tidligere lagt til grunn. Arbeidsgiveravgiften er oppjustert med ca 0,9 mrd. kroner siden vedtatt budsjett. Inntektene fra merverdi- og investeringsavgiften er økt med vel 1,6 mrd. kroner, og skyldes bl.a. høyere vekst i privat konsum enn tidligere lagt til grunn. Inntekter fra øvrige særavgifter foreslås netto satt ned med ca 0,5 mrd. kroner, bl.a. foreslås engangsavgiften for motorkjøretøyer satt ned med 480 mill. kroner.

       Betalte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten ekskl. CO₂ -avgift i 1995 anslås til 25.100 mill. kroner. Anslaget er 2.800 mill. kroner høyere enn anslaget i B.innst.S.nr.III 1995 . Oppjusteringen skyldes en økning i anslaget på innbetalte direkte skatter (ordinær skatt og særskatt) med 4.100 mill. kroner, en reduksjon i anslaget på innbetalt produksjonsavgift med 1.200 mill. kroner og en reduksjon i anslaget på innbetalt arealavgift med 100 mill. kroner.

       Økningen i anslaget på innbetalte direkte skatter skyldes hovedsakelig at anslaget på påløpte skatter i 1994 er oppjustert, bl.a. som følge av utlignet restskatt for 1994. I 1995 vil det følgelig bli innbetalt en større andel enn tidligere anslått av de påløpte skattene for 1994. Videre er utskrevet terminskatt for 1995 høyere enn tidligere lagt til grunn, hvilket isolert sett øker anslaget på innbetalte direkte skatter i 1995. Anslagene på skatter og avgifter er bl.a. basert på innbetalingene hittil i år, utskrevet terminskatt for 1995 og pris- og produksjonsutviklingen hittil i år.

       På grunnlag av foreløpige regnskapstall anslås innbetalt avgift på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen til 2.556 mill. kroner i 1995, en reduksjon på 44 mill. kroner i forhold til B.innst.S.nr.III 1995.

Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen, Reidar Sandal og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A. Meland, fra Venstre, Lars Sponheim, fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, og representanten Stephen Bråthen, tar til etterretning Regjeringens forslag til forhøyelser og nedsettelser av de ovenfor angitte inntektsanslag for skatter og avgifter i 1995.

2.1 Kap. 5506, Avgift av arv og gaver

Sammendrag

       Arveavgiften utlignes og innkreves på skattefogdkontorene. Arbeidet var tidligere manuelt basert, og mange kontorer hadde til dels betydelige saksrestanser. Våren 1992 tok Finansdepartementet initiativ til å utvikle et EDB-system for å effektivisere saksbehandlingen. Erfaringene med systemet har vært meget gode. Hovedsakelig på denne bakgrunn regner en nå med at det vil bli regnskapsført omlag 900 mill. kroner i inntekt fra arveavgiften i 1995, mot 646,7 mill. kroner i 1994. En foreslår at bevilgningen på kap. 5506 Avgift av arv og gaver post 70 Avgift økes med 200 mill. kroner fra 700 mill. kroner til 900 mill. kroner.

       Restansenedbyggingen vil fortsette i 1996. Dette er det allerede tatt hensyn til i bevilgningsforslaget i Gul bok 1996.

Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at innkrevingen av arveavgift har blitt effektivisert og tar til etterretning Regjeringens forslag til inntektsanslag for kap. 5506 for 1995.

2.2 Kap. 5511, post 71 Auksjonsinntekter fra tollkvoter

Sammendrag

       For visse landbruksvarer vil det i desember d.å. bli avholdt auksjon av tollkvoter for minste markedsadgang i henhold til WTO-avtalen. Det er knyttet usikkerhet til hvor store inntekter denne auksjonen vil gi, samt om auksjonsinntektene vil bli innbetalt i år. På usikkert grunnlag anslås inntektene fra denne auksjonen til 5 mill. kroner i 1995.

Komiteens merknader

       Komiteen tar til etterretning Regjeringens forslag til inntekter under kap. 5511 post 71 for 1995.

2.3 Kap. 5570 Lotteriavgift

Sammendrag

Post 70 Avgift

       Omsetningen for Pengelotteriets lodd var noe lavere enn budsjettert i månedene juni og juli. Særlig har tilleggsspillet « Feriepenger » ligget betydelig under forventet nivå. Omsetningsprognosen for 1995 er derfor redusert med 50 mill. kroner til 700 mill. kroner. Dette innebærer at anslaget for lotteriavgiften for 1995 reduseres med 10 mill. kroner til 240 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 5570 post 70, foreslås derfor redusert med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen tar Regjeringens anslag under kap. 5570 post 70 til etterretning.

3. Forslag i proposisjonen om endringer i departementenes inntekter og utgifter

3.1 INNLEDNING

       Netto foreslås utgiftene utenom overføring til Statens petroleumsfond økt med 11.224,7 mill. kroner. Utgifter ekskl. lånetransaksjoner foreslås netto redusert med 1.518,8 mill. kroner mens lånetransaksjoner foreslås økt med netto 12.743,5 mill. kroner.

       Netto foreslås det å øke inntektene, ekskl. skatter og avgifter med 11.355,3 mill. kroner. Overføring fra Statens petroleumsfond er da holdt utenfor. Inntekter ekskl. tilbakebetalinger foreslås redusert med netto 2.559,2 mill. kroner, mens tilbakebetalinger foreslås økt med netto 13.914,5 mill. kroner. Overføring fra Statens petroleumsfond er økt med 2.756 mill. kroner. Nedenfor er inntekts- og utgiftsforslagene omtalt departementsvis.

3.2 UTENRIKSDEPARTEMENTET

3.2.1 Kap. 101 Utenriksrepresentasjon

Post 11 Varer og tjenester

Eiendommen Nansen Field i Los Angeles

Sammendrag

       Eiendommen Nansen Field i Los Angeles ble kjøpt i 1948. I 1952 opprettet Velferdstjenesten en stiftelse, Seamen of Norway Inc., og overførte den formelle eiendomsretten av eiendommen til denne. Stortinget besluttet i 1989 å nedlegge Velferdstjenesten for handelsflåten og å selge Velferdstjenestens eiendommer i utlandet. Salgsinntektene ble forutsatt brukt til reinvestering i eiendommer i utlandet.

       I tråd med Stortingets vedtak ble arbeidet med å selge Nansen Field igangsatt i 1990. Det daværende styret i Seamen of Norway Inc. nektet imidlertid å etterkomme anmodningen om at eiendommen skulle selges. Juridiske betenkninger som departementet innhentet konkluderte med at eiendommen tilhørte den norske stat og at styret ikke hadde rett til å nekte salg. Senere forhandlinger med styret om en minnelig ordning førte ikke frem, og Utenriksdepartementet fant å måtte gå til søksmål mot styret om eiendomsretten og lovligheten av det nye styret.

       Den norske stat tapte imidlertid rettssaken. Dommen ble rettskraftig 3. mai 1995. Utenriksdepartementet har levert en formell klage til Statsadvokaten i California, som har ansvaret for å føre kontroll med at stiftelser blir drevet i samsvar med det formål de ble opprettet for, i dette tilfellet norske sjøfolks velferd. Klagen er støttet av de norske sjømannsorganisasjonene. Dersom Statsadvokaten gir Utenriksdepartementet medhold, vil styret bli pålagt å selge eiendommen og salgsinntektene overført til et fond til fordel for norske sjøfolk. Disse midlene vil måtte disponeres i samsvar med stiftelsens vedtekter og kan ikke tas ut av USA. Utenriksdepartementet vil imidlertid søke å få Statsadvokatens samtykke til å dekke hele eller deler av utgiftene knyttet til rettssaken av en eventuell salgssum.

       Utgiftene knyttet til juridisk bistand og gjennomføring av rettssaken beløper seg til 8,2 mill. kroner. Til dekning av ovennevnte utgifter foreslås bevilgningen for 1995 under kap. 101 Utenriksrepresentasjon, post 11 Varer og tjenester økt med 8,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning og slutter seg til Regjeringens forslag om økning av bevilgningen under kap. 101 post 11 med 8,2 mill. kroner.

3.2.2 Kap. 115 Kultur-, presse- og informasjonsformål

Post 78 Kulturpresentasjon i utlandet

Venture Norway

Sammendrag

       I 1995 ble det bevilget 4 mill. kroner til næringslivskampanjen Venture Norway for å utnytte den positive effekten av Lillehammer-OL. Kampanjen forutsatte deltakelse fra næringslivet på lik linje med de statlige bevilgninger. Pga. manglende interesse fra næringslivets side ble prosjektet besluttet avviklet med virkning fra 31. oktober 1995. Av bevilgningen for 1995 gjenstår 3 mill. kroner. Bevilgningen under kap. 115 Presse-, kultur- og informasjonsformål, post 78 Kulturpresentasjon i utlandet, foreslås derfor redusert med 3 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av bevilgningen under kap. 115 post 78 med 3 mill. kroner.

3.2.3 Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner

Post 71 Tilskudd til internasjonale økonomiske organisasjoner

Sammendrag

       I St.prp. nr. 51 (1994-1995) Om omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1995 ble det redegjort for forsikrings- og pensjonsordningen i EFTA. Ordningen, som har eksistert siden 1977 og som i 1993 ble utvidet til å omfatte Domstolen og ESA, har gått med et betydelig underskudd som medlemslandene i EFTA er forpliktet til å dekke. I tilknytning til at tre land forlot EFTA ble ordningene besluttet avviklet slik at det opparbeidede underskuddet kunne belastes det « gamle » EFTA.

       I St.prp. nr. 51 (1994-1995) ble det foreløpig regnet med en norsk andel av underskuddet på ca 13 %, som ville utgjøre om lag 25 mill. kroner.

       Forsikrings- og pensjonsordningen er nå avviklet og solgt til et privat selskap. Etter at forhandlingene er avsluttet er den norske andelen av underskuddet beregnet til 19 mill. kroner. Til dekning av disse utgiftene foreslås bevilgningen under kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner, post 71 Tilskudd til internasjonale økonomiske organisasjoner økt med 19 mill. kroner.

       Som følge av økt pliktig bidrag, samt kursutviklingen i forhold til danske kroner og ECU, foreslås en tilleggsbevilgning på 4,4 mill. kroner til dekning av Norges pliktige bidrag til Nordisk Ministerråd for 1995.

       På grunn av manglende krav om innbetaling fra Den internasjonale Ispatruljetjenesten i 1994 ble Norges bidrag for budsjettåret 1994 ikke fakturert. I 1995 kommer derfor to års bidrag til utbetaling. I tillegg har økte kostnader som følge av endrede vær- og isforhold de siste årene, reduksjon av antall bidragsytere og nødvendige investeringer ført til en økning av hvert enkelt lands bidrag. Til dekning av Norges bidrag til Ispatruljetjenesten foreslås en tilleggsbevilgning på til sammen 4,9 mill. kroner. Som følge av ovennevnte forhold foreslås bevilgningen under kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner, post 71 Tilskudd til internasjonale økonomiske organisasjoner økt med til sammen 28,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen tar til etterretning redegjørelsen foran vedrørende forsikrings- og pensjonsordningen i EFTA, Norges pliktige bidrag til Nordisk Ministerråd for 1995 og Den internasjonale Ispatruljetjenesten.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om økt bevilgning med til sammen 28,3 mill. kroner under kap. 116 post 71.

3.2.4 Norsk deltakelse i militær NATO-styrke i Bosnia-Hercegovina

Sammendrag

       Vedrørende bevilgning av utgifter til norsk deltakelse i militær NATO-styrke i Bosnia-Hercegovina, vises til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 11 (1995-1996), som fremmes av Forsvarsdepartementet 8. desember 1995. Bevilgningsforslag i denne forbindelse som gjelder 1995-budsjettet, er tatt inn i foreliggende proposisjon (St.prp. nr. 27 - nysalderingsproposisjonen). Det gjelder forslag om bevilgning av 120 mill. kroner under nytt kapittel 1794 NATOs Bosnia-Hercegovina-styrke og forslag om reduksjon av bistandsrammen under Utenriksdepartementet med 120 mill. kroner. Omdisponeringen gjelder ubenyttede midler under bistandsbudsjettet i 1995, og kommer i tillegg til det som er foreslått omdisponert i høstens omfordelingsproposisjon (St.prp. nr. 19 (1995-1996)).

       Inndekningsforslagene under Utenriksdepartementet er fordelt på følgende kapitler og poster:

Komiteens merknader

       Komiteen viser til forsvarskomiteens behandling av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 11 (1995-1996), jf. B.innst.S.nr.7 Tillegg nr. 1 (1995-1996).

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om bevilgning av 120 mill. kroner under nytt kap. 1794 NATOs Bosnia-Hercegovina-styrke post 11.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Bråthen slutter seg til de ovenfor angitte forslag til inndekning av dette beløp på budsjettet for 1995.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti går imot at deler av utgiftene til norsk deltakelse i NATOs Bosnia-Hercegovina styrke skal finansieres over bistandsbudsjettet for 1995 og 1996. Disse medlemmer mener at denne utgiftsandelen i stedet skal finansieres ved å redusere budsjettoverskuddet for 1996 med 310 mill. kroner og viser i den forbindelse til sine merknader og forslag i B.innst.S.nr.II (1995-1996).

       Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot Regjeringens forslag til inndekking.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til behandlingen av Bosnia-styrken i B.innst.S.nr.II (1995-1996). Disse medlemmer går imot å bruke bistandsmidler til den militære operasjonen i Bosnia-Hercegovina, og går også imot Regjeringens forslag til bevilgning av 120 mill. kroner fra bistandsbevilgningene for 1995. Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.II (1995-1996) for disse medlemmers forslag til inndekninger.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil peke på at norske militære styrker - bl.a. fra 335-skvadronen - allerede er sendt til den nye NATO-styrkens operasjonsområde og er satt under fremmed kommando før Stortinget har fattet vedtak om eventuell norsk deltakelse. NATOs IFOR-styrke i Bosnia er en styrke som er utrustet for regulær krigføring og skiller seg på avgjørende vis fra de ulike slags fredsbevarende FN-operasjoner som Norge har deltatt i siden Stortinget i 1964 fattet vedtak om å opprette en beredskapsstyrke for fredsbevarende FN-oppdrag. Også Regjeringen bekrefter denne vesensforskjellen i et brev datert 12. desember 1995 fra finansministeren til Rød Valgallianses stortingsgruppe:

       Samme dag uttalte Arbeiderpartiets leder, Thorbjørn Jagland, til NTB at denne NATO-operasjonen er « den største humanitære operasjonen noensinne i Europa ».

       Finansministerens påpeking av at den NATO-ledede styrken kan

betyr kort og enkelt at norske soldater skal delta i en flernasjonal, NATO-ledet styrke i Bosnia som har klar instruks om å « skyte først » når soldaten sjøl eller den som har kommandoen på stedet, finner dette nødvendig. Det betyr at sjansen er stor for å bli innblanda i regulære krigshandlinger på fremmed jord, med tap i form av drepte og sårede på begge sider.

       Dette medlem mener at den raske oppstarten på norske troppeforflytninger til NATOs nye operasjonsområde må sees på bakgrunn av den stille, glidende omlegginga som er på gang både når det gjelder hele den norske forsvarspolitikken og den militære ressursbruken. Den gradvise innføringa av nye prinsipper er viktigere enn innholdet i den konkrete militæroperasjonen. Offisersbladet nr. 8/95 berører slike spørsmål, når det på bakgrunn av det siste årets utvikling og forslaget som Regjeringa har lagt fram om å lovfeste adgang til å beordre yrkesbefal til krigsinnsats i utlandet skriver at

       Grunnloven har i § 25 en bestemmelse som slår fast at norske tropper « maa aldrig uden Storthingets Samtykke, bruges udenfor Rigets Grenser ».

       Dette medlem vil peke på at Regjeringen har handlet i strid med denne bestemmelsen ved å sende de første delene av den norske styrken til det aktuelle operasjonsområdet før saken er behandlet i Stortinget.

       Denne absolutte bestemmelsen var bakgrunnen for en uttalelse fra saksordfører Johan J Jakobsen da Stortinget 6. desember 1994 fattet sitt prinsippvedtak om Bruk av norske styrker i utlandet (forsvarskomiteens Innst.S.nr.23 (1994-1995)). Saksordfører Jakobsen ordla seg slik i et innlegg som gjaldt norsk deltakelse i FN-godkjente militære oppdrag:

       Så sent som 3. august 1995 uttalte forsvarsminister Jørgen Kosmo seg helt i tråd med dette, da han i Arbeiderbladet kommenterte et forslag fra Sosialistisk Venstrepartis leder Erik Solheim om å sende norske styrker til krigsinnsats i Bosnia. Kosmo hadde flere grunner til å avvise dette, og sa bl.a. at « det vil kreve en ny Stortingsbehandling ».

       Dette medlem mener at Regjeringa nå bruker NATOs Bosnia-operasjon til å flytte svært viktige konstitusjonelle merkesteiner. Hvis denne framgangsmåten blir godtatt, så har Regjeringa fått gjennomslag for at Grunnloven ikke er til hinder for at Regjeringa kan sende norske militære styrker til krigsinnsats under fremmed kommando i utlandet, uten at Stortinget først har tatt standpunkt til om Norge bør delta i de krigshandlingene det handler om i hvert enkelt tilfelle. Hvis dette blir godtatt, kan det få skjebnesvangre følger i en framtidig spent internasjonal situasjon.

       Dette medlem merker seg for øvrig at Regjeringa vil delfinansiere den NATO-ledede IFOR-styrken med å inndra 120 mill. kroner som Stortinget tidligere har bevilget til bistandsformål for 1995, herunder 3 mill. kroner som skulle brukes til å bekjempe AIDS.

       Dette medlem vil ved behandlingen av innstillingen om nysaldering av statsbudsjettet for 1995, Innst.S.nr.100 (1995-1996), jf. St.prp. nr. 27 (1995-1996), stemme mot hele forslaget om omdisponering av 120 mill. kroner.

3.2.5 Kap. 2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt

Post 73 Tilskudd til dekning av utestående på trekkfullmakt

Sammendrag

       Under GIEKs gamle portefølje har GIEK administrert to garantiordninger for Fiskeridepartementet. Dette gjelder Garantiordningen for eksport av tørrfisk til Nigeria, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 15 (1982-1983) og St.prp. nr. 127 (1982-1983). Videre gjelder det garanti for eksport av makrell til Jamaica, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 12 (1983-1984). Ordningene er nå opphørt, og pr. 31. desember 1995 vil det gjenstå totalt 109 mill. kroner i utestående trekk på de respektive trekkfullmakter. Utestående på trekkfullmaktene skyldes tap ved salg av fordringer knyttet til mislighold av disse garantiene, samt påløpte renter ved utestående trekk på trekkfullmaktene.

       For å gjøre opp ordningen foreslås bevilget 109 mill. kroner under kap. 2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt post 73 Tilskudd til dekning av utestående på trekkfullmakt.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 109 mill. kroner under kap. 2460 ny post 73.

3.2.6 Kap. 3101 Utenriksrepresentasjon

Post 41 Salgsinntekter

Sammendrag

       Etter nedleggelsen av generalkonsulatet i Los Angeles sommeren 1995 som fagkonsulat har Utenriksdepartementet solgt embetsboligen i Los Angeles. Inneværende år er også en ministerrådsbolig i Paris solgt. Av den totale salgsinntekten på vel 11 mill. kroner fra disse to eiendommene, vil 8,2 mill. kroner ikke bli reinvestert. Det fremmes derfor forslag om at bevilgningen under kap. 3101 Utenriksrepresentasjon post 41 Salgsinntekter økes med 8,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 3101 post 41.

3.2.7 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer

Post 91 Alminnelige fordringer

Sammendrag

       Dette er en motpost til kap. 2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt post 73 Tilskudd til dekning av utestående på trekkfullmakt. Det fremmes derfor forslag om økning av inntektsbevilgningen under kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer post 91 Alminnelige fordringer med 109 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om økning av bevilgningen under kap. 5341 post 91 med kr 109.293.000.

3.3 KIRKE-, UTDANNINGS- OG FORSKNINGSDEPARTEMENTET

3.3.1 Kap. 231 Tilskudd til videregående opplæring utenfor rammetilskuddet

Post 65 Tilskudd til språkopplæring for fremmedspråklige elever

Sammendrag

       Oversikter fra fylkeskommunene viser et lavere antall fremmedspråklige elever det skal gis refusjon for i forhold til de prognosene som ligger til grunn for vedtatt budsjett. Bevilgningen til dette formål foreslås derfor redusert med 7 mill. kroner som følge av mindreforbruk i inneværende år.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 231 post 65.

3.3.2 Kap. 239 Andre formål i videregående opplæring

Post 72 Tilskudd til CEDEFOP og andre utdanningsprogrammer

Sammendrag

       Det anslås et mindreforbruk på denne posten på ca 1,2 mill. kroner sammenlignet med det vedtatte budsjettet for 1995. I 1995 har Norge deltatt i utvalgte aktiviteter og kun betalt ut fra deltakelse. Deltakelsen har i vært lavere enn antatt. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 1,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 239 post 72.

3.3.3 Kap. 274 Statlige høgskoler

Post 11 Varer og tjenester

Sammendrag

       Stortinget vedtok ved behandlingen av St.prp. nr. 51 (1994-1995) opprettelse av nye studieplasser på kap. 274 Statlige høgskoler, jf. Innst.S.nr.220 (1994-1995). Ved fordelingen av disse plassene ble Menighetssøsterhjemmets sykepleierhøgskole tildelt 30 studieplasser. Denne institusjonen får statsstøtte over kap. 282 Privat høgskoleutdanning. Midlene til studieplassene ble derfor tildelt over kap. 282. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet foreslår ut fra dette å overføre kr 200.000 fra kap. 274 post 11 til kap. 282 post 70.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til overføring av bevilgning.

3.3.4 Kap. 282 Privat høgskoleutdanning

Post 70 Tilskudd

       Det vises til omtale under kap. 274 post 11.

Sammendrag

       Informatikkbygget i Gaustadbekkdalen, som huser Norsk Regnesentral og universitetets Edb-institusjoner, er oppført i regi av det tidligere NTNF (Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd). Informatikkbygget ble finansiert dels ved ordinære bevilgninger til NTNF over statsbudsjettet og dels ved hjelp av et partialobligasjonslån tatt opp av NTNF.

       Ved omorganiseringen av forskningsrådene ble lånet overført til Norges forskningsråd. Med sikte på å oppnå bedre lånebetingelser, har Forskningsrådet nå refinansiert Informatikkbygget ved å innløse det gamle partialobligasjonslånet og utstede et nytt obligasjonslån pålydende 78 mill. kroner. Lånet skal kun erstatte gjenstående beløp av lånet fra 1988. Avdragsplanen er uendret, og det blir heller ingen endring av de langsiktige betalingsforpliktelsene som lå til grunn for NTNFs tidligere låneopptak. Gjennom refinansieringen har Forskningsrådet oppnådd 1 % lavere rente enn det som var mulig å oppnå med den gamle låneordningen.

       På tidspunktet for første rentejustering, dvs. om knapt tre år, vil en vurdere om obligasjonslånet bør erstattes med lån i statskassen. Hensynet til en mest mulig fullstendig budsjettering og oversikt over statlige lån kan tilsi at lånet på et framtidig tidspunkt formelt hjemles i stortingsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

3.3.5 Kap. 3235 Statlige videregående skoler i landbruksfag og naturbruk

Post 01 Drifts- og leieinntekter

Sammendrag

       Det anslås en mindreinntekt på ca 1,2 mill. kroner på denne posten i forhold til vedtatt budsjett for 1995. I 1994 ble 6 statlige skoler i landbruksfag og naturbruk overført til fylkeskommunal drift. Inntektsposten for de skolene som fortsatt er statlige, ble justert ned i 1995. Det viser seg likevel at inntektene er for høyt anslått. Inntektene på kap. 3235 post 01 foreslås derfor redusert med 1,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen tar Regjeringens anslag under kap. 3235 til etterretning.

3.4 KULTURDEPARTEMENTET

3.4.1 Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål - Kap. 320 Allmenne kulturformål

Tilskudd til Vikingmuseet i Borg

Sammendrag

       Stortinget vedtok under behandlingen av Innst.S.nr.220 (1994-1995) å øke bevilgningen under kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål, post 60 Tilskuddsordning for museer med 3,25 mill. kroner. Stortinget la til grunn at 2,25 mill. kroner av denne bevilgningen skulle øremerkes til Vikingmuseet i Borg.

       Tilskudd til Vikingmuseet i Borg blir i likhet med tilskudd til andre nasjonale kulturbyggprosjekt bevilget ordinært over kap. 320 Allmenne kulturformål, post 73 Nasjonale kulturbygg, jf. Kulturdepartementets budsjettproposisjoner for 1993-96. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen under kap. 320 Allmenne kulturformål, post 73 Nasjonale kulturbygg økes med 2,25 mill. kroner mot tilsvarende nedsettelse av bevilgningen under kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål, post 60 Tilskuddsordning for museer.

Komiteens merknader

       Komiteen tar den foreslåtte ompostering av bevilgning til etterretning.

3.4.2 Kap. 3390 OL-inntekter

Sammendrag

       OL-inntektene under kap. 3390 er i Statsbudsjettet 1995 anslått til 135,9 mill. kroner. Nye anslag for 1995-regnskapet viser at de samlede OL-inntektene i 1995 vil øke med 140,0 mill. kroner i forhold til de budsjetterte inntektene i 1995. Dette skyldes i hovedsak at inntekter som var påregnet innbetalt i 1994, er innbetalt i 1995 (terminforskyvning). Det foreslås på denne bakgrunn at de samlede OL-inntektene under kap. 3390 økes med vel 140,0 mill. kroner.

       I budsjettproposisjonen for 1997 vil departementet innarbeide en totaloversikt for OL-utgifter og OL-inntekter over kap. 390 og 3390.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke de samlede OL-inntektene under kap. 3390 for 1995 med vel 140 mill. kroner.

3.5 NÆRINGS- OG ENERGIDEPARTEMENTET

3.5.1 Kap. 922 Norsk Romsenter

Post 70 Tilskudd, kan overføres

Sammendrag

       Et sentralt element i norsk romvirksomhet er medlemskapet i Den europeiske romorganisasjonen (ESA). Utviklingsprogrammet for bæreraketten ARIANE 5 inngår som en viktig del av virksomheten til ESA.

       Det foreslås at Norge deltar i ESAs videreutviklingsprogram for ARIANE 5-raketten for perioden 1995-2003 innenfor en ramme på 42,4 mill. 1995-kroner. Det anmodes om Stortingets godkjenning av dette, jf. forslag til vedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning og slutter seg til forslag til vedtak III.

3.6 FISKERIDEPARTEMENTET

3.6.1 Kap. 1023 Fiskeri- og havbruksforskning

Overføring av midler til 1995

Sammendrag

       Driftsutgifter forbundet med PUSH-programmet og utgifter i forbindelse med oppdragsvirksomheten ved Ernæringsinstituttet blir i sin helhet postert under kap. 1023 Fiskeri- og havbruksforskning, post 21 Spesielle driftsutgifter. I statsregnskapet for 1994 ble det under PUSH-programmet registrert et mindreforbruk på 2.935.000 kroner, mens driftsutgiftene ved Ernæringsinstituttet var overskredet med 1.556.000 kroner. Godkjent overført beløp til 1995 ble satt til 950.000 kroner. Beløpene må imidlertid ses adskilt, fordi post 21 Spesielle driftsutgifter PUSH-programmet er overførbar, mens post 21 Spesielle driftsutgifter Ernæringsinstituttet ikke er det. For PUSH-programmet gjelder dermed at summen av de siste to års bevilgninger kan overføres til påfølgende budsjettår. En vesentlig del av beløpet som ikke ble tillatt overført til 1995, var allerede disponert i 1994, men forsinkelser i fakturering gjorde at beløpet ikke kom til utbetaling før tidlig i 1995. Fiskeridepartementet foreslår derfor at differansen mellom mindreforbruket under PUSH-programmet, 2.935.000 kroner, og overført beløp til 1995, 950.000 kroner, 1.985.000 kroner, blir gitt som tilleggsbevilgning i 1995 under kap. 1023 Fiskeri- og havbruksforskning, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning og slutter seg til Regjeringens forslag om økning av bevilgningen under kap. 1023 post 21 med 1.985.000 kroner.

3.6.2 Kap. 2414 Statens Fiskarbank

Tilføyelse av stikkordet « kan overføres »

Sammendrag

       Ordningen med tilskudd til kontraheringer ble overført fra Nærings- og energidepartementet til Fiskeridepartementet fra 1. januar 1995. Bevilgningen til tilskuddet er fastsatt til 30,5 mill. kroner, jf. kap. 2414 Statens Fiskarbank, post 70 Tilskudd til fiskebåtkontrakter. I den forbindelse ble stikkordet kan overføres ikke knyttet til posten. Tidligere kap. 2414, post 70 Tilskudd til fiskebåtkontrakter hvor det gis rentesubsidier hadde stikkordet kan overføres, og stikkordet er foreslått knyttet til post 70 for budsjettåret 1996 i Fiskeridepartementets St.prp. nr. 1 (1995-1996). Fiskeridepartementet legger av den grunn fram forslag om tilknytning av stikkordet kan overføres til kap. 2414 Statens Fiskarbank post 70 Tilskudd til fiskebåtkontrakter.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning og slutter seg til forslag til vedtak IV.

3.7 LANDBRUKSDEPARTEMENTET

3.7.1 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift

Post 30 Avskrivninger

Sammendrag

       Statens faste kapital i Statens Kornforretning er i statsregnskapet bokført til 33,5 mill. kroner. Det ble i St.prp. nr. 61 (1994-1995) forutsatt at Statens Kornforretning skulle drives uten egenkapital fra og med innføringen av den nye markedsordningen for korn. Landbruksdepartementet foreslo i St.prp. nr. 15 (1995-1996) Om endringer av bevilgninger på statsbudsjettet for 1995 under Landbruksdepartementet at det under kap. 2472 post 24.4 Avskrivninger bevilges 33,5 mill. kroner til sletting av den bokførte faste kapitalen i Statens Kornforretning. Tilsvarende beløp foreslås nå inntektsført under kap. 5491 post 30 Avskrivninger.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under pkt. 3.9.15.

3.8 SAMFERDSELSDEPARTEMENTET

3.8.1 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer

Post 99 (ny) Avdrag på lån fra staten til Telenor AS

Sammendrag

       Lånet fra staten til Telenor AS skal i henhold til låneavtalen innbetales innen 31. oktober 1996. Innenfor forfallsdatoen står Telenor AS fritt til selv å velge innbetalingsplan for lånet. Det har på denne bakgrunn foreløpig ikke vært budsjettert med avdragsinnbetalinger fra Telenor AS i statsbudsjettet for 1995.

       En anslår nå at avdragsinnbetalingene i 1995 vil utgjøre 3.517,5 mill. kroner. Dette beløpet foreslås bevilget på kap. 5341, post 99.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5341 post 99.

3.8.2 Kap. 5610 Renter av lån til aksjeselskap

Post 80 Renter av lån til Telenor AS

Sammendrag

       Det ble i St.prp. nr. 1 (1994-1995) for Samferdselsdepartementet redegjort for at renteinntektene fra Telenor AS i 1995 foreløpig ble beregnet som helårs rentevirkning av gjelden pr. 1. januar 1995, og at eventuelle avdragsinnbetalinger i løpet av året ville medføre en reduksjon av renteinntektene. Basert på de avdragsinnbetalinger en nå anslår for 1995, jf. omtale under kap. 5341 post 99, er renteinntektene beregnet til 320,7 mill. kroner, dvs. en reduksjon på 134,3 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett. Bevilgningen på kap. 5610 post 80 foreslås derfor redusert med 134,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av bevilgningen under kap. 5610 post 80 med 134,3 mill. kroner.

3.9 FINANS- OG TOLLDEPARTEMENTET

3.9.1 Kap. 1618 Skattedirektoratet - skatteetaten

Sammendrag

       Fornyelsesarbeidet ved fylkesskattekontorene står sentralt i Skattedirektoratets arbeid med modernisering og videreutvikling av etaten.

       Skattedirektoratet har utarbeidet en kravspesifikasjon og lagt fram forslag til en investeringsplan for innføring av ny felles IT-løsning for alle fylkesskattekontorene.

       Bevilgningsforslag vedrørende investeringer knyttet til MER-prosjektet vil bli fremmet i tilknytning til de årlige statsbudsjettfremlegg, jf. St.prp. nr. 1 (1995-1996) for Finansdepartementet.

       Investeringsplanens ramme utgjør ca 50 mill. kroner, og anskaffelsen dekkes innenfor disponibel bevilgning for 1995 og bevilgningsforslag for 1996 under kap. 1618 Skattedirektoratet - skatteetaten. Dette omfatter bl.a. bruk av overførte midler fra 1994 og omdisponering av innsparing i 1995 under post 45 Store nyanskaffelser på 12 mill. kroner. Innsparingen er knyttet til modernisering/oppgradering i Skattedirektoratets sentrale edb-anlegg, og skyldes i hovedsak ny prosessorteknologi og at forholdet mellom pris og ytelse for utstyret har vært mer gunstig enn det var grunnlag for å forvente på budsjetteringstidspunktet.

Komiteens merknader

       Komiteen tar redegjørelsen ovenfor vedrørende fornyelsesarbeidet ved fylkesskattekontorene og MER-prosjektet til etterretning.

3.9.2 Kap. 1650 Innenlandsk statsgjeld, renter m.v.

Post 11 Varer og tjenester

Sammendrag

       Som følge av lavere kostnader enn forventet, foreslås bevilgningen redusert med 8 mill. kroner. I forhold til Nasjonalbudsjettet 1996 er nedgangen på 3 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 89 Renter og provisjon m.m., overslagsbevilgning

Sammendrag

       Bevilgningen foreslås økt med 302 mill. kroner i forhold til B.innst.S.nr.III. Endringen skyldes delvis noe ulik sammensetning av låneopptak i 1995 i forhold til det som ble lagt til grunn for B.innst.S.nr.III, og delvis at Finansdepartementet i 1995 har kjøpt opp egne obligasjoner hvor en har betalt påløpt rente.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om forhøyelse av bevilgningen under kap. 1650 post 89 med 302 mill. kroner.

3.9.3 Kap. 1651 Innenlandsk statsgjeld, avdrag

Post 90 Avdrag, overslagsbevilgning

Sammendrag

       Bevilgningen foreslås økt med om lag 6.000 mill. kroner. Økningen skyldes førtidig tilbakebetaling i 1995 av et langsiktig kontolån til statskassen med forfall i 1996, tilbakekjøp av deler av et obligasjonslån som forfaller i 1996, samt førtidig tilbakebetaling av Postbankens langsiktige kontolån til statskassen. Det vises til nærmere omtale under kap. 1650.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til økning av bevilgningen under kap. 1651 post 90 med 6 mrd. kroner.

3.9.4 Kap. 1660 Utenlandsk statsgjeld, renter m.m.

Post 11 Varer og tjenester

Sammendrag

       Bevilgningen foreslås økt med 2,2 mill. kroner. Økningen skyldes ompostering av utgifter til diverse programvare samt statens lånprospekt (USA) fra post 88 til post 11.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 88 Renter og provisjon m.m., overslagsbevilgning

Sammendrag

       Bevilgningen foreslås økt med 306 mill. kroner. Økningen skyldes endringer i renter og valutakurser i forhold til det som ble lagt til grunn til B.innst.S.nr.III. I forhold til anslaget lagt til grunn for Nasjonalbudsjettet 1996, gir dette en nedgang på 36 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.9.5 Kap. 1661 Utenlandsk statsgjeld, avdrag

Post 92 Avdrag, overslagsbevilgning

Sammendrag

       Bevilgningen foreslås netto redusert med 554 mill. kroner. Reduksjonen skyldes i hovedsak tilbakekjøp av et USD-lån (økning) og førtidig oppgjør av en valutabyttekontrakt (reduksjon) hvor staten var i fordringsposisjon.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.9.6 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter

Sammendrag

       I vedtatt budsjett (B.innst.S.nr.III) for 1995 er det under kap. 2309 post 11, bevilget 2.595 mill. kroner. Beløpet står som motpost til tilleggsbevilgninger og overskridelser i løpet av terminen. Som følge av Stortingets vedtak om å redusere arbeidsgiveravgiften ved salderingen av statsbudsjettet for 1995, ble bevilgingen under kap. 2309 midlertidig redusert. I St.prp. nr. 51 (1994-1995) ble det redegjort for at bevilgningene på lønnspostene var satt ned med 53 mill. kroner, samtidig som kap. 2309 post 11 ble økt med samme beløp, til 2.648 mill. kroner.

       Ved behandlingen av St.prp. nr. 51 (1994-1995), ble bevilgningen satt ned med 382 mill. kroner, slik at det gjensto 2.266 mill. kroner. Ved stortingsbehandlingen av denne proposisjonen ble Finansdepartementet videre gitt fullmakt til å sette ned departementenes driftsbevilgninger i 1995 med 128 mill. kroner. Nedsettelsen ble av Stortinget rent teknisk foretatt på kap. 2309 som en del av nedsettelsen på 382 mill. kroner. Reduksjonen av driftsbevilgningene er nå gjennomført og bevilgningen under kap. 2309 er derfor økt til 2.394 mill. kroner, jf. tabell 5 i vedlegg til proposisjonen.

       Det er pr. 31. oktober 1995 utgiftsført 63,9 mill. kroner under kap. 2309. Hittil i år er det videre ved Finansdepartementets samtykke eller ved kongelig resolusjon gitt adgang til netto overskridelser på diverse poster på samlet 19,5 mill. kroner.

       Det er generelt vanskelig å anslå hvor mye som vil bli regnskapsført på dette kapitlet i de to siste månedene i 1995. I 1994 ble det regnskapsført 131,2 mill. kroner hvorav om lag 32 mill. kroner ble regnskapsført de to siste månedene. På denne bakgrunn og medregnet behovet for ytterligere overskridelser i resten av terminen, bør det under kap. 2309 gjenstå ca 125 mill. kroner. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 2.269 mill. kroner. Denne reduksjonen blir stående som motpost mot de utgiftsøkinger Stortinget allerede har vedtatt vedrørende lønnsoppgjør, trygdeoppgjør og andre tilleggsbevilgninger.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av bevilgningen under kap. 2309 post 11 med 2.269 mill. kroner.

3.9.7 Kap. 2430 Lån til statsbankene

Sammendrag

       Bevilgningene under kap. 2430 foreslås økt med 7.307,5 mill. kroner i forhold til B.innst.S.nr.III. Av dette utgjør 5.661,8 mill. kroner økning i lån til SND (post 92). Dette har i første rekke sammenheng med at SND i langt større grad enn tidligere lagt til grunn har lånt kortsiktig. Mange av lånene som ble tatt opp i 1995 har også hatt forfall og blitt refinansiert i 1995. Dette medfører en oppjustering både av SNDs innlån fra staten og avdragsbetalinger til staten. Statens netto utlån til SND påvirkes således ikke. Se også omtalen under kap. 5341. Kap. 2430 er dessuten økt med 2,0 mrd. kroner siden B.innst.S.nr.III som følge av at tapsbevilgningen i Lånekassen for utdanning nå er trukket ut av kapitlet og postert under avdragskapitlet 5341 post 90.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om økning av bevilgningen under kap. 2430 med kr 1.645.700.000 (post 90) og kr 5.661.800.000 (post 92).

3.9.8 Kap. 2800 og 5800 Statens petroleumsfond

Sammendrag

       I vedtatt budsjett (B.innst.S.nr.III) ble det under kap. 2800 post 50 bevilget 38.390 mill. kroner som overføring til Statens petroleumsfond. Samme beløp ble bevilget under kap. 5800 som overføring fra fondet. Som følge av at det i tilleggsproposisjoner er foreslått endringer under kapitlene 2440 og 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, og under kap. 5655 Aksjeutbytte fra Statoil, er bevilgningen til og fra fondet foreslått redusert med netto 4.617,102 mill. kroner.

       I denne proposisjon blir inntektene av oljeskatter foreslått økt med 2.756 mill. kroner. Overføringene til og fra Statens petroleumsfond foreslås derfor økt med 2.756 mill. kroner til 36.528,898 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 2800/5800.

3.9.9 Kap. 4635 Låne- og garantiprovisjoner

Sammendrag

       Samlet bevilgning under kap. 4635 foreslås redusert med 0,882 mill. kroner. Reduksjonen skyldes dels at SND og SIVA har tatt opp lån i statskassen på andre tidspunkter, og dels at opplåningen har vært mindre enn tidligere forutsatt.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.9.10 Kap. 5331 Statens grunnkjøpslån

Post 90 Avdrag fra Kommunalbanken

Sammendrag

       Det foreslås at bevilgningen reduseres med 20 mill. kroner som følge av ekstraordinære avdragsinnbetalinger i 1994.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.9.11 Kap. 5340 Lån til statsbankene

Sammendrag

       Bevilgningen foreslås oppjustert med 199,1 mill. kroner i forhold til B.innst.S.nr.III. Økningen skyldes høyere avdragsinngang enn forventet i flere av statsbankene, i første rekke Landbruksbanken.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.9.12 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer

Sammendrag

       Bevilgningene under kap. 5341 foreslås samlet økt med 13.941,1 mill. kroner.

       Tapsavskrivningen i Lånekassen for utdanning på 2,0 mrd. kroner foreslås postert under kap. 5341 post 90. I B.innst.S.nr.III var denne bevilgningen nettoført under kap. 2430. Post 93 og 94 anslås å bli vel 8,3 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i B.innst.S.nr.III. Økningen skyldes i stor grad at SND i større grad enn tidligere lagt til grunn har lånt kortsiktig, jf. omtale under kap. 2430 post 92. Dette medfører en oppjustering både av SNDs innlån fra staten og avdragsbetalinger til staten. Statens netto utlån til SND påvirkes således ikke. I tillegg ble det for SNDs risikolåneordninger tidlig i 1995 betalt et ekstraordinært avdrag under post 94 på om lag 1,6 mrd. kroner som det ikke ble tatt hensyn til i B.innst.S.nr.III. Post 99 Avdrag på lån fra staten til Telenor er omtalt under Samferdselsdepartementet.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5341 ny post 90, post 91, post 93, ny post 94 og post 96.

       Komiteen viser når det gjelder ny post 99 til pkt. 3.8.1.

3.9.13 Kap. 5350, post 50, Tilbakeføring av midler fra Statens Banksikringsfond

Sammendrag

       Statens Banksikringsfond ble opprettet høsten 1991 for å styrke soliditeten i banknæringen. Anslåtte overføringer fra Banksikringsfondet for 1995 bygger på fondets egne anslag, og baseres på at fondet ved utgangen av året skal ha en likviditet på 1.000 mill. kroner, jf. s. 124 i Nasjonalbudsjettet 1995. Sikringsfondets aksjer forvaltes av Statens Bankinvesteringsfond på forretningsmessig grunnlag. Sikringsfondet fikk et noe lavere utbytte på sine aksjer i 1995 enn forventet. Likviditetstilførselen til fondet, og dermed også overføringene til staten i 1995, påvirkes av et vesentlig større aksjesalg enn teknisk lagt til grunn i Salderingsproposisjonen. Fondets brutto salgsinntekt ved reprivatiseringen av Fokus Bank beløp seg til om lag 1,8 mrd. kroner. Tilbakeføringsanslaget for 1995 påvirkes av dette salget. Også eierandelen i Kreditkassen vil bli solgt i 1995. De anslåtte overføringene i 1995 oppjusteres på dette grunnlag til 7.033 mill. kroner for 1995. Det hefter usikkerhet ved anslaget.

       Bevilgningen på kap. 5350 post 50, foreslås økt med 2.562 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.9.14 Kap. 5351 Overføringer fra Norges Bank

Post 70 Overføring

Sammendrag

       Bevilgningen foreslås øket med 1.000 kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 90 Justering av kursreguleringsfond

Sammendrag

       Bevilgningen foreslås redusert med 204 mill. kroner. Reduksjonen skyldes endringer i valutakurser fra det opprinnelige anslaget 14. november 1994 fram til endelig beregning 31. desember 1994.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.9.15 Kap. 5491 Avskrivninger på statens kapital i statens forretningsdrift

Post 30 Avskrivninger

Sammendrag

       I St.prp. nr. 56 (1995-1996), jf. Innst.S.nr.215 (1995-1996) og stortingsvedtak av 15. juni 1995, er det vedtatt reduserte avskrivninger under kap. 2452 Postverket på 9,0 mill. kroner.

       I St.prp. nr. 15 (1995-1996), jf. Innst.S.nr.51 (1995-1996) og stortingsvedtak av 5. desember 1995, er det vedtatt økte avskrivninger under kap. 2472 Statens kornforretning på 33,5 mill. kroner.

       I St.prp. nr. 51 (1994-1995), jf. Innst.S.nr.220 og stortingsvedtak av 19. juni 1995, er det vedtatt en bevilgning på avskrivninger under kap. 2470 Direktoratet for statens skoger på 165,469 mill. kroner.

       Som følge av ovenstående foreslås bevilgningen på kap. 5491 post 30 forhøyet med 189,969 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.9.16 Kap. 5601 Renter fra statsbankene

Sammendrag

       Bevilgningene under kap. 5601, foreslås samlet økt med 102,74 mill. kroner i forhold til B.innst.S.nr.III. En del av dette har sin årsak i at utlånsveksten i 1994 ble noe høyere enn en la til grunn for en del av statsbankene. Renteinntektene fra SND er justert noe opp for grunnfinansieringen og ned for risikolåneordningene. SND velger selv rentebindingstid for sine lån og rentesatsene har blitt noe forskjellig fra det en hadde forutsatt.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om endringer under kap. 5601 med samlet økning av bevilgningen med 102,74 mill. kroner.

3.9.17 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift

Post 80 Renter av statens faste kapital

Sammendrag

       I St.prp. nr. 15 (1995-1996), jf. Innst.S.nr.51 (1995-1996) og stortingsvedtak av 5. desember 1995, er det vedtatt reduserte renteutgifter under kap. 2472 Statens kornforretning med 2,0 mill. kroner.

       Som følge av dette foreslås bevilgningen på kap. 5603, post 80 redusert med 2,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.9.18 Kap. 5605 Renter av statens kontantbeholdning

Sammendrag

       Bevilgningene på kap. 5605 foreslås samlet økt med 181,04 mill. kroner i forhold til B.innst.S.nr.III. Økningen kan i hovedsak tilskrives høyere renteinntekter (242 mill. kroner) under post 86 Av statskassens foliokonto i Norges Bank. Gjennomsnittlig innestående på statens foliokonto i Norges Bank vil i 1995 bli høyere enn tidligere lagt til grunn bl.a. som følge av bedret budsjettbalanse og endret opplåning for staten. Også post 87 Renter av fond for støtte ved skipskontrakter og fiskebåtkontrakter er noe oppjustert (39 mill. kroner) i forhold til B.innst.S.nr.III. Dette mer enn oppveier nedjusterte renteinntekter (100 mill. kroner) under post 83 Alminnelige fordringer. Nedjusteringen er foretatt på bakgrunn av regnskapstall hittil i år. I forhold til anslag på regnskap i Gul bok 1996 er kapitlet nedjustert med om lag 40 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om forhøyelse av bevilgningen under kap. 5605 med i alt 181,04 mill. kroner.

3.9.19 Kap. 5606 Renter av Kommunalbankens grunnkjøpslån

Post 80 Renter

Sammendrag

       Bevilgningen foreslås redusert med 15 mill. kroner. Reduksjonen skyldes ekstraordinære avdragsinnbetalinger i 1994.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.9.20 Kap. 5691 Avkastning på bevilget kapital i Statens Bankinvesteringsfond

Sammendrag

       Statens Bankinvesteringsfond ble opprettet høsten 1991. Det er bevilget 4,5 mrd. kroner til fondet. Kongen fastsetter etter lov om Statens Bankinvesteringsfond den årlige avkastningen på investert kapital. I 1995 er avkastningen satt til Investeringsfondets overskudd iht. årsoppgjøret for 1994. Overskuddet i 1994 ble 24,157 mill. kroner høyere enn lagt til grunn i salderingsproposisjonen. Bevilgningen foreslås derfor økt tilsvarende.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.9.21 Flomskader på Østlandet

Sammendrag

       I St.prp. nr. 2 (1995-1996) om flomskader på Østlandet ble bevilgningsbehovet for å dekke offentlige utgifter i forbindelse med flommen på Østlandet i juni 1995 anslått til om lag 820 mill. kroner. En av forutsetningene i proposisjonen var at eventuelle justeringer av bevilgningsforslagene ville kunne bli tatt opp i forbindelse med proposisjonen om nysaldering av statsbudsjettet 1995. Administrasjonsdepartementet, Kommunal- og arbeidsdepartementet og Samferdselsdepartementet har fremmet forslag om justering av foreslått bevilgning. Nedenfor følger en kort redegjørelse for disse forslagene.

Administrasjonsdepartementet

Sammendrag

       På grunn av en feil i rapporteringen fra Fylkesmannen i Hedmark ble bevilgningsbehovet under kap. 1501 Fylkesmannsembetene post 22 Flomskader satt 130.000 kroner for lavt. På bakgrunn av dette foreslås det derfor å øke bevilgningen under kap. 1501 post 22 med 130.000 kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Kommunal- og arbeidsdepartementet

Sammendrag

       Fristen for endelig innrapportering fra kommunene var satt til 1. november. På bakgrunn av disse rapportene er det endelige bevilgningsbehovet for kommunesektoren anslått til om lag 143 mill. kroner mot tidligere anslått om lag 130,5 mill. kroner. Økningen relaterer seg til skader på kommunal infrastruktur og utgifter til forebyggings- og oppryddingsarbeid. Det foreslås derfor å øke bevilgningen under kap. 565 Erstatning til kommuner og fylkeskommuner i forbindelse med flommen på Østlandet, post 60 Flomskader, kommuner og fylkeskommuner, med 12,503 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Samferdselsdepartementet

Sammendrag

       Skadene på riksveiene i Akershus ble i St.prp. nr. 2 (1995-1996) anslått til om lag 0,4 mill. kroner. I ettertid har det vist seg at dette beløpet er satt for lavt. På grunnlag av ny informasjon fra Vegdirektoratet foreslås det derfor at bevilgningen under kap. 1321 Drift av statens veier, post 23 Vedlikehold og drift, økes med 1,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4. Ny saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden for 1995

     Komiteen viser til at de samlede utgifter på statsbudsjettet for 1995 ved salderingen 21. desember 1994 utgjorde kr 431.435.250.000 (B.innst.S.nr.III). I løpet av budsjetterminen er utgiftene ved behandlingen av tilleggsproposisjoner ifølge proposisjonen økt med kr 17.541.630.000, og nedsatt med kr 12.047.861.000, dvs. at utgiftene ved behandlingen av tilleggsproposisjoner er økt med netto kr 5.493.769.000.

       Komiteen viser til at det i proposisjonen er innregnet nedsettelse av utgifter under kap. 240 post 70 med 10,5 mill. kroner, jf. tabell 2 i vedlegget til proposisjonen. Dette forslaget ble ikke vedtatt ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 10 (1995-1996), jf. Innst.S.nr.60 (1995-1996). Komiteen viser til at utgiftene i løpet av budsjetterminen etter dette er nedsatt med kr 12.037.361.000, dvs. at utgiftene ved behandling av tilleggsproposisjonen er økt med netto kr 5.504.269.000.

       Utgiftene er i proposisjonen foreslått økt med kr 17.071.350.000 og nedsatt med kr 3.088.650.000, dvs. at utgiftene i foreliggende proposisjon er foreslått økt med netto kr 13.982.700.000.

       Komiteen viser til at det under den kapittelvise gjennomgang foran har blitt flertall i komiteen for disse forslagene.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under pkt. 3.2.4, hvor disse medlemmer går imot å redusere bistandsbudsjettet med 120 mill. kroner.

       Komiteen konstaterer at de samlede utgifter på 1995-budsjettet etter dette er kr 450.922.219.000, som er en økning med kr 19.486.969.000 i forhold til B.innst.S.nr.III (1994-1995).

       Komiteen viser til at de samlede inntekter på statsbudsjettet for 1995 ved salderingen 21. desember 1994 utgjorde kr 417.897.500.000 (jf. B.innst.S.nr.III). I løpet av budsjetterminen er inntektene ved behandlingen av tilleggsproposisjoner økt med kr 5.324.781.000 og nedsatt med kr 5.906.640.000, dvs. at inntektene ved behandlingen av tilleggsproposisjoner er satt ned med netto kr 581.859.000.

       Inntektene er i proposisjonen foreslått økt med kr 32.083.584.000 og nedsatt med kr 3.928.506.000, dvs. at inntektene er foreslått økt med netto kr 28.155.078.000.

       Komiteen viser til at komiteen under den kapittelvise gjennomgang foran har sluttet seg til disse forslagene.

       De samlede inntekter på 1995-budsjettet er etter dette kr 445.470.719.000, som er en økning med i alt kr 27.573.219.000 i forhold til B.innst.S.nr.III (1994-1995).

       Komiteen viser til at det oljekorrigerte underskuddet før lånetransaksjoner i denne innstilling er kr 40.341.398.000, mot et underskudd på kr 47.130.750.000 i B.innst.S.nr.III, dvs. en reduksjon av det oljekorrigerte underskuddet med netto kr 6.789.352.000 i forhold til B.innst.S.nr.III.

       Underskuddet i alt før lånetransaksjoner er redusert med kr 4.928.250.000 gjennom 1995, fra kr 8.740.750.000 ifølge B.innst.S.nr.III (1994-1995) til kr 3.812.500.000 ifølge denne innstilling.

       Komiteen viser til at folketrygdens finansieringsbehov etter denne innstilling er redusert med kr 391.198.000 i forhold til B.innst.S.nr.III (1994-1995), til kr 38.610.592.000.

       Komiteen viser til at det er usikkert hvor stort det endelige regnskapsmessige resultat vil bli. Komiteen slutter seg til utkast til vedtak II hvor det foreslås at folketrygdens regnskapsmessige finansieringsbehov for 1995 dekkes ved statstilskudd, uten angivelse av beløp.

       Komiteen viser til at utgiftene til lån og aksjetegning m.v. er økt med kr 13.228.266.000, mens tilbakebetalinger er økt med kr 16.386.266.000 gjennom budsjetterminen, utlån og avdrag er dermed redusert med kr 3.158.000.000 til kr 1.639.000.000.

       Komiteen viser til at det samlede finansieringsbehov i denne innstillingen blir kr 5.451.500.000, som er nedsettelse med kr 8.086.250.000 fra B.innst.S.nr.III (1994-1995). Komiteen slutter seg ut fra dette til at bevilgningen under kap. 5999 Statslånemidler, post 90 Lån, reduseres med kr 8.086.250.000 til kr 5.451.500.000.

5. Komiteens tilrådning

       Komiteen viser til proposisjonen og til det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt

I.

       På statsbudsjettet medregnet folketrygden 1995 gjøres følgende endringer:

II.

       Stortinget samtykker i at folketrygdens finansieringsbehov for 1995 dekkes ved statstilskudd.

III.

       Stortinget godkjenner at Norge deltar i Den europeiske romorganisasjonens videreutviklingsprogram for ARIANE 5 i perioden 1995-2003.

IV.

       Stortinget samtykker i at kap. 2414 Statens Fiskarbank, post 70 Tilskudd til fiskebåtkontrakter, tilføyes stikkordet kan overføres.