Koordinering av nettariffene i Norge og Sverige

       Jeg viser til spørsmål i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 11 (1995-1996) Om organisering av krafthandelen med Sverige.

Spørsmål:

       « Representanter for kraftintensiv i Nordland har under høring i komiteen understreket at dagens grensetariffer ikke må oppheves før det er gjennomført en harmonisering av tarifferingen i de to landene. I motsatt fall vil industri i Nord-Sverige slik de vurderer det få et stort konkurransefortrinn.

       Det ble også hevdet at vi ikke ville få en fungerende børs uten nevnte harmonisering, og at etableringen burde utsettes til dette var gjennomført.

       Hva er departementets syn på dette?

       Når vil harmoniseringen av tariffsystemene være gjennomført? »

Svar:

       Innføring av ny energilov åpner for konkurranse i produksjon og omsetning av kraft i Sverige. Endringene vil også være viktig for handelen mellom Norge og Sverige. Nettariffene i Norge og Sverige vil være basert på samme prinsipper fra 1.1.1996. Selv om det svenske punkttariffsystemet er basert på samme prinsipper som det norske, kan det også være viktige forskjeller i hvordan sentralnettstariffene er utformet. Det svenske systemet har blant annet en stor geografisk differensiering av både energiledd og fastledd, mens det i de norske tariffene kun er differensiering av energileddet. Mens energileddet skal gjenspeile tapet i nettet, skal fastleddet sikre kostnadsdekning for nettselskapene. Tariffutformingen i Sverige tar hensyn til at en stor del av kraftproduksjonen i Sverige finner sted i nord, mens størsteparten av forbruket finner sted i syd. Dette innebærer at det er en fordel å ta ut kraft (forbruk) i produksjonsområder. I Norge utgjør kun utformingen av energileddet en fordel for kraftforbrukere i produksjonsområder.

       I St.meld. nr. 11 (1995-1996) legges det opp til å fjerne grensetariffen for å legge til rette for en mer effektiv kraftutveksling mellom Norge og Sverige til fordel for norske forbrukere og produsenter av kraft. Det er en omfattende krafthandel mellom Norge og Sverige, og fordelene ved denne handelen er nærmere omtalt i meldingen.

       Tariffene på bruk av overføringsforbindelsene mellom Norge og Sverige på dagens nivå er kun en hindring for en effektiv kortsiktig handel når det er relativt små prisforskjeller mellom landene. Grensetariffen kan normalt ikke oppveie eventuelle skjevheter i selve tariffutformingen. Det er vanskelig å se at den vil kunne løse problemer som kan oppstå ved ulik tariffstruktur i Norge og Sverige. Eventuelle skjevheter kan bare rettes opp ved en koordinering av utformingen av nettariffene mellom de to land.

       Det vil bli lagt opp til en prosess for å søke å koordinere utformingen av de to lands nettariffer best mulig. I henhold til St.meld. nr. 11 (1995-1996) må det være en regelmessig kontakt mellom norske og svenske myndigheter og ansvarlige selskap vedrørende kraftmarkedsspørsmål for å sikre en ønsket utvikling i de to land når det gjelder tariffspørsmål. Dette vil være et sentralt arbeid for Statnett SF og Svenska kraftnät. Utformingen av nett- tariffer er et komplisert arbeid, og en koordinering av tariffene vil nødvendigvis ta noe tid. En gradvis tilnærming synes mest realistisk. I meldingen legges det opp til at tariffene skal være utformet slik at de sikrer en effektiv kraftomsetning.

       Begge nettselskaper er i sitt arbeid med tariffsystemene avhengige av samarbeide og drøftinger med kraftbransjen i sine respektive land. Tariffene kan også slå ulikt ut for forskjellige brukere i det enkelte land. Det er viktig at norske brukere gir innspill til Statnett SF blant annet gjennom det brukerråd som er opprettet for foretaket og Statnettkundenes Fellesorganisasjon (SFO). Dette gjelder såvel produsenter som forbrukere av kraft. Statnett SF har også arrangert egne møter med brukerne i disse spørsmålene, deriblant med Prosess- og foredlingsindustriens Landsforening (PIL). Statnett SF skal drive kostnadseffektivt med sikte på lavest mulig tariffer for norske brukere og en rimelig avkastning på kapitalen. En kostnadseffektiv drift av nettet leder til reduserte kostnader for samtlige brukere i Norge, og det vil derfor være i alle de norske brukernes interesse. Nivået på de svenske stamnettstariffene er i dag lavere enn nivået på de norske sentralnettstariffene.

       En børs behøver ikke å forutsette harmonisert tariffutforming mellom landene. Harmonisert regelverk for fastsettelse av tariffer vil imidlertid legge til rette for mer likeverdige vilkår for aktørene.